Temaet for avhandlingen er bruken av straff overfor mindreårige, med hovedvekt på anvendelsesområdet for straffarten samfunnsstraff, og hvordan samfunnsstraff kan benyttes som alternativ til ubetinget fengsel i saker der barn er i konflikt med loven.
Det vil i avhandlingen bli undersøkt hvor grensene for å benytte denne strafformen i tilfeller som gjelder unge lovbrytere går. Hovedfokuset vil være på den øvre grense, dvs. grensen mot bruk av ubetinget fengselsstraff. Det er i grenselandet mellom samfunnsstraff og ubetinget fengsel man finner noen av de vanskeligste avveiningene, ettersom det i disse tilfellene ofte dreier seg om relativt alvorlige lovbrudd, med alt dette medfører av ulike kriminalpolitiske hensyn.
Det vil i tillegg drøftes i hvilken grad norsk rettspraksis ivaretar de forpliktelser som følger av FNs konvensjon om barnets rettigheter, primært art. 3 om hensynet til barnets beste og art. 37 b om restriktiv bruk av frihetsberøvelse overfor mindreårige, samt art. 40, som legger føringer på straffesystemets behandling av barn.
I avhandlingens avsluttende del vil det knyttes noen rettspolitiske betraktninger til hensiktsmessigheten av den nåværende ordningen, resultatene den medfører og om det er grunnlag for å ytterligere å utvide eller innskrenke anvendelsesområdet fra der det ligger i dag. Blant annet vil det bli drøftet hvorvidt allmennpreventive hensyn og hensynet til den alminnelige rettsoppfatning er legitime begrunnelser for å benytte ubetinget fengsel ovenfor unge lovbrytere.
Hva som skal anses som samme straffbare forhold, representerer et klassisk straffeprosessuelt problem, og går som en rød tråd gjennom hele straffeprosessen. Grensedragningen reiser spørsmål om hvordan forholdets identitet skal fastlegges. Tradisjonelt har denne identitetsproblematikken i norsk straffeprosess vært knyttet til spørsmålet om domstolens kompetanse til å fravike tiltalebeslutningen i straffeprosessloven (strpl.) § 38 og omfanget av rettskraften i strpl. § 51. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) med tilleggsprotokoller ble tatt inn i norsk rett ved menneskerettighetsloven (mrl.) 21. mai 1999. I tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 (P 7-4) er det knesatt et forbud mot gjentatt straffeforfølgning for samme straffbare forhold. Videre er det uttrykkelig slått fast i mrl. § 3 at ved motstrid skal EMK gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Sammen med et økt fokus på menneskerettigheter generelt, har dette gitt identitetsproblematikken ny aktualitet. De senere år har forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i P 7-4 vært behandlet en rekke ganger av Norges Høyesterett. Av Høyesterettspraksis kan det virke som at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) legger opp til en noe annen avgrensning av det straffbare forhold enn det man tradisjonelt er vant til i norsk lære. Dette danner bakgrunnen for avhandlingen. Denne fremstillingen tar sikte på å redegjøre nærmere for hvordan Høyesterett avgjør hva som skal anses som samme straffbare forhold. Den overordnede problemstillingen for fremstillingen er å avgjøre om det er sammenfall mellom avgrensningen av det straffbare forhold slik denne tradisjonelt gjøres i norsk straffeprosess og den tilsvarende vurderingen i P 7-4.
Oppgaven tar for seg problemstillinger som kan oppstå i situasjoner der det blir aktuelt å samtykke til opphevelse av advokaters taushetsplikt. Oppgaven behandler hensynene bak taushetsplikten og avveier disse mot hensyn til klienten, advokaten og samfunnet.
Samvær med biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse er ansett viktig og verdifullt for barn. Dette er lovfestet i barnevernloven § 4-19 og fremgår også av EMK art.8 og FNs barnekonvensjon art.9(3). I oppgaven ser jeg nærmere på hvordan samværsretten etter en omsorgsovertakelse er, og da med særlig henblikk på omfanget av denne og hva som er de sentrale momentene når dette skal fastsettes.Oppgaven inneholder blant annet en analyse av lagmannsrettspraksis fra 2007, dette for å illustrere fungerende rett.
Hanif, Muhammad Tahir(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Sep-2010)
[+]
[-]
Abstract:
As the sea become world’s largest source to trade between the nations during the last few decades.
