Browsing Mastergradsoppgaver i historie by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for historie og religionsvitenskap
- Mastergradsoppgaver i historie
- Browsing Mastergradsoppgaver i historie by Title
Browsing Mastergradsoppgaver i historie by Title
Now showing items 1-20 of 43
Next Page-
Holiman, Kirsten Katharina (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven er en biografisk fremstilling av Johan Adrian Jacobsen fra Risøya. Man får et innblikk i hans mange ekspedisjoner, og hans forbindelser til Carl Hagenbeck i Hamburg og Adolf Bastian ved Det etnografiske museum i Berlin. URI: http://hdl.handle.net/10037/4289 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.072Mb) -
Karlstrøm, Lena (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Dec-2010)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven handler først og fremst om hva to kvinnelige mystikere, Hadewijch fra Brabant og Mechthild fra Magdeburg, på 1200-tallet skrev angående vita apostolica, et religiøst ideal basert på Jesus og apostlenes liv. Hovedpoenget i vita apostolica, eller det apostoliske liv, var frivillig fattigdom, og dette konseptet influerte mange i høymiddelalderens Europa. Det førte også til endringer både innad i klostersystemet og utenfor, da spesielt mange verdslige religiøse bevegelser oppsto i denne perioden. Videre belyser oppgaven kirkens innstilling til tilhengerne av vita apostolica og effekten de apostoliske idealene hadde på den kristne mystikken, spesielt en variant kalt kjærlighetsmystikk, beskjeftiget med kjærligheten innen religionen. Hadewijch fra Brabant i dagens Belgia og Mechthild fra Magdeburg i dagens Tyskland har flere likhetstrekk; begge var verdslige kvinner som levde i fellesskap med andre religiøse kvinner, og begges skrifter bar preg av kjærlighetsmystikken. Ikke minst er begge tradisjonelt regnet som beginere, en bevegelse påvirket av de apostoliske idealer, som på 1200-tallet nøt stor popularitet på den nordlige delen av det europeiske kontinentet. Oppgaven tar for seg disse to forfatterskapene, Hadewijchs Brieven, Visioenen, Mengeldichten og Strofische Gedichten, og Mechhtilds Das Fliessende Licht der Gottheit og ser på hva disse forteller om det apostoliske liv, noe som gir oss et sjeldent innblikk i høymiddelalderens verdslige religiøse kvinners tankegang. URI: http://hdl.handle.net/10037/2978 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.096Mb) -
Evjen, Bjørg (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Aug-1987)[+][-]
Abstract: Oppgaven har som mål å belyse arbeiderkvinners hverdag på det ensidige industristedet Sulitjelma (Sulis), og endringer i perioden 1900 til 1930. Fire kvinnegrupper er valgt ut: kokkene, skeiderskene, hushjelpene og husmødrene. Skeiderskenes arbeidsoppgave var å skille malmklumpene ut fra gråsteinen som kom ut av gruva. Arbeiderkvinnenes arbeid og livsvilkår blir sett i relieff til endringene i samfunnet generelt og det lokale samfunnet spesielt. De største endringene skjedde for skeiderskene, som hadde sitt arbeid i selve produksjonen. Kvinnene med oppgaver innen omsorg og renhold, hadde mer stabile forhold rundt seg. Bedre boligstandard var viktige endringer her. Kvinnenes hverdag blir også sammenlignet med hverdagen i småsamfunn i regionen ellers, fiskerbondesamfunn. Forholdene på det moderne industristedet ble etter hvert på mange områder betydelig bedre enn på ”landet”. Et tredje og siste perspektiv på kvinnenes hverdagsliv, er deres situasjon i klassesamfunnet. Kvinnene opplevde ulikheter, men ikke i den grad at de tok til motoffensiv. ”Alle hadde det jo på samme måte”, så da ble det ikke så opprørende. Men det var store klasseforskjeller i samfunnet. Det er i stor grad brukt muntlige kilder for å kommer nær arbeiderkvinnene. Stilen i oppgaven er da også slik at enkeltindividene slipper fram. Temaene er fra hverdagslivet, både når det for eksempel gjelder politisk deltakelse og mer intime forhold i forbindelse med sykdom. URI: http://hdl.handle.net/10037/1195 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.759Mb) -
