Now showing items 1-20 of 68
Next Page| Abstract: | I språkvitskapen er stadnamngransking ein gammal fagdisiplin. Hovudtyngda av arbeidet innom disiplinen har lege på tolking av stadnamn. Tolking av stadnamn er likevel berre ein av mange tilnærmingsmåtar til stadnamngranskinga. I fleirspråklige område kjem det til nye dimensjonar ved stadnamna som namnegranskaren må ta omsyn til. I dette arbeidet er føremålet å greie ut ymse sider ved stadnamn som er brukte på norsk i to område i Nord-Troms med nesten lik språkhistorisk bakgrunn. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2097 |
| Abstract: | Oppgaven forteller som tittelen sier om skolesituasjonen for kvenene fra de eldste tider og fram til i dag. Lest som en helhet gir den en samlet oversikt over den kvenske kultursituasjonen. Den forteller oss hvem kvenene er, og gir en oversikt over bruken av kvensk før og nå. Ikke bare over geografiske områder, men også en oversikt over hvilke domener av samfunnet kvensk brukes og har vært brukt. Oppgaven beskriver fornorskningspolitikken og det norske konformitetspresset samt hvordan dette har virket inn på kvensk kultur. Den forteller oss også i kap 11.3 gjennom konkrete eksempler om den samiske motstanden mot kvensk kulturreisning. Videre har vi i gjennom kap 11.4 mulighet til å bekjentgjøre oss med hvordan den finske nasjonalismen har virket inn på kvenenes situasjon. Debatten om kvener som urfolk kontra kvener som innvandrere blir også behandlet. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. Deler av oppgaven er skrevet på finsk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1644 |
| Abstract: | This thesis deals with advanced L2 acquisition of syntax. There are several central questions in the thesis: -How does the interlanguage of an advanced L2 speaker differ from the internal grammar of a native speaker of the same language? -Can a L2 acquirer come to realize that a syntactic structure is ungrammatical in the L2 when it is grammatical in the L1, when he encounters no positive evidence of the ungrammaticality in the L2, and no direct negative evidence in the form of feedback or instruction? -If L2 acquirers can learn that a syntactic structure is ungrammatical in the L2 when it is grammatical in the L1 without positive evidence or direct negative evidence, how does this happen? In order to find answers to these questions, Norwegian L2 acquirers of English are tested on their awareness of the difference in case assignment in Norwegian and English passives. The assumption is that passive morphology ”absorbs” case in English, but not in Norwegian. This difference results in impersonal passives with postverbal NPs and passivized intransitive verbs being grammatical in Norwegian but not in English. The results of the study suggest that the L2 acquirers avoid such structures in their English performance, and that they are more reluctant to judge such sentences grammatical in English than in Norwegian, but that they generally do not have a firm knowledge of the ungrammaticality of such sentences in English. On the basis of these results, it is suggested that indirect negative evidence in the form of absence of structures in the input may play a role in L2 acquisition, but that this evidence has an impact on performance first. Only gradually may such evidence come to change the interlanguage, thus making it more similar to the internal grammar of a L1 speaker. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/180 |
| Abstract: | Målsettinga for denne oppgaven var å finne muligheter til systematisk opplæring av enkeltelevene i kreativ skriving, spesielt noveller, i skolen. Valget falt på en meningsbasert lingvistisk tilnærming med et funksjonelt språksyn i bunnen. Dette sammenholdes med "Læreplanen av 1997", som er de rammene skolens innhold og undervisning hviler på. Videre så jeg på lærebøkene for ett klassetrinn i norsk, sammenholdt disse innbyrdes og med L-97 Oppgaven er todelt: Den ene delen gjelder anvendelsesområdet, som begrenses av L-97 og lærebøkene. Den andre er den lingvistiske tilnærminga, som presenteres sammen med en oversikt