An economical development of any State depends strongly on natural resources at its disposal. The oil and natural gas resources, being relatively cheap and widely used energy source, play very important role in it. While those resources that are at the undisputed disposal of states are not a subject of a big concern, these of transboundary nature present one of the most controversial and less developed issues. The land frontiers is clearly established almost everywhere, but the continental shelf delimitation has less than a hundred years history and, therefore attracts much more attention.
In its judgment in the North Sea Continental Shelf cases the International Court of Justice expressed main problem arising in case of transboundary resources, the same deposit lying on both sides of the line dividing a continental shelf between States. The problem is that given the fact that it is possible to exploit such deposit from either side, it can lead to prejudicial or wasteful exploitation by one or the other of the interested States.
For å verne barnet mot framtidig alvorlig skade kan myndighetene gå til omsorgsovertakelse før omsorgssviktsituasjonen har manifestert seg. Barnevernloven § 4-12 litra d) representerer i så måte en utvidelse av inngrepsmulighetene i forhold til tidligere lovgivning.De materielle vilkårene for inngrep er strenge, og spørsmålet er om de er så strenge at de i praksis fungerer som skranke for riktig hjelp til rett tid.
Avhandlingen omhandler arbeidstakers rettigheter ved foreldrepermisjon, med hovedvekt på arbeidsmiljøloven §§ 12-5 og 12-6. Videre vil det vurderes hvorvidt permisjonen bør fordeles jevnere mellom foreldrene, med utgangspunkt i blant annet likestilling, likelønn og opptjening av ansiennitet. Det vil også vurderes hvordan en eventuell målsetning om jevnere fordeling kan oppnås. Denne vurderingen tar blant annet utgangspunkt i familiens økonomi, fedres rett til permisjonspenger og lovbestemt tredeling av permisjonen som virkemiddel for å bryte med tradisjonelle fordelingsmønster.
Urke, Kai Sølve(Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Avhandlingen undersøker i hvilken grad alder alene kan begrunne opphør av arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven. I del 1 av oppgaven vurderes arbeidsmiljølovens aldersgrense opp mot relevante internasjonale regler. I del 2 av oppgaven gjennomgås vilkårene for å sette lavere aldersgrense etter arbeidsmiljøloven, samt hvordan rettspraksis har løst problemet.
Oppgaven gjør rede for adgangen til å lese opp tiltaltes politiforklaring i straffesaker. Oppgaven fokuserer særlig på situasjoner hvor det er to eller flere tiltalte i samme sakskompleks ettersom disse forklaringene rent faktisk vil utgjøre en vitneforklaring i forhold til en av de andre tiltalte. Straffeprosessloven §§ 290, 296 og 297 er av interesse, det samme gjelder EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 d.
de Badts, June-Maria Hansen(Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-Dec-2012)
[+]
[-]
Abstract:
Lov 21. desember 1979 om jordskifte gir virkemidler for å endre eiendommer eller bruken av eiendommene og tilhørende rettigheter. Avhandlingen er rettet mot § 2 bokstavene a og g som gir hjemmel til oppløsning og deling av sameie. Det foretas en fremstilling jordskifteoverrettspraksis hvor samtlige av avgjørelser vedrørende § 2 bokstavene a og g gjennomgås. Formålet med avhandlingen er å avdekke hvilke vurderinger jordskifteoverretten foretar i henhold til om et sameie skal oppløses.
Oppgaven omhandler oppreisningsansvar der det er flere skadevoldere eller gjerningspersoner. Oppgavens kjerne omhandler hvor grensen skal gå mellom en eller flere skader eller krenkelser, og hvilken heftelsesform som skal ilegges. Hvorvidt flere skader eller krenkelser utgjør en erstatningsbetinget omstendighet er ikke endelig avklart i norsk rett.
Oppgaven omhandler norske regler for fjernavhør og fjernmøter, nærmere bestemt regler i strafferettslige forskrifter og tvistelovens bestemmelser. I tillegg blir alternativer til disse behandlet. Også fjernavhør i forhold til internasjonale konvensjoner blir behandlet.
Avhandlingen belyser avtalepant i næringseiendom i Russland. Pantsettelse av fast eiendom tas i bruk i stadig økende grad i Russland. Til tross for at pantsettelse lenge har vært mulig i følge russisk lovgivning, har det av flere årsaker ikke vært vanlig med lån med lang nedbetalingstid. Systemet utvikler seg stadig, men har likevel stabilisert seg noe de siste par årene. Dette gir seg utslag i at pantsettelse øker i omfang.