Stave, Torstein (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Nov-2012)[+][-]
Abstract: På 1500- og 1600-tallet bredte det seg en storstilt trolldomsforfølgelse gjennom Europa. I overkant av 100 000 mennesker - majoriteten kvinner - ble formelt anklaget for å være trollfolk, og rundt 50 000 mistet livet på grunn av det. Norge var intet unntak og vi kjenner til minst 767 prosesser med 300 dødsfall til følge. Spesielt Finnmark ble hardt rammet, der hele 138 prosesser førte til 91 dødsfall. Med tanke på at det bodde knapt 3000 mennesker i Finnmark er dette ekstreme høye tall også i europeisk sammenheng. Bare de mest utsatte områdene i Tyskland og Frankrike kan skilte med så mange prosesser per innbygger. Finnmark skiller seg også ut i forhold til resten av landet i forhold til omfanget av demonologiske prosesser og elementer. Da Lucifer kom til Vardøhus undersøker omfanget av demonologisk tankegods i trolldomsprosessene i Finnmark og sammenligner funnene med Bergenhus len, Rogaland, Agder og Østlandet som totalt utgjør 660 av landets 767 trolldomsprosesser. Hovedproblemstillingen for oppgaven er todelt: I hvor stor grad skilte Vardøhus seg fra resten av landet, og hvorfor fikk demonologiske idéer bedre fotfeste i Vardøhus enn i resten av landet? Undersøkelsen avdekker blant annet 61 djevelpakter, 12 djevelmerker, 42 tilfeller av tortur og totalt 66 demonologiske prosesser i Vardøhus. Disse tallene er langt høyere enn alle de andre områdene, og utgjør hele 49,8 % av alle demonologiske prosesser i de utvalgte områdene. Årsaken til denne forskjellen er delvis på grunn av den uavklarte landegrensesituasjonen mellom Danmark/Norge, Sverige og Russland, forestillinger om det overnaturlige nord som Satans lekegrind blant den intellektuelle eliten og til slutt den skotske forbindelsen representert ved James VI og Vardøhus’ lensinnehaver John Cunningham. Spesielt John Cunningham må trekkes frem som avgjørende i hvert fall for introduksjon av demonologiske elementer til Finnmark. URI: http://hdl.handle.net/10037/4829 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (910.0Kb) -
Zachariassen, Ketil (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1998)[+][-]
Description: Dette er ei hovudfagsoppgåve URI: http://hdl.handle.net/10037/4163 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.682Mb) -
Richardsen, Karl Martin (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2012)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar for seg utryddelseskampanjen mot rovviltet i Norge. Denne krigen mot "unyttige" og "skadelige" dyr, ble for alvor satt i gang med Lov om Udrydding af Rovdyr og om Freding af Andet Vildt fra 1845. Lovens/rovviltkrigens bakgrunn, begrunnelser og konsekvenser blir utredet. Hovedformålet er å belyse den bakenforliggende ideologien (natursynet), som medførte at det å sette i gang denne utryddelseskampanjen, ikke ble sett på som verken moralsk eller faglig betenkelig, men derimot som noe helt rasjonelt og selvfølgelig. Natursynet i 1845 blir kontrastert med natursynet som ligger til grunn for dagens naturforvaltning. Også mer "håndfaste", realhistoriske, aspekter blir belyste. Jaktloven fra 1845 og den påfølgende rovviltkrigen, var en viktig del av - og i visse tilfeller en nødvendig forutsetning for - flere av endringene som fant sted i husdyrnæringen på 1800-tallet. Blant annet hadde ikke den vanligste måten å drive med sau på i dag - utmarksbeite med begrenset tilsyn - vært mulig å innføre i Norge hvis det ikke hadde vært for nestenutryddelsen av en rekke rovviltarter. URI: http://hdl.handle.net/10037/4287 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (621.9Kb) -
Ulleland, Petter (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2008)[+][-]
Abstract: Hvordan kontinentalsokkelen i de norske nærområdene har blitt lagt inn under norsk jurisdiksjon siden introduksjonen av den moderne havretten i 1982. Bakgrunn, prosess og aktører. URI: http://hdl.handle.net/10037/1741 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.769Mb) -
