| Abstract: | Denne avhandlingen tar utgangspunkt i et nåtidig og aktuelt fenomen. Kjernen i avhandlingen er to parallelle tyske samfunnsdebatter. Den første handler om staten Tyrkias politiske plass i Europa, kort sagt om Tyrkia er klar for EU-medlemsskap og bør bli tatt opp som nytt EU- land. Den andre debatten handler om innvandringen og integrasjonen av særlig muslimske tilflyttere i Tyskland. Den første debatten har siden 2010 dabbet av i intensitet, og det kan i skrivende stund se ut som om Tyrkia ikke kommer til å bli et EU-medlemsland med det første. Den andre debatten derimot, kom delvis som en konsekvens av den første og steg i intensitet i 2010 etter at Thilo Sarrazin publiserte boken «Deutschland schafft sich ab». Integrasjonsdebatten er fremdeles en varm potet i tysk presse og offentlighet, det ser ut til å være en form for debatt som virker engasjerende på store deler av befolkningen. De to debattene synes på noen måter å krysse hverandre, både i stil og argumentasjon. Integrasjonsdebatten gjelder særlig muslimske immigranter i Tyskland, og siden den største andelen av muslimske immigranter kommer fra Tyrkia, så handler det altså på nytt om «tyrkerne» og «muslimene» vs. innvandrere med «ikke- muslimsk bakgrunn» og den tyske majoritetsbefolkningen. I den første debatten blir Tyrkia blant annet betraktet kritisk under forskningslupen til den fremtredende sosialhistorikeren Hans Ulrich Wehler. Det er ekstra interessant å se at en tysk historiker fører an i debatten. Han bruker blant annet historiske saksforhold, så vel som historiske og kulturelle ulikheter, mellom Tyskland og Tyrkia som argument mot en tettere politisk inkludering av Tyrkia. Men han stopper ikke der, han uttaler også en frykt for økt tyrkisk immigrasjon til Tyskland, dersom Tyrkia blir medlem av EU. I følge Wehler vill det vanskeliggjøre den allerede delikate integrasjonsprosessen av tyrkere i Tyskland. Wehler engasjerer seg sågar i begge debattene, og trekker noen paralleller mellom de to spørsmålene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4291 |
| Abstract: | Denne avhandlingen er en pressehistorisk undersøkelse om dekningen av Russland i den norske hovedstadspressen i perioden 1880-1905. Oppgaven gjør rede for hva som påvirket norsk presse i synet på Russland, og drøfter utviklingen i Russlandsbildene som norsk presse tegnet. Avhandlingen bygger i hovedsak på Aftenpostens årganger, men har også undersøkt Dagbladet og Verdens Gang, som representerte venstresiden i norsk politikk. Nasjonalismen hadde sin sterkeste innflytelse i Norge mot slutten av 1800-tallet, og innvandringen fra Det russiske imperiet, i all hovedsak fra Finland, bekymret mange. Norge var i Europas grenseland, og Russland ble en mer grunnleggende kontrastidentitet enn Danmark og Sverige, en kontrast som minnet oss om at vi tilhørte Europa. Men hvordan kom bildet av den store nabo i øst til uttrykk i norske aviser? Oppgaven tar for seg hvordan pressen oppfattet Russland i stormaktspolitikken, Russlands interne forhold, og til slutt Russland og den skandinaviske halvøy, altså Russlands forhold til Norge og Sverige. Alle tre forholdene påvirket hverandre; norske aviser ble påvirket av hva Russland foretok seg internasjonalt og overfor sine egne innbyggere, og knyttet dette opp mot Russlands forhold til Sverige og Norge. I unionsdebatten på 1890-tallet fikk Russland etter hvert en fremtredende rolle; Norge og Sverige måtte ivareta et felles forsvar mot et angrep fra øst. Dette hadde vært den bevarende doktrinen fra unionens begynnelse, men ble særlig av høyresiden vektlagt enda mer ettersom unionskrisen vokste. Oppgaven forsøker å svare på hvordan blant annet unionsspørsmålet, moderniseringen av nordområdene, den økte russifiseringen, endringer i den europeiske stormaktsbalansen, nederlagene i den russisk-japanske krig og den voksende revolusjonære bevegelsen i Russland påvirket norske avisers holdninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2977 |
