Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet
Kristensen, Ivar Andreas(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2010)
[+]
[-]
Abstract:
Dette essayet handler om hva det vil si å skape historie. Det tar for seg hvordan forestillingen om en stor sammenhengende historie (den europeiske historien, eller historien overhodet ) oppstod sammen med en ny forståelse av hva det vil si å skape historie; hva som har kjennetegnet denne nye eller ”moderne” historieforståelsen, og hvordan den vil kunne affekteres hvis forestillingen om den store sammenhengende historien forvitrer.
For å kunne undersøke dette blir det nødvendig med et begrep som kan innfange endringene i den europeiske historieforståelsen. For dette har jeg valgt begrepet ”historisk bevissthet.” Essayets sentrale problem kan da sies å bestå i hvorvidt dette begrepet om historisk bevissthet er egnet til å anskueliggjøre den moderne europeiske historieforståelsens endringer, kjennetegn og konsekvenser fra dens oppkomst til vår egen samtid. Derav undertittelen på essayet. Dette er nemlig et essay om historisk bevissthet som et analytisk begrep.
Denne avhandlingen tar utgangspunkt i et nåtidig og aktuelt fenomen. Kjernen i avhandlingen er to parallelle tyske samfunnsdebatter. Den første handler om staten Tyrkias politiske plass i Europa, kort sagt om Tyrkia er klar for EU-medlemsskap og bør bli tatt opp som nytt EU- land. Den andre debatten handler om innvandringen og integrasjonen av særlig muslimske tilflyttere i Tyskland. Den første debatten har siden 2010 dabbet av i intensitet, og det kan i skrivende stund se ut som om Tyrkia ikke kommer til å bli et EU-medlemsland med det første. Den andre debatten derimot, kom delvis som en konsekvens av den første og steg i intensitet i 2010 etter at Thilo Sarrazin publiserte boken «Deutschland schafft sich ab». Integrasjonsdebatten er fremdeles en varm potet i tysk presse og offentlighet, det ser ut til å være en form for debatt som virker engasjerende på store deler av befolkningen. De to debattene synes på noen måter å krysse hverandre, både i stil og argumentasjon. Integrasjonsdebatten gjelder særlig muslimske immigranter i Tyskland, og siden den største andelen av muslimske immigranter kommer fra Tyrkia, så handler det altså på nytt om «tyrkerne» og «muslimene» vs. innvandrere med «ikke- muslimsk bakgrunn» og den tyske majoritetsbefolkningen. I den første debatten blir Tyrkia blant annet betraktet kritisk under forskningslupen til den fremtredende sosialhistorikeren Hans Ulrich Wehler. Det er ekstra interessant å se at en tysk historiker fører an i debatten. Han bruker blant annet historiske saksforhold, så vel som historiske og kulturelle ulikheter, mellom Tyskland og Tyrkia som argument mot en tettere politisk inkludering av Tyrkia. Men han stopper ikke der, han uttaler også en frykt for økt tyrkisk immigrasjon til Tyskland, dersom Tyrkia blir medlem av EU. I følge Wehler vill det vanskeliggjøre den allerede delikate integrasjonsprosessen av tyrkere i Tyskland. Wehler engasjerer seg sågar i begge debattene, og trekker noen paralleller mellom de to spørsmålene.