Lockert, Sigri Skjegstad (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2010)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven omhandler Nord-Norges mest kjente naturfenomen i middelalderen; Moskstraumen. Her ser jeg på forestillinger om strømmen fra 1539 til omtrent 1900, og drøfter hvorfor og hvordan disse oppsto. Forestillingene gikk fra å være et havsvelg, til en malstrøm og til den tidevannstrømmen fenomenet er i dag. Norden var på 1500-tallet ukjent for det lærde Europa. Dermed ble de første forestillingene oppfattet som konkret kunnskap og viten. Renessansens fokus på mennesker og natur, samt utviklingen av bedre båter og navigasjonssystem førte til flere ekspedisjoner. Sammen med en voksende handel fra andre halvdel av 1500-tallet, fikk man derfor en økende trafikk langs norskekysten og en stadig økende interesse for Nord-Norge. Som følge av dette ble europeere stadig bedre kjent med områdene i nord og forestillingene om Moskstraumen noe dempet. Vi skal se at nærhet til strømmen betydde en slags naturkontroll, mens fjernhet over lengre tid betydde at forestillingene ble delvis holdt i hevd. Økende lese- og skriveferdigheter førte til at antallet som kunne gi nokså nøyaktige beskrivelser av strømmen steg. Kunnskapen om naturen vokste gjennom århundrene, og havets mysterier ble et forskningsobjekt. Fra at havet hadde vært noe ukjent, grenseløst, stygt og skummelt, begynte disse forestillingene gradvis å endre seg på 1700-tallet. På 1700- og 1800-tallet ble dermed tidligere virkelighetsfjerne oppfatninger av Moskstraumen visket ut til fordel for rasjonelle forklaringer, først i Norge, men senere også i utlandet. Det er grunn til å peke på at det var det intellektuelle miljøet i Norge som ledet an i diskusjonen om strømmen. Fenomenet ble bokstavelig talt naturalisert gjennom naturvitenskapen. URI: http://hdl.handle.net/10037/2506 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.468Mb) -
Kjellstrup, Iselin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar for seg dølgsmålsproblematikken i 1700- tallets Nord- Norge. Gjennom studiet av dølgsmålssaker for denne perioden får man se hvilke tendenser og utviklingstrekk som 1700- tallet representerte vedrørende dølgsmålssaker. Oppgaven tar for seg de forskjellige forordninger som gjorde seg gjeldende med henblikk på denne problematikken, og prøver å sette dette inn i en kontekst. Gjennom de forskjellige rettsinstansene får man et innblikk i saksgangen til dølgsmålssakene og hvilke spørsmål som ble stilt de tiltalte kvinnene og hva de svarte retten. URI: http://hdl.handle.net/10037/1740 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.280Mb) -
Hagen, Ståle (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-May-2010)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven handler om eiendomsforhold og kirkebygging i Salten fogderi i middelalderen. Jeg har tatt for meg forskjellige kilder for å si noe om eiendomsforholdene generelt og rundt kirkene spesielt. Jeg har brukt kart der jeg har plotet alle gårdene som står i Skattematrikkelen 1647 med jordegodstilhørighet. Ved hjelp av blant annet Aslak Bolts jordebok har jeg deretter kontrollert opplysningene i et forsøk på å kunne si noe om forholdene i Salten fogderi i middelalderen. Analysene av eiendomsforholdene er gjort på fjerdingsnivå for deretter å se etter linjer og mønstre som kan si noe om de administrative nivåene over fjerdingsnivå. Til slutt har jeg bruk analysen av jordeiendomsforhold til å si noe om kirker og kirkebygging i Salten fogderi i forhold til jord eiendomsforholdene i middelalderen. URI: http://hdl.handle.net/10037/2504 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.828Mb) -