over det kilder jeg har sett på. Den lingvistiske tilnærminga kalles systemisk funksjonell lingvistikk. Det er en meningsbasert lingvistisk teori som gir oss et metaspråk for å snakke om teksten og dens deler og en pedagogisk plattform der hovedtanken er at barn lærer språk i samhandling med andre, i vårt tilfelle lærerne. Dette har jeg tilrettelagt til det jeg mener er en god norsk tenkemåte og laget et opplegg som kan fungere i grunnskolen innenfor dens rammer. Det avsluttes med en analyse av novellen "Hunørnen" av Jonas Lie og "Haren" en elevtekst fra en 9.klasseelev, skrevet etter inspirasjon fra "Hunørnen". Disse sammenlignes avslutningsvis med perspektivet :"Hva kan eleven lære av forfatteren?", eller "Hvordan skal vi som lærere evaluere og hjelpe denne eleven videre?". |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/181 |
| Abstract: | I denne avhandlinga har jeg forsøkt å gi en beskrivelse av språket til tolv ungdommer fra Hedmarken og antyde mulige motiv bak de ulike språklige valgene de har gjort. Utgangspunktet er kvalitativt, men jeg har benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metodeprinsipper. Jeg har lagt vekt på å drøfte metode og hvilke konsekvenser valg av metode får for de ulike delene av en språklig undersøkelse og analyse. Materialet til undersøkelsen er samlet inn ved at jeg har intervjuet ungdommene blant venner, med det kvalitative forskningsintervjuet som mønster. Ungdommene i undersøkelsen er fra tre ulike steder på Hedmarken, Hamar, Stange og Romedal, der Hamar representerer et urbant miljø, og de to andre stedene rurale miljø. Av de to bygdene er Romedal mest preget av rurale forhold. Hovedhypotesen i undersøkelsen er at bruken av tradisjonell hedmarksdialekt vil øke med områdets grad av ruralitet. Informantene fra hvert av de tre stedene tilhører samme nettverk, men nettverkenes tetthet varierer. Analysen har jeg delt i to deler. Den første delen består av ei språklig kartlegging av informantene, basert på ti lingvistiske variabler. Den språklige analysen viser en sterk interindividuell variasjon mellom informantene. Hypotesen om at bruk av tradisjonelle hedmarksformer øker med områdets grad av ruralitet, bekreftes bare delvis. Ved hjelp av denne beskrivelsen deler jeg informantene i tre grupper ut fra i hvilken grad de har bevart trekk fra den tradisjonelle hedmarksdialekten i språket sitt. Videre forsøker jeg å antyde et endringsmønster i hedmarksdialekten med utgangspunkt i hvordan ungdommene forholder seg til de ulike språklige variablene. I den andre delen av analysen studerer jeg ulike aspekter ved ungdommenes virkelighet, deres livsverden, for på den måten å si noe om hvorfor de snakker som de gjør. Fire forklaringsmodeller på språklig variasjon og endring står sentralt: sosial nettverksteori, akkomodasjonsteori, og teoriene om en sammenheng mellom språk og identitet, og mellom språk og språkholdninger. Jeg mener alle disse modellene kan knyttes til begrepene tilhørighet og identitet. Ved å studere det informantene sier om deres kontaktnett, tilhørighet i forhold til bygd og by og om språk, forsøker jeg å finne ut noe om hvilke motiv som kan ligge bak deres valg av språklig kode. Det viser seg at ønsker om tilhørighet i forholdet mellom bygd og by har mye å si for de språklige valgene ungdommene har tatt. Konklusjonen er at hedmarksdialekten i dag er preget av sterk variasjon, og at valg av moderne eller tradisjonelle språktrekk blant annet bestemmes av i hvilken grad språkbrukerne er tilknyttet rurale eller urbane miljø, uavhengig av deres oppvekststed. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/182 |
