Browsing Mastergradsoppgaver i rettsvitenskap by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det juridiske fakultet
- Mastergradsoppgaver i rettsvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i rettsvitenskap by Title
Browsing Mastergradsoppgaver i rettsvitenskap by Title
Now showing items 1-20 of 195
Next Page-
Kringen, Toril Irene (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-May-2011)[+][-]
Abstract: Oppgavens problemstilling er hvor langt adgangen til å formidle personopplysninger innen det lokale NAV- kontoret rekker. Herunder drøftes muligheten for kommunikasjon mellom ansatte, og grensen for hva ansatte kan ha tilgang til av opplysninger i arkiv, fagsystemer o.l. Viktige spørsmål i denne sammenheng, er om NAV- kontoret er ett organ, og hvordan adgangen til å formidle personopplysninger påvirkes der det er lagt oppgaver til kontoret utover minimumskravet i NAV- loven § 13. Gjenstanden for drøftelsen er reglene for behandling av personopplysninger i arbeids- og velferdsforvaltningen, og herunder er det taushetspliktsreglene som får størst fokus. Ledelsens ansvar for personopplysningsvernet, herunder ansvaret for å gi ansatte tilgangsbegrensninger i fagsystemer og arkiv, drøftes også. URI: http://hdl.handle.net/10037/3454 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (939.3Kb) -
Haugstvedt, Jill (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2010)[+][-]
Abstract: Oppgaven drøfter utvalgte problemstillinger rundt et selskaps anvendelse av den avtalerettslige gyldighetsregel i aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8. Dette gjelder spørsmål rundt generalforsamlingens godkjennelse av avtaler, styrets håndhevelse av bestemmelsen, konsekvenser av brudd på bestemmelsen samt andre tilknyttede problemstillinger. Ugyldighet kan medføre uheldige konsekvenser for en medkontrahent som har innrettet seg på at en avtale er bindende. Et særlig spørsmål er derfor om selskapet i noen tilfeller bør anses bundet av avtalen, basert på reglene om godkjennelse, passivitet og andre forhold. Her møtes selskapsrett og avtalerett, og avhandlingen vil illustrere en viss konflikt mellom selskapsrettslige og kontraktsrettslige hensyn. URI: http://hdl.handle.net/10037/2644 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (773.0Kb) -
Reinholdtsen, Jørgen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2010)[+][-]
Abstract: Avhandlingen dreier seg om aksjeselskapers mulighet til å påberope seg menneskerettighetene som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og tilleggsprotokollene. Den tar for det første for seg aksjeselskapers adgang til å opptre som klager i EMD, nærmere bestemt aksjeselskapers partsevne. For det andre undersøker avhandlingen hvilke menneskerettigheter som gir aksjeselskapers vern. I den sammenheng drøftes særlig retten til en rettferdig rettergang, vernet om privatliv, hjem og korrespondanse, ytringsfriheten, forsamlings- og foreningsfriheten, diskrimineringsforbudet og vernet om eiendomsretten. Avhandlingen søker å kartlegge EMDs holding til klager fra aksjeselskaper og juridiske personer generelt, og bygger derfor i all hovedsak på rettspraksis fra konvensjonsorganene sammenholdt med konvensjonsteksten. URI: http://hdl.handle.net/10037/2822 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (478.7Kb) -
Hansen, Geir (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Oppgaven undersøker om alder har betydning for mangelsvurdering etter avhendingsloven og om det i norsk rettspraksis finnes noen tendenser for hvordan tvisteobjektets alder tillegges betydning ved mangelsvurderingen. Problemstillingen har interesse i forhold til at alder umiddelbart framstår som betydningsfullt, men likevel ikke er nevnt i lovteksten eller forarbeidene til loven. I juridisk teori er fenomenet levnet lite spalteplass, men det opptrer hyppig som en faktor av betydning på alle trinnhøyder i rettspraksis. Alder som begrep vil i denne oppgaven referere til den faktiske alder på eiendommen i sin helhet eller deler av denne. I tillegg vil alder også referer seg til enkelte andre omstendigheter hvor alder får betydning som tidsmoment. Praktisk anvendt i de