| Abstract: | Den katolske kyrkja bygde utover i mellomalderen opp eit avansert lovverk for alle type saker ho meinte høyrde henne til. Denne lovgjevinga blir felles omtala som kanonisk rett, og i samspel med den verdslege retten vart han ein integrert del av lovverket i dei kristne landa utover i høg- og seinmellomalderen. Lovgjevinga fekk sine lokale tilpassingar, og kristenrettsbolkane i dei gamle norske landskapslovene spende over ei rekkje ulike område. Det er dei sokalla "store" kristenrettssakene som handlar om kyrkjas bod og lære eg ser på i oppgåva; om ekteskap, ekte fødsel og seksuelle lovbrot. Desse kristenrettssakene har konsekvensar for både høg og låg i samfunnet, og dei heng særleg saman av di dei ofte både reiser og svarar på spørsmål omkring arv og eigedom – noko som er avgjerande for mellomaldermennesket si stilling og tilhøyrsle i samfunnet. Kva for motivasjon hadde ulike aktørar for å taka kristenrettssaker til tings og til torgs? Var det kyrkjelojalitet og religiøs overtyding eller kjærleik, politikk, arv og arbeid? Arv gjeld jord, og jord var ein knapp ressurs som utgjorde grunnlaget for dei materielle verdiane til mellomaldermenneska. Men kunne ynsket om nåde for det ævelege livet vera sterkare enn verdslege ynske i dette livet? Korleis reagerte folk når desse verdiane kom i konflikt med einannan? Gjorde dei absolutte val, eller manøvrerte aktørane på ein mellomveg der det kunne takast omsyn til både det åndelege og materielle? Synet på kyrkja si rolle i samfunnet vil spela inn på korleis ein vurderer dei ulike aktørane sitt manøvreringsrom mellom desse verdiane – mellom dei religiøse påboda og dei verdslege handlingane. Var ho ei kyrkje med pålegg og krav som styrde med hard hand ovafrå, eller ei kyrkje som søkte å imøtekoma behov nedafrå? Introduserte og utvikla kyrkja eit fysisk og ideologisk organisasjonsapparat som gav tilbod om åndelege svar på det ho såg på som menneskas mest grunnleggjande behov, eller er det rettare å sjå kyrkja som ein sterk, sentralisert maktutøvar som med påbod pressa sine institusjonar, reglar og ideologiar nedover folk? Kyrkja utvikla seg både i strid og samarbeid med det verdslege samfunnet i mellomalderen, og mange av vegvala, både for henne og statsmaktene, var resultat av kompromiss. Når kyrkja samlar seg om doktrinane og dogma sine, og kanonisk rett blir vidareutvikla, kan det verke som kyrkja strammar til grepet utover i perioden. Dei lovregulerte kristenrettsbrota blir fleire og fleire, og det kjem detaljerte reglar for korleis dei skal oppsøkjast og straffast. Men kyrkja mistar samstundes ein del av det økonomiske fundamentet sitt etter svartedauden, og i rettsutøvinga ser me korleis kyrkja korkje har eineveldig domsmynde eller ubetinga suksess med å få syndesåline til å fylgje Jesum krist. Men i staden for å setja opp ein motsetnad og prøve mæle styrken til kyrkja andsynes samfunnet, må ein sjå det som to sider av same sak. Kyrkja styrkjer seg av di hennar tankar og institusjonar breier seg ved at folk brukar henne, men denne individualiseringa gjer samstundes at folk utover i seinmellomalderen frigjer seg frå henne ved ei pragmatisk tilpassing til dogma. Skriftlegheit er både føresetnad og konsekvens av dette, demokratisering likeso. Bruken av det pavelege Pønitensiariatet er eit klart seinmellomaldersk trekk, og eit døme på den demokratiseringa som går føre seg ved at fleire og breiare lag tok i bruk europeiske varer, idear og institusjonar. Kvifor vart kristenrettssaker tekne til tings og til torgs? Jo, av di aktørane ynskte seg arv og arbeid, men òg av di kyrkja, gjennom kristenrettane, gav dei høve til å fremja sakene sine innanfor åndelege rammer. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/649 |
| Abstract: | Den 16. desember 1687 ble tjenestejenta Nille Jensdatter henrettet for fødsel i dølgsmål i Steigen, Nordland. Hun hadde blitt anklaget for et angivelig barnedrap 14 år tidligere. Det spesielle ved denne saken, i ettertid kjent som Nille-saken, er at det var et angivelig spøkelse som først anklaget henne for spedbarnsdrap. Spøkelsets fremtoning innebefattet alt fra banking, skraping og slag. Dette eskalerte senere til at folk fra allmuen og embetsmenn kunne føre samtale med spøkelset. Våren 1688 ble sentrale myndigheter oppmerksomme på saken, og kom med en kraftig reprimande overfor lokale og regionale embetsmenn angående måten de hadde håndtert saken. Også lokalt i Nordland var det utrykt skepsis mot saksbehandlingen. Denne avhandlingen rekonstruerer det komplekse hendelsesforløpet i Nille-saken, og vurderer den i relasjon til 1600-tallets rettspraksis og troen på det overnaturlige. Avhandlingen ser også på den behandlingen Nille-saken har fått i ettertiden gjennom en resepsjonskritisk undersøkelse. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3486 |
