Now showing items 1-20 of 43
Next Page| Abstract: | Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3819 |
| Abstract: | Oppgaven har som mål å belyse arbeiderkvinners hverdag på det ensidige industristedet Sulitjelma (Sulis), og endringer i perioden 1900 til 1930. Fire kvinnegrupper er valgt ut: kokkene, skeiderskene, hushjelpene og husmødrene. Skeiderskenes arbeidsoppgave var å skille malmklumpene ut fra gråsteinen som kom ut av gruva. Arbeiderkvinnenes arbeid og livsvilkår blir sett i relieff til endringene i samfunnet generelt og det lokale samfunnet spesielt. De største endringene skjedde for skeiderskene, som hadde sitt arbeid i selve produksjonen. Kvinnene med oppgaver innen omsorg og renhold, hadde mer stabile forhold rundt seg. Bedre boligstandard var viktige endringer her. Kvinnenes hverdag blir også sammenlignet med hverdagen i småsamfunn i regionen ellers, fiskerbondesamfunn. Forholdene på det moderne industristedet ble etter hvert på mange områder betydelig bedre enn på ”landet”. Et tredje og siste perspektiv på kvinnenes hverdagsliv, er deres situasjon i klassesamfunnet. Kvinnene opplevde ulikheter, men ikke i den grad at de tok til motoffensiv. ”Alle hadde det jo på samme måte”, så da ble det ikke så opprørende. Men det var store klasseforskjeller i samfunnet. Det er i stor grad brukt muntlige kilder for å kommer nær arbeiderkvinnene. Stilen i oppgaven er da også slik at enkeltindividene slipper fram. Temaene er fra hverdagslivet, både når det for eksempel gjelder politisk deltakelse og mer intime forhold i forbindelse med sykdom. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1195 |
| Abstract: | Hvilke endringer foregikk i fiskerinæringen i Finnmark under den tyske okkupasjonen når det gjelder fangstmengder, deltakelse i fisket, teknologi og økonomiske forhold? Det er hovedspørsmålet i denne oppgaven. Oppgaven består av sju kapitler, som viser utviklingen i fiskerinæringen i fylket i mellomkrigsårene, den tyske og norske fiskeripolitikken i krigsårene, utvikling i fangstmengder og deltakelse i fisket i de forskjellige fiskeriene i Finnmark, den økonomiske utviklingen, endringer i fiksekjøper- og tilvirkerledd – og endelig den tyske filetfabrikken i Hammerfest. At Norge ble okkupert, måtte nødvendigvis føre til store forandringer for fiskerinæringen. Omtrent 90 prosent av de norske fiskefangstene gikk til eksport, og krigsutbruddet førte til at den normale eksporten opphørte. Oppgaven viser hvordan de økonomiske endringene i krigsårene dels var knyttet til okkupasjonsmaktens målrettede politikk for å utnytte norske fiskeressurser til sine formål, og dels til hvordan endringene har sammenheng med krigshandlingene og den militære oppbyggingen i Finnmark. Den tyske fiskeripolitikken overfor Norge gikk ut på å få kontroll over størst mulig del av de norske fiskeressursene. Denne politikken var delvis styrt av umiddelbare forsyningshensyn, men tyskerne hadde også et mer langsiktig perspektiv. Norsk fiskerinæring skulle innlemmes i die Großraumwirtschaft, som var den planlagte nyordningen av Europa under tysk ledelse. Sammenlignet med perioden før den andre verdenskrig ble fisk og fiskevarer også mer vanlig i norske husholdninger. I tråd med den tyske fiskeripolitikken ble det etablert flere tyskeide frossenfiskfabrikker i Norge, blant annet på Fuglenes i Hammerfest. Den baserte seg på ferskt råstoff som var ført til Hammerfest med føringsfartøyer gjennom innkjøpsorganisasjonen Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen. For fiskekjøperleddet i Finnmark medførte endringene at mange i stor grad sluttet å produsere tørrfisk og saltfisk. Istedenfor gikk de nå over til å pakke iset, ferskt råstoff som ble fraktet til den store filetfabrikken i Hammerfest. Arbeidskraften ved denne fabrikken var i hovedsak tvangsutskrevne kvinner fra Ukraina. Store endringer skjedde også med fiskerne. Mange forvant ut av yrket, og tok seg arbeid i land, fordi knapphet på drivstoff, redskaper, agn og andre problemer vanskeliggjorde det å være fisker. Men for dem som fortsatte å fiske, økte fiskeprisene betydelig. Enkelte fiskere fikk også økte inntekter gjennom fraktfart. I stor grad kvittet fiskerne seg med sine gjeldsbyrder som en følge av de økonomiske endringene. Fangstmengdene totalt gikk ned i fisket i Finnmark i krigsårene. Innen fiskeriene i vinterhalvåret forsvant de tilreisende fremmedfiskerne. Sommerfisket tok seg imidlertid opp, fordi det nå ble muligheter for å få avsetning på seifangstene. Årsaken til dette var at sei nå ble anvendt som råstoff til filetproduksjonen. Flere av endringene i fiskerinæringen i Finnmark peker framover mot etterkrigsårenes modernisering. På det økonomiske området førte okkupasjonstiden fiskerne ut av mellomkrigstidens fattigdom. Det ble innført moderne fryseteknologi. Dessuten fikk fiskernes salgslag sitt gjennombrudd. Samtidig er det sterke elementer av brudd mellom krigstid og etterkrigstid, ikke minst på grunn av nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms fra og med høsten 1944. |
