Munin: Browsing Mastergradsoppgaver i språk by Title

Tihonova, Olga (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-May-2009)

[+]

Dialektforskjeller i realiseringen av indirekte objekt

Sæther, Kari-Anne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Dec-2001)

[+]

Abstract:

I en del faglitteratur blir det antydet at nordlige dialekter aksepterer nominalt indirekte objekt ved flere verb enn mange andre norske dialekter. En setning som Vil du hente meg en kopp kaffe? skal lettere aksepteres i nordnorske dialekter enn i dialekter andre steder i landet. Denne oppgaven undersøker denne antakelsen nærmere i tre ulike spørrelisteundersøkelser med til sammen nesten 600 informanter fra hele landet. I den første delundersøkelsen undersøker jeg hvilke verb og verbgrupper som kan ta nominalt indirekte objekt i en nordnorsk dialekt, og sammenligner med en sørøstnorsk dialekt. Datamaterialet til denne undersøkelsen er samlet inn gjennom intervju med ti informanter i hvert dialektområde. I den andre delundersøkelsen prøver jeg å beskrive disse ”ekstra” indirekte objektene gjennom å undersøke enkelte grammatiske forhold knyttet til dem. Datamaterialet her er samlet inn gjennom intervju med de ti nordnorske informantene fra den første delundersøkelsen. I den tredje delundersøkelsen prøver jeg å få en oversikt over geografiske forskjeller i aksepten av slike ”ekstra” indirekte objekt, og datamaterialet er samlet inn fra informanter over hele landet ved hjelp av en spørreliste. Undersøkelsen viser at vurderingen av setninger med slike ”ekstra” indirekte objekt følger et regelmessig mønster. De blir klart mest akseptert i Nord-Norge, gradvis mindre akseptert jo lenger sørover man kommer langs kysten og minst akseptert på Østlandet. Selv om det sjelden er store forskjeller mellom nabofylker, og endringene i aksept skjer gradvis, er det en tydelig forskjell særlig mellom nord og sørøst i landet. De nordnorske informantene aksepterer i stor grad ikke-refleksivt nominalt indirekte objekt ved verb der man kun aksepterer refleksive nominale indirekte objekt i standardnorsk. Men også verb som synge, stryke og lese blir mer akseptert med nominalt indirekte objekt av informanter fra Nord-Norge enn av informanter lenger sør. I slike tilfeller må det indirekte objektet ha en tydelig recipiensrolle. Så langt det er mulig å teste materialet, virker det ikke som alder har betydning i forhold til i hvilken grad de nordnorske informantene aksepterer ”ekstra” indirekte objekt. Til slutt i oppgaven er det en gjennomgang av ulike syntaktiske fenomener som er blitt karakterisert som ”nordlige”, og til oppgaven hører også seks kart.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/185

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (2.351Mb)

Finnes det en sammenheng mellom holdning til egen dialekt og holdning til dialekt i tv og radio? En sosiolingvistisk analyse av tromsøværingers og porsgrunnsfolks forhold til egen dialekt og til dialekt i tv og radio

Skilbred, Tonje (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2005)

[+]

Abstract:

Jeg har i denne avhandlingen utført en sosiolingvistisk analyse av porsgrunnsfolks og tromsøværingers holdning til egen dialekt og til dialekt i tv og radio. Jeg hadde som en overordnet hypotese at det finnes en sammenheng mellom folks holdninger til egen dialekt og deres oppfatninger om bruk av dialekt i tv og radio. For å få bekreftet denne hypotesen arbeidet jeg etter to problemstillinger: Finnes det en sammenheng mellom bestemte sosiale variabler og holdning til egen dialekt, og finnes det en sammenheng mellom bestemte sosiale variabler og holdning til dialekt i tv og radio? For å få svar på disse problemstillingene benyttet jeg meg av både en kvantitativ og en kvalitativ metodisk tilnærming. Jeg utførte en spørreundersøkelse med respondenter fra Porsgrunn og Tromsø kommune. Svarene fra respondentene ble analysert ved hjelp av bivariate og multivariate analyser. Resultatene viste at det er de sosiale variablene kommune og valgatferd som ga de sterkeste korrelasjonene med de språklige variablene som representerer holdning til egen dialekt. Mens det var de sosiale variablene alder, utdanning og valgatferd som hadde de sterkeste korrelasjonene med variablene som representerer holdning til dialekt i tv og radio. Ved hjelp av en multivariat analyse kunne jeg slå fast at holdning til egen dialekt, samt de to språklige variablene ”Snakker du dialekt?” og ”Viktig å holde på dialekten?” hadde signifikant effekt på holdning til dialekt i tv og radio. Min overordnede hypotese kunne derfor verifiseres. Den multivariate analysen kunne også bekrefte min teori om at folk i Tromsø har en mer positiv holdning til egen dialekt, enn hva folk fra Porsgrunn har. Analysen viste også at det er respondentgruppen som stemte på FrP ved stortingsvalget i 2001 som har den signifikant høyeste andelen av respondenter som mener at det er for mye dialekt i tv og radio, mens respondentene som stemte på SV i minst grad synes at det er for mye dialekt i tv og radio. På bakgrunn av denne undersøkelsen kan jeg dermed slå fast at porsgrunnsfolk og tromsøværinger ser ulikt på sin egen dialekt og at det har en effekt på hvordan de ser på dialekt i tv og radio.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/184

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (627.4Kb)

Flyteknisk terminologi i lærestoff for videregående skole

Berghulnes, Torill O. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-Jun-2004)

[+]

Abstract:

Har norsk ei framtid også som fagspråk? Hvor alvorlig er truslene om domenetap? Denne studien av flyteknisk terminologi i lærestoff for videregående skole har først en teoridel om fagspråk, terminologivitenskap, språkplanlegging og terminologiarbeid. Deretter kommer hovedundersøkelsen av 659 termer ekserpert fra lærebøker, læreplaner og en forskrift for flyteknisk utdanning. Hovedundersøkelsen er delt i fire deler som tar for seg termenes form (morfologi, ortografi og fonologi), opphav (opprinnelsesspråk, dubletter og overføring fra andre teknolekter), semantikk (metaforikk, polysemi/homonymi og semantisk tilpassing) og en fjerde del kalt valg av term (støtte, omvendt støtte, oversettelseslån, avløserord, kodeveksling og uheldige termkonstruksjoner). Deretter følger en spørreskjemaundersøkelse med 20 termpar (norsk og engelsk) hvor elever ved andre og tredje året flyteknisk utdanning i videregående skole er blitt bedt om å ta stilling til om de mener norsk eller engelsk term er mest brukt i undervisningen. Hovedundersøkelsen viser at mange av termene er importert fra engelsk. Ikke få av dem er forblitt uendret, men i tillegg kommer en forholdsvis stor del som er morfologisk tilpasset norsk. Dette gjelder i særlig grad hybridtermer (pitchendring) og det som finnes av innlånte verb (å yawe). Norsk har imidlertid også bidratt til flyteknisk terminologi, spesielt sammensetninger med ord fra allmennspråket som luft- og fly-. Andre teknolekter som har levert termer, er først og fremst sjøfart, for eksempel knop. Av metaforer finnes flest sammenligninger med mennesker og dyr (nese), mens semantisk tilpassing nesten utelukkende er innsnevring av betydning slik som med stall (’fly mister løft over vingene’) fra engelsk. Omvendt støtte, altså at en norsk term følges av en engelsk ekvivalent i parentes, for eksempel deksel (shroud), er mye benyttet. Avløserord forekommer i noe større grad enn oversettelseslån, mens kodeveksling (uintegrerte engelske ord som del av norsk setning) er sjelden. I spørreskjemaundersøkelsen rapporterer elevene at engelske termer er mye brukt i stedet for norske, særlig sisteårselevene.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/179

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (862.4Kb)

Hedmarksdialekten i dag. En undersøkelse av språk og språklige motiv hos 12 ungdommer fra bygd og by på Hedmarken.