| Abstract: | Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3819 |
| Abstract: | I middelalderen var store byer som London, livsfarlige å bo i. Kriminalitet og helsefarlig miljø gjorde at folk risikerte livet bare ved å befinne seg innenfor bymuren. Det var store miljøproblemer med hensyn til kloakk, avfall og luftforurensing. Folk bodde meget tett sammen. Uten dagens teknologi var byene i middelalderen svært skitne og illeluktende. Alle vet at det ikke fantes moderne teknologiske løsninger på problemer knyttet til miljø, helse og sikkerhet i denne perioden, og folk hadde verken penger eller kunnskap å investere i for bedre forholdene. Etter som befolkningen økte dukket stadig nye problemer dukket opp. Alle menneskene, og avfallet de produserte, gjorde det etter hvert umulig å håndtere de sanitære problemene. Søppel, kloakk, industriavfall skapte store hygieniske problemer. I tillegg bodde folk så tett sammen at også dette førte til konflikter, gjerne i form av nabokrangler. Også kriminaliteten økte i takt med byens vekst da det var mange forskjellige typer folk som samlet seg i byene. Diskriminering og etniske konflikter var ganske vanlig. Levealderen var lavere i byen enn på landet og byene og døden lurte alltid om hjørnet. Men selv om byen var farlig å leve i, var det slett ikke umulig. Til tross for død og elendighet fortsatte byene og vokse og tilstrømmingen av folk så aldri ut til å ta slutt. I London var det byens ”gode menn” som sørget for at byen var attraktiv tross for alle problemene. Disse gjennomførte en del tiltak og reguleringer som gjorde det mulig å bo i byen, så tett sammen, med så mange fysiske og praktiske utfordringer. Londons ledende familier representerte de ”gode menn”, og disse hadde et sterkt ønske om å løse de praktiske problemene i byen slik at folk kunne leve sammen i fred og fordragelighet. Det var viktig for forretningene deres og for deres forhold til hverandre og Kongen at de kunne kontrollere og styre byen på en fornuftig måte. De hadde mange måter å gjøre dette på, og de investerte mye tid, krefter og penger i dette arbeidet. Et meget godt eksempel på dette er kilden: London Assize of Nuicanse, en offentlig klageinstans som regulerte naboforhold og nabotvister. Typiske saker den regulerte var, vann og avløp, kloakk, delt struktur som vegg og gjerde og vinduer. London Assize of Nuicanse er selve kilden og grunnlaget for min avhandling, den viser hvordan Londons innbyggere forsøkte å løse problemene som oppstod ved at folk bodde så tett sammen. Kilden viser til de forskriftene som var gjeldende på denne tiden, og ved å studere de nøye har jeg kommet frem til at den også viser de mellommenneskelige problemene middelaldermenneskene i London slet med – og hvordan de løste disse. Min oppgave har vært å analysere denne kilden i sin helhet, for så å gjenskape et bilde av London i den aktuelle tidsperioden. Jeg vil vise leseren at London var et bysamfunn basert på felleskapstanken – byen løste sine problemer i fellesskap under ledelse av de rike familiene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1126 |
| Abstract: | Krigshandlingene på norsk jord i den andre verdenskrig varte i to måneder fra det tyske angrepet natt til 9. april 1940 og til den militære kapitulasjonen 9. juni 1940 kl 2400. Troms fylke i Nord-Norge var krigssone i hele denne tiden, og Troms ble ikke okkupert av Tyskland før etter 9. juni, slik at befolkningen i Troms hadde tid nok til å danne seg holdninger til krigen før okkupasjonen var et faktum. Ved bruk av kilder som f.eks. aviser, dagbøker, memoarer og offentlig og privat arkivmateriale undersøkes om det er mulig å si noe om holdningene til folk i Troms til regjeringen Nygaardsvolds krigspolitikk i de to krigsmånedene. Viktigst innenfor krigspolitikken var beslutningen om å gå til militær motstand mot det tyske angrepet i allianse med de allierte land, først og fremst Storbritannia. Jeg konkluderer med at regjeringens beslutninger 9. og 10. april 1940 om å gå til kamp mot det tyske angrepet på Norge, i handlinger og holdninger ble støttet av de aller fleste i Troms av tre årsaker: folks patriotisme, de nasjonale lederes enighet og dyktig lokalt lederskap ved fylkesmann Gabrielsen og general Fleischer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/26 |
