Browsing Mastergradsoppgaver i farmasi by Issue Date
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det helsevitenskapelige fakultet
- Institutt for farmasi
- Mastergradsoppgaver i farmasi
- Browsing Mastergradsoppgaver i farmasi by Issue Date
Browsing Mastergradsoppgaver i farmasi by Issue Date
Now showing items 1-20 of 100
Next Page-
Waaseth, Marit (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-Dec-2004)[+][-]
Abstract: Naturlegemidler – omsetning og lovgivning Bakgrunn Bruk av naturmidler øker i vestlige land inkludert Norge. Urtemedisin brukes vanligvis som egenbehandling, men interessen er økende også i etablert helsevesen. Naturlegemiddelordningen ble opprettet i 1994 for å gi et mer oversiktlig naturmiddelmarked. Salgsomfang og bruk av naturlegemidler er ikke kartlagt i særlig grad og lovgivningen omkring naturmidler og naturlegemidler er i endring. Hensikt Kartlegge omsetning og regulering av naturlegemidlene i Norge, og belyse hvilke konsekvenser endringer i lovverket vil ha for naturmiddel- og naturlegemiddelmarkedet. Metode Deskriptiv studie av omsetning av naturlegemidler basert på totalsalg fra grossist, presentert i NOK og antall anbefalte døgndoser (ADD). Dokumentanalyse av lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for naturlegemidler, i tillegg til offentlige utredninger, odelstingsproposisjoner og – innstillinger som omhandler endringsforslag. Konsekvenser av gjeldende og kommende lovverk er drøftet på bakgrunn av fem grensetilfeller i lovgivningen. Resultater Det ble rapportert salg på 26 registrerte naturlegemidler i 2003. Totalomsetningen var 55,6 mill NOK (6,6 ADD/1000 innbyggere/døgn), ca. 3 % av kosttilskuddsalget. Endringene i naturlegemiddelordningen innebærer utvidet adgang til bruk av klinisk dokumentasjon, utvidelse i tillatte indikasjonsområder, og senket krav til ”lang tids bruk”. Naturmiddelutredningen bebuder styrket tilsyn med naturmidler, og forslår et frivillig offentlig register for naturmidler, som ett av flere alternative forvaltningsmodeller. Syseutredningen foreslår utvidet anledning til bruk av helsepåstander også for naturmidler, med forbehold om dokumentasjon. Eventuell differensiering mellom naturmidler og naturlegemidler er ikke nevnt. Håndheving av lovgivningen er mangelfullt utredet, bortsett fra forslag om å opprette en egen avdeling for naturmidler under Statens legemiddelverk (SLV) eller Mattilsynet. Det er foreslått endringer i reguleringen som kan være med på å styrke naturlegemiddelordningen, men flere tiltak er ikke utredet. Informasjon til forbrukerne omkring ”naturlegemiddel” som kvalitetsbegrep, og styrket kontroll med markedsføring savnes. Konklusjon Naturlegemiddelordningen fungerer ikke etter hensikten. Naturlegemidlene er få og salget viser synkende tendens, mens naturmiddelsalget øker. Økt insentiv til registrering av naturlegemidler krever trolig mer enn de foreslåtte endringer i reguleringen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1208 File(s) in this item: 2
thesis.pdf (1.345Mb)Thesis4.pdf (84.26Kb) -
Nilsen, Marte Hottran (Mastergradsoppgave; Master thesis, 06-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Antikoagulasjonsbehandling med warfarin er indisert ved ulike hjerte-/karsykdommer. Warfarin har smalt terapeutisk vindu, og doseringen er basert på jevnlige INR-målinger. Mangelfull terapistyring kan gi opphav til komplikasjoner, og årlig meldes det om 70-80 warfarinrelaterte alvorlige blødninger her i landet. Omtrent halvparten av disse er fatale. Pasienter som behandles med warfarin må være i stand til å ta nødvendige forholdsregler og følge monitoreringsplanen. Målet med spørreundersøkelsen var å kartlegge pasienters erfaringer med og kjennskap til egen warfarinbehandling, og hva de har fått av informasjon. Materiale og metode: Pasienter over 18 år med resept på warfarin (Marevan®) innlevert på apotek i Tromsø i perioden 10.08 – 31.12.2005 ble invitert til å delta. Spørreskjema ble delt ut på apoteket. Etter avgitt samtykke ble pasientene kontaktet pr telefon for å få mer informasjon om prosjektet, og for oppklaring av eventuelle uklarheter i forbindelse med utfylling av spørreskjemaet. Spørreskjema ble fylt ut av pasienten hjemme og returnert pr post. Undersøkelsen er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Nord-Norge (REK Nord), hadde ingen innvendinger mot undersøkelsen. Resultater: Det ble delt ut 227 spørreskjema, hvorav 171 (75 %) ble besvart. I alt 166 pasienter ble inkludert i undersøkelsen, hvorav 115 (69 %) menn. Det var 26 % av pasientene som ikke kjente til de viktigste tegnene på overdosering. Av pasientene var det 38 % og 32 % som henholdsvis ikke informerte apoteket om at de bruker Marevan når de kjøpte reseptfri medisin eller naturmidler/helsekostprodukter, og legen om kjøpet. Skriftlig informasjon var ønsket av 45 %. Konklusjon: Denne spørreundersøkelsen viser at mange pasienter ønsker mer informasjon om Marevan, og mange ønsker seg skriftlig informasjon. Informasjon til Marevanpasientene bør særlig legge vekt på tegn på overdosering og samtidig bruk av andre legemidler, og pasientene må i større grad bevisstgjøres på betydningen av å informere apotek og lege om henholdsvis warfarinbruk og bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler. URI: http://hdl.handle.net/10037/24 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (822.5Kb) -
Reiersen, Anne-Lise (Mastergradsoppgave; Master thesis, 08-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Innledning. Den revmatiske pasienten får ofte livslang legemiddelbehandling for sin kroniske sykdom. Behovet for legemiddelinformasjon er stort. Hensikt. Hensikten med studien var å undersøke pasientenes erfaringer med legemiddelinformasjon ved revmatologiske avdelinger på utvalgte sykehus i Norge. Studien søkte å finne ut hvem som ga informasjon, hvor tilfredse pasientene var med den, hvordan den best kunne organiseres, og om det gjorde noen forskjell om det var farmasøyt eller annet helsepersonell som ga informasjon. Metoder. En kombinasjon av kvalitative intervju med helsepersonell og en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse for utskrevne pasienter, fra revmatologiske avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset, St. Olavs Hospital og Diakonhjemmet Sykehus, ble utført. Intervjuene ga bakgrunnsopplysninger for analysering av svarene i spørreskjemaundersøkelsen. Resultater. Studien hadde en svarprosent på 51% og antallet respondenter var 250. Legene ga informasjon i størst grad, etterfulgt av sykepleierne og så i minst grad farmasøytene. Et mindretall (37%) av respondentene fikk legemiddelinformasjon fra team med farmasøyt. 58% av respondentene som begynte med nye legemidler, fikk både muntlig og skriftlig informasjon, mens det var 81% av dem som foretrakk det. Respondentene var mest tilfredse med informasjon fra team med farmasøyt (p < 0,001), og med informasjon som var både muntlig og skriftlig (p < 0,001). Konklusjoner. Revmatiske pasienter er mest tilfredse med legemiddelinformasjon når de får den fra team med farmasøyt, og når den er både muntlig og skriftlig. Det er potensial for å gjøre legemiddelinformasjonen bedre for pasientene ved revmatologiske avdelinger på sykehus i Norge, og farmasøyter kan bidra til det. URI: http://hdl.handle.net/10037/25 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.347Mb) -