Dalen, Ingebjørg Aamlid (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Den 16. desember 1687 ble tjenestejenta Nille Jensdatter henrettet for fødsel i dølgsmål i Steigen, Nordland. Hun hadde blitt anklaget for et angivelig barnedrap 14 år tidligere. Det spesielle ved denne saken, i ettertid kjent som Nille-saken, er at det var et angivelig spøkelse som først anklaget henne for spedbarnsdrap. Spøkelsets fremtoning innebefattet alt fra banking, skraping og slag. Dette eskalerte senere til at folk fra allmuen og embetsmenn kunne føre samtale med spøkelset. Våren 1688 ble sentrale myndigheter oppmerksomme på saken, og kom med en kraftig reprimande overfor lokale og regionale embetsmenn angående måten de hadde håndtert saken. Også lokalt i Nordland var det utrykt skepsis mot saksbehandlingen. Denne avhandlingen rekonstruerer det komplekse hendelsesforløpet i Nille-saken, og vurderer den i relasjon til 1600-tallets rettspraksis og troen på det overnaturlige. Avhandlingen ser også på den behandlingen Nille-saken har fått i ettertiden gjennom en resepsjonskritisk undersøkelse. URI: http://hdl.handle.net/10037/3486 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.382Mb) -
Larsen, Rolf Inge (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2005)[+][-]
Abstract: Tromsø byr var på 1850-tallet møtested for de tre store norske vekkelsesbevegelsene i samtiden: den lammerske, johnsonske og læstadianske vekkelsen. I Tromsø ble hele byen preget av disse gruppene og uenigheten mellom dem. URI: http://hdl.handle.net/10037/2225 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.097Mb) -
Nilsen, Frode (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Jan-2000)[+][-]
Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3329 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.565Mb) -
Hansen, Einar Harald (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-May-2008)[+][-]
Abstract: Oppgaven omhandler økonomiske, næringsmessig og befolkningsmessig utvikling i bygda Valberg, mellom 1930 og 1970. Valberg ble egen kommune i 1927 og bleslått sammen med tre andre kommuner til Vestvågøy kommune i 1963. Valberg økte folketallet mellom 1930 og 1946 gjennom en vanskelig økonomisk periode på 1930-tallet og siste krig. Jeg tar opp konsolideringen av fiskarbondesamfunnet og mangelen på modernisering i denne perioden. Perioden mellom 1946 og 1970 er hoveddelen i oppgaven. Her tar jeg opp årsakene til at Valbergssamfunnet opplevde en sammenhengende befolkningsmessig tilbakegang, som ble forsterket etter kommunesammenslåingen i 1963. Primærnæringene var dominerende i Valberg gjennom hele perioden, men fiskeriene gikk sterkt tilbake fram mot 1970. Sekundærnæringene hadde alltid stått svakt i Valberg og de fleste måtte pendle til slikt arbeid andre steder. Mangelen på arbeidsplasser og vekst i denne næringa var en av hovedgrunnene til at befolkningen gikk så sterkt tilbake. Jeg tar opp hvordan fiskarbondetilpasningen utvikla seg fra 1946 til 1970. Yrkeskombinasjonene var viktig for husholdsøkonomien på Valberg, men gikk sterkt tilbake fram mot 1970. Oppgaven tar opp hvordan sentrale og lokale myndigheter innvirket gjennom effektiviseringen av velferdsstaten på 1950- og 1960-tallet. Om hvordan lokale myndigheter la hindringer i veien slik at driftige mennesker på Valberg forlot bygda. Mennesker som kunne vært viktige i moderniseringen av bygda URI: http://hdl.handle.net/10037/1509 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.841Mb) -
Pokorna, Michaela (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2009)[+][-]
Abstract: Problemstillingen til oppgaven er hvordan fornorskningspolitikken innvirket i relasjoner mellom samer, kvener og nordmenn i et nord-norsk lokalsamfunn, og hvordan den påvirket måtten på hvilken foreldre valgte faddere for sine barn. URI: http://hdl.handle.net/10037/2330 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.050Mb) -
Martinsen, Marit (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Jun-2003)[+][-]