| Description: | Dokumentet er en hovedfagsoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2219 |
| Description: | Dette er ei hovudfagsoppgåve |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4163 |
| Abstract: | Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser nærmere på den koblingen Schøning gjorde mellom den nordlige naturen som fysisk livsmiljø og det norske folks historie, og drøfter hva slags vitenskapelige og religiøse impulser som medvirket til den omvurderingen av nordområdene som fant sted i løpet av 1700-tallet, og som kom så sterkt til uttrykk hos han. Gjennom hovedverket Norges Riiges Historie (1771–1781), men også gjennom mange andre grunnleggende arbeider, etablerte Schøning seg som den fremste autoriten på norsk historie. Det var også han som utarbeidet den norske innvandringsteorien som ble så sentral – både i hans samtid, og i ettertiden. Hovedoppgaven drøfter innvandringsteorien inngående, men søker også å avdekke hvordan den ble bearbeidet av Rudolf Keyser og P. A. Munch, og hva som er årsakene til at det i 1860-årene ble uholdbart å opprettholde den. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2914 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3329 |
| Abstract: | Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik konsesjon til et utenlandsk selskap. Norge kunne selvsagt ha bygget Hammerfest-stasjonen, og amerikanerne den på Spitsbergen, men Norge ønsket å bygge begge to og krevde at amerikanerne brukte dem. Amerikanerne på sin side kunne ha bygget stasjonen på Spitsbergen uavhengig av hva Norge gjorde, men de måtte ha noen å kommunisere med. Avstanden til USA var f.eks. 4000 km., mens avstanden til Hammerfest-området bare var 800 km. Datidens teknikk med gnistsendere på langbølge krevde kraftige sendere for å nå frem over store avstander. Etablering av en norsk radiotelegrafstasjon var nok ikke tuftet på forretningsmessige kriterier, og selv om Norge bedyret det motsatte, mente mange at Norge hadde politiske motiver for å investerte 390.000 1911-kroner i et ingenmannsland. Fra Stortinget godkjente bygging av en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen 3. mai 1911, gikk det bare et par måneder før arbeidet med Spitsbergen Radio var i gang. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4633 |
| Abstract: | I oppgaven drøftes teoretiske og metodiske aspekter ved bruk av muntlige kilder som inntak til identitet i en historievitenskapelig sammenheng. Oppgaven tar utgangspunkt i en hypotese om at personlige og sterkt subjektive fortellinger som muntlige kilder ofte er, egner seg til analyse av selvforståelse. Drøftingene i oppgaven er basert på femten intervjuer med to generasjoner tromsøbeboere som var aktive i byens unge musikkmiljø henholdsvis på 1960-tallet og i år 2000. Intervjuene er del av et materiale som ble samlet inn i forbindelse med prosjektet "Ungdom - musikk - møteplass" ved Perspektivet, Tromsø bymuseum. Med utgangspunkt i intervjuene fra ungdomsprosjektet drøftes tre aspekter som kan sies å særtegne muntlige kilder: Det forskerinitierte, bearbeiding av minner over tid og retrospektiv framstilling av opplevelser, og det auditive eller hørbare ved kildene. På hvilke måter kan disse særtrekkene ved muntlige kilder sies å være et problem for historikeren som studerer identitet? Kan særtrekkene sies å være ressurser i studiet av identitet? Den første gjennomgangen av kildene bekreftet hypotesen om at kildenes styrke ligger i at de gir et innenfraperspektiv på fortida som åpner for en analyse av selvforståelse, holdninger og normer. Gjennomgående har analysen av de muntlige kildene fra ungdomsprosjektet vist at en konstruktivistisk posisjon gir et fruktbart utgangspunkt for bruk av muntlige kilder som inntak til identitet. Dette henger for det første sammen med at studieobjektet vanskelig kan analyseres løsrevet fra kommunikasjonen mellom informant og intervjuer. Intervjueren spiller en avgjørende rolle i forhold til hva slags representasjoner av identitet som nedfeller seg i de muntlige kildene. Kildene må forstås som dialoger og sosial interaksjon, heller enn som monologer fra informantenes side. Kildene er dialoger ikke bare i kraft av den uttalte, hørbare kommunikasjonen mellom informant og intervjuer, men også i kraft av at de to fortolker hverandre ut fra hvordan de forstår hverandres sosiale identitet og roller i intervjusituasjonen. Intervjuerens medskapende rolle betyr imidlertid ikke at kildene er uinteressante som inntak til informantenes selvforståelse; tvert imot viser materialet at intervjuerens hovedutfordring ikke ligger i å begrense sin egen deltakelse i intervjusituasjonen, men i å delta på en måte som er tilpasset den enkelte informanten og situasjonen. 