Avhandlingen belyser avtalepant i næringseiendom i Russland. Pantsettelse av fast eiendom tas i bruk i stadig økende grad i Russland. Til tross for at pantsettelse lenge har vært mulig i følge russisk lovgivning, har det av flere årsaker ikke vært vanlig med lån med lang nedbetalingstid. Systemet utvikler seg stadig, men har likevel stabilisert seg noe de siste par årene. Dette gir seg utslag i at pantsettelse øker i omfang.
Piracy: A critical examination of the definition and scope of piracy, and the legal issues arising there-from that affect the successful address of piracy globally. This thesis looks into the effectiveness of the existing legal maritime regime in fighting piracy worldwide. It goes to determine the extent to which the problem of modern day maritime piracy is related to the inadequacies brought about by the limitations in the definition of piracy as given by the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) of 10 December 1982, and the International Maritime Bureau (IMB). It makes great allusion to the Suppression of Unlawful Acts Against the Safety of Maritime Navigation (SUA) Convention, 1988 to discuss such issues as the duty of states to cooperate to suppress piracy, jurisdictional issues relating to capture, detention and prosecution of pirates amongst other aspects that affect the successful legal address of piracy globally. These aspects include international cooperation in terms of willingness, the application of Human Rights Law as well as reconciling public and private interests generally. It rounds up with proposals as to the way forward in resolving the issues raised and examined in the work.
Denne masteroppgaven består av to hoveddeler. Første del er en teoretisk fremstilling av regelens innhold og hvilke hensyn som gjør seg gjeldende for dispensasjonsvurderingen.
Først behandler jeg formålsbestemmelsen i pbl. § 2 og deretter grensen for hvilke hensyn man kan ta ved bruk av dispensasjonsbestemmelsen. De materielle vilkårene for å gi dispensasjon vil deretter grundig bli behandlet, spesielt med vekt på innholdet i begrepet ”særlige grunner”.
Videre tar jeg for meg dispensasjon fra ulike planer, men hovedvekt på kommuneplan og reguleringsplan. Del en avsluttes med en behandling av begrepet ”mindre vesentlig endring” i forhold til en dispensasjon.
Andre del av oppgaven omfatter forvaltningens skjønnsutøvelse og domstolenes prøvelsesrett.
Er uttrykket ”særlige grunner” i pbl. § 7 første ledd et rettsanvendelsesspørsmål eller tilhører det forvaltningens frie skjønn? Etter en gjennomgang av ulike rettskilder vil jeg behandle tre dommer fra rettspraksis. Det er to lagmannsretts avgjørelser fra henholdsvis Agder- og Eidsivating lagmannsrett, samt Høyesteretts avgjørelsen i Rt. 2007 s. 257.
Deretter behandler jeg spørsmålet om adgangen til å fastsette tyngende vilkår ved en dispensasjonsvurdering og til slutt behandles fylkesmannens prøvelse av dispensasjonsvedtak.
Oppgaven søker å gi en fremstilling av politiets adgang til å benytte seg av den ekstraordinære metoden infiltrasjon i etterforsking. Oppgaven tar for seg regler og ulovfestede prinsipper som vil kunne representere en begrensning i denne adgangen. Videre redegjøres for politiets adgang til å benytte seg av opplysninger fra infiltrasjon, henholdsvis på etterforskingsstadiet, under hovedforhandling og etter at sak er avsluttet.
Knutsen, Linda Mari(Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-May-2009)
[+]
[-]
Abstract:
Oppgaven er en analyse av strpl.§ 222d første, jf. tredje og fjerde ledd, ved en gjennomgang av de vilkårene som må foreligge for at politiet skal kunne ta i bruk hemmelige tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet.
Politiprovokasjon er når politiet ved infiltrasjon eller bruk av personer påvirker straffbare handlinger som andre foretar. Metoden blir hyppigst anvendt i etterforskningen av narkotikalovbrudd. Reglene om politiprovokasjon er ulovfestede, og utviklet gjennom Høyesterettspraksis. Utfordringen oppstår når man skal balansere hensynet til kriminalitetsbekjempelse på den ene side, og rettssikkerhetshensyn på den andre side. Oppgaven redegjør for de hensyn som ligger bak de begrensninger Høyesterett har satt i provokasjonsadgangen, hvilke vilkår som må være oppfylt for at provokasjonen skal være lovlig og hva virkningen av vilkårsbrudd er. Avslutningsvis sammenlignes de norske regler med EMK, før det drøftes hvorvidt de norske reglene bør lovfestes.
