Mastergradsoppgaver i religionsvitenskap
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for historie og religionsvitenskap
- Mastergradsoppgaver i religionsvitenskap
Mastergradsoppgaver i religionsvitenskap
Recent additions
-
Sigvaldsen, Tina Østerud (Master thesis; Mastergradsoppgave, 07-Nov-2012)[+][-]
Abstract: This thesis explores how religion is expressed by employees and voluntary personnel affiliated with The Blue Cross during two months the summer of 2011. The question I try to answer is “how is religion expressed in the operations and activities of the Blue Cross in the municipalities of Kristiansand and Vennesla in the summer of 2011?” The Blue Cross is a Christian organization engaged in treatment and rehabilitation of people suffering from drug-addiction. In my thesis I focus on actions and utterances made by employees and voluntary personnel at Borgestadklinikken Blå Kors Sør, Loland (which is owned by The Blue Cross), and the local Blue Cross community in Kristiansand. I answer the problem as presented using participant observations, conversations and interviews as methodological tools. The chosen theoretical perspectives enable me to focus on how rooms, and as such opportunities for expressions, are created between people communicating; how rituals set some actions apart from others; how variety in practice can be found everywhere and lastly; how both student and the ones being studied are socially and physically positioned observers that move in space and time, thus creating a temporary, contextual reality. URI: http://hdl.handle.net/10037/4730 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.599Mb) -
Bakke, Fritz Hintringer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-Nov-2012)[+][-]
Abstract: Avhandlingen er basert på et feltarbeid utført over 3 måneder i Jishu jinja i Kyoto. Jeg fokuserer på besøkendes rituelle praksis tilknyttet en japansk kjærlighetsrite ved navn koiuranaiishi. Ved feltdata innhentet gjennom intervju og observasjon søker jeg å forstå hvordan unge japanere utfører og tenker rundt riten. Mitt analytiske perspektiv er hovedsakelig performanceteoretisk og jeg har benyttet meg av tekstene til forskere som Catherine Bell (1997, 1998, 2007), Clifford Geertz (1983) og Roy A. Rappaport (1999) for utforming av avhandlingens perspektiv. Et sentralt poeng i teksten er hvordan aktøren selv kan forståes som å tilpasse den rituelle praksisen etter eget behov og hvordan individet er en av hovedmottakerne av ritens virkning. Jeg tolker riten som å fungere på flere nivå, historisk, samfunn og individ, samtidig som enkeltnivåene støtter hverandre og til sammen konstituerer riten. Avhandlingen tar for seg hvordan elementer som tradisjonelt sett har vært dominerende innenfor japansk riteforskning, communitas og forvalter av lokalhistorie, er i den rituelle praksisen tilknyttet koiuranaiishi-riten blitt påvirket av en økende individualisme. Mine viktigste kilder for japansk shintoriter i dagens Japan kommer fra verkene til Ian Reader (1991, 1998) og John K. Nelson (1996, 2000. URI: http://hdl.handle.net/10037/4724 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.987Mb) -
Klokkervoll, Arild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)[+][-]
Abstract: Seid ble i vikingtid og middelalder regnet som den sterkeste og farligste formen for norrøn trolldom. Avhandlingen tar for seg og kombinerer to hovedproblemer som har dominert forskningen på seid: forholdet mellom seid og sjamanisme, og seidmennenes tilknytning til ergi – umandighet og skam. Oppgaven innledes av en gjennomgang av feltets forskningshistorie, og etterfølges av to kapitler der bruken av de skriftlige kildene og begrepet sjamanisme diskuteres. Kap. 5 er grundig og til dels funksjonsrettet analyse av seid som mytohistorisk praksis og av de ulike aspektene ved utøvelsen. Kap. 6 analyserer og diskuterer de seidkyndiges rolle og praksis i lys av den samfunnsmessige konteksten, med fokus på føringene og restriksjonene på utøvelsen av seid. Her trekkes både liminalitet, kjønnsrollemønstre, nid (ritualiserte