1 Den konstruktivistiske posisjonen henger for det andre sammen med en forståelse av at informantenes framstillinger er del av en retrospektiv fortolkningsprosess hvor informantene bearbeider og strukturerer minner om fortidige opplevelser. Når kildene ble lest med blikk for overordnet struktur og meningsskaping kom det fram at informantene har bygd opp sine framstillinger som svar på et implisitt ”hvorfor”, - informantene ikke bare forteller om, men også forklarer den delen av deres liv som er knyttet til musikk og ungdomstid. Analysen antyder at informantenes personlige ”hvorfor” legger føringer både på hva de forteller om og hvordan. Det er trolig mange forhold som ikke tematiseres av informantene i intervjuene fordi informantene opplever at de har liten relevans eller forklaringskraft i forhold til det overordnede ”hvorfor” som fortellingen skal svare på. Ettertidig bearbeiding sies å være både et problem og en ressurs for bruk av kildene i et studium av informantenes selvforståelse som ungdom på 1960-tallet: Kildene viser at de av informantene som har bearbeidet og fortolket minner om forhold i Tromsøs ungdomsmiljø på 1960-tallet i voksen alder også er de som i størst grad aktiviserer minnene i intervjusituasjonen. Empirien fra ungdomsprosjektet illustrerer hvordan minner bevares gjennom bearbeiding og fortolking, samtidig som de forandres. Analysen har også vist at de muntlige kildene har et eget meningsbærende lag som ligger i det auditive. Dette betyr at kildene i stor grad må høres for å forstås. Mye av meningsfylden i informantenes fortellinger, og også mye av den sosiale interaksjonen mellom informant og intervjuer ligger i kildenes auditive form. Et siste poeng i oppgaven er at de muntlige kildene har en sterk virkningshistorisk dimensjon; når intervjueren ber informantene om å fortelle, bidrar hun til en selvreflekterende prosess som virker tilbake på studieobjektet, informantenes selvforståelse. Å fortelle om opplevelser i fortida er bearbeiding og forklaring på et grunnleggende, identitetsskapende plan for informantene. Slik sett kan man si at i arbeidet med muntlige kilder gjør historikeren mer enn å samle inn informasjon om fortida; gjennom intervjuer griper historikeren inn i en ikke avsluttet virkelighet, og bidrar gjennom sitt arbeid til en lokalhistorisk prosess med å fortolke og innlemme minner om fortida i en meningsbærende og identitetsskapende kollektiv framstilling. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1872 |
| Abstract: | På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet forlot millioner av mennesker Europa for å starte et nytt liv i Amerika. Mange nordmenn ble også rammet av ”amerikafeberen”. Med seg hadde de tradisjoner og språk, og i kombinasjon med amerikansk samfunn og livsstil ble en særegen norskamerikansk kultur skapt. ”Det norske Amerika”, som hadde sitt geografiske tyngdepunkt i Øvre Midtvesten, rommet mange forskjellige typer institusjoner og organisasjoner. Den norskamerikanske bygdelagsbevegelsen vokste frem i årene etter 1900. Bygdelagene var foreninger for immigranter med felles geografisk opphav i Norge. De nordnorske utvandrere stiftet Nordlandslaget. Oppgaven omhandler Nordlandslaget og dets virksomhet i perioden 1908-1945. Dette omfatter blant annet årsstevner, innsamlingsaksjoner, rekruttering, deltagelse på stor norskamerikanske tilstelninger og publiseringsvirksomhet. Nordlandslaget samlet inn penger til en rekke nordnorske formål, blant annet til en redningsskøyte, tuberkulosesanatorium og til skole for ”verdige trengende”.I Nordlandslaget ble det fokusert på en rekke symboler som fungerte som manifestasjoner av lagets og medlemmenes nordnorske identitet. Det rettes fokus mot de viktigste av disse symbolene, både de fysiske og de som kom til uttrykk gjennom språk og metaforer. Her finnes viktig informasjon om lagets og medlemmenes identitetsmessige forankring. Oppgavens hovedproblemstillinger er å undersøke hvordan laget