Leknes, Lise Navjord(Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Avhandlingen er i all hovedsak en fremstilling av gjeldende rett for provokasjon som etterforskningsmetode for politiet, herunder en redegjørelse av hvilke vilkår som oppstilles for at politiet lovlig skal kunne benytte seg av provokasjon ved sin etterforskning. Det gjøres også rede for hvilke konsekvenser det får dersom vilkårene ikke overholdes.
Avslutningsvis gis en vurdering av hvorvidt reglene om provokasjon bør lovfestes, samt hva innholdet i en slik lovbestemmelse i så fall bør være.
Preventiv nødverge kan defineres som en utøvelse av nødverge før det foreligger et faktisk angrep. I hvilken utstrekning dette er lovlig finner man ikke et entydig svar på i lovteksten. Oppgavens formål vil derfor være å finne ut hva som kreves for at preventiv nødverge skal kunne anvendes som en straffrihetsgrunn. Ved gjennomgang av rettskildefaktorer analyseres instituttets lovlighet i norsk rett. Herunder redegjøres det for vilkårene og de vurderinger som ligger til grunn både i saker hvor norsk rett har akseptert preventiv nødverge som straffrihetsgrunn og i saker hvor det ikke har blitt akseptert.
Mengkrogen, Frank Tore(Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)
[+]
[-]
Abstract:
Når situasjonen er slik at en kyststat holder tilbake fartøy som flagger til en annen nasjon, vil fartøyets flaggstat ofte søke fartøyet frigitt. Det finnes mange folkerettslige metoder som kan bidra til at fartøy blir frigitte. Avhandlingen tar sikte på å drøfte problemstillinger som reiser seg når fartøy kreves frigitt etter bestemmelsene om prompt release i FNs havrettskonvensjon. Prompt release bestemmelsene tar utgangspunkt i at statspartene selv løser tvisten seg i mellom innen gitte frister noe som gjør de til spesielle bestemmelse som tar sikte på å løse tvister mellom flaggstater og kyststater raskere enn hva andre folkerettslige virkemidler gjør.
Avhandlingen tar opp problemstillinger rundt de materielle og prosessuelle prompt release bestemmelsene. For eksempel drøftes spørsmål om hvilke vilkår som må være oppfylte for at en flaggstat skal kunne kreve og for at en kyststat skal ha en plikt til prompt release. Også problemstillinger i forholdt til flaggstatens motytelse blir drøftet, hvilke krav må være oppfylte for motytelsen skal anses som ”reasonable bond”. Det vil også drøftes problemstillinger rundt The International Tribunal for the Law of the Sea og andre internasjonale domstolers kompetanse til å avgjøre tvister om prompt release der statspartene selv ikke blir enige om hvilke betingelser som gjelder for prompt release.
Avhandlingen omhandler de viktigste utslag av proporsjonalitetsprinsippet. Avhandlingen reiser problemstillinger i tilknytning til reglene som er gitt på bakgrunn av hensynet til proporsjonalitet. Avhandlingen drøfter og reiser problemstillinger i tilknytning til småkravsprosess, bevisavskjæring ut i fra proporsjonalitet, nedsettelse av dekning av sakskostnader på bakgrunn proporsjonalitet og begrensninger i adgangen til anke. Prinsippet om aktiv saksstyring behandles også.
The dissertation first assesses the international obligations Norway is under to regulate the problem of marine alien invasive species. Next it provides for an assessment of Norway, as a port and coastal State's jurisdiction in its maritime zones for the pupose of regulating the problem. Finally it addresses how Norway has implemented its international obligations and possibilities through the Norwegian Ballast Water Management Regulation.