Of course there are lots of problems in this regards when we are using the sea on such a large scale.
The problem of piracy is most dangerous problems, among the all problems of the sea at the same
time. Nations are trying to control this crime individually and collectively but the problem is still on
its peak. Lots of international and national laws and conventions are held in this regard to control it.
Here we will try to find out the reasons of growing up this problem and also the solution that how
can we control this problem in a better way.
Tema for avhandlingen er seksuell omgang med mindreårige. De sentrale bestemmelsene som regulerer dette er straffeloven §§ 195 og 196. Avhandlingen er en analyse av disse bestemmelsene. Grunnet Norges inkorporasjon av EMK må norske domstoler se hen til reglene i konvensjonen ved praktiseringen av norske rettsregler. I relasjon til §§ 195 og 196 har uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 stor betydning. På bakgrunn av denne har Høyesterett endret rettstilstanden hva angår det objektive straffbarhetsvilkåret i straffeloven § 195 tredje ledd. Avhandlingen behandler også spørsmål vedrørende konkurrens, samt visse prosessuelle regler som gjør seg gjeldende i forhold til bestemmelsene.
Oppgaven omhandler siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. Spørsmålene som behandles er om selvinkrimineringsforbudet etter EMK art. 6 nr. 1 er absolutt og må legges uinnskrenket til grunn, eller om hensynet til en effektiv prosessøkonomisk strafferettspleie kan begrunne unntak fra dette. Videre behandles spørsmålet om når forbudet inntrer og om opplysninger fremkommet under straffetrussel på kontrollstadiet kan brukes i en etterfølgende straffesak. Oppgavem tar også for seg problemstillingene som oppstår dersom selvinkrimineringsforbudet er brutt ved innhentingen av bevisene.
Den korrekte tolkningen av artikkel 81 er uklar grunnet nyere rettspraksis. Det kan blant annet argumenteres med at artikkel 81 (3) er blitt overflødig på grunn av oppveiingen av positive og negative konkurranse vilkår under artikkel 81 (1). Oppgaven vurderte ikke bare hvordan rettstilstanden er i dag, men også hvordan artikkel 81 burde utformes.
Description:
Denne masteroppgaven er avlagt ved Swansea University, men inngår i graden ved Universitetet i Tromsø.
Oppgaven gir en fremstilling av hvordan legalitetsprinsippet, EMK art 8 og straffeprosessuelle prinsipper setter begrensninger for bruk av infiltrasjon som politimetode. Oppgaven behandler også politiets adgang til å bruke opplysningen fra infiltrasjon til ulike formål. Politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt er sentral i den forbindelse. De to viktigste hensynene for problemstillingene er kriminalitetsbekjempelse og personvern
Oppgaven redegjør for hvilken adgang det er til å ransake og ta beslag på advokatkontor i norsk rett. Forholdet til advokatens taushetsplikt medfører at det foreligger skranker for bruk av tvangstiltakene i disse tilfellene. De rettskildene som hovedsaklig behandles er straffeprosesslovens bestemmelser om ransaking og beslag, samt EMK art.8.
Bachmann, Elisabeth Strand(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2009)
[+]
[-]
Abstract:
Avhandlingen omhandler adgangen til å fremlegge skriftlige forklaringer som bevis fra andre enn sakkyndige i sivil saker. En målsetning for oppgaven er å belyse adgangen til å fremlegge skriftlige forklaringer i norsk rett i et historisk perspektiv frem. Et videre mål er å sette den norske regelen inn i et skandinavisk perspektiv ved å studere den rettsregelen som anvendes i Sverige og Danmark. Endelig er det et mål å ta stilling til noen rettspolitiske spørsmål, herunder i hvilken utstrekning skriftlige innslag bør tillates i en muntlig prosess.