Abstract: På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet forlot millioner av mennesker Europa for å starte et nytt liv i Amerika. Mange nordmenn ble også rammet av ”amerikafeberen”. Med seg hadde de tradisjoner og språk, og i kombinasjon med amerikansk samfunn og livsstil ble en særegen norskamerikansk kultur skapt. ”Det norske Amerika”, som hadde sitt geografiske tyngdepunkt i Øvre Midtvesten, rommet mange forskjellige typer institusjoner og organisasjoner. Den norskamerikanske bygdelagsbevegelsen vokste frem i årene etter 1900. Bygdelagene var foreninger for immigranter med felles geografisk opphav i Norge. De nordnorske utvandrere stiftet Nordlandslaget. Oppgaven omhandler Nordlandslaget og dets virksomhet i perioden 1908-1945. Dette omfatter blant annet årsstevner, innsamlingsaksjoner, rekruttering, deltagelse på stor norskamerikanske tilstelninger og publiseringsvirksomhet. Nordlandslaget samlet inn penger til en rekke nordnorske formål, blant annet til en redningsskøyte, tuberkulosesanatorium og til skole for ”verdige trengende”.I Nordlandslaget ble det fokusert på en rekke symboler som fungerte som manifestasjoner av lagets og medlemmenes nordnorske identitet. Det rettes fokus mot de viktigste av disse symbolene, både de fysiske og de som kom til uttrykk gjennom språk og metaforer. Her finnes viktig informasjon om lagets og medlemmenes identitetsmessige forankring. Oppgavens hovedproblemstillinger er å undersøke hvordan laget og medlemmene tolket sin nordnorske bakgrunn, og hvordan den nordnorske identiteten – eller oppfatningen av den — ble synliggjort i undersøkelsesperioden. Studien viser at Nordlandslaget bevisst brukte en rekke symboler som medlemmene kunne samle seg om. Disse hadde røtter i den nordnorske kystkulturen, nærmere bestemt fra strekningen Helgeland til Tromsø. Fembøringen var Nordlandslagets fremste symbol. Nordlandslaget måtte tilpasse seg skiftende samfunnsforhold. Den nordnorske identiteten, slik den kom til uttrykk i Nordlandslaget, endret seg og tok inn over seg noen av de kravene omverdenen stilte. Til tider var det nordlendingenes rolle som byggere av det amerikanske samfunnet som ble fremhevet. URI: http://hdl.handle.net/10037/458 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.703Mb) -
Finstad, Bjørn-Petter (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-1993)[+][-]
Abstract: Hvilke endringer foregikk i fiskerinæringen i Finnmark under den tyske okkupasjonen når det gjelder fangstmengder, deltakelse i fisket, teknologi og økonomiske forhold? Det er hovedspørsmålet i denne oppgaven. Oppgaven består av sju kapitler, som viser utviklingen i fiskerinæringen i fylket i mellomkrigsårene, den tyske og norske fiskeripolitikken i krigsårene, utvikling i fangstmengder og deltakelse i fisket i de forskjellige fiskeriene i Finnmark, den økonomiske utviklingen, endringer i fiksekjøper- og tilvirkerledd – og endelig den tyske filetfabrikken i Hammerfest. At Norge ble okkupert, måtte nødvendigvis føre til store forandringer for fiskerinæringen. Omtrent 90 prosent av de norske fiskefangstene gikk til eksport, og krigsutbruddet førte til at den normale eksporten opphørte. Oppgaven viser hvordan de økonomiske endringene i krigsårene dels var knyttet til okkupasjonsmaktens målrettede politikk for å utnytte norske fiskeressurser til sine formål, og dels til hvordan endringene har sammenheng med krigshandlingene og den militære oppbyggingen i Finnmark. Den tyske fiskeripolitikken overfor Norge gikk ut på å få kontroll over størst mulig del av de norske fiskeressursene. Denne politikken var delvis styrt av umiddelbare forsyningshensyn, men tyskerne hadde også et mer langsiktig perspektiv. Norsk fiskerinæring skulle innlemmes i die Großraumwirtschaft, som var den planlagte nyordningen av Europa under tysk ledelse. Sammenlignet med perioden før den andre verdenskrig ble fisk og fiskevarer også mer vanlig i norske husholdninger. I tråd med den tyske fiskeripolitikken ble det etablert flere tyskeide frossenfiskfabrikker i Norge, blant annet på Fuglenes i Hammerfest. Den baserte seg på ferskt råstoff som var ført til Hammerfest med føringsfartøyer gjennom innkjøpsorganisasjonen Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen. For fiskekjøperleddet i Finnmark medførte endringene at mange