| Abstract: | Oppgaven har som mål å belyse arbeiderkvinners hverdag på det ensidige industristedet Sulitjelma (Sulis), og endringer i perioden 1900 til 1930. Fire kvinnegrupper er valgt ut: kokkene, skeiderskene, hushjelpene og husmødrene. Skeiderskenes arbeidsoppgave var å skille malmklumpene ut fra gråsteinen som kom ut av gruva. Arbeiderkvinnenes arbeid og livsvilkår blir sett i relieff til endringene i samfunnet generelt og det lokale samfunnet spesielt. De største endringene skjedde for skeiderskene, som hadde sitt arbeid i selve produksjonen. Kvinnene med oppgaver innen omsorg og renhold, hadde mer stabile forhold rundt seg. Bedre boligstandard var viktige endringer her. Kvinnenes hverdag blir også sammenlignet med hverdagen i småsamfunn i regionen ellers, fiskerbondesamfunn. Forholdene på det moderne industristedet ble etter hvert på mange områder betydelig bedre enn på ”landet”. Et tredje og siste perspektiv på kvinnenes hverdagsliv, er deres situasjon i klassesamfunnet. Kvinnene opplevde ulikheter, men ikke i den grad at de tok til motoffensiv. ”Alle hadde det jo på samme måte”, så da ble det ikke så opprørende. Men det var store klasseforskjeller i samfunnet. Det er i stor grad brukt muntlige kilder for å kommer nær arbeiderkvinnene. Stilen i oppgaven er da også slik at enkeltindividene slipper fram. Temaene er fra hverdagslivet, både når det for eksempel gjelder politisk deltakelse og mer intime forhold i forbindelse med sykdom. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1195 |
| Abstract: | Mastergradsavhandlingen Historiene om norsken, svensken og dansken. En komparativ undersøkelse av de skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier og konteksten disse ble utformet i er i hovedsak en todelt komparativ analyse. I introduksjonskapitlet etableres premissene for avhandlingen, problemstillinger presenteres og den tidligere forskningen på feltet gjennomgås. Kapitlet følges av et bakgrunnskapittel der den jordiske karrieren til de tre skandinaviske helgenkongene St. Olav (tidlig på 1000-tallet), St. Knut (mot slutten av 1000-tallet) og St. Erik (på midten av 1100-tallet) gjennomgås. Kapitlet behandler også eventuell kultisk aktivitet knyttet til de tre helgenkongene i tiden før lidelseshistoriene utformes på ulike deler av 1100- og 1200-tallet i de tre skandinaviske landene. Det første drøftingskapitlet tar for seg de tre skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier, og sammenligner de forskjellige aspektene ved disse kildene. Selv om også lidelseshistorienes historiske opphav, forhold i tid til den omtalte helgenkongens død, og selve tekstenes omfang og utforming behandles, er hovedvekten i dette kapitlet på komparasjonen av hva lidelseshistoriene fra Danmark, Norge og Sverige sier om sin konge i forhold til hva de andre sier. Framstillingen kildene gir av de tre helgenkongenes personlige tro, religiøsitet, kongegjering og framferd drøftes grundig, og spesielle egenskaper ved de ulike lidelses-historiene konstateres. Endelig avsluttes kapitlet med en sammenligning av samlingen av mirakler som er tilknyttet hver av de tre helgenkongene. Denne behandlingen er i stor grad basert på de samme stegene som analysen av lidelseshistoriene, men med noen unntak. Det andre diskusjonskapitlet tar den politiske og religiøse konteksten lidelseshistoriene utformes i nærmere i øyesyn. Først gjennomgås den historiske utviklingen i de tre ulike tidsperiodene som er definert ut fra når lidelseshistoriene skrives (ca. 1095-1125 for Danmark, ca. 1150-1185 for Norge og ca. 1250-1300 for Sverige), med spesielt hensyn på det politiske og det religiøse forløpet. Deretter beskrives styrkeforholdene mellom de involverte institusjonene kort. Med en historisk bakgrunn etablert, flyttes fokus til å se nærmere på de ulike aktørene i den utviklingen som lidelseshistoriene var en del av, og hvilke motiver disse aktørene hadde for sine handlinger i løpet av den definerte