Johansen, Linda Eilen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 12-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Background: The main cause to chronic myeloid leukemia (CML) is a translocation between chromosome 9 and 22, resulting in the Philadelphia chromosome, containing a BCR-ABL fusion-gene that encodes a constitutively active tyrosine kinase. Imatinib, a selective inhibitor of the tyrosine kinase, is the first-line treatment for CML-patients. However, drug-resistance is an increasing problem, and the most important reasons for this are point mutations within the BCR-ABL kinase domain. More than 40 such mutations are described, and because the mutations can have a great impact on clinical decision-making, early detection is important. With new tyrosine kinases developing, the resistance problem seems to be diminished, as some of the new drugs are less prone to resistance. Only the important T3151-mutation seems to remain a problem, which is why this particular mutation should be in focus for developing a more sensitive detection method. Materials and methods: Plasmids and patient-samples containing wild-type and mutated BCR-ABL sequences were used in an effort to design a sensitive and specific, biased assay for detection of the T3151-mutation in BCR-ABL alleles. By comparing a single-step versus a nested approach, the amplification of long versus short templates, TaqMan versus SYBR Green Master Mixes, and ASO versus LNA and ARMS-primers, a patient-test for detection of the T3151-mutation was developed. Results: A nested PCR approach using SYBR Green Master Mix and BCR-ABL-specific primer pair with a LNA-nucleotide incorporated in the mutation-specific reverse primer provided the greatest improvements in sensitivity and specificity for detection of the T3151-mutation in samples from CML-patients. URI: http://hdl.handle.net/10037/23 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.182Mb) -
Hammer, Stine Gangnæs (Master thesis; Mastergradsoppgave, 12-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Chronic myelogenous leukaemia is a monoclonal hematopoetic stem cell disorder characterised by the t(9;22) translocation and results in the constitutively activated Bcr-Abl tyrosine kinase. Since the tyrosine kinase activity of the Bcr-Abl fusion protein is the causative molecular event in CML, targeting the tyrosine kinase activity appears to be an attractive therapeutic strategy. Imatinib, Glivec, is a drug that inhibits the tyrosine kinase activity of Bcr-Abl. By binding to the ATP binding pocket, it prevents ATP from binding and the phosphorylation of downstream substrates is disrupted. Clinical studies have proven imatinib to be highly effective in the treatment of CML and imatinib is now the first-line therapy for all stages of CML However; point mutations have been detected in the ATP binding region of the Abl kinase domain. These mutations alter the conformation of the ATP binding pocket, disturb the binding of imatinib, and lead to imatinib resistance. We wanted to develop an experimental system where the effects of mutations in Bcr-Abl, leading to imatinib resistance, could be studied and new targets for therapy identified. For this we were going to clone Bcr-Abl into a pMACS 4-IRES.II vector. The Bcr-Abl gene is large, so to get the full-length construct, the cloning strategy involved ligation of PCR fragments in a stepwise order. Once inside the vector, the construct had to be transfected into BA/F3 cells. To study single point mutations some of the relevant point mutations were supposed to be subcloned into the Bcr-Abl construct and expressed in BA/F3 cells. To monitor the transfection and selection strategy with the pMACS 4-IRES.II vector and the BA/F3 cells, a pilot study was performed. A GFP gene was cloned into the pMACS 4-IRES.II vector and transfected into the BA/F3 cells. Expressed GFP will make fluorescent light that can be observed in a microscope. In conclusion, the cloning of this long Bcr-Abl gene proved to be more difficult than expected. First, misannealing resulted in an incomplete PCR product, which forced us to develop another strategy for this fragment. The 5’ part and the 3’part of Bcr-Abl was then successfully cloned in two vectors. However, all attempts to try to join the different Bcr-Abl fragments into one vector failed. URI: http://hdl.handle.net/10037/21 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.127Mb) -
Gravem, Hilde (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Gemcitabine, an anticancer agent, is currently in clinical use for the treatment of several types of cancer. Unfortunately, gemcitabine is rapidly metabolised with a short plasma half-life and its cytostatic action is strongly exposure-time dependent. In order to achieve the required concentration over sufficient periods of time, repeated application of relatively high doses is required. This, in turn, leads to dose-limiting systemic toxicity. In order to improve both the efficiency and the toxicity profile of gemcitabine the use of liposomes appears promising. In literature, only a few attempts to entrap gemcitabine within liposomes are found, however none of these liposomal formulations has reached clinical practice. In this study, an ammonium sulphate gradient was tried for active loading of gemcitabine into liposomes. Firstly, unsaturated egg phosphatidyl choline liposome dispersion was prepared with ammonium sulphate as hydration medium by the hand shaken method followed by filter extrusions with decreasing filter sizes down to 0.1 µm. Then, a transmembrane ammonium sulphate gradient was generated by removing extra-liposomal ammonium sulphate by size exclusion chromatography. Quantitative determination of the ammonium sulphate concentration, both outside and inside the