i stor grad sluttet å produsere tørrfisk og saltfisk. Istedenfor gikk de nå over til å pakke iset, ferskt råstoff som ble fraktet til den store filetfabrikken i Hammerfest. Arbeidskraften ved denne fabrikken var i hovedsak tvangsutskrevne kvinner fra Ukraina. Store endringer skjedde også med fiskerne. Mange forvant ut av yrket, og tok seg arbeid i land, fordi knapphet på drivstoff, redskaper, agn og andre problemer vanskeliggjorde det å være fisker. Men for dem som fortsatte å fiske, økte fiskeprisene betydelig. Enkelte fiskere fikk også økte inntekter gjennom fraktfart. I stor grad kvittet fiskerne seg med sine gjeldsbyrder som en følge av de økonomiske endringene. Fangstmengdene totalt gikk ned i fisket i Finnmark i krigsårene. Innen fiskeriene i vinterhalvåret forsvant de tilreisende fremmedfiskerne. Sommerfisket tok seg imidlertid opp, fordi det nå ble muligheter for å få avsetning på seifangstene. Årsaken til dette var at sei nå ble anvendt som råstoff til filetproduksjonen. Flere av endringene i fiskerinæringen i Finnmark peker framover mot etterkrigsårenes modernisering. På det økonomiske området førte okkupasjonstiden fiskerne ut av mellomkrigstidens fattigdom. Det ble innført moderne fryseteknologi. Dessuten fikk fiskernes salgslag sitt gjennombrudd. Samtidig er det sterke elementer av brudd mellom krigstid og etterkrigstid, ikke minst på grunn av nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms fra og med høsten 1944. Description: Dokumentet er en hovedfagsoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/2219 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (467.3Kb) -
Rønquist, Andreas (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Tempelridderordenen ble skapt som en kristen militærorden i Jerusalem i etterkant av Det første korstog, med beskyttelse av pilegrimer i området som erklært mål. Fra en sped begynnelse i 1120 vokste ordenen, som ble dannet av franske adelsmenn, i løpet av 1100-tallet til å bli svært rik og ikke uten makt innenfor den vestlige kristenhet. Som en forgrunnsfigur innenfor korstogsbevegelsen vakte det derfor oppsikt da ordenen i oktober 1307 ble offer for en massearrestasjon satt i verk av den franske kong Phillippe IV. Aksjonen innledet en straffeprosess som ikke skulle få sin formelle ende før mars 1312, da pave Clementius V ved kirkemøtet i Wien erklærte Tempelridderordenen for oppløst. Avhandlingen tar sikte på å forklare hvordan Tempelridderordenen kunne gå fra å være den vestlige kristenhets stolthet til å bli et bytte for en sekulær hersker som Phillippe. Ordenen hadde eksistert side om side med to andre militærordener av betydelig størrelse, Johannitterordenen og Den tyske Orden, som begge overlevde korstogstiden og eksisterer den dag i dag, i pasifisert form. Hvordan kunne disse overleve mens Tempelridderordenen ble avviklet? Spørsmålet om Tempelridderordenens undergang er sammensatt og årsakene til den kan finnes på flere plan. Det er i faglitteraturen få verk som søker å gi konkrete forklaringer på endeliktet, og blant de som har belyst temaet, er det noe sprik mellom svarene. Avhandlingen, som i utgangspunktet har som mål å presentere en rasjonell forklaring på det forløpte, vil derfor også ta for seg de eksisterende syn hos de forfattere som i løpet av de siste tjue-tretti år har skrevet om Tempelridderordenen spesielt og militærordenene generelt. URI: http://hdl.handle.net/10037/28 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (631.5Kb) -
Stavseth, Hege (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
Abstract: Hamningberg har, gjennom fire historiske faser, gått fra å være et rikt fiskevær med en lys framtid til å få beslutning om nedleggelse fra myndighetene, til i dag igjen å være et satsingsområde. Hovedproblemstillingen for oppgaven er: Hvilke faktorer ligger til grunn for myndighetenes vedtak og beslutninger for Hamningberg i perioden 1954-2007? Hvordan har Hamningberg utviklet seg fra levende fiskevær via fraflyttet vær til minnested og ny ”verdiskapning”? Og hvordan har de ulike aktørenes holdninger vært under disse prosessene? URI: http://hdl.handle.net/10037/1510 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.053Mb) -