Avhandlingen er i all hovedsak en deskriptiv redegjørelse for de vilkårene som gjelder for bruken av provokasjon i etterforskningsøyemed. Provokasjon er en etterforskningsmetode som faller inn under begrepet ”ekstraordinære etterforskningsmetoder” som omhandler infiltrasjon, kontrollert leveranse, telefonkontroll og lokkeduetilfeller. Avvergende provokasjon og bevisprovokasjon vil kort behandles for klargjøre de forskjeller mellom disse og vanlig provokasjon. Praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen vil behandles for å belyse enkelte momenter. Etter en gjennomgang av de vilkår som oppstilles for lovlig provokasjon, vil de ulike rettsvirkningene av en ulovlig provokasjon behandles. Til slutt i denne oppgaven skal det redegjøres for de rettspolitiske vurderingene som gjør seg gjeldene i forhold til lovregulering av provokasjon som etterforskningsmetode. Oppgaven vil avsluttes med en vurdering av hvorvidt man er tjent med en lovfesting av metoden i formell lov eller om rettstilstanden bør forbli som den er i dag. For å kunne avgjøre dette sentrale spørsmålet mener jeg det er hensiktsmessig med en utførlig gjennomgang og vurdering av de begrensingene som vilkårene for bruk av provokasjon utgjør for politiet.
I denne avhandlingen behandles en ny lovbestemmelse som er inntatt i regnskapsloven § 3-3 b på bakgrunn av et EU-direktiv. Bestemmelsen oppstiller visse opplysningskrav om børsnoterte selskapers foretaksstyring.
Hanto, Maria Moltubakk(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010)
[+]
[-]
Abstract:
Avhandlingen er skrevet på selskapsrettens område. Den inneholder en komparativ fremstilling av reglene om generalforsamling i de norske aksjelovene og den nye danske selskabsloven. Som det fremgår av forrige setning vil regler om både aksje- og allmennaksjeselskap bli behandlet. Sammenligningen er gjort med tanke på om de norske lovene på dette området er modne for revisjon. Oppgavens formål innebærer at den har et tilsnitt av rettspolitikk og de lege ferenda-betraktninger.
Innledningsvis forsøker jeg å fremstille tema, bakgrunnen for dette og metoden helt overflatisk. Deretter gir jeg en kort beskrivelse av hvilke selskapsorganer de aktuelle selskapstypene kan og skal ha. Generalforsamlingen og selskapets ledelse behandles i denne sammenheng nor grundigere enn de øvrige organer.
Avhandlingens hoveddel inneholder en gjennomgang av de regler i den danske selskabsloven som innfører noe nytt. Behandlingen omfatter regler om brevstemming, registreringsdato, retten til å møte ved fullmektig, regler om innkalling til generalforsamling, dagsorden og forslagsrett, regler om revisor, generalforsamlingsspråk, dirigentens (tilsvarer den norske møteleder) rolle under generalforsamlingen og til sist reglene om aksjer med stemmerettsbegrensninger. Systematikken er gjennomgående slik at jeg først har gitt en fremstilling av både de tidligere, og de nye danske reglene. Herunder har jeg også forsøkt å si noe om den danske lovgivers motiv for innføringen av de nye reglene.
Deretter følger en gjennomgang av gjeldende norsk rett. Denne delen har ved flere anledninger blitt todelt, ettersom reglene for de to selskapstypene (aksje- og allmennaksjeselskaper) ikke er sammenfallende. Også i forhold til de hensyn som gjør seg gjeldende vil det være forskjeller mellom de to selskapstypene. Jeg har på bakgrunn av de hensyn og de praktiske behov som foreligger, forsøkt å drøfte hvorvidt den norske regulering burde endres slik at den sammenfaller med selskabslovens regler. I enkelte tilfeller finnes det tilsvarende regler i dansk og norsk rett, men slik at selskapet i Danmark er gitt en adgang til X i loven, mens en slik adgang etter norsk rett må bestemmes i selskapets vedtekter. I disse tilfellene har jeg forsøkt å vurdere hvorvidt en slik adgang burde følge direkte av loven, også for norske selskaper. Denne spørsmålsstillingen oppstår særlig i forhold til allmennaksjeselskapene.
Konklusjonene på om loven burde endres kan ikke beskrives med en rød tråd. Det er ikke slik at det i alle tilfelle er behov for endring av norsk rett. I en del tilfelle, blant annet i forhold til språkregler og regler om stemmerettsløse aksjer, mener jeg den danske selskabsloven inneholder en mer fornuftig regulering enn gjeldende norsk rett, og følgelig at de norsk gjeldende rett bør revurderes.