liposomes, via electric conductivity measurement revealed that a gradient of external to internal ammonium sulphate of about 1:58 was achieved. Secondly, the liposomes were loaded with gemcitabine by incubation at different conditions. Among the loading conditions tested, a total loading time of 24 hours including heating for 2 hours at 60 ˚C seemed advantageous in achieving efficient loading. A higher starting concentration of gemcitabine resulted in enhanced loading efficiency, calculated on a molar basis. Comparing these results to a VPG passive loading technique, the active loading technique resulted in a gemcitabine:lipid ratio of about 1:20 versus 1:140 for the vesicular phospholipid gel loaded liposomes. Unfortunately, the actively loaded liposomes revealed poor storage stability with 80 % leakage after 24 hours. Further studies are needed in order to optimise loading and stability of the liposomes. URI: http://hdl.handle.net/10037/22 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (714.0Kb) -
Kristiansen, Vibeke Fam (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2007)[+][-]
Abstract: Very little is known on the gut microbial ecology in seals. Environmental populations of bacteria, like those found in the gut of wildlife presumably unexposed to human antibiotic use, may be a reservoir of clinically important resistance genes. The purpose of this study was to characterize the bacterial diversity in the colon of grey seals (Halichoerus grypus) and harbour seals (Phoca vitulina) at the cost of northern Norway by comparative sequence analysis of cloned 16S rRNA genes, and to determine the prevalence and diversity of blaTEM genes. Colon contents was collected from one male harbour seal and one female grey seal (pregnant) outside Ringvassøy (69.91ºN, 19.02ºE) in April-May 2006. No aerobic ampicillin resistant isolates were detected in the colon content from neither the harbour seal nor the grey seal. However, blaTEM alleles were detected in total DNA from tree of the eight colon samples of the grey seal, but no amplifications of the blaTEM genes were obtained in total-DNA from the two colon samples of the harbour seal. This indicates that the prevalence of blaTEM genes in the colon content of the harbour seal and the grey seal was low. A total of 153 assembled 16S rRNA gene sequences (~1,5 kb) were analyzed from the colon of the two seal species. From the harbour seal, 77 16S rRNA gene sequences were analyzed, identifying representatives associated with Firmicutes (all belonging to Clostridiales 49.4%), Bacteroidetes (all belonging to Bacteroidales 49.4%) and Fusobacteria (all belonging to Fusobacteriales 1.3%). From the grey seal, 76 16S rRNA gene sequences were obtained, including representatives from two bacterial phyla: Firmicutes (most of these were Clostridiales 72.4%) and Bacteroidetes (all belonging to Bacteroidales, 23.7%). The bacterial population in the colon of harbour seal and grey seal included species considered to be a part of the normal flora in e.g. humans and chickens. Only one clone from the harbour seal library showed >97% sequence similarity to their nearest database entries (BLAST). For the grey seal library about half of the clones showed <97% sequence similarity to their nearest database entries (BLAST). This indicates that several of the 16S rDNA sequences obtained from the seal colon represents novel bacterial species not yet isolated or characterized. Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/4330 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (440.9Kb) -
Evjen, Tove Julie (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2007)[+][-]
Abstract: Bendamustin is an alkylating anticancer agent which is currently in routine use for the treatment of different types of cancer. The drug is very unstable in serum due to hydrolysis; the half life of the first part of the serum elimination curve is about 6-10 minutes. The rapid degradation of the drug in serum impairs its cytostatic action within a short period of time, and frequent application of relatively high doses is required. This, in turn, leads to dose-limiting systemic toxicity. Incorporation of bendamustin into liposomes might be a promising way to prolong its half life in plasma, and thus improve the efficiency and toxicity profile of the drug. Up to now only a few attempts to incorporate bendamustin into liposomes are found in literature. However, none of these have been successful and reached clinical practice. Recently, a new technique for liposome preparation, dual asymmetric centrifugation (DAC), has been suggested which is suitable for making liposomes immidiatly prior to application (bed-side preparation). In a previous study a protocol for liposomes made of phosphatidyl choline and cholesterol was developed and used for direct entrapment of bendamustin. However, the formulation turned out to be unstable in terms of rapid efflux of bendamustin out of the liposomes. In this study, a new liposomal formulation of bendamustin was developed using the DAC. The intention was to improve the stability of the liposome formulation by obtaining a reduced leakage of drug. Liposome release of incorporated drug was investigated by incubation of liposomes under physiological conditions; 37 °C, with further assay of the samples with respect to loss of incorporated drug over time. For this, cation-exchange chromatography and RP-HPLC was used. It turned out that bendamustin in its zwitterionic form tended to diffuse through the lipid-membrane more readily than both the cationic and anionic forms. In order to reduce the amount of zwitterionic molecules, and hence efflux, a buffered system with a pH of 2.0 in the liposome interior was chosen. Compared to the previous formulation, the new formulation showed an increase in encapsulation efficiency as well as a slower efflux of drug when incubated in phosphate buffered saline pH 7.4 at 37 ºC; EE= 61% ± 2 as compared to 44 % ± 3 and t1/2= 3 h as compared to 1.5 h. Stability of the new formulation was assayed with respect to intact bendamustin as well as lipid at 23 °C over 24 hours. For this RP-HPLC and HPTLC were used, respectively. The results showed that the formulation is stable enough to be used within the same day as a bed-side preparation. Furthermore, stability of the new bendamustin-liposomes was compared to the free drug in cell culture medium at 37 ºC. Unfortunately, the bendamustin-liposomes showed a minor improvement in stability as compared to the free bendamustin only; the half life was prolonged to 20 minutes for the liposomes (14 minutes for the solution). Finally, an attempt of active loading of bendamustin was performed by the means of a pH gradient between the liposome interior and exterior. An EE of 14 % was observed. Further optimization of the protocol will be needed to render active loading an attractive alternative. URI: http://hdl.handle.net/10037/1177 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (680.4Kb) -
