This thesis assesses the obligations of landlocked states (LLSs) to protect the marine environment as a whole. In order to limit the scope, three international instruments are focussed upon: the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS), the Convention on Biological Diversity (CBD), and the Fish Stocks Agreement (FSA).
This thesis then goes one step beyond the existing regulations, and brings the obligations to protect the marine environment in conjunction with the participation in regional fisheries management organisations (RFMOs). It is examined what role RFMOs play in the protection of the marine environment and if there is a right for LLSs to accede to RFMOs with the sole interest of marine environmental protection. The focus lies again on the UNCLOS, the CBD, and the FSA. Furthermore, the extension of the powers of RFMOs from fisheries management to additional protection of the marine environment is discussed.
In order to understand the role of LLSs in using and protecting the oceans, it is important to know the modalities of the right to transit and the right to access to the sea. It is therefore assessed whether landlocked states have a right to transit and a right to access to the sea, and how these rights are regulated.
Throughout the whole thesis, a special emphasis is put on the case of Switzerland. All general discussions regarding rights and obligations of LLSs are adapted to Switzerland’s position as feasibly possible.
I denne oppgaven gjennomgås arbeidsmiljølovens mobbebegrep, og forbudet mot mobbing som følger av arbeidsmiljøloven § 4-3 (3). Leders atferd har stor betydning for arbeidsmiljøet i virksomheter, og her gjennomgås forskjellige lederstiler og hvordan destruktiv lederatferd negativt kan påvirke arbeidsmiljøet i virksomheter. Oppgaven har en kort gjennomgang av de tiltak ledere bør gjennomføre dersom mobbing forekommer i virksomheter. Arbeidsgivers plikt til å føre internkontroll gjennomgås også.
Temaet for masteroppgaven er lemping av det personlige erstatningsansvaret som styremedlemmer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan pådra seg. Oppgavens hoveddel består av en gjennomgang av skadeerstatningsloven § 5-2, som er hjemmel for lemping av styreansvar, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 17-2.
Problemstillingen i avhandlingen er for det første om likhundmarkeringer kan føres som bevis for retten. Videre vurderes hvilken bevisvekt en slik markering i så fall kan tillegges.
Oppgaven tar for seg hva som skal skje der et arbeidsforhold har tilknytning til mer enn et land. De to hovedspørsmålene er hva utfallet skal bli der partene har valgt lov og hva som skal skje der partene ikke har valgt lov.
Hva kan anses å være en bristende forutsetning ved inngåelse av arbeidsavtalen, og når kan bristende forutsetninger være grunnlag for å fri seg fra den? I fremstillingen ligger hovedfokuset på hva som kan ansees for en bristende forutsetning, og når den kan utgjøre et grunnlag for å fri seg fra en arbeidsavtale. Både typeforutsetninger og individuelle forutsetninger behandles. Det rettslige grunnlaget for læren om bristende forutsetninger finner en i den alminnelige avtaleretten, supplert med de særlige hensyn som gjør seg gjeldende på arbeidsrettens område. Det avtalerettslige perspektivet settes opp mot de preseptoriske reglene i arbeidsmiljøloven. Fremstillingen redegjør avslutningsvis om forholdet mellom læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36.
Olsen, Tone Merethe Viklem(Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2007)
[+]
[-]
Abstract:
Oppgaven er en rettsdogmatisk undersøkelse av det maskerte utbyttet. I hovedsak reiser oppgaven problemstillinger om grensedragningen mellom det som er å anse som et maskert utbytte mot det som er å anse som en gjensidig bebyrdende avtale. Oppgaven innledes med en mer generell tilnærming av det maskerte utbyttet. Videre er det blant annet nevnte et utvalg av typefall disposisjoner som kan antas å inneholde et maskert utbytte. Avslutningsvis er det drøftet hva som kan tenkes å være konsekvensen av et maskert utbytte. De skatterettslige reglene for det maskerte utbytte er bare nevnt all den tid det kan gi bidrag til undersøkelsen av det selskapsrettslige maskerte utbyttet.