Til sist i avhandlingen gis en kort oppsummering på bakgrunn av konklusjonene på de ulike drøftelsene. Jeg tar her stilling til om det er behov for en revisjon av aksjelovenes regler om generalforsamling.
Oppgaven behandler de prosessuelle reglene knyttet til retten til oppnevnelse av bistandsadvokat inntatt i straffeprosessloven kapittel 9a. Oppgaven vil ta for seg spørsmålene om hvem som har rett til bistandsadvokat, i hvilke tilfeller retten oppstår, hvilken advokat som kan velges (derunder koordinerende bistandsadvokater), hvor (geografisk) retten gjelder og når i saken denne retten inntrer, består og opphører.
Tema for oppgaven er retten til lik lønn for arbeid av lik verdi etter likestillingsloven § 5. Den nærmere problemstillingen er i hvilken grad praksis er i overenstemmelse med lovgivers intensjon i forhold til rekkevidden av forbudet mot lønnsdiskriminering.
I barnevernets møte med samiske barn kan det oppstå særlige rettsspørsmål på flere stadier i prosessen.1 Denne avhandling skal omhandle situasjonen til et samisk barn etter at vedtak om å overta omsorgen er truffet av fylkesnemnda, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 4-12.2
Avhandlingen omhandler den rett partene har til å kreve husleien tilpasset «gjengs leie», jf. husll. § 4-3. Dette utgjør en av husleielovens to adganger til å justere husleien i et løpende leieforhold. Begrepet «gjengs leie» er nytt i husleieloven, og avviker fra innholdet i «markedsleien». Hovedfokuset har vært å foreta en gjennomgang av husleieloven § 4-3 de lege lata, men det er også sett på den historiske utviklingen av bestemmelsen. Avhandlingen setter videre fokus på en del praktiske sider rundt bestemmelsen, for eksempel hvordan forskjellige interesser kan ta høyde for bestemmelsen i ulike situasjoner og om en avtale om indeksregulering av husleien bør oppfattes som frafall av retten til å kreve husleien tilpasset «gjengs leie».
Oppgaven tar utgangspunkt i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling av kritikkverdige forhold. Temaet for oppgaven er dels å fremstille varslingsreglenes innhold og dels en vurdering av hvorvidt lovgivers intensjon med bestemmelsene overholdes i det praktiske liv
Moderne arbeidskraftsutnyttelse kjennetegnes ofte av bakenforliggende vinnings- og eiermotiver. Det er først og fremst i jordbrukssektoren, byggebransjen, verkstedsindustrien, restaurantbransjen og tekstilbransjen at grov utnyttelse av arbeidskraft forekommer. ILO anslår at 12,3 millioner mennesker kan være utsatt for tvangsarbeid på verdensbasis. Av disse er 2,4 millioner ofre for menneskehandel. Straffeloven § 224 første ledd bokstav b oppstiller et individuelt straffansvar for den som er ansvarlig for eller medvirker til menneskehandel med tvangsarbeid som formål. Vi vil i oppgaven diskutere denne bestemmelsen. Videre vil vi diskutere regjeringens tiltak mot menneskehandel. Det vil kunne være gråsoner mellom det som er tvangsarbeid og det som er dårlige arbeidsforhold. Det har i flere år pågått en debatt omkring fenomenet ”sosial dumping”. Vi vil se nærmere på noen av regjeringens tiltak mot sosial dumping og gi noen rettspolitiske betraktninger i tilknytning til dette. EU-retten vil kunne medføre begrensninger på hvilke tiltak norske myndigheter kan iverksette mot sosial dumping. EU-retten kan dermed hindre en effektiv bekjempelse av sosial dumping. Vi vil blant annet vurdere allmenngjøringsordningens forhold til EU/EØS-retten. Oppgaven vil også omhandle noen problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring til Norge. Vi vil vise en kobling mellom grov utnyttelse av personers arbeidskraft og illegalt arbeid. Vi vil i denne sammenheng se nærmere på hvilke konsekvenser det får dersom en arbeidstaker som arbeider illegalt, utsettes for en arbeidsulykke.