Høyland, Halldis Kartveit (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Samandrag Masteroppgåva er ein del av prosjektet ”Bruk av Marevan (warfarin) i klinisk praksis”. Tidlegare er det gjennomført pilotstudie og spørjeundersøking blant pasientar som henta Marevan® frå apotek i Tromsø. Det er under utvikling eit verktøy (Anticoagulation Tool warfarin, ATw) der det blir vurdert om behandlinga av kvar einskild pasient oppfyller visse kriterier. Verktøyet skal kunne brukast til evaluering av warfarinbehandling og skal prøvast ut på profilar for pasientar som tok del i spørjeundersøkinga. Formål Det overordna formålet med studien ”Bruk av Marevan (warfarin) i klinisk praksis” var å kartleggje klinisk praksis for oppstart og gjennomføring av warfarinbehandling i Tromsø, gjere synleg kvar det eventuelt skjer svikt og fremje forslag til betre gjennomføring av behandlinga. Hensikta med masteroppgåva var å byggje opp ein database med relevante journaldata, og bruke denne som grunnlag for utprøving av eit verktøy (ATw) for evaluering av warfarinbehandling under norske forhold. Material og metode Studiepopulasjonen i masteroppgåva var 65 apotekkundar i Tromsø som brukte Marevan® på det tidspunktet dei vart spurt om å ta del i studien. Pasientane som tok del i journalstudien har i ei tidlegare undersøking svara på spørjeskjema om bruk av Marevan. Ein database for journaldata vart opparbeidd av masterstudenten. Informasjon samla frå spørjeundersøking og journalar vart overført til eit verktøy (ATw) for evaluering av antikoagulasjons¬behandling. Verktøyet vart evaluert i forhold til kor enkelt det var å forstå og bruke, og om nødvendig informasjon kunne finnast i det tilgjengelege datamaterialet som første ledd i valideringa av verktøyet. Det vart kalkulert score for dei ulike svaralternativa og appliseringsgrad og svarprosent for kvart enkelt kriterium. Som mål på behandlingskvalitet i pasientgruppa vart det brukt prosentdel oppfylte kriterier for god behandling i forhold til appliserbare kriterier. For å kunne identifisere ”care issues” vart tal på ikkje oppfylte kriterier brukt. Resultat Databasen inneheldt ved registreringsstans journaldata for 65 pasientar. Fire kriterier vart endra før verktøyet vart tatt i bruk. Det vart fremja forslag for fleire endringar i verktøy, rettleiing og journaldatabase. Tre kriterier var det vanskeleg å finne tilstrekkelege data for i journal. Det foreløpige datamaterialet viste at prosentdel oppfylte kriterier var på 62,5 % for journaldelen og for spørjeundersøkingsdelen 45,4 %. I gjennom¬snitt var 26,8 % av appliserbare kriterier svara med Nei for journaldelen og 44,9 % for spørjeundersøkingsdelen. Få pasientar hadde meir enn 12 veker mellom INR-målingane. Det var sjeldan notert i journal at informasjon var gitt til pasienten. Mange epikriser mangla viktige opplysingar om oppstart av behandling. INR-mål vart ofte funne i AK-journal. Ved INR > 4,5 vart det i dei fleste tilfella målt ny INR etter 1-2 veker. For 10 av 17 episodar med INR > 4,5 var det ikkje notert at warfarin var midlertidig seponert. Konklusjon Verktøyet ATw kan brukast til å kartleggje warfarinbruk ut frå spørjeundersøking og informasjon frå journalar i ein database, men utvida validering må utførast før det er pålitelig nok til evaulering av warfarinbehandling. I gjennomsnitt var 54 % av anvendte kriterier oppfylt (svara med Ja). Databasen fungerer tilstrekkeleg for datamateriale av moderat storleik. Det kan bli enklare å bruke verktøyet med ein betre tilpassa journal¬database. URI: http://hdl.handle.net/10037/1176 File(s) in this item: 1
Halldis21mai07.pdf (1.226Mb) -
Oma, Hildegunn (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Enkelte kroniske inflammatoriske sjukdommar er kjent å disponere for utvikling av kreft. Ettersom fleire COX-2 hemmarar har synt kjemoterapeutisk effekt er det skapt stor interesse kring PGE2 si generelle rolle, og relevans i høve til kreft. PGE2 regulerer ei rekkje cellulære prosessar gjennom binding til fire prostaglandin E reseptorar (EP reseptorar). Matriks metalloproteinsar (MMPar) er ei gruppe enzym som er vist å vere involvert mellom anna ved tumorinvasjon, metastasering og angiogense. Enzyma har skapt stor interesse innan kreftforskinga, ettersom mange kreftformer syner auka ekspresjon av MMPar. Det er i fleire studiar synt samanheng mellom COX-2 oppregulering og auka MMP uttrykk. Denne oppgåva byggjer på tidlegare masteroppgåver, som har vist induksjon av MMP-2 ekspresjon og aktivering frå pHß-1 og II-11b celler etter stimulering med PGE2. Målet for denne oppgåva var å påvise, og karakterisere EP reseptorar med omsyn på MMP uttrykk og aktivering i osteosarkomcellelinjene pHß-1 og II-11b, to cellelinjer med respektivt høgt og lågt nivå av det metastaseassosierte proteinet S100A4. Celler dyrka direkte på plast vart inkubert med tre ulike EP agonistar; butaprost, sulprostone og misoprostol, i tillegg til EP reseptor antagonisten AH6809. Gelatin zymografi vart nytta for å identifisere MMP-2 uttrykk og aktivering. Kasein zymografi og Western blotting vart nytta for resepektivt å kartlegge, og identifisere uttrykk og aktivering av MMP-1, MMP-7 og MMP-13. Det vart utført MTS test for alle celleforsøka, for å kontrollere om EP reseptor hemming og stimulering påverka celleviabilitet. Gelatin zymografi av kondisjonert medium frå celler inkubert med EP reseptor agonistar, eller antagonist viste ingen kvantifiserbare effektar på MMP-2 uttrykk eller aktivering. Verken kasein zymografi eller Western blotting var tilstrekkeleg sensitiv til å identifisere eventuell MMP ekspresjon utover MMP-2. Det vart ikkje identifisert trendar for auka celleviabilitet ved EP reseptor aktivering, men det vart synt ein svak reduksjon av celleviabilitet etter hemming av EP reseptorar. URI: http://hdl.handle.net/10037/1178 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.353Mb) -