Hansen, Linn Rognli(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007)
[+]
[-]
Abstract:
Menneskehandel synes å utgjøre den nest største illegale økonomien i verden, og bare i Europa blir ca 500.000 unge jenter og kvinner ofre for menneskehandel hvert år. Også Norge er berørt av denne type illegal virksomhet, og oppgaven tar i hovedsak for seg vår strafferettslige regulering av fenomenet.
Avhandlingen tar for seg spørsmål knyttet til retten til adgang til nødhavn etter internasjonal rett og etter norsk rett. Videre drøftes spørsmål knyttet til erstatning for tap som har oppstått etter et utslipp i en nødhavnssituasjon.
En minoritetsaksjonær kan ikke forvente å prege et selskap, men de må likevel kunne forvente å det foreligger en balanse mellom et effektivt flertalsstyre og en rimelig mindretallsbeskyttelse. Denne fremstillinge vurderer nærmere om lovgiver i Norge og Danmark har lykkes med dette.
I samfunnet i dag er det en voldsom økning i bruken av betalingskort.
I denne oppgaven skal jeg se nærmere på utfordringer knyttet til denne økningen, nemlig misbruk av betalingskort, hvordan dette skjer, ulike metoder, samt hvilke konsekvenser dette har for partene. Og ikke minst hvem skal bære kostnadene og ansvaret, dersom misbruk skulle oppstå. Videre er det interessant å se nærmere på grensedragningene rundt ansvaret og aktsomhetsnormen ved misbruk.
Tema for avhandlingen er begrensning av entreprenørens plikt til å rette en mangel når
rettingen vil volde urimelig kostnad eller ulempe jfr § 32 første ledd i lov nr 43/1997
bustadoppføringslova (buopfl). I rettslitteraturen omtales dette gjerne som
misforholdsbegrensning.
Negotiorum gestio eller uanmodet forretningsførsel er et rettslig begrep som innebærer at en gestor forvalter dominus interesser på dennes vegne uten først å ha fått godkjennelse eller anmodning om å gjøre det. Under negotiorum gestio vil gestor typisk pådra seg en utgift for å redde dominus’ gods, for deretter å kreve erstatning (refusjon) fra dominus.
Et av avhandlingens hovedformål er å analysere negotiorum gestio, for dermed å kunne finne lærens innhold, omfang og grense. Herunder når gestor kan foreta en uanmodet forretningsførsel, og hvilke vederlagskrav gestor vil være berettiget til. Gjennom analysen søkes det også å fastslå nytteverdien av negotiorum gestio for dagens samfunn.
Det andre hovedformålet med avhandlingen er å foreta en vurdering av om rettsinstituttet negotiorum gestio skal kunne opprettholdes gjennom ulovfestet rett, eller om det er behov for at virkningene av uanmodet forretningsførsel kodifiseres i formell lov
Oppgaven redegjør for, og analyserer reguleringen av immaterielle rettigheter under NTK 07, herunder fordelingen av rettigheter til oppfinnelser og know-how mellom selskapet og leverandøren. Stikkord: Petroleumskontrakt, offshoreentreprise, immaterialrett, know-how, oppfinnelser.
Våren 2006 ble NOU 2006:10 ”Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter” fremmet. Utredningen inneholder forslag til lovendringer som bedre ivaretar fornærmedes interesser i straffeprosessen. Tema for oppgaven er å finne om de foreslåtte rettighetene for fornærmede kan komme i konflikt med tiltaltes rettigheter etter EMK artikkel 6. Forslag om kortere frister for avholdelse av dommeravhør og for beramming av hovedforhandling vurderes i lys av tiltaltes rett til et effektivt forsvar. Forslag om fornærmedes rett til å påvirke hovedforhandlingen i form av retten til å stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, til å foreslå supplerende bevisførsel og til å kommentere bevisførselen vurderes mot kravet om rettens nøytralitet og partslikestilling. Uskyldspresumsjonen er grunnlag for drøftelsen av forslaget om at fornærmede skal avgi sin forklaring før tiltalte og forslaget om å øke aldersgrensen for dommeravhør av barn vurderes mot tiltaltes rett til kontradiksjon.