og medlemmene tolket sin nordnorske bakgrunn, og hvordan den nordnorske identiteten – eller oppfatningen av den — ble synliggjort i undersøkelsesperioden. Studien viser at Nordlandslaget bevisst brukte en rekke symboler som medlemmene kunne samle seg om. Disse hadde røtter i den nordnorske kystkulturen, nærmere bestemt fra strekningen Helgeland til Tromsø. Fembøringen var Nordlandslagets fremste symbol. Nordlandslaget måtte tilpasse seg skiftende samfunnsforhold. Den nordnorske identiteten, slik den kom til uttrykk i Nordlandslaget, endret seg og tok inn over seg noen av de kravene omverdenen stilte. Til tider var det nordlendingenes rolle som byggere av det amerikanske samfunnet som ble fremhevet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/458 |
| Abstract: | Den katolske kyrkja bygde utover i mellomalderen opp eit avansert lovverk for alle type saker ho meinte høyrde henne til. Denne lovgjevinga blir felles omtala som kanonisk rett, og i samspel med den verdslege retten vart han ein integrert del av lovverket i dei kristne landa utover i høg- og seinmellomalderen. Lovgjevinga fekk sine lokale tilpassingar, og kristenrettsbolkane i dei gamle norske landskapslovene spende over ei rekkje ulike område. Det er dei sokalla "store" kristenrettssakene som handlar om kyrkjas bod og lære eg ser på i oppgåva; om ekteskap, ekte fødsel og seksuelle lovbrot. Desse kristenrettssakene har konsekvensar for både høg og låg i samfunnet, og dei heng særleg saman av di dei ofte både reiser og svarar på spørsmål omkring arv og eigedom – noko som er avgjerande for mellomaldermennesket si stilling og tilhøyrsle i samfunnet. Kva for motivasjon hadde ulike aktørar for å taka kristenrettssaker til tings og til torgs? Var det kyrkjelojalitet og religiøs overtyding eller kjærleik, politikk, arv og arbeid? Arv gjeld jord, og jord var ein knapp ressurs som utgjorde grunnlaget for dei materielle verdiane til mellomaldermenneska. Men kunne ynsket om nåde for det ævelege livet vera sterkare enn verdslege ynske i dette livet? Korleis reagerte folk når desse verdiane kom i konflikt med einannan? Gjorde dei absolutte val, eller manøvrerte aktørane på ein mellomveg der det kunne takast omsyn til både det åndelege og materielle? Synet på kyrkja si rolle i samfunnet vil spela inn på korleis ein vurderer dei ulike aktørane sitt manøvreringsrom mellom desse verdiane – mellom dei religiøse påboda og dei verdslege handlingane. Var ho ei kyrkje med pålegg og krav som styrde med hard hand ovafrå, eller ei kyrkje som søkte å imøtekoma behov nedafrå? Introduserte og utvikla kyrkja eit fysisk og ideologisk organisasjonsapparat som gav tilbod om åndelege svar på det ho såg på som menneskas mest grunnleggjande behov, eller er det rettare å sjå kyrkja som ein sterk, sentralisert maktutøvar som med påbod pressa sine institusjonar, reglar og ideologiar nedover folk? Kyrkja utvikla seg både i strid og samarbeid med det verdslege samfunnet i mellomalderen, og mange av vegvala, både for henne og statsmaktene, var resultat av kompromiss. Når kyrkja samlar seg om doktrinane og dogma sine, og kanonisk rett blir vidareutvikla, kan det verke som kyrkja strammar til grepet utover i perioden. Dei lovregulerte kristenrettsbrota blir fleire og fleire, og det kjem detaljerte reglar for korleis dei skal oppsøkjast og straffast. Men kyrkja mistar samstundes ein del av det økonomiske fundamentet sitt etter svartedauden, og i rettsutøvinga ser me korleis kyrkja korkje har eineveldig domsmynde eller ubetinga suksess med å få syndesåline til å fylgje Jesum krist. Men i staden for å setja opp ein motsetnad og prøve mæle styrken til kyrkja andsynes samfunnet, må ein sjå det som to sider av same sak. Kyrkja styrkjer seg av di hennar tankar og institusjonar breier seg ved at folk brukar henne, men denne individualiseringa gjer samstundes at folk utover i seinmellomalderen frigjer seg frå henne ved ei pragmatisk tilpassing til dogma. Skriftlegheit er både føresetnad og konsekvens av dette, demokratisering likeso. Bruken av det pavelege Pønitensiariatet er eit klart seinmellomaldersk trekk, og eit døme på den demokratiseringa som går føre seg ved at fleire og breiare lag tok i bruk europeiske varer, idear og institusjonar. Kvifor vart kristenrettssaker tekne til tings og til torgs? Jo, av di aktørane ynskte seg arv og arbeid, men òg av di kyrkja, gjennom kristenrettane, gav dei høve til å fremja sakene sine innanfor åndelege rammer. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/649 |