Rakvaag, Hilde (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Makrofager kan utgjøre en betydelig del av en kreftsvulst. Det er tidligere vist at monocytter ved differensiering mot makrofager uttrykker økte mengder av enkelte cysteinproteaser. Maligne celler er vist å bruke cysteinproteaser i forbindelse med metastasering, og endogene cysteinproteasehemmere antas å kunne hemme denne prosessen. Det var derfor interessant å studere reguleringen i uttrykk og aktivitet av cystatiner ved differensiering av monocyttiske celler mot makrofager. Det ble etablert en funksjonell metode for måling av inhibitorisk aktivitet mot cysteinproteaser i laboratoriet ved hjelp av fluorometrisk måling med cysteinproteasen papain som enzym. Metoden ble brukt til å måle inhibitorisk aktivitet av cystatiner i THP-1 celler (en human monocyttliknende akutt leukemisk cellelinje), i diverse humane kreftcellelinjer, i diverse xenografter (human/mus), og i cystatin M-transfekterte HEK 293 celler (nyreepitelceller). THP-1 celler ble stimulert med PMA (40 ng/ml) i 24 timer, og dyrket i opptil 10 dager. Ved stimulering med PMA gikk cellene fra å være frittlevende monocytter til å bli adherente makrofager. Grad av inhibitorisk aktivitet ble regnet ut i inhibitoriske enheter per mg totalprotein for cellelysater og inhibitoriske enheter per ml for cellemedier. En inhibitorisk enhet ble definert som den konsentrasjonen som må til for å hemme 50 % av papainaktiviteten. Uttrykk av cystatinene C, M og F ble analysert ved hjelp av immunodeteksjon (Western blotting). Det ble sett på endring av total inhibitorisk aktivitet over tid, og en eventuell sammenheng mellom inhibitorisk aktivitet og uttrykk av cystatin C, F og M. Målingene i medieprøver fra cystatin M-transfekterte celler viste tydelig økt inhibitorisk aktivitet i de transfekterte cellene, noe som bekreftet at metoden fungerte for å måle hemming forårsaket av ekstracellulært cystatin M. Det ble observert en tidsavhengig økning i inhibitorisk aktivitet både i cellelysater og cellemedier. Uttrykk av cystatin C og M ble detektert, men ikke cystatin F. Det ble observert en sammenheng mellom den tidsavhengige økningen i ekstracellulær inhibitorisk aktivitet og uttrykk av ekstracellulært cystatin M. URI: http://hdl.handle.net/10037/1187 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (443.1Kb) -
Grotterød, Ida (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Jun-2007)[+][-]
Abstract: S100A4 er et lite kalsiumbindende protein som tilhører S100-proteinfamilien. Proteinet er vist å ha en viktig rolle i metastaseprosessen, bl.a. ved å stimulere kreftcellenes motilitet og invasjonsevne. I de senere år har man blitt klar over at flere av de observerte biologiske effektene av S100A4 kan skyldes ekstracellulært protein. Ved transient transfeksjon med et reporterkonstrukt for transkripsjonsfaktoren NF-κB er det vist at ekstracellulær S100A4 øker aktiviteten av NF-κB i cellelinjen II-11b og at denne økningen skyldes økt aktivitet i den klassiske NF-κΒ signalveien. NF-κB spiller en sentral rolle i prosesser som inflammasjon, metastasering, apoptose og stimulering av proliferasjon, og sammenhengen mellom ekstracellulært S100A4 og aktivering av NF-κB er således interessant å studere videre. I denne oppgaven er S100A4-indusert NF-κB aktivering undersøkt i et utvalg humane kreftcellelinjer. Signifikant økning ble observert i fire av 15 undersøkte cellelinjer. Ved hjelp av mikromatriseanalyser av S100A4-behandlete osteosarkomceller er ephrin-A1 og optineurin identifisert som S100A4-induserte gener. I denne oppgaven er osteosarkomcellelinjen II-11b behandlet med rekombinant S100A4 og hemmere av den klassiske NF-κB signalveien. NF-κB-avhengig induksjon av ephrin-A1 og optineurin er vist med Western blot analyser og real-time RT-PCR. Videre er signaltransduksjonsmekanismer nødvendig for S100A4-indusert aktivering av NF- κB undersøkt ved bruk av rekombinant protein og hemmere av ulike intracellulære signalveier. Hemmere av følgende signaltransduksjonsveier/molekyler er undersøkt: serin/treonin kinaser, protein kinase C, G-protein koblede reseptorer, protein tyrosin kinaser, fosfatidylinositol-3-kinaser og fosfolipase C. Inhibering av serin/treonin kinaser med H-7 viste tydelig inhiberende effekt på aktivitet i NF-κB signalveien. Inhibering av protein tyrosin kinaser vha genistein viste en mulig inhiberende effekt på signalveien, men her er videre undersøkelser nødvendig for å trekke konklusjon. URI: http://hdl.handle.net/10037/1175 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.515Mb) -
Midtflå, Janne Marit (Master thesis; Mastergradsoppgave, 27-Sep-2007)[+][-]
Abstract: Abstract Background Anxiety is one of the most common symptoms one can find in general practice. At least every tenth Norwegian person suffers of anxiety once in their lifetime. The appearances of sleeping disorders are also high, and it increases with increasing age. More than half of the people over the age of 65 suffer from chronic sleep disturbance. The elderly is a big group in society, and it is assumed that the elderly over the age of 80 in the Nordic population will be twice as many until year 2050. This population diverse, amongst other things, from the normal population with higher morbidity, more polypharmcy, another body composition and changed metabolism. Much information about the utilization of anxiolytics and sedative-hypnotics amongst elderly people are still missing. Based on the Norwegian Prescription Database (NorPD) we have the opportunity to describe the use of anxiolytics and hypnotics at an individual-level. Aim To study the use of anxiolytics and hypnotics amongst elderly people from the age of 60 and older in Norway in 2004 and 2005. Material and methods Data were retrieved from the Norwegian Prescription Database covering the total population in Norway (4.6 million). Outcome measures were prevalence, incidence, amount dispensed in DDD per person per year, amount dispensed in DDD per prescription, the proportion of possibly concurrent use and the proportion of co-prescribing. The analysis were carried out with the statistics program SPSS. Results One in every five elderly Norwegian person ≥ 60 years old (198 642 persons) used sedative-hypnotics and 14, 4 % (135 015 persons) used anxiolytics in 2005. Despite that the prevalence was high in 2004 too; it is still many incident users in 2005. The prevalence for diazepam use was 7,9 %. The amounts used were also high. A mean equal to 1 months supply in DDD of diazepam per prescription and amounts equal to 3,5 months in DDD of diazepam per person per year were dispensed. As many as 8 out of 10 of the diazepam and the oxazepam users also used other substances in ATC-group N, several of them received the combination with the same substance in group N several times. Up till every tenth user combined the two types of