| Abstract: | I en del faglitteratur blir det antydet at nordlige dialekter aksepterer nominalt indirekte objekt ved flere verb enn mange andre norske dialekter. En setning som Vil du hente meg en kopp kaffe? skal lettere aksepteres i nordnorske dialekter enn i dialekter andre steder i landet. Denne oppgaven undersøker denne antakelsen nærmere i tre ulike spørrelisteundersøkelser med til sammen nesten 600 informanter fra hele landet. I den første delundersøkelsen undersøker jeg hvilke verb og verbgrupper som kan ta nominalt indirekte objekt i en nordnorsk dialekt, og sammenligner med en sørøstnorsk dialekt. Datamaterialet til denne undersøkelsen er samlet inn gjennom intervju med ti informanter i hvert dialektområde. I den andre delundersøkelsen prøver jeg å beskrive disse ”ekstra” indirekte objektene gjennom å undersøke enkelte grammatiske forhold knyttet til dem. Datamaterialet her er samlet inn gjennom intervju med de ti nordnorske informantene fra den første delundersøkelsen. I den tredje delundersøkelsen prøver jeg å få en oversikt over geografiske forskjeller i aksepten av slike ”ekstra” indirekte objekt, og datamaterialet er samlet inn fra informanter over hele landet ved hjelp av en spørreliste. Undersøkelsen viser at vurderingen av setninger med slike ”ekstra” indirekte objekt følger et regelmessig mønster. De blir klart mest akseptert i Nord-Norge, gradvis mindre akseptert jo lenger sørover man kommer langs kysten og minst akseptert på Østlandet. Selv om det sjelden er store forskjeller mellom nabofylker, og endringene i aksept skjer gradvis, er det en tydelig forskjell særlig mellom nord og sørøst i landet. De nordnorske informantene aksepterer i stor grad ikke-refleksivt nominalt indirekte objekt ved verb der man kun aksepterer refleksive nominale indirekte objekt i standardnorsk. Men også verb som synge, stryke og lese blir mer akseptert med nominalt indirekte objekt av informanter fra Nord-Norge enn av informanter lenger sør. I slike tilfeller må det indirekte objektet ha en tydelig recipiensrolle. Så langt det er mulig å teste materialet, virker det ikke som alder har betydning i forhold til i hvilken grad de nordnorske informantene aksepterer ”ekstra” indirekte objekt. Til slutt i oppgaven er det en gjennomgang av ulike syntaktiske fenomener som er blitt karakterisert som ”nordlige”, og til oppgaven hører også seks kart. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/185 |
| Abstract: | Oppgava er todelt. I den teoretiske delen presenteres utviklinga av metaforteorien fra ei retorikkorientert klassisk tilnærming til etableringa av en kognitiv metaforteori. Funksjonen kognitive metaforer har som struktureringsprinsipp for språket, drøftes i forhold til det språklige relativitetsprinsippet (Sapir/Whorf-hypotesen). I analysedelen anvendes den kognitive metaforteorien på tre stortingsmeldinger om høgre utdanning (St.meld. 66 (1984-1985), St.meld. 40 (1990-1991), St.meld. 27 (200-2001)). Analysen utleder i hovedsak metaforiske struktureringsprinsipper for sentrale utdanningsbegreper (utdanning, kunnskap, arbeidsliv, kvalitet og styring). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/177 |
| Abstract: | La variation linguistique est indissociable de toute langue naturelle, et les facteurs qui la conditionnent doivent recevoir une explication de la part du linguiste. L’instabilité superficielle du schwa et de la consonne de liaison constitue l’une des caractéristiques les plus saillantes du français, et dans ce mémoire, nous tenterons de dégager la régularité dans leur variation ainsi que la formalisation grammaticale de ces deux phénomènes. |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4552 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave i russisk språkvitenskap. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3356 |
| Abstract: | Oppgaven handler, som oppgaveteksten antyder, om Knut Hamsuns syn på språkbruk og språkpolitikk. Hamsun er selvfølgelig mest kjent som forfatter, men han skrev en lang rekke artikler hvor han ga uttrykk for sitt syn på språk- og språkforhold i samtida. Spesielt var han opptatt av landsmålets framgang, og han engasjerte seg sterkt på motstandernes side i debatten om samnorsk-idéen. Jeg har spesielt konsentrert meg om fire store avisartikler, som fikk en del motstand og medhold i form av nye artikler. Den mest kjente er ’Sproget i fare’, som også er brukt som en del av tittelsida på oppgaven. Hamsun var en stor beundrer av Bjørnson, som etter hvert gikk sterkt ut imot landsmålet og brukerne av det. Han kalte datidas skriftspråk for kulturspråk, noe Hamsun også framholdt sterkt. Garborg var en annen Hamsun hadde stor respekt for, men de to sto steilt imot hverandre i synet på hva som var det ”ekte” norske språket i landet. Hamsun tok konsekvensen av sitt språksyn, og han skrev om alt han hadde gitt ut før 1917-reformen til et mer moderne bokmål; eller riksmål, som det den gang het. I Segelfoss By fra 1915 latterliggjorde han de som brukte landsmål, så hans syn kom altså også fram i det litterære. Som vedlegg følger alle avisartiklene jeg omtaler og en oversikt over det materialet jeg har benyttet av Harald Næss’ brev, som er kommet ut i 7 bind. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/183 |
| Abstract: | Har norsk ei framtid også som fagspråk? Hvor alvorlig er truslene om domenetap? Denne studien av flyteknisk terminologi i lærestoff for videregående skole har først en teoridel om fagspråk, terminologivitenskap, språkplanlegging og terminologiarbeid. Deretter kommer hovedundersøkelsen av 659 termer ekserpert fra lærebøker, læreplaner og en forskrift for flyteknisk utdanning. Hovedundersøkelsen er delt i fire deler som tar for seg termenes form (morfologi, ortografi og fonologi), opphav (opprinnelsesspråk, dubletter og overføring fra andre teknolekter), semantikk (metaforikk, polysemi/homonymi og semantisk tilpassing) og en fjerde del kalt valg av term (støtte, omvendt støtte, oversettelseslån, avløserord, kodeveksling og uheldige termkonstruksjoner). Deretter følger en spørreskjemaundersøkelse med 20 termpar (norsk og engelsk) hvor elever ved andre og tredje året flyteknisk utdanning i videregående skole er blitt bedt om å ta stilling til om de mener norsk eller engelsk term er mest brukt i undervisningen. Hovedundersøkelsen viser at mange av termene er importert fra engelsk. Ikke få av dem er forblitt uendret, men i tillegg kommer en forholdsvis stor del som er morfologisk tilpasset norsk. Dette gjelder i særlig grad hybridtermer (pitchendring) og det som finnes av innlånte verb (å yawe). Norsk har imidlertid også bidratt til flyteknisk terminologi, spesielt sammensetninger med ord fra allmennspråket som luft- og fly-. Andre teknolekter som har levert termer, er først og fremst sjøfart, for eksempel knop. Av metaforer finnes flest sammenligninger med mennesker og dyr (nese), mens semantisk tilpassing nesten utelukkende er innsnevring av betydning slik som med stall (’fly mister løft over vingene’) fra engelsk. Omvendt støtte, altså at en norsk term følges av en engelsk ekvivalent i parentes, for eksempel deksel (shroud), er mye benyttet. Avløserord forekommer i noe større grad enn oversettelseslån, mens kodeveksling (uintegrerte engelske ord som del av norsk setning) er sjelden. I spørreskjemaundersøkelsen rapporterer elevene at engelske termer er mye brukt i stedet for norske, særlig sisteårselevene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/179 |
| Abstract: | Dán dutkamušas guorahalan davvisámegiela etnolingvisttalaš ceavzinnávccaid (ethno-lingvistic vitality) Norggas ja Suomas 2000-logu álggus. Diakronalaččat guorahalan davvisámegielagiid ja davvisámi álbmoga demografiija 1860-2000 Norggas ja 1900-2003 Suomas. Dasa lassin guorahalan davvisámegiela buolvvaidgaskasaš sirdáseami 2000-logu álggus ja dan sirdáseami eavttuid. Geavahan kvantitatiiva dutkanvuogi ja vieččan dutkanmateriála ovddimusat čálalaš gálduin. Sámegiela etnolingvisttalaš ceavzinnávccaid guorahallan lea dehálaš oassin sámegiela giellasosiologiijadutkamis dannego sáhttá duddjot vuođu oahppo- ja giellapolitihkalaš mearrádusaide. Dát dahká dutkanfáttá miellagiddevažžan sihke gielladieđalaččat ja giellapolitihkalaččat. |
| Description: | Dat lea váldofagadutkamuš/Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5064 |