perioden. I all hovedsak er det kongemaktens og kirkens foretagender og de to institusjonenes motiver som diskuteres. Som i komparasjonen av lidelseshistorienes framstilling av de tre helgenkongenes egenskaper og framferd, er hovedfokus på hva det er som er unikt med kongemaktens og kirkens handlinger i de tre kontekstene, og skiller utviklingen i Danmark, Norge og Sverige fra hverandre. Til slutt sammenfattes avhandlingens funn i et konklusjonskapittel. Først presenteres de viktigste forskjellene og de mest slående likhetene mellom hvordan de tre helgenkongene framstår slik de blir presentert i sine tidligste lidelseshistorier. Deretter konstateres det hvilken status de ulike helgenkongekultene hadde når lidelseshistoriene ble en del av kulten. Endelig veies de ulike egenskapene ved den politiske og religiøse konteksten som de ulike lidelses-historiene trådde fram i opp mot hverandre. Det konstateres at det både finnes store og små forskjeller og likheter mellom de ulike tidsperiodene, men at det til tross for de mange variasjonene eksisterer noen felles, grunnleggende motiver og ønsker som gjør at kirken og kongemakten finner sammen i helgenkongekulten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/472 |
| Abstract: | Hvilke endringer foregikk i fiskerinæringen i Finnmark under den tyske okkupasjonen når det gjelder fangstmengder, deltakelse i fisket, teknologi og økonomiske forhold? Det er hovedspørsmålet i denne oppgaven. Oppgaven består av sju kapitler, som viser utviklingen i fiskerinæringen i fylket i mellomkrigsårene, den tyske og norske fiskeripolitikken i krigsårene, utvikling i fangstmengder og deltakelse i fisket i de forskjellige fiskeriene i Finnmark, den økonomiske utviklingen, endringer i fiksekjøper- og tilvirkerledd – og endelig den tyske filetfabrikken i Hammerfest. At Norge ble okkupert, måtte nødvendigvis føre til store forandringer for fiskerinæringen. Omtrent 90 prosent av de norske fiskefangstene gikk til eksport, og krigsutbruddet førte til at den normale eksporten opphørte. Oppgaven viser hvordan de økonomiske endringene i krigsårene dels var knyttet til okkupasjonsmaktens målrettede politikk for å utnytte norske fiskeressurser til sine formål, og dels til hvordan endringene har sammenheng med krigshandlingene og den militære oppbyggingen i Finnmark. Den tyske fiskeripolitikken overfor Norge gikk ut på å få kontroll over størst mulig del av de norske fiskeressursene. Denne politikken var delvis styrt av umiddelbare forsyningshensyn, men tyskerne hadde også et mer langsiktig perspektiv. Norsk fiskerinæring skulle innlemmes i die Großraumwirtschaft, som var den planlagte nyordningen av Europa under tysk ledelse. Sammenlignet med perioden før den andre verdenskrig ble fisk og fiskevarer også mer vanlig i norske husholdninger. I tråd med den tyske fiskeripolitikken ble det etablert flere tyskeide frossenfiskfabrikker i Norge, blant annet på Fuglenes i Hammerfest. Den baserte seg på ferskt råstoff som var ført til Hammerfest med føringsfartøyer gjennom innkjøpsorganisasjonen Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen. For fiskekjøperleddet i Finnmark medførte endringene at mange i stor grad sluttet å produsere tørrfisk og saltfisk. Istedenfor gikk de nå over til å pakke iset, ferskt råstoff som ble fraktet til den store filetfabrikken i Hammerfest. Arbeidskraften ved denne fabrikken var i hovedsak tvangsutskrevne kvinner fra Ukraina. Store endringer skjedde også med fiskerne. Mange forvant ut av yrket, og tok seg arbeid i land, fordi knapphet på drivstoff, redskaper, agn og andre problemer vanskeliggjorde det å være fisker. Men for dem som fortsatte å fiske, økte fiskeprisene betydelig. Enkelte fiskere fikk også økte inntekter gjennom fraktfart. I stor grad kvittet fiskerne seg med sine gjeldsbyrder som en følge av de økonomiske endringene. Fangstmengdene totalt gikk ned i fisket i Finnmark i krigsårene. Innen fiskeriene i vinterhalvåret forsvant de tilreisende fremmedfiskerne. Sommerfisket tok seg imidlertid opp, fordi det nå ble muligheter for å få avsetning på seifangstene. Årsaken til dette var at sei nå ble anvendt som råstoff til filetproduksjonen. Flere av endringene i fiskerinæringen i Finnmark peker framover mot etterkrigsårenes modernisering. På det økonomiske området førte okkupasjonstiden fiskerne ut av mellomkrigstidens fattigdom. Det ble innført moderne fryseteknologi. Dessuten fikk fiskernes salgslag sitt gjennombrudd. Samtidig er det sterke elementer av brudd mellom krigstid og etterkrigstid, ikke minst på grunn av nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms fra og med høsten 1944. |