benzodiazepine-anxiolytics. Conclusions It is recommended only limited and short-term use of both anxiolytics and sedative-hypnotics, especially amongst elderly people. Despite of this, the prevalence, the incidence and the amount dispensed per person per year and per prescription for the substances in the two groups is high. The high rate of co-medication between diazepam and other substances in ATC-group N is of high concern in terms of the potentially negative effects for the patients. Sammendrag Bakgrunn Angst er et av de hyppigste symptomene man møter i allmennpraksis. Minst hver 10. nordmann rammes en gang i livet av en angsttilstand. Også forekomsten av søvnproblemer er høy og den øker med alderen. Over halvparten av de eldre over 65 år lider av kroniske søvnvansker. Eldre er ei stor gruppe i samfunnet, og det forventes en fordobling av eldre over 80 år i den nordiske befolkningen fram til år 2050. Denne populasjonen skiller seg blant annet ut fra normalbefolkningen med økt sykelighet, polyfarmasi, ulik kroppssammensetning og endret metabolisme. På feltet eldres bruk av anxiolytika og hypnotika mangler det fortsatt informasjon om flere sider av området. Ved bruk av Reseptregisteret (NorPD) har vi muligheten til å beskrive bruken av anxiolytika og hypnotika på individnivå. Formål Studere bruken av anxiolytika og hypnotika blant eldre fra 60 år og oppover i Norge i 2004 og 2005. Materiale og metode Data ble hentet fra Reseptregisteret (NorPD), som dekker den totale befolkningen i Norge (4,6 millioner). Resultatene er presentert ved prevalens, insidens, mengde utlevert i DDD per person per år, mengde i DDD per forskrivning, andel ”possibly concurrent medication” og andel ”co-prescribing”. Analysene ble utført ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Resultater Hver 5. eldre ≥ 60 år (198 642 personer) brukte hypnotika/sedativa og 14,4 % (135 015 personer) brukte anxiolytika i 2005, på tross av like høy prevalens i 2004 er det fortsatt mange nye brukere. Prevalensen for diazepambruk var på 7,9 %. I tillegg var mengden utlevert av de ulike substansene stor. Det ble utlevert gjennomsnittlig tilsvarende 1 måneds forbruk i DDD av diazepam per forskrivning og mengder tilsvarende over 3,5 måneder i DDD av diazepam per person per år. Så mange som 8 av 10 av henholdsvis diazepam- og oksazepambrukerne brukte også andre legemidler i ATC-gruppe N, flere fikk kombinasjonen med samme substans i gruppe N flere ganger. Oppimot hver 10. bruker kombinerte de to typene benzodiazepinanxiolytika. Konklusjon Til tross for anbefalinger om begrenset og kortvarig bruk, særlig hos eldre, av både anxiolytika og hypnotika/sedativa, er prevalensen, insidensen og mengden utlevert per person per år og per forskrivning for substansene i de to legemiddelgruppene høy. Den høye andelen komedikasjon mellom diazepam og andre legemidler i ATC-gruppe N er bekymringsfull med tanke på de potensielle negative følgene av slik bruk for pasienten. URI: http://hdl.handle.net/10037/1207 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (509.4Kb) -
Nakling, Marie (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2008)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: I 2002 ble det publisert studier som viste at hormonbehandling i klimakteriet øker risikoen for kardiovaskulære hendelser og brystkreft. Etter dette sank salget av østrogenpreparater kraftig, og det er grunn til å tro at det har vært økende interesse for andre behandlingsstrategier mot klimakterieplager. Masteroppgaven tar utgangspunkt i ACUFLASH-studien, hvor formålet er å finne ut om akupunktur og egenomsorg har ulik effekt fra kun egenomsorg i behandling av klimakterieplager blant postmenopausale kvinner. Formål: Å beskrive bruken av legemidler og kosttilskudd blant postmenopausale kvinner i ACUFLASH-studien, i deler av intervensjonsperioden og observasjonsperioden. Kvinnenes kosttilskuddbruk og tidligere hormonbruk skal sammenlignes med en gjennomsnittsbefolkning, representert ved et tilfeldig utvalg postmenopausale kvinner fra Kvinner og kreft-studien. Materiale og metode: Masteroppgaven er basert på spørreskjemaopplysninger fra ACUFLASH-studien og Kvinner og kreft-studien. I ACUFLASH ble deltakerne randomisert til enten akupunktur og egenomsorg eller kun egenomsorg, og studien bestod av en intervensjonsperiode på 12 uker samt en etterfølgende observasjonsperiode på 9 måneder. Det ble brukt data fra baseline, 12 uker og 6 måneder. Forbruk av kosttilskudd og legemidler er presentert ved prosentvis andel brukere innenfor ulike preparatkategorier etter bruksområde og innhold, samt ved antall kosttilskudd og legemidler brukt totalt og innenfor kategorier som kan ha sammenheng med klimakterieplager. Resultater: Ved baseline var andelen kosttilskuddbrukere 49 % i akupunkturgruppen og 60 % i egenomsorgsgruppen, mens hhv. 49 % og 45 % var legemiddelbrukere. Kosttilskuddkategoriene med høyest andel brukere var ”omegafettsyrer”, ”vitaminer, mineraler og antioksidanter”, ”klimakterieplager” og ”infeksjon, immunforsvar og energi”. Forbruk av legemidler var høyest i kategorien ”muskler, ledd, skjelett og smerter”. Forbruk av kosttilskudd mot klimakterieplager var forholdsvis konstant i akupunkturgruppen på omkring 13 %, mens forbruket i egenomsorgsgruppen økte fra 19,8 % ved baseline til 28,3 % ved 12 uker, og sank igjen til 21,6 % ved 6 måneder. Forbruksmønsteret for soya var tilsvarende. I begge intervensjonsgruppene brukte omkring 21 % kosttilskudd for infeksjon, immunforsvar og energi ved baseline, mens andelen sank ved 12 uker. Det var ingen signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppene i forbruk av legemidler, med unntak av en høyere andel brukere av legemidler mot infeksjon i akupunkturgruppen ved baseline. ACUFLASH-deltakerne var yngre, hadde høyere utdanning, hadde brukt hormoner over lengre tid og brukte mer omega-3 enn Kvinner og kreft-deltakerne. Andelen noen-gang-brukere av hormoner var omkring 50 % i begge studiepopulasjonene til tross for at ACUFLASH-deltakerne kom i menopausen omkring 2002, og Kvinner og kreft-deltakerne omkring 1997. ACUFLASH-deltakerne brukte mer soya og generelle kosttilskudd mot klimakterieplager, men konfidensintervallene for disse variablene var overlappende. Konklusjon: Forbruksmønsteret av kosttilskudd i kategoriene ”klimakterieplager” og ”soya” tyder på at egenomsorgsgruppen er mer klimakterieplaget enn akupunkturgruppen, spesielt ved 12 uker men også ved baseline og 6 måneder. Forbruk av legemidler viser lite endringer, både i intervensjonsperioden og observasjonsperioden. Basert på mer utstrakt hormonbruk samt noe høyere forbruk av kosttilskudd mot klimakterieplager, er kvinnene i ACUFLASH mer klimakterieplaget enn gjennomsnittsbefolkningen. De er også høyere utdannet og ut fra røykemønster og omega-3-bruk tenderer de til å være mer helsebevisst enn gjennomsnittet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1906 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.118Mb) -