Forvaltningens virkemidler for samfunnsmessig styring kan ha ulik form og bygge på ulikt rettskildegrunnlag. Tema for denne oppgaven er forvaltningens adgang til å foreta rettslige beslutninger og faktiske handlinger på nødrettsgrunnlag, med særlig vekt på oppfyllelsen av legalitetsprinsippets krav til rettskildefundament ved slike forvaltningstiltak.
Bakgrunnen for et slikt perspektivvalg er at nødrettens rolle som hjemmelsgrunnlag må betraktes som en del av et større problemkompleks vedrørende grensedragningen for forvaltningens materielle kompetanse. Legalitetsprinsippets innhold og utstrekning har lenge vært gjenstand for debatt i rettslitteraturen, og selv om synspunktene her er mange og delte, er det alminnelig antatt at det eksisterer to hovedlinjer; henholdsvis en legitimitetsteori og en kompetanseteori.
På grunnlag av den teoretiske divergensen på dette punkt, blir det i avhandlingen foretatt en sammenlignende analyse av de teoretiske hovedlinjers anvendelse på spørsmålet om adgangen til å foreta offentlige nødrettsinngrep. Behandlingen av nødrettsinngrepet kan på denne måten også sees på som et bidrag til den generelle debatten rundt legalitetsprinsippets innhold og utstrekning. Det siktes her særlig til betydningen av om det i relasjon til legalitetsprinsippet må foretas en sondring mellom forvaltningens normeringshandlinger på nødrettsgrunnlag og deres faktiske nødrettsinngrep.
Samtidig som nødrettsadgangen på denne måten representerer en fraksjon av spørsmålet om maktforholdet mellom stat og individ, er det også visse forhold ved nødrettsgrunnlaget isolert sett som fortjener oppmerksomhet. Det kan blant annet stilles spørsmål om all nødrett er strafferettslig nødrett, eller om det må oppstilles et frittstående nødrettsgrunnlag for forvaltningens normeringshandlinger uavhengig av den strafferettslige nødrettsbestemmelsen.
Dette er også tema for nærmere behandling i oppgaven, og får i tilfelle også innvirkning på forholdet til de materielle hjemmelskravene for forvaltningsvirksomhet, - og i særdeleshet legalitetsprinsippet.
An economical development of any State depends strongly on natural resources at its disposal. The oil and natural gas resources, being relatively cheap and widely used energy source, play very important role in it. While those resources that are at the undisputed disposal of states are not a subject of a big concern, these of transboundary nature present one of the most controversial and less developed issues. The land frontiers is clearly established almost everywhere, but the continental shelf delimitation has less than a hundred years history and, therefore attracts much more attention.
In its judgment in the North Sea Continental Shelf cases the International Court of Justice expressed main problem arising in case of transboundary resources, the same deposit lying on both sides of the line dividing a continental shelf between States. The problem is that given the fact that it is possible to exploit such deposit from either side, it can lead to prejudicial or wasteful exploitation by one or the other of the interested States.
For å verne barnet mot framtidig alvorlig skade kan myndighetene gå til omsorgsovertakelse før omsorgssviktsituasjonen har manifestert seg. Barnevernloven § 4-12 litra d) representerer i så måte en utvidelse av inngrepsmulighetene i forhold til tidligere lovgivning.De materielle vilkårene for inngrep er strenge, og spørsmålet er om de er så strenge at de i praksis fungerer som skranke for riktig hjelp til rett tid.