| Abstract: | Tromsø byr var på 1850-tallet møtested for de tre store norske vekkelsesbevegelsene i samtiden: den lammerske, johnsonske og læstadianske vekkelsen. I Tromsø ble hele byen preget av disse gruppene og uenigheten mellom dem. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2225 |
| Abstract: | Mastergradsavhandlingen Historiene om norsken, svensken og dansken. En komparativ undersøkelse av de skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier og konteksten disse ble utformet i er i hovedsak en todelt komparativ analyse. I introduksjonskapitlet etableres premissene for avhandlingen, problemstillinger presenteres og den tidligere forskningen på feltet gjennomgås. Kapitlet følges av et bakgrunnskapittel der den jordiske karrieren til de tre skandinaviske helgenkongene St. Olav (tidlig på 1000-tallet), St. Knut (mot slutten av 1000-tallet) og St. Erik (på midten av 1100-tallet) gjennomgås. Kapitlet behandler også eventuell kultisk aktivitet knyttet til de tre helgenkongene i tiden før lidelseshistoriene utformes på ulike deler av 1100- og 1200-tallet i de tre skandinaviske landene. Det første drøftingskapitlet tar for seg de tre skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier, og sammenligner de forskjellige aspektene ved disse kildene. Selv om også lidelseshistorienes historiske opphav, forhold i tid til den omtalte helgenkongens død, og selve tekstenes omfang og utforming behandles, er hovedvekten i dette kapitlet på komparasjonen av hva lidelseshistoriene fra Danmark, Norge og Sverige sier om sin konge i forhold til hva de andre sier. Framstillingen kildene gir av de tre helgenkongenes personlige tro, religiøsitet, kongegjering og framferd drøftes grundig, og spesielle egenskaper ved de ulike lidelses-historiene konstateres. Endelig avsluttes kapitlet med en sammenligning av samlingen av mirakler som er tilknyttet hver av de tre helgenkongene. Denne behandlingen er i stor grad basert på de samme stegene som analysen av lidelseshistoriene, men med noen unntak. Det andre diskusjonskapitlet tar den politiske og religiøse konteksten lidelseshistoriene utformes i nærmere i øyesyn. Først gjennomgås den historiske utviklingen i de tre ulike tidsperiodene som er definert ut fra når lidelseshistoriene skrives (ca. 1095-1125 for Danmark, ca. 1150-1185 for Norge og ca. 1250-1300 for Sverige), med spesielt hensyn på det politiske og det religiøse forløpet. Deretter beskrives styrkeforholdene mellom de involverte institusjonene kort. Med en historisk bakgrunn etablert, flyttes fokus til å se nærmere på de ulike aktørene i den utviklingen som lidelseshistoriene var en del av, og hvilke motiver disse aktørene hadde for sine handlinger i løpet av den definerte perioden. I all hovedsak er det kongemaktens og kirkens foretagender og de to institusjonenes motiver som diskuteres. Som i komparasjonen av lidelseshistorienes framstilling av de tre helgenkongenes egenskaper og framferd, er hovedfokus på hva det er som er unikt med kongemaktens og kirkens handlinger i de tre kontekstene, og skiller utviklingen i Danmark, Norge og Sverige fra hverandre. Til slutt sammenfattes avhandlingens funn i et konklusjonskapittel. Først presenteres de viktigste forskjellene og de mest slående likhetene mellom hvordan de tre helgenkongene framstår slik de blir presentert i sine tidligste lidelseshistorier. Deretter konstateres det hvilken status de ulike helgenkongekultene hadde når lidelseshistoriene ble en del av kulten. Endelig veies de ulike egenskapene ved den politiske og religiøse konteksten som de ulike lidelses-historiene trådde fram i opp mot hverandre. Det konstateres at det både finnes store og små forskjeller og likheter mellom de ulike tidsperiodene, men at det til tross for de mange variasjonene eksisterer noen felles, grunnleggende motiver og ønsker som gjør at kirken og kongemakten finner sammen i helgenkongekulten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/472 |
| Abstract: | Tempelridderordenen ble skapt som en kristen militærorden i Jerusalem i etterkant av Det første korstog, med beskyttelse av pilegrimer i området som erklært mål. Fra en sped begynnelse i 1120 vokste ordenen, som ble dannet av franske adelsmenn, i løpet av 1100-tallet til å bli svært rik og ikke uten makt innenfor den vestlige kristenhet. Som en forgrunnsfigur innenfor korstogsbevegelsen vakte det derfor oppsikt da ordenen i oktober 1307 ble offer for en massearrestasjon satt i verk av den franske kong Phillippe IV. Aksjonen innledet en straffeprosess som ikke skulle få sin formelle ende før mars 1312, da pave Clementius V ved kirkemøtet i Wien erklærte Tempelridderordenen for