| Description: | Dokumentet er en hovedfagsoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2219 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om eiendomsforhold og kirkebygging i Salten fogderi i middelalderen. Jeg har tatt for meg forskjellige kilder for å si noe om eiendomsforholdene generelt og rundt kirkene spesielt. Jeg har brukt kart der jeg har plotet alle gårdene som står i Skattematrikkelen 1647 med jordegodstilhørighet. Ved hjelp av blant annet Aslak Bolts jordebok har jeg deretter kontrollert opplysningene i et forsøk på å kunne si noe om forholdene i Salten fogderi i middelalderen. Analysene av eiendomsforholdene er gjort på fjerdingsnivå for deretter å se etter linjer og mønstre som kan si noe om de administrative nivåene over fjerdingsnivå. Til slutt har jeg bruk analysen av jordeiendomsforhold til å si noe om kirker og kirkebygging i Salten fogderi i forhold til jord eiendomsforholdene i middelalderen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2504 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler økonomiske, næringsmessig og befolkningsmessig utvikling i bygda Valberg, mellom 1930 og 1970. Valberg ble egen kommune i 1927 og bleslått sammen med tre andre kommuner til Vestvågøy kommune i 1963. Valberg økte folketallet mellom 1930 og 1946 gjennom en vanskelig økonomisk periode på 1930-tallet og siste krig. Jeg tar opp konsolideringen av fiskarbondesamfunnet og mangelen på modernisering i denne perioden. Perioden mellom 1946 og 1970 er hoveddelen i oppgaven. Her tar jeg opp årsakene til at Valbergssamfunnet opplevde en sammenhengende befolkningsmessig tilbakegang, som ble forsterket etter kommunesammenslåingen i 1963. Primærnæringene var dominerende i Valberg gjennom hele perioden, men fiskeriene gikk sterkt tilbake fram mot 1970. Sekundærnæringene hadde alltid stått svakt i Valberg og de fleste måtte pendle til slikt arbeid andre steder. Mangelen på arbeidsplasser og vekst i denne næringa var en av hovedgrunnene til at befolkningen gikk så sterkt tilbake. Jeg tar opp hvordan fiskarbondetilpasningen utvikla seg fra 1946 til 1970. Yrkeskombinasjonene var viktig for husholdsøkonomien på Valberg, men gikk sterkt tilbake fram mot 1970. Oppgaven tar opp hvordan sentrale og lokale myndigheter innvirket gjennom effektiviseringen av velferdsstaten på 1950- og 1960-tallet. Om hvordan lokale myndigheter la hindringer i veien slik at driftige mennesker på Valberg forlot bygda. Mennesker som kunne vært viktige i moderniseringen av bygda |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1509 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven er en biografisk fremstilling av Johan Adrian Jacobsen fra Risøya. Man får et innblikk i hans mange ekspedisjoner, og hans forbindelser til Carl Hagenbeck i Hamburg og Adolf Bastian ved Det etnografiske museum i Berlin. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4289 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven gir en forskningsoversikt over den nordiske trolldomsforskningen i perioden ca. 1970–2010. Det er gitt en fremstilling av de historiske trolldomsprosessene. Dette blant annet relatert til faktorer tidligere presentert av den danske historikeren Jens Chr. Johansen i artikkelen ”Trolddom” fra 1994. Disse faktorene er: sosialkontroll, kronologi, geografi, sabbat/ maleficiumsprosesser , kjønn og rettspraksis. Forskningen diskuteres også opp mot ”det vesteuropeiske paradigmet” presentert av den finske historikeren Marko Nenonen. Utviklingen innen forskningsfronten går fra et rettshistorisk perspektiv, til en mer kulturhistorisk orientering. Innen dette perspektivet er det foretatt flere komparative studier som er belyst i avhandlingen. Den senere tids forskning viser et økt og nyansert fokus på tema som kjønn, den tradisjonelle magiforståelsen og folketro, og demonologi i tidlig nytid. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3724 |