Vedal, John Christian(Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-Jun-2009)
[+]
[-]
Abstract:
For å dømmes for terrorhandling etter gjeldende norsk rett kreves det at "handlingen er begått med det forsett", jf. strl. § 147 a første ledd. I forslag til ny straffelov § 131 er dette endret til "terrorhensikt". I følge den alminnelige forsettslæren skal det altså mer til for å dømme gjerningspersonen for brudd på terrorlovgivningen. Konsekvensen av dette er at straffebudet blir snevrere og rammer ikke lenger tilfellene som til nå har vært straffbare. Lovgiver ønsker å sette fokus på gjerningspersonens bakenforliggende motivasjon for å begå terrorhandlinger, og at det er sinnstilstanden som avgjør hvorvidt det er en terrorhandling. Hovedproblemstillingen er hva kravet om terrorforsett omfatter innholdsmessig, hva kravet om terrorhensikt omfatter, hvilke forskjeller det eventuelt er og hvilke konsekvenser en slik innstramming av vilkåret vil innebære rettslig sett. Det avgrenses i det vesentlige mot medvirkningsansvar og forsøkstilfellene, samt de mer spesielle reglene om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger som trusler om å begå terrorhandling, rekruttering, oppfordring og lignende. Terrorforbund vil drøftes helt kort.
Rettsvitenskap. EØS-reglene om statsstøtte i forhold til offentlige tjenester. Redegjørelse for gjeldende rett. Illustrasjon: Statens forhold til hurtigruteselskapene. Sjøtransporttjenester og etterfølgende forhold (fusjon og nettolønn)
Oppgaven handler om strl. § 201 a og tar for seg vilkår for straff og anvendelse av bestemmelsen i praksis, da særlig i forhold til politiprovokasjon. I tillegg blir det foretatt en rettspolitisk vurdering.
De ansatte i barnevernet er etter barnevernloven pålagt en streng taushetsplikt, men reglene om taushetsplikt inneholder samtidig flere unntak. Oppgavens tema er å redegjøre for denne taushetsplikten, herunder barnevernets muligheter til kommunikasjon med andre enn sakens parter. Det vil også bli redegjort for unntak som finnes i forhold til denne taushetsplikten, samt bli sett nærmere på et par særlig aktuelle problemstillinger: Den muligheten barnevernet har til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer, og muligheten til å uttale seg offentlig.
Before Soviet Union had collapsed the legal status and delimitation were more or less clear between the USSR and Iran. At present this issue has an importance for five countries: Russia, Azerbaijan, Iran, Turkmenistan and Kazakhstan. The legal status of the Sea is unclear. If it is a sea then the Law of the Sea Convention must be applied. It becomes more problematic because of the fact that only Russia has ratified the UNCLOS and the Caspian is not wider than 200 miles to establish the EEZ. In another case, if it is a lake, rules of customary law are to be applied and the Sea is to be delimited on the basis of median line. Despite that fact that some of the countries (Russia, Azerbaijan, Kazakhstan) have an agreement on sharing part of the Caspian Sea there are still claims from Iran and Turkmenistan, because for them division of the Sea with sector principle is not advantageous. It is important to give attention to historical background of the dispute, researching Treaties of 1921 and 1940 signed between Iran and the USSR, which have influence on the current regulation of the Caspian Sea.
My thesis brings out the legal aspects of the Ecosystem Approach(EA) to fisheries Conservation and management in International Environmental Law. It examines the relevant Agreements governing the conservation and management of fisheries in International Environmental Law such as the LOSC, the CBD, the FSA, and COP decisions. It examines to what extent these Agreements adopt the EA to fisheries, and also the duty for states to implement provisions of these Agreements which adopts and reflects the EA to fisheries.
The thesis gives an overview of the dispute “European Communities – Various Measures on Importation and Marketing of Seal Products”. The thesis finds the legal questions arising in the dispute, and answers the posed questions in so far the factual grounds so permit. There is also a speculation in how the panel appointed will solve the dispute.
The thesis is an analysis and examination of the existing international and national regulations with regards to the crime of piracy. The main legal issue within the thesis deals with the question whether modern-day piracy acts and terrorism on sea is covered by the existing piracy regulations like Article 101 of UNCLOS, the SUA Convention and its amended protocols as of 2005. Thereby, it is examined whether the existing regulations are outdated or can be interpreted with regards to the further development of piracy acts. With regards to this interpretation, the Harvard Draft on Piracy is examined as it is the cornerstone of existing international piracy laws. The thesis further deals with an examination of the competency in enforcement rights and the overlap and interference of international legislation with coastal states' rights. Thereby, Article 105 and 100 of UNCLOS will be assessed. The thesis discovers as well future prospects and tendencies in the fight against piracy and terrorism on sea like the established UN Resolutions especially with regards to the piracy threat in Somalia and the international discussions about setting up an international tribunal responsible for piracy acts. The thesis concludes with a suggestion which further actions would be required and sensible to effectively combat the increasing threat of piracy acts and terrorism on sea.