oppløst. Avhandlingen tar sikte på å forklare hvordan Tempelridderordenen kunne gå fra å være den vestlige kristenhets stolthet til å bli et bytte for en sekulær hersker som Phillippe. Ordenen hadde eksistert side om side med to andre militærordener av betydelig størrelse, Johannitterordenen og Den tyske Orden, som begge overlevde korstogstiden og eksisterer den dag i dag, i pasifisert form. Hvordan kunne disse overleve mens Tempelridderordenen ble avviklet? Spørsmålet om Tempelridderordenens undergang er sammensatt og årsakene til den kan finnes på flere plan. Det er i faglitteraturen få verk som søker å gi konkrete forklaringer på endeliktet, og blant de som har belyst temaet, er det noe sprik mellom svarene. Avhandlingen, som i utgangspunktet har som mål å presentere en rasjonell forklaring på det forløpte, vil derfor også ta for seg de eksisterende syn hos de forfattere som i løpet av de siste tjue-tretti år har skrevet om Tempelridderordenen spesielt og militærordenene generelt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/28 |
| Abstract: | Krigshandlingene på norsk jord i den andre verdenskrig varte i to måneder fra det tyske angrepet natt til 9. april 1940 og til den militære kapitulasjonen 9. juni 1940 kl 2400. Troms fylke i Nord-Norge var krigssone i hele denne tiden, og Troms ble ikke okkupert av Tyskland før etter 9. juni, slik at befolkningen i Troms hadde tid nok til å danne seg holdninger til krigen før okkupasjonen var et faktum. Ved bruk av kilder som f.eks. aviser, dagbøker, memoarer og offentlig og privat arkivmateriale undersøkes om det er mulig å si noe om holdningene til folk i Troms til regjeringen Nygaardsvolds krigspolitikk i de to krigsmånedene. Viktigst innenfor krigspolitikken var beslutningen om å gå til militær motstand mot det tyske angrepet i allianse med de allierte land, først og fremst Storbritannia. Jeg konkluderer med at regjeringens beslutninger 9. og 10. april 1940 om å gå til kamp mot det tyske angrepet på Norge, i handlinger og holdninger ble støttet av de aller fleste i Troms av tre årsaker: folks patriotisme, de nasjonale lederes enighet og dyktig lokalt lederskap ved fylkesmann Gabrielsen og general Fleischer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/26 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg perioden 1922 til 1931 da Simensen var redaktørtid i Folkeviljen (DNA) 1922-1923 – og Dagens Nyheter (NKP) 1924 – 1931. I 1918 ble han leder for landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge. Simensen kom til Harstad i desember 1918 og ble her til han døde i 1968, avbrutt av den perioden han redigerte Vestfinmark Socialdemokrat i Hammerfest 1920 – 1921. Oppgaven er ikke en lokalhistorisk framstilling av Harstad-samfunnet. Men da Simensen levde og virket her førte det naturlig til at mange saker med lokal tilknytning har fått fokus. Disse er satt inn i et større perspektiv der protokoller fra DNA og NKPs landsmøter er brukt. For å få fram personens og avisenes lokale tilknytning er også protokollene fra Harstad Arbeidersamfund benyttet, hvor han var formann i mer enn 40 år. Tida i Folkeviljen bærer preg av den strid Arbeiderpartiet var oppe i, men hovedsakelig kretser oppgaven om de lokale spørsmål partiet og avisa sto for. Særlig vekt er lagt på Kominterns religionsparole som skulle få så store utslag for kommunistpartiet ved valget i 1924. Dette belyses via stiftsmøtet i Bodø våren 1923 der Harstad-kommunistene spilte en aktiv rolle. Dagens Nyheter ble Troms NKPs hovedorgan i juni 1924, etter at Troms Fylkes Kommunistblad gikk inn. Redaktøren sørget for en framdrift og oppsving av NKP-laget via satsninger på kooperasjonen, fagbevegelsen og framfor alt ved sin uttrykksfulle og lavkonfliktorienterte væremåte. NKP i Harstad fikk langt større tilslutning enn noe annet lokalparti i regionen. Oppgaven avdekker at Harstad er den mest radikale byen i Nord-Norge og Simensen ble da også varaordfører – både under Frisinnede Venstre og DNA. Samtidig som han redigerte Dagens Nyheter i Harstad var han og redaktør for NKP-avisa Friheten i Svolvær høsten 1928. Dagens Nyheter ble også ble gitt ut med egen Narvik-utgave i 1929 - 1930. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/27 |