| Abstract: | Beregnet ut fra antall registrerte barn med norske mødre og tyske fedre antar man at ca. 40-50 000 norske kvinner hadde et forhold til tyske soldater. Samtiden ville ha det til at de var infantile, løsaktige kvinner med liten intelligens og lav sosial status, mens de i nyere tid har blir karakterisert som utkantkvinner som fikk livet snudd på hodet av invasjonen av over 300 000 tyske menn. Kvinnene blir beskrevet som unge kvinner fra landsbygda som arbeidet som hushjelp i byen. Rykket ut av opprinnelige ungdomsmiljø og sosiale nettverk ble de kjent med andre kvinner i samme situasjon. Det kvinnene gjorde under okkupasjonen hadde neppe noen betydning for fiendens innsats, de hadde heller ikke brutt noen lov og kunne ikke straffes etter noen paragraf. Likevel ble de oppfattet som forrædere og ”tyskertøser,” og utsatt for overgrep både fra myndigheter og privatpersoner. Formålet med denne oppgaven er å forsøke si noe om hvem kvinnene som hadde et forhold til tyske soldater var, og de reaksjonene som fant sted mot dem. Jeg har tatt i bruk fire innfallsvinkler som hver tar for seg forskjellige aspekter ved kvinnene. Disse inkluderer kvinnenes bakgrunn, kvinnenes forhold til barnefaren, reaksjoner som ble rettet mot kvinnene rett etter krigen, og kvinnenes sosiale situasjon etter krigen. Jeg har konsentrert meg om tre steder, Tromsø, Alta og Lenvik, for å gjøre utvalget mer representativt og for å kunne se om det var store forskjeller stedene imellom. Jeg har valgt å ta utgangspunkt de kvinnene som fikk barn med soldatene. Da jeg ønsker å gi et bilde av en typisk kvinne som var sammen med en tysk soldat, mener jeg at et slikt utvalg er et bra utgangspunkt. Kvinnene som var sammen med tyske soldater er et stigmatisert og mytebelagt tema hvor det finnes mange antagelser, men få konkrete svar. For å kunne bevege seg bort fra enkle bilder av kvinnene, er det viktig man ser nærmere på deres sosiale bakgrunn, og hva som hendte med dem etter krigen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/339 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler først og fremst om hva to kvinnelige mystikere, Hadewijch fra Brabant og Mechthild fra Magdeburg, på 1200-tallet skrev angående vita apostolica, et religiøst ideal basert på Jesus og apostlenes liv. Hovedpoenget i vita apostolica, eller det apostoliske liv, var frivillig fattigdom, og dette konseptet influerte mange i høymiddelalderens Europa. Det førte også til endringer både innad i klostersystemet og utenfor, da spesielt mange verdslige religiøse bevegelser oppsto i denne perioden. Videre belyser oppgaven kirkens innstilling til tilhengerne av vita apostolica og effekten de apostoliske idealene hadde på den kristne mystikken, spesielt en variant kalt kjærlighetsmystikk, beskjeftiget med kjærligheten innen religionen. Hadewijch fra Brabant i dagens Belgia og Mechthild fra Magdeburg i dagens Tyskland har flere likhetstrekk; begge var verdslige kvinner som levde i fellesskap med andre religiøse kvinner, og begges skrifter bar preg av kjærlighetsmystikken. Ikke minst er begge tradisjonelt regnet som beginere, en bevegelse påvirket av de apostoliske idealer, som på 1200-tallet nøt stor popularitet på den nordlige delen av det europeiske kontinentet. Oppgaven tar for seg disse to forfatterskapene, Hadewijchs Brieven, Visioenen, Mengeldichten og Strofische Gedichten, og Mechhtilds Das Fliessende Licht der Gottheit og ser på hva disse forteller om det apostoliske liv, noe som gir oss et sjeldent innblikk i høymiddelalderens verdslige religiøse kvinners tankegang. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2978 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg dølgsmålsproblematikken i 1700- tallets Nord- Norge. Gjennom studiet av dølgsmålssaker for denne perioden får man se hvilke tendenser og utviklingstrekk som 1700- tallet representerte vedrørende dølgsmålssaker. Oppgaven tar for seg de forskjellige forordninger som gjorde seg gjeldende med henblikk på denne problematikken, og prøver å sette dette inn i en kontekst. Gjennom de forskjellige rettsinstansene får man et innblikk i saksgangen til dølgsmålssakene og hvilke spørsmål som ble stilt de tiltalte kvinnene og hva de svarte retten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1740 |