Husteli, Reidun Os (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2008)[+][-]
Abstract: Abstract Background There is a need for a common way of documenting and planning pharmaceutical care within the electronic prescribing system used at Ayr hospital. Aims and objectives Conduct a contents analysis of care issues in a formal survey of the care plans in order to categorise the issues, and propose a starting point for an electronic care plan template. Methods Documentation of pharmaceutical care and the distribution of care issues in two different settings were investigated in a prospective, clinical audit. A categorisation system was modified and guideline for this categorisation system was made, and documented care issues were subsequently subject to content analysis in the system. All results were evaluated in a focus group. A proposal for an electronic care plan template was made Results It was confirmed in a focus group meeting that the electronic care plan template had captured the needs set by the pharmacists at Ayr Hospital. The validity and usability of the different parts of the categorisation system differed. The content analysis of care issues between two wards at Ayr Hospital showed differences in the mean value of care issues per patient and also the type of care issues most commonly seen at the wards. Conclusion An electronic care plan template have great potentials. The categorisation system as a whole needs further development, since certain parts of it were ambiguous. URI: http://hdl.handle.net/10037/1582 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (398.6Kb) -
Husabø, Kari Jansdotter (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2008)[+][-]
Abstract: Background: Pharmaceutical care is delivered in various ways and settings. There is a need for ways of describing the care delivered to be able to compare the care delivered in different settings. Aim and objectives: The aim of the project was to compare the prescribing activity and delivery of pharmaceutical care in two clinical settings. In order to quantitatively compare the pharmaceutical care activity, a categorisation system for pharmaceutical care issues previous developed at University of Strathclyde was used. This categorisation system was modified as part of this and three other projects before it was used. Methods: The categorisation system was modified through literature review and discussions between the four researchers. Categorisation of care issues was used to quantitatively describe the delivery of pharmaceutical care at a Care of the Elderly ward. The data was also used to statistically compare the delivery of pharmaceutical care with another ward at the same hospital. Two separate projects surveyed the prescribing activity at the two wards, and the results from these are included in this project. Results: The comparison of pharmaceutical care between the two wards showed that the pharmacists had different focus in the delivery of care. Differences in prescribing activity were also showed between the two wards. Discussion: The difference in pharmaceutical care activity can be explained by differences in patient population, prescribing activity and pharmacist preferences. The data collection was based upon documentation made by the pharmacists during their work in the clinical setting. Variations in recording can have contributed to the differences seen. Conclusion: The categorisation system can be used to describe and compare delivery of pharmaceutical care in different settings. URI: http://hdl.handle.net/10037/1581 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (513.0Kb) -
Dahlheim, Anne-Helene (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2008)[+][-]
Abstract: ABSTRACT Epidemiologic studies have indicated that n-3 polyunsaturated fatty acids (PUFAs) supplementation may reduce the incidence of breast cancer, also in vivo and in vitro studies have shown that n-3 PUFAs have an inhibitory effect on breast cancer cells. One important n-3 PUFA are eiocosapentaenoic acid (EPA), which are metabolized to five regioisomeric epoxyeicosatetraenoic acids (epoxy-EPAs) by the cytochromes P450 system. Further, these epoxides are metabolized by epoxide hydrolase (EH), which can be inhibited by N, N`-dicyclohexylurea (DCU), an epoxide hydrolase inhibitor (EHI). The effect of these five epoxy-EPAs and the combination of epoxy-EPAs and EHI on breast cancer cells is not known. In this study the effect of 8, 9-epoxy-EPA on the human estrogen responsive breast cancer cell line MCF-7 was tested. MCF-7 cells were treated with 8, 9-epoxy-EPA, DCU and a combination of 8, 9-epoxy-EPA + DCU. Both the treatment with 8, 9-epoxy-EPA and the combination of 8, 9-epoxy-EPA + DCU inhibited the growth of MCF-7 cells in the presence of FBS. Treatment with 8, 9-epoxy-EPA in the absence of FBS did not result in a change in cell viability, which indicates that the growth inhibition on MCF-7 cells by 8, 9-epoxy-EPA requires an additional proliferative stimulus. To examine the effects of 8, 9-epoxy-EPA on MCF-7 cell growth flow cytometry was used to monitor cell cycle progression. Cells treated with 8, 9-epoxy-EPA and the combination of 8, 9-epoxy-EPA + DCU for 16 and 24 hours were found to be arrested in G0/G1-phase, and did not progress through the cell cycle at the same rate as control cells. 8, 9-epoxy-EPA treatment for 24 hours also resulted in a corresponding decrease in G2/M-phase. The adding of DCU did not enhance the effect of the 8, 9-epoxy-EPA treatment on cell cycle progression significantly. Treatment in the absence of FBS showed no alteration in the progression of the cell cycle. The growth inhibition effect on MCF-7 cells of 8, 9-epoxy-EPA was further studied by examining changes in expression of different cell cycle regulatory proteins. The protein levels were found to be unaltered after 8, 9-epoxy-EPA treatment. The growth inhibition effect may be due to increased cell apoptosis as an alternative to decreased proliferation in MCF-7 cells. This possibility should be evaluated in further studies. URI: http://hdl.handle.net/10037/1574 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.001Mb) -