| Abstract: | Beregnet ut fra antall registrerte barn med norske mødre og tyske fedre antar man at ca. 40-50 000 norske kvinner hadde et forhold til tyske soldater. Samtiden ville ha det til at de var infantile, løsaktige kvinner med liten intelligens og lav sosial status, mens de i nyere tid har blir karakterisert som utkantkvinner som fikk livet snudd på hodet av invasjonen av over 300 000 tyske menn. Kvinnene blir beskrevet som unge kvinner fra landsbygda som arbeidet som hushjelp i byen. Rykket ut av opprinnelige ungdomsmiljø og sosiale nettverk ble de kjent med andre kvinner i samme situasjon. Det kvinnene gjorde under okkupasjonen hadde neppe noen betydning for fiendens innsats, de hadde heller ikke brutt noen lov og kunne ikke straffes etter noen paragraf. Likevel ble de oppfattet som forrædere og ”tyskertøser,” og utsatt for overgrep både fra myndigheter og privatpersoner. Formålet med denne oppgaven er å forsøke si noe om hvem kvinnene som hadde et forhold til tyske soldater var, og de reaksjonene som fant sted mot dem. Jeg har tatt i bruk fire innfallsvinkler som hver tar for seg forskjellige aspekter ved kvinnene. Disse inkluderer kvinnenes bakgrunn, kvinnenes forhold til barnefaren, reaksjoner som ble rettet mot kvinnene rett etter krigen, og kvinnenes sosiale situasjon etter krigen. Jeg har konsentrert meg om tre steder, Tromsø, Alta og Lenvik, for å gjøre utvalget mer representativt og for å kunne se om det var store forskjeller stedene imellom. Jeg har valgt å ta utgangspunkt de kvinnene som fikk barn med soldatene. Da jeg ønsker å gi et bilde av en typisk kvinne som var sammen med en tysk soldat, mener jeg at et slikt utvalg er et bra utgangspunkt. Kvinnene som var sammen med tyske soldater er et stigmatisert og mytebelagt tema hvor det finnes mange antagelser, men få konkrete svar. For å kunne bevege seg bort fra enkle bilder av kvinnene, er det viktig man ser nærmere på deres sosiale bakgrunn, og hva som hendte med dem etter krigen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/339 |
| Abstract: | Fly ble første gang benyttet til kartlegning i Øst-Antarktis i 1929. De fleste Antarktis-ekspedisjonene det neste tiåret hadde fly om bord, noe som førte til at nesten hele kystlinjen mellom 100° øst og 20° vest på kort tid ble oppdaget og kartlagt. Etter at fotogrammetrisk metode ble tatt i bruk i 1936 ble kartene vesentlig forbedret. Oppgaven setter søkelys på den betydningen bruk av fly og luftkartlegning fikk for polarforskningen i området. Ekspedisjonene som omtales i oppgaven arbeidet ved kysten av Øst-Antarktis, hvor det var det rike hvalfelter. Hvalfangsten var viktig både for norsk og internasjonal økonomi på 1930-tallet. Lars Christensens ekspedisjoner med Norvegia og Thorshavn oppdaget og kartla store deler av denne kystlinjen. Det skjedde i konkurranse med mektige motstandere. Den britiske Discovery ekspedisjonen utforsket området øst for Enderby Land, som ble annektert for Australia i 1933. Da en tysk ekspedisjon med katapultskipet Schwabenland var på vei til områdene lenger vest i 1939 foretok norske myndigheter annekteringen av det som ble kaldt Dronning Maud Land. Kartlegningen som var utført av de norske ekspedisjonene spilte en viktig rolle ved denne begivenheten. Oppgaven setter søkelys på teknologiens rolle (fly og fotogrammetri) i denne kartlegningsprosessen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/468 |
| Abstract: | Denne oppgaven søker å analysere forholdet mellom romerretten og lovverkene til de to germanske gruppene visigoter og langobarder, når det særskilt gjelder de deler av lovgivningen som regulerte ekteskapet. Jeg vil prøve å avdekke eventuelle linjer og påvirkningsforhold mellom de romerske og germanske lovene. Ekteskapslovenes fundamentale posisjon gjør det viktig å analysere i hvilken grad det fremtrer en kontinuitet fra klassisk antikk rett til germansk lovgivning i tidlig middelalder. Disse linjene vil bli trukket opp via romerske og germanske lover som regulerte inngåelse av ekteskap. Ekteskapslovgivningen er en viktig del av et hvert samfunns lover fordi ekteskapet er den legaliserte institusjonen for overføring av navn, eiendom og verdier til neste generasjon. For lovgiverne i et førmoderne samfunn ville det derfor være avgjørende å utstede ekteskapslover som overholdt eller formet samfunnets metode for videreføring av disse verdiene. I lovene ble de legale rammene for ekteskap som institusjon presisert, og hva som konstituerte et gyldig ekteskap definert. Familiene i disse samfunnene fant det viktig at arvingene inngikk strategisk gunstige ekteskap, med hensyn til hvilke nettverk, status og økonomiske fordelinger et giftermål medførte. Dette kunne derfor innebære at familiene tok hensyn til slike momenter i form av allianseinteresser, partenes yteevne og inngifte, samtidig som lovgiverne på sin side søkte å regulere familiestrategiene i retning av egne ambisjoner og mulige