Holland, Ann Kjersti (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-May-2001)

[+]

Abstract:

I denne avhandlinga har jeg forsøkt å gi en beskrivelse av språket til tolv ungdommer fra Hedmarken og antyde mulige motiv bak de ulike språklige valgene de har gjort. Utgangspunktet er kvalitativt, men jeg har benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metodeprinsipper. Jeg har lagt vekt på å drøfte metode og hvilke konsekvenser valg av metode får for de ulike delene av en språklig undersøkelse og analyse. Materialet til undersøkelsen er samlet inn ved at jeg har intervjuet ungdommene blant venner, med det kvalitative forskningsintervjuet som mønster. Ungdommene i undersøkelsen er fra tre ulike steder på Hedmarken, Hamar, Stange og Romedal, der Hamar representerer et urbant miljø, og de to andre stedene rurale miljø. Av de to bygdene er Romedal mest preget av rurale forhold. Hovedhypotesen i undersøkelsen er at bruken av tradisjonell hedmarksdialekt vil øke med områdets grad av ruralitet. Informantene fra hvert av de tre stedene tilhører samme nettverk, men nettverkenes tetthet varierer. Analysen har jeg delt i to deler. Den første delen består av ei språklig kartlegging av informantene, basert på ti lingvistiske variabler. Den språklige analysen viser en sterk interindividuell variasjon mellom informantene. Hypotesen om at bruk av tradisjonelle hedmarksformer øker med områdets grad av ruralitet, bekreftes bare delvis. Ved hjelp av denne beskrivelsen deler jeg informantene i tre grupper ut fra i hvilken grad de har bevart trekk fra den tradisjonelle hedmarksdialekten i språket sitt. Videre forsøker jeg å antyde et endringsmønster i hedmarksdialekten med utgangspunkt i hvordan ungdommene forholder seg til de ulike språklige variablene. I den andre delen av analysen studerer jeg ulike aspekter ved ungdommenes virkelighet, deres livsverden, for på den måten å si noe om hvorfor de snakker som de gjør. Fire forklaringsmodeller på språklig variasjon og endring står sentralt: sosial nettverksteori, akkomodasjonsteori, og teoriene om en sammenheng mellom språk og identitet, og mellom språk og språkholdninger. Jeg mener alle disse modellene kan knyttes til begrepene tilhørighet og identitet. Ved å studere det informantene sier om deres kontaktnett, tilhørighet i forhold til bygd og by og om språk, forsøker jeg å finne ut noe om hvilke motiv som kan ligge bak deres valg av språklig kode. Det viser seg at ønsker om tilhørighet i forholdet mellom bygd og by har mye å si for de språklige valgene ungdommene har tatt. Konklusjonen er at hedmarksdialekten i dag er preget av sterk variasjon, og at valg av moderne eller tradisjonelle språktrekk blant annet bestemmes av i hvilken grad språkbrukerne er tilknyttet rurale eller urbane miljø, uavhengig av deres oppvekststed.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/182

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (882.3Kb)

Information packaging in Dagbani

Issah, Samuel Alhassan (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-Jul-2008)

[+]

Abstract:

This research investigates information structuring in Dagbani, a Gur language spoken in Ghana. It is claimed that the particles ka, n and la are very central in information packaging in Dagbani. I claim that whilst the post verbal particle la, marks background on the linguistic material that precedes it and new information on what follows it (where the background does not have to be presupposed and the new information does not have to be exhaustive), ka and n encode identificational focus. Following Minimalist assumptions about movement: Chomsky (1995), Radford (1997), and Sabel (2000), I argue that a constituent that is marked with identificational focus undergoes syntactic movement to the Specifier of Foc in order to check a feature associated with the head. This movement creates the needed Spec-head configuration, which is an essential syntactic requirement for the checking of features associated with the head. It is argued that the encoding of identificational focus is a morphosyntactic property in Dagbani. It is further assumed that the feature specification on the Dagbani lexicon must be strong which is what invariably triggers the movement of the focused constituents to Spec Foc. I also argue in favour of analysing Dagbani ex-situ focus constructions as monoclausals rather than biclausal or clefts as in Fiedler, and Schwarz, (2005) and Fusheini (2006). It is also argued that though ka and n encode identificational/exhaustive focus, the two particles have some differences. For instance; it is observed that n occurs in the contexts of the so-called “all new information” in the contexts of wh-questions, whilst ka does not. Also whilst n only attracts the closest DP within the clausal structure, ka can be used in successive cyclic movement. Thus, n is not really a Foc head in Dagbani, but to get an exhaustive reading on the subject, the subject must always undergo movement to the n head before moving to Spec FocP. The head is hypothesized to be FinP. I also argue that the structural asymmetry that has been observed of focused constituents in Dagbani, might not be as “strict” an asymmetry as researchers have noticed, since it is possible for ka (traditionally assumed mark focus on adjuncts and non-subject constituents) to focus subject constituents of embedded clauses. It will be argued that the post verbal particle la marks presentational focus. It will further be argued that what precedes la gives background information and what follows it is new information. However, the background does not have to be presupposed and the new information does not also have to be exhaustive. The argument is made that, this is different from the [+Foc] feature which partitions the sentence into a presupposed part and an exhaustively focused part.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/1616