fornærmelser) og mytiske strukturer inn, samt samisk-norrøne relasjoner i vikingtid. Primærkildene er hovedsakelig skriftlige kilder fra middelalderen, men det refereres også til relevant arkeologisk materiale. Forklaringsmodellene knytter seg til de strengt definerte grensene mellom orden og kaos, som ut fra historiske og mytologiske kilder framstår som sentrale karakteristika ved norrøn samfunns- og tankestruktur. Kaos representerer det ukjente og ukontrollerte, og representerer slik en fare for den idealiserte samfunnsordenen både på et praktisk og mer strukturelt plan. Samtidig er denne sfæren en nødvendig kilde til impulser, forandring, nye muligheter og skjult kunnskap. Ambivalensen til kaos kommer til syne i forholdet til og struktureringen av seid. Samtidig knyttes restriksjonene mot mannlige utøvere til en krigerideologi der trolldom på linje med gift- og snikmord regnes som umandig og æreløst – delvis for å trygge en elite hvis makt er basert på våpen og økonomiske ressurser. Tabuene og restriksjonene anses å ha vokst fram i løpet av jernalderen, i takt med etableringen av en krigerelite. Seidens sterkt sjamanistiske preg muliggjorde bruken av samisk kompetanse på dette feltet og tydeliggjør kompatibiliteten mellom de to folkegruppenes verdensbilder, som også ga seg utslag i nær interaksjon på andre områder. Seid anses likevel ikke som et ”lån” fra samene, men som en arv fra et sjamanistisk kulturkompleks med røtter i en mer naturnær fortid. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/4671 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (777.3Kb) -
Gjølstad, Njål P. (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2012)[+][-]
Abstract: En studie av kap. 34 i tekstsamlingen Res Gestae Divi Augusti – Den hellige Augustus’ prestasjoner (RG). Jeg analyserer RG 34 i lys av religionsforskeren Bruce Lincolns myteteori om myte som ideologi i narrativ form, slik han presenterer den i boken Theorizing Myth fra 1999. Jeg har i avhandlingen benyttet meg av denne teorien i et forsøk på å belyse den nye statsmakten, principatet, som vokste frem i løpet Augustus’ politiske karriere. Jeg har gjennom avhandlingen sett på de ideologiske føringene i RG 34 som et resultat av motsetningsforholdet mellom Augustus og senatet og det romerske folket. Avhandlingen berører også temaet om forhold mellom religion og politikk samt det latinske begrepsparet potestas og auctoritas. To begreper som begge er sentrale i å forstå principatets maktgrunnlag. URI: http://hdl.handle.net/10037/4276 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (464.0Kb) -
Skollevoll, Richard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-May-2012)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven belyser Børre Knudsens teologi ved hjelp av to teologiske tradisjoner. Den ene er den kristne mystikken, og da særlig den lutherske mystikken. I mystikken er det det enkelte menneskes forening med Gud som kommer i fokus, samt erfaringen av denne foreningen, som i luthersk mystikk har sin grunnkategori i ydmykelsen/anfektelsen. Særlig viktig for å kunne plassere Knudsen i mystikken blir derfor gudsbildet og antropologien. Den andre tradisjonen er kirkekampen, som utspilte seg før og under 2. verdenskrig, og som var kirkens teologiske reaksjon på den ideologiske utfordringen fra nazismen. Kirketanke (særlig to-regimentslæren), embetssyn og statens forhold til statskirken blir viktige emner i kirkekampen. I oppgaven vurderes det hvordan disse forbindelsene innvirker på Knudsens teologi som helhet, og om det kan finnes andre teologer som ligner Knudsen i hans bruk av mystikken og kirkekampen. Tilslutt gjøres også en enkel sammenligning med Søren Kierkegaards teologi, for å se hvilke likheter og forskjeller mellom de to empirien gir indikasjoner på. Oppgavens metode er tekststudier av Børre Knudsens utgitte bibeltimer, taler og salmer, samt intervjuer med Børre Knudsen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4275 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (688.3Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no