konkurrerende normer. På denne måten kan ekteskapslovene vise et bilde av hvordan ulike krefter og sosiale lag innen et samfunn ønsket å reprodusere seg selv, og eventuelle spenninger mellom norm og sedvane. I samfunn med en sterk sentralmakt, hevder noen forskere, vil myndighetene søke å regulere ekteskapsmønsteret i samsvar med sine interesser. Imidlertid ville selvfølgelig også familieinstitusjonen eksistere i samfunn uten en sterk sentralmakt, og kanskje spille en vel så sentral rolle der. Et folk trenger ikke ha hatt begreper om samfunnet de var en del av. Men ulike grupperinger kunne samtidig være underlagt en felles lov, noe som kunne bidra til en følelse av samhørighet. I senantikken oppstod det nye germanske kongeriker i kjølvannet av det forvitrende vestlige Romerriket. Germanske folk anvendte eldre romerske strukturer, uten å besitte den romerske organisasjonen. Som reaksjon på kontrasten til den gamle kulturen utstedte de germanske kongene skriftlige lover til sine undersåtter for å legitimere sin egen autoritet, i likhet med romerske keisere. Samtidig fortsatte den romerske lovtradisjonen i det bestående Østriket. For germanerne var romerretten det eneste kjente av skrevne lover. Det kan derfor være fruktbart å prøve å påvise utviklingstrekk innen romerrettens ekteskapslovgivning og granske i hvilken grad germansk rett representerte en selvstendig lovgivning i forhold til denne. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1036 |
| Abstract: | I middelalderen var store byer som London, livsfarlige å bo i. Kriminalitet og helsefarlig miljø gjorde at folk risikerte livet bare ved å befinne seg innenfor bymuren. Det var store miljøproblemer med hensyn til kloakk, avfall og luftforurensing. Folk bodde meget tett sammen. Uten dagens teknologi var byene i middelalderen svært skitne og illeluktende. Alle vet at det ikke fantes moderne teknologiske løsninger på problemer knyttet til miljø, helse og sikkerhet i denne perioden, og folk hadde verken penger eller kunnskap å investere i for bedre forholdene. Etter som befolkningen økte dukket stadig nye problemer dukket opp. Alle menneskene, og avfallet de produserte, gjorde det etter hvert umulig å håndtere de sanitære problemene. Søppel, kloakk, industriavfall skapte store hygieniske problemer. I tillegg bodde folk så tett sammen at også dette førte til konflikter, gjerne i form av nabokrangler. Også kriminaliteten økte i takt med byens vekst da det var mange forskjellige typer folk som samlet seg i byene. Diskriminering og etniske konflikter var ganske vanlig. Levealderen var lavere i byen enn på landet og byene og døden lurte alltid om hjørnet. Men selv om byen var farlig å leve i, var det slett ikke umulig. Til tross for død og elendighet fortsatte byene og vokse og tilstrømmingen av folk så aldri ut til å ta slutt. I London var det byens ”gode menn” som sørget for at byen var attraktiv tross for alle problemene. Disse gjennomførte en del tiltak og reguleringer som gjorde det mulig å bo i byen, så tett sammen, med så mange fysiske og praktiske utfordringer. Londons ledende familier representerte de ”gode menn”, og disse hadde et sterkt ønske om å løse de praktiske problemene i byen slik at folk kunne leve sammen i fred og fordragelighet. Det var viktig for forretningene deres og for deres forhold til hverandre og Kongen at de kunne kontrollere og styre byen på en fornuftig måte. De hadde mange måter å gjøre dette på, og de investerte mye tid, krefter og penger i dette arbeidet. Et meget godt eksempel på dette er kilden: London Assize of Nuicanse, en offentlig klageinstans som regulerte naboforhold og nabotvister. Typiske saker den regulerte var, vann og avløp, kloakk, delt struktur som vegg og gjerde og vinduer. London Assize of Nuicanse er selve kilden og grunnlaget for min avhandling, den viser hvordan Londons innbyggere forsøkte å løse problemene som oppstod ved at folk bodde så tett sammen. Kilden viser til de forskriftene som var gjeldende på denne tiden, og ved å studere de nøye har jeg kommet frem til at den også viser de mellommenneskelige problemene middelaldermenneskene i London slet med – og hvordan de løste disse. Min oppgave har vært å analysere denne kilden i sin helhet, for så å gjenskape et bilde av London i den aktuelle tidsperioden. Jeg vil vise leseren at London var et bysamfunn basert på felleskapstanken – byen løste sine problemer i fellesskap under ledelse av de rike familiene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1126 |
Now showing items 1-20 of 43
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no