Austreid, Ingunn (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2008)[+][-]
Abstract: Studies have shown that fatty acids from fish and fish oils, like eicosapentaenoic acid (EPA) and docosapentaenoic acid (DHA) may have a beneficial role in cancer by inhibiting proliferation or inducing apoptosis of the cancer cells. Several mechanisms involving different metabolites (eicosanoids) of the fatty acids have been suggested for the anti-cancer actions, but the detailed effects are still not known. One of the eicosanoid groups of the fatty acids are epoxy-EPAs. Little have been investigated about epoxy-EPAs’ effect on cancer cells. This experiment is based on previous studies from this laboratory that have shown an anti-proliferative effect of epoxy-EPA on murine endothelial cells (unpublished data). In this study the effect of 8,9-epoxy-EPA was tested on human breast cancer cell line MDA-MB-231. The epoxide was tested alone and in combination with an epoxide hydrolase inhibitor, N’N-dicycyclohexylurea (DCU). Different cell viability assays were assessed to investigate the effect of 8,9-epoxy-EPA on cancer cell proliferation. Cell cycle and immunoblotting were carried out to test if cell cycle regulatory proteins were affected. 8,9-epoxy-EPA was found to increase cell viability of MDA-MB-231. No change in cell cycle regulatory proteins was found. 8,9-epoxy-EPA was also tested on the MDA-MB-231 cells together with a well known anti-cancer drug, paclitaxel. Cell viability assay and cell cycle analysis were assessed. An increase in cell viability of cell treated with both 8,9-epoxy-EPA and paclitaxel compared to cell treated with paclitaxel alone was found. No effect of 8,9-epoxy-EPA on cell cycle was observed. Results from these experiments are not what we expected based on previous studies. Further studies on cell mechanism and apoptosis are required to investigate possible differences in cell response to epoxide n-3 fatty acids. URI: http://hdl.handle.net/10037/1572 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.089Mb) -
Erdal, Hilde (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2008)[+][-]
Abstract: Innledning: Apotekloven slår fast at legemidler skal utleveres nøyaktig etter resept og rekvisisjon. Studier viser imidlertid at feil og mangler forekommer ved 2,0 % av reseptene som blir levert inn ved vanlige apotek i Norge, og forskrivningsavvik forekommer ved 8,5 % av ordinasjonene på resepter utskrevet av leger ved Haukeland Universitetssykehus. Forskrivningsavvik kan medføre fare for klinisk signifikante effekter på pasientens legemiddelbehandling og uønskede legemiddelhendelser. Hensikten med studien var å undersøke hvor stor andel av forskrivningsavvikene som hadde en klinisk relevans for pasientens legemiddelbehandling, og hvor alvorlig den kliniske relevansen var. Metode: Det ble i en studie fra 2007 registrert 867 forskrivningsavvik ved Haukeland Sykehusapotek, Vitusapotek Nordstjernen Bergen og Tønsberg Sykehusapotek. Et ekspertpanel med åtte deltakere, hvorav fire farmasøyter og fire leger, klassifiserte 119 potensielt klinisk relevante avvik i henhold til en modifisert versjon av Safety Assessment Code (SAC)-score med fire kategorier av klinisk relevans. Klassifiseringen ble gjennomført individuelt. Inter-rater reliabilitet ble vurdert i forhold til grad av enighet beregnet ved kappa-statistikk. Resultater: Ekspertpanelet viste svært lav enighet, κ=0,115-0,093, noe som henspeiler lav inter-rater reliabilitet. Dette må tas hensyn til ved tolkning av resultatene. Det er tendenser til at ekspertpanelet vurderte interaksjoner og avvik i forbindelse med dosering, samt legemidler i ATC-gruppe N 02 Analgetika, som mest klinisk relevant. Forskrivningsavvik men klinisk relevans forekom ved 1,29 % av resepter skrevet ut av sykehusleger, og ved 0,33 % av resepter skrevet ut av leger utenfor sykehus. Konklusjon: Klinisk relevante forskrivningsavvik forekommer hyppgere ved resepter skrevet ut av sykehusleger enn resepter utskrevet av leger utenfor sykehus. Metoden som ble benyttet for klassifisering av klinisk relevans av forskrivningsavvik hadde ikke tilfredsstillende reliabilitet og validitet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1575 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.287Mb) -
Christensen, Marit Bergheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2008)[+][-]
Abstract: Background Pharmaceutical care as a health care service has already made its mark and been shown to make an important contribution to the health care system. However, there is still a demand from the NHS among others, that pharmacist to a greater extent must document their provision of pharmaceutical care. Tested out in this project, is the application of a Care Issue Categorisation System. Aims To compare two clinical settings in terms of the profile of pharmaceutical care delivered and the profile of medication use. The findings will be reported in a way which allows quantitative comparison of pharmaceutical care issues addressed by the clinical pharmacy service in a proposed reporting, and a modified categorisation system will be use to accomplish this. Method A literature review were performed on pharmaceutical care, medicines management, common chronic diseases etc. Process maps were produced to describe the delivery of pharmaceutical care at the General Medical Ward at Glasgow Royal Infirmary. An existing categorisation system was modified and a guideline developed and both used for the analysis of documentation made by the pharmacists. Inter rater agreement on the categorisation system was tested and pharmaceutical activity was compared between two wards. Result The existing categorisation system was modified in several parts and tested by four investigators. Process maps and analysis of the care issues documented reveal that there was a inconsistency between the pharmacist’s provision of care and documentation. The comparison between two wards showed that the pharmacists had different priorities and documentation. Conclusion The modified categorisation system is tool that has the potential to aid future documentation of pharmaceutical provision of patient care. Comparison of pharmaceutical care activity between two ward showed that pharmacists are contribution to pharmaceutical care but that there are differences in their priorities and documentation of care issues URI: http://hdl.handle.net/10037/1573 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (397.8Kb)
Now showing items 1-20 of 100
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no