Piracy: A critical examination of the definition and scope of piracy, and the legal issues arising there-from that affect the successful address of piracy globally. This thesis looks into the effectiveness of the existing legal maritime regime in fighting piracy worldwide. It goes to determine the extent to which the problem of modern day maritime piracy is related to the inadequacies brought about by the limitations in the definition of piracy as given by the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) of 10 December 1982, and the International Maritime Bureau (IMB). It makes great allusion to the Suppression of Unlawful Acts Against the Safety of Maritime Navigation (SUA) Convention, 1988 to discuss such issues as the duty of states to cooperate to suppress piracy, jurisdictional issues relating to capture, detention and prosecution of pirates amongst other aspects that affect the successful legal address of piracy globally. These aspects include international cooperation in terms of willingness, the application of Human Rights Law as well as reconciling public and private interests generally. It rounds up with proposals as to the way forward in resolving the issues raised and examined in the work.
Denne masteroppgaven består av to hoveddeler. Første del er en teoretisk fremstilling av regelens innhold og hvilke hensyn som gjør seg gjeldende for dispensasjonsvurderingen.
Først behandler jeg formålsbestemmelsen i pbl. § 2 og deretter grensen for hvilke hensyn man kan ta ved bruk av dispensasjonsbestemmelsen. De materielle vilkårene for å gi dispensasjon vil deretter grundig bli behandlet, spesielt med vekt på innholdet i begrepet ”særlige grunner”.
Videre tar jeg for meg dispensasjon fra ulike planer, men hovedvekt på kommuneplan og reguleringsplan. Del en avsluttes med en behandling av begrepet ”mindre vesentlig endring” i forhold til en dispensasjon.
Andre del av oppgaven omfatter forvaltningens skjønnsutøvelse og domstolenes prøvelsesrett.
Er uttrykket ”særlige grunner” i pbl. § 7 første ledd et rettsanvendelsesspørsmål eller tilhører det forvaltningens frie skjønn? Etter en gjennomgang av ulike rettskilder vil jeg behandle tre dommer fra rettspraksis. Det er to lagmannsretts avgjørelser fra henholdsvis Agder- og Eidsivating lagmannsrett, samt Høyesteretts avgjørelsen i Rt. 2007 s. 257.
Deretter behandler jeg spørsmålet om adgangen til å fastsette tyngende vilkår ved en dispensasjonsvurdering og til slutt behandles fylkesmannens prøvelse av dispensasjonsvedtak.
Oppgaven søker å gi en fremstilling av politiets adgang til å benytte seg av den ekstraordinære metoden infiltrasjon i etterforsking. Oppgaven tar for seg regler og ulovfestede prinsipper som vil kunne representere en begrensning i denne adgangen. Videre redegjøres for politiets adgang til å benytte seg av opplysninger fra infiltrasjon, henholdsvis på etterforskingsstadiet, under hovedforhandling og etter at sak er avsluttet.
Knutsen, Linda Mari(Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-May-2009)
[+]
[-]
Abstract:
Oppgaven er en analyse av strpl.§ 222d første, jf. tredje og fjerde ledd, ved en gjennomgang av de vilkårene som må foreligge for at politiet skal kunne ta i bruk hemmelige tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet.
Politiprovokasjon er når politiet ved infiltrasjon eller bruk av personer påvirker straffbare handlinger som andre foretar. Metoden blir hyppigst anvendt i etterforskningen av narkotikalovbrudd. Reglene om politiprovokasjon er ulovfestede, og utviklet gjennom Høyesterettspraksis. Utfordringen oppstår når man skal balansere hensynet til kriminalitetsbekjempelse på den ene side, og rettssikkerhetshensyn på den andre side. Oppgaven redegjør for de hensyn som ligger bak de begrensninger Høyesterett har satt i provokasjonsadgangen, hvilke vilkår som må være oppfylt for at provokasjonen skal være lovlig og hva virkningen av vilkårsbrudd er. Avslutningsvis sammenlignes de norske regler med EMK, før det drøftes hvorvidt de norske reglene bør lovfestes.
Leknes, Lise Navjord(Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Avhandlingen er i all hovedsak en fremstilling av gjeldende rett for provokasjon som etterforskningsmetode for politiet, herunder en redegjørelse av hvilke vilkår som oppstilles for at politiet lovlig skal kunne benytte seg av provokasjon ved sin etterforskning. Det gjøres også rede for hvilke konsekvenser det får dersom vilkårene ikke overholdes.