| Abstract: | Dette essayet handler om hva det vil si å skape historie. Det tar for seg hvordan forestillingen om en stor sammenhengende historie (den europeiske historien, eller historien overhodet ) oppstod sammen med en ny forståelse av hva det vil si å skape historie; hva som har kjennetegnet denne nye eller ”moderne” historieforståelsen, og hvordan den vil kunne affekteres hvis forestillingen om den store sammenhengende historien forvitrer. For å kunne undersøke dette blir det nødvendig med et begrep som kan innfange endringene i den europeiske historieforståelsen. For dette har jeg valgt begrepet ”historisk bevissthet.” Essayets sentrale problem kan da sies å bestå i hvorvidt dette begrepet om historisk bevissthet er egnet til å anskueliggjøre den moderne europeiske historieforståelsens endringer, kjennetegn og konsekvenser fra dens oppkomst til vår egen samtid. Derav undertittelen på essayet. Dette er nemlig et essay om historisk bevissthet som et analytisk begrep. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2505 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg perioden 1922 til 1931 da Simensen var redaktørtid i Folkeviljen (DNA) 1922-1923 – og Dagens Nyheter (NKP) 1924 – 1931. I 1918 ble han leder for landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge. Simensen kom til Harstad i desember 1918 og ble her til han døde i 1968, avbrutt av den perioden han redigerte Vestfinmark Socialdemokrat i Hammerfest 1920 – 1921. Oppgaven er ikke en lokalhistorisk framstilling av Harstad-samfunnet. Men da Simensen levde og virket her førte det naturlig til at mange saker med lokal tilknytning har fått fokus. Disse er satt inn i et større perspektiv der protokoller fra DNA og NKPs landsmøter er brukt. For å få fram personens og avisenes lokale tilknytning er også protokollene fra Harstad Arbeidersamfund benyttet, hvor han var formann i mer enn 40 år. Tida i Folkeviljen bærer preg av den strid Arbeiderpartiet var oppe i, men hovedsakelig kretser oppgaven om de lokale spørsmål partiet og avisa sto for. Særlig vekt er lagt på Kominterns religionsparole som skulle få så store utslag for kommunistpartiet ved valget i 1924. Dette belyses via stiftsmøtet i Bodø våren 1923 der Harstad-kommunistene spilte en aktiv rolle. Dagens Nyheter ble Troms NKPs hovedorgan i juni 1924, etter at Troms Fylkes Kommunistblad gikk inn. Redaktøren sørget for en framdrift og oppsving av NKP-laget via satsninger på kooperasjonen, fagbevegelsen og framfor alt ved sin uttrykksfulle og lavkonfliktorienterte væremåte. NKP i Harstad fikk langt større tilslutning enn noe annet lokalparti i regionen. Oppgaven avdekker at Harstad er den mest radikale byen i Nord-Norge og Simensen ble da også varaordfører – både under Frisinnede Venstre og DNA. Samtidig som han redigerte Dagens Nyheter i Harstad var han og redaktør for NKP-avisa Friheten i Svolvær høsten 1928. Dagens Nyheter ble også ble gitt ut med egen Narvik-utgave i 1929 - 1930. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/27 |
| Abstract: | Denne avhandlingen er en studie av de ulike historiske prosessene som den venetianske myte har påvirket. Den venetianske myte er et begrep som har blitt brukt for å beskrive ulike ideer har eksistert om den venetianske bystaten og det venetianske samfunnet. Det er et historiefaglig begrep som ble brukt første gang av den italienske historikeren Gina Fasoli i 1958. Begrepet har siden den tid vært en viktig del av historiedebatten om den venetianske republikken, og om Venezias rolle i utviklingen av europeisk republikanisme og politisk frihet (liberty). Avhandlingen favner svært bredt og diskuterer svært ulike tema som de siste 50 årene har blitt debattert med bakgrunn i dette begrepet. Disse temaene inkluderer bl.a. •Venezias opprinnelsesmyter og Markus Evangelistens tilhørlighet til Venezia •Venezia i florentinsk politisk tenkning •Den venetianske myte i verkene til Gasparo Contarini, Donato Gianotti og Paolo Sarpi •Den venetianske myte som republikansk ideal •Den venetianske myte i England og i engelske verk. •Motreaksjonen på den venetianske myte, den venetianske antimyte |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4827 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no