| Abstract: | Jeg har i denne avhandlingen utført en sosiolingvistisk analyse av porsgrunnsfolks og tromsøværingers holdning til egen dialekt og til dialekt i tv og radio. Jeg hadde som en overordnet hypotese at det finnes en sammenheng mellom folks holdninger til egen dialekt og deres oppfatninger om bruk av dialekt i tv og radio. For å få bekreftet denne hypotesen arbeidet jeg etter to problemstillinger: Finnes det en sammenheng mellom bestemte sosiale variabler og holdning til egen dialekt, og finnes det en sammenheng mellom bestemte sosiale variabler og holdning til dialekt i tv og radio? For å få svar på disse problemstillingene benyttet jeg meg av både en kvantitativ og en kvalitativ metodisk tilnærming. Jeg utførte en spørreundersøkelse med respondenter fra Porsgrunn og Tromsø kommune. Svarene fra respondentene ble analysert ved hjelp av bivariate og multivariate analyser. Resultatene viste at det er de sosiale variablene kommune og valgatferd som ga de sterkeste korrelasjonene med de språklige variablene som representerer holdning til egen dialekt. Mens det var de sosiale variablene alder, utdanning og valgatferd som hadde de sterkeste korrelasjonene med variablene som representerer holdning til dialekt i tv og radio. Ved hjelp av en multivariat analyse kunne jeg slå fast at holdning til egen dialekt, samt de to språklige variablene ”Snakker du dialekt?” og ”Viktig å holde på dialekten?” hadde signifikant effekt på holdning til dialekt i tv og radio. Min overordnede hypotese kunne derfor verifiseres. Den multivariate analysen kunne også bekrefte min teori om at folk i Tromsø har en mer positiv holdning til egen dialekt, enn hva folk fra Porsgrunn har. Analysen viste også at det er respondentgruppen som stemte på FrP ved stortingsvalget i 2001 som har den signifikant høyeste andelen av respondenter som mener at det er for mye dialekt i tv og radio, mens respondentene som stemte på SV i minst grad synes at det er for mye dialekt i tv og radio. På bakgrunn av denne undersøkelsen kan jeg dermed slå fast at porsgrunnsfolk og tromsøværinger ser ulikt på sin egen dialekt og at det har en effekt på hvordan de ser på dialekt i tv og radio. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/184 |
| Abstract: | Denne oppgaven ser på utviklingen i språkvitenskapen i Norge i perioden 1965 - 1995. Fokus er på overgangen mellom historisk-komparativ språkvitenskap, strukturalisme og generativ grammatikk, og forholdet mellom disse. Det blir tatt utgangspunkt i vitenskapsteoretikeren Larry Laudan og hans teorier om vitenskapelig utvikling. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/187 |
| Abstract: | Tutkielmani tavoitteena on deskriptio kainun eli kveenin kielen predikoivista funktioista. Työ on tapaustutkimus: kuvaus perustuu toistaiseksi ainoaan laajaan kainun kielellä kirjoitettuun teokseen, porsankilaisen Alf Nilsen-Børsskogin vuonna 2004 ilmestyneeseen romaaniin Kuosuvaaran takana. Osoitan tutkimuksessa, että kainun kielen predikoivat funktiot eli predikatiivi ja predikatiiviadverbiaalit eroavat sija- ja numerusvalinnoiltaan nykyisen yleissuomen predikoivista funktioista. Suurimmat erot löytyvät predikatiivien luokasta. Aineistoni predikatiiviadverbiaalit ovat sija- ja numerusvalinnoiltaan melko samanlaiset kuin nykysuomessa. Kaikkein suurin ero on monikolliseen jaollistarkoitteiseen subjektiin viittaavan predikatiivin sijamuodossa. Kainun kielessä tällaisen predikatiivin prototyyppinen sija on aineistoni – sekä muitten olemassa olevien kainunkielisten tekstien – perusteella monikon nominatiivi, kun taas nykysuomessa se on monikon partitiivi: Lamphaat olthiin kesyt vs. Lampaat olivat kesyjä. Yksiköllistä jaollista subjektia luonnehtivan predikatiivin sijana vaihtelevat aineistossani nominatiivi ja partitiivi, nykysuomessa taas vain harvoissa tapauksissa on yksiköllisen jaollisen subjektin yhteydessä muu kuin partitiivipredikatiivi. Vertailemalla aineistoni predikatiivia vanhan kirjasuomen ja kainun lähisukukielten predikatiiviin osoitan, että kainun ja eräiden muiden pienten itämerensuomalaisten kielten predikatiivin muoto on lähempänä vanhan kirjasuomen muotoa kuin nykysuomen muotoa. |