Avslutningsvis gis en vurdering av hvorvidt reglene om provokasjon bør lovfestes, samt hva innholdet i en slik lovbestemmelse i så fall bør være.
Preventiv nødverge kan defineres som en utøvelse av nødverge før det foreligger et faktisk angrep. I hvilken utstrekning dette er lovlig finner man ikke et entydig svar på i lovteksten. Oppgavens formål vil derfor være å finne ut hva som kreves for at preventiv nødverge skal kunne anvendes som en straffrihetsgrunn. Ved gjennomgang av rettskildefaktorer analyseres instituttets lovlighet i norsk rett. Herunder redegjøres det for vilkårene og de vurderinger som ligger til grunn både i saker hvor norsk rett har akseptert preventiv nødverge som straffrihetsgrunn og i saker hvor det ikke har blitt akseptert.
Mengkrogen, Frank Tore(Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)
[+]
[-]
Abstract:
Når situasjonen er slik at en kyststat holder tilbake fartøy som flagger til en annen nasjon, vil fartøyets flaggstat ofte søke fartøyet frigitt. Det finnes mange folkerettslige metoder som kan bidra til at fartøy blir frigitte. Avhandlingen tar sikte på å drøfte problemstillinger som reiser seg når fartøy kreves frigitt etter bestemmelsene om prompt release i FNs havrettskonvensjon. Prompt release bestemmelsene tar utgangspunkt i at statspartene selv løser tvisten seg i mellom innen gitte frister noe som gjør de til spesielle bestemmelse som tar sikte på å løse tvister mellom flaggstater og kyststater raskere enn hva andre folkerettslige virkemidler gjør.
Avhandlingen tar opp problemstillinger rundt de materielle og prosessuelle prompt release bestemmelsene. For eksempel drøftes spørsmål om hvilke vilkår som må være oppfylte for at en flaggstat skal kunne kreve og for at en kyststat skal ha en plikt til prompt release. Også problemstillinger i forholdt til flaggstatens motytelse blir drøftet, hvilke krav må være oppfylte for motytelsen skal anses som ”reasonable bond”. Det vil også drøftes problemstillinger rundt The International Tribunal for the Law of the Sea og andre internasjonale domstolers kompetanse til å avgjøre tvister om prompt release der statspartene selv ikke blir enige om hvilke betingelser som gjelder for prompt release.
Avhandlingen omhandler de viktigste utslag av proporsjonalitetsprinsippet. Avhandlingen reiser problemstillinger i tilknytning til reglene som er gitt på bakgrunn av hensynet til proporsjonalitet. Avhandlingen drøfter og reiser problemstillinger i tilknytning til småkravsprosess, bevisavskjæring ut i fra proporsjonalitet, nedsettelse av dekning av sakskostnader på bakgrunn proporsjonalitet og begrensninger i adgangen til anke. Prinsippet om aktiv saksstyring behandles også.
The dissertation first assesses the international obligations Norway is under to regulate the problem of marine alien invasive species. Next it provides for an assessment of Norway, as a port and coastal State's jurisdiction in its maritime zones for the pupose of regulating the problem. Finally it addresses how Norway has implemented its international obligations and possibilities through the Norwegian Ballast Water Management Regulation.
Avhandlingen er i all hovedsak en deskriptiv redegjørelse for de vilkårene som gjelder for bruken av provokasjon i etterforskningsøyemed. Provokasjon er en etterforskningsmetode som faller inn under begrepet ”ekstraordinære etterforskningsmetoder” som omhandler infiltrasjon, kontrollert leveranse, telefonkontroll og lokkeduetilfeller. Avvergende provokasjon og bevisprovokasjon vil kort behandles for klargjøre de forskjeller mellom disse og vanlig provokasjon. Praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil behandles for å belyse enkelte momenter. Etter en gjennomgang av de vilkår som oppstilles for lovlig provokasjon, vil de ulike rettsvirkningene av en ulovlig provokasjon behandles. Til slutt i denne oppgaven skal det redegjøres for de rettspolitiske vurderingene som gjør seg gjeldene i forhold til lovregulering av provokasjon som etterforskningsmetode. Oppgaven vil avsluttes med en vurdering av hvorvidt man er tjent med en lovfesting av metoden i formell lov eller om rettstilstanden bør forbli som den er i dag. For å kunne avgjøre dette sentrale spørsmålet mener jeg det er hensiktsmessig med en utførlig gjennomgang og vurdering av de begrensingene som vilkårene for bruk av provokasjon utgjør for politiet.