Figenschow, Stefan (Master thesis; Mastergradsoppgave, 09-Dec-2005)[+][-]
Abstract: Mastergradsavhandlingen Historiene om norsken, svensken og dansken. En komparativ undersøkelse av de skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier og konteksten disse ble utformet i er i hovedsak en todelt komparativ analyse. I introduksjonskapitlet etableres premissene for avhandlingen, problemstillinger presenteres og den tidligere forskningen på feltet gjennomgås. Kapitlet følges av et bakgrunnskapittel der den jordiske karrieren til de tre skandinaviske helgenkongene St. Olav (tidlig på 1000-tallet), St. Knut (mot slutten av 1000-tallet) og St. Erik (på midten av 1100-tallet) gjennomgås. Kapitlet behandler også eventuell kultisk aktivitet knyttet til de tre helgenkongene i tiden før lidelseshistoriene utformes på ulike deler av 1100- og 1200-tallet i de tre skandinaviske landene. Det første drøftingskapitlet tar for seg de tre skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier, og sammenligner de forskjellige aspektene ved disse kildene. Selv om også lidelseshistorienes historiske opphav, forhold i tid til den omtalte helgenkongens død, og selve tekstenes omfang og utforming behandles, er hovedvekten i dette kapitlet på komparasjonen av hva lidelseshistoriene fra Danmark, Norge og Sverige sier om sin konge i forhold til hva de andre sier. Framstillingen kildene gir av de tre helgenkongenes personlige tro, religiøsitet, kongegjering og framferd drøftes grundig, og spesielle egenskaper ved de ulike lidelses-historiene konstateres. Endelig avsluttes kapitlet med en sammenligning av samlingen av mirakler som er tilknyttet hver av de tre helgenkongene. Denne behandlingen er i stor grad basert på de samme stegene som analysen av lidelseshistoriene, men med noen unntak. Det andre diskusjonskapitlet tar den politiske og religiøse konteksten lidelseshistoriene utformes i nærmere i øyesyn. Først gjennomgås den historiske utviklingen i de tre ulike tidsperiodene som er definert ut fra når lidelseshistoriene skrives (ca. 1095-1125 for Danmark, ca. 1150-1185 for Norge og ca. 1250-1300 for Sverige), med spesielt hensyn på det politiske og det religiøse forløpet. Deretter beskrives styrkeforholdene mellom de involverte institusjonene kort. Med en historisk bakgrunn etablert, flyttes fokus til å se nærmere på de ulike aktørene i den utviklingen som lidelseshistoriene var en del av, og hvilke motiver disse aktørene hadde for sine handlinger i løpet av den definerte perioden. I all hovedsak er det kongemaktens og kirkens foretagender og de to institusjonenes motiver som diskuteres. Som i komparasjonen av lidelseshistorienes framstilling av de tre helgenkongenes egenskaper og framferd, er hovedfokus på hva det er som er unikt med kongemaktens og kirkens handlinger i de tre kontekstene, og skiller utviklingen i Danmark, Norge og Sverige fra hverandre. Til slutt sammenfattes avhandlingens funn i et konklusjonskapittel. Først presenteres de viktigste forskjellene og de mest slående likhetene mellom hvordan de tre helgenkongene framstår slik de blir presentert i sine tidligste lidelseshistorier. Deretter konstateres det hvilken status de ulike helgenkongekultene hadde når lidelseshistoriene ble en del av kulten. Endelig veies de ulike egenskapene ved den politiske og religiøse konteksten som de ulike lidelses-historiene trådde fram i opp mot hverandre. Det konstateres at det både finnes store og små forskjeller og likheter mellom de ulike tidsperiodene, men at det til tross for de mange variasjonene eksisterer noen felles, grunnleggende motiver og ønsker som gjør at kirken og kongemakten finner sammen i helgenkongekulten. URI: http://hdl.handle.net/10037/472 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.014Mb)
Now showing items 1-20 of 43
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no