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (788.1Kb)

Abstract:	This thesis is an analysis of Margaret Thatcher's and Tony Blair's last addresses as British Prime Ministers as well as the reception these farewell speeches got in a selection of five British national newspaper editorials. My hypothesis is that Thatcher and Blair try to cement their legacies through the language they use and the power of definition – and that the two speeches mirror each other given the speakers contrasting political stances. I make use of a Critical Discourse Analytic framework to decipher Thatcher's and Blair's verbal fight for their post-political reputation. Secondly, I suggest that media language has changed considerably over the last twenty years and that the more person-oriented, compressed style of tabloidese combined with showbiz imagery has become the preferred norm when covering politics today.
Description:	The electronic version of this thesis does not contain the two appendices that are part of the printed version (a total of 35 pages). This is due to copyright and permission issues, and may be rectified at a later date.
URI:	http://hdl.handle.net/10037/1075

Abstract:	La variation linguistique est indissociable de toute langue naturelle, et les facteurs qui la conditionnent doivent recevoir une explication de la part du linguiste. L’instabilité superficielle du schwa et de la consonne de liaison constitue l’une des caractéristiques les plus saillantes du français, et dans ce mémoire, nous tenterons de dégager la régularité dans leur variation ainsi que la formalisation grammaticale de ces deux phénomènes.
Description:	Dette er en hovedfagsoppgave
URI:	http://hdl.handle.net/10037/4552

Abstract:	Dán váldofágabarggus mun guorahalan gieldda- ja darjjisámegiela frekventatiiva, kontinuatiiva ja momentána vearbasuorggádusaid aspektuála iešvuođaid ja buohtastahtán daid ruoššagiela vearbbaid aspeaktaiešvuođaiguin. Ruoššagielashan aspeakta lea giellaoahpalaš kategoriija, nu ahte ruoššagielat olmmoš ferte vearbbaid geavahettiinis dábálaččat válljet geavahago son imperfektiiva- vai perfektiivavearbba. Sámegielas fas aspektuála vearbbaid válljen ii leat bákkolaš, ja daid sáhttá máŋgii geavahit váljalaččat suorggádusa vuođđovearbbain. Dán barggus mun nappo guorahalan vuhttogo ruoššagiela váikkuhus gieldda- ja darjjisámegielas aiddo aspeavtta dáfus. Barggu konklušuvdna lea, ahte momentánasuorggádusaid semantihkka lea gáržžit, ja go ruoššagielas lea sullasaš kategoriija (semelfaktiiva vearbbat), de dat doarju kategoriija seailuma. Frekventatiiva- dahje kontinuatiivavearbbat fas geavahuvvojit máŋgii dakkár sajiin, gokko dat eai geavahuvvoše davvisámegielas, ja main ruoššagiela paralleallain lea imperfektiivavearba. Materiála čujuhage dan guvlui, ahte váldogiela guovttijuohku aspeavtta dáfus movttiidahttá geavahit aspektuála luohkáid aspeavtta ovdanbuktin sámegielas.
Description:	Dat lea váldofágabargu Dette er en hovedfagsoppgave
URI:	http://hdl.handle.net/10037/4281

Browsing Mastergradsoppgaver i språk by Title

DSpace/Manakin Repository

Browsing Mastergradsoppgaver i språk by Title

Search Munin

Browse

All of Munin

This Collection

Help