| Description: | Access to the thesis has been removed at the request of the author. For further information contact the author on mivoro@utu.fi |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/419 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg bruken av dativ i et utvalg diplomer fra den mellomnorske språkperioden. Diplomene er hentet fra Diplomatarium Norvegicum, som er den største samlingen med trykte kilder fra middelalderen. I undersøkelsen blir bruken av dativ i tekster fra det vikværske dialektområdet sammenliknet med tekster fra det opplandske dialektområdet. Man vet at dativ har holdt seg sterkere i områder på indre Østlandet enn ved kyststrøk. Oppgaven tar sikte på å finne ut om dette forholdet også gjelder i den mellomnorske perioden. Siden bøndene var de mest stedbundne og derfor kan gi best inntrykk av lokal talemåte, er det bondebrev som her blir undersøkt. I norrønt hadde dativformene flere bruksområder, og et sentralt aspekt ved undersøkelsen er å se på hvilke bruksområder dativ holder seg lengst ved. Hvordan dativ holder seg i ulike ordklasser, blir også undersøkt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/449 |
| Abstract: | Dán váldofágabarggus mun guorahalan gieldda- ja darjjisámegiela frekventatiiva, kontinuatiiva ja momentána vearbasuorggádusaid aspektuála iešvuođaid ja buohtastahtán daid ruoššagiela vearbbaid aspeaktaiešvuođaiguin. Ruoššagielashan aspeakta lea giellaoahpalaš kategoriija, nu ahte ruoššagielat olmmoš ferte vearbbaid geavahettiinis dábálaččat válljet geavahago son imperfektiiva- vai perfektiivavearbba. Sámegielas fas aspektuála vearbbaid válljen ii leat bákkolaš, ja daid sáhttá máŋgii geavahit váljalaččat suorggádusa vuođđovearbbain. Dán barggus mun nappo guorahalan vuhttogo ruoššagiela váikkuhus gieldda- ja darjjisámegielas aiddo aspeavtta dáfus. Barggu konklušuvdna lea, ahte momentánasuorggádusaid semantihkka lea gáržžit, ja go ruoššagielas lea sullasaš kategoriija (semelfaktiiva vearbbat), de dat doarju kategoriija seailuma. Frekventatiiva- dahje kontinuatiivavearbbat fas geavahuvvojit máŋgii dakkár sajiin, gokko dat eai geavahuvvoše davvisámegielas, ja main ruoššagiela paralleallain lea imperfektiivavearba. Materiála čujuhage dan guvlui, ahte váldogiela guovttijuohku aspeavtta dáfus movttiidahttá geavahit aspektuála luohkáid aspeavtta ovdanbuktin sámegielas. |
| Description: | Dat lea váldofágabargu Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4281 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg morfologiske trekk knyttet til substantiv og pronomen i Kåfjordsamisk. Undersøkelsen har hovedvekt på variasjon og endring, men ser også til nærliggende dialekter og språkhistorie. Informantene er fra tre bygder i Kåfjord og er født mellom ca. 1855-1980 og er delt inn i fire generasjoner. I løpet av denne perioden har bruken av samisk endret seg veldig ved at språket brukes på andre arenaer enn før, og skriftspråket er blitt viktigere, ikke minst etter at Kåfjord kom inn under Samelovens språkregler. Den yngste generasjonen i informantgruppa har heller ikke samisk som førstespråk, og halvparten av dem har styrket sine samiskkunnskaper ved å følge kurs eller å lese samisk på høgskole- eller universitetsnivå. Analysen presenteres i tabeller med generasjon og bygd som variabler. Det kommer fram at Kåfjordsamisk har vært i endring siden den eldste generasjonen, og viktige faktorer har bl.a. vært språkinterne forhold og dialektkontakt - en mulig koinisering pga av sterk innflytting av innlandssamer på 1700-tallet. Også språkskifte med tilhørende marginalisering av bruksområdene for samisk og påvirkninger fra standardspråket har virket inn, ikke minst på språket til den yngste gererasjonen. Endringene har vært større i de to yngste generasjonene enn i de eldre – de største endringene er i dialekttrekk som henger sammen med lydomgivelsene. Men det er en klar tendens til at den yngste generasjonen likevel ønsker å holde på enkelte typiske dialekttrekk, noe som henger sammen med at Kåfjord er blitt et fokusert samfunn for dem som velger å snakke samisk. Under arbeidet kom det fram at det er store forskjeller i hvor mye samisk språk brukes i hver enkelt bygd i dag, og bygdene sammenliknes ut fra faktorer som regnes for å være viktige for å styrke bruken av minoritetsspråk. Oppgaven er skrevet på nordsamisk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1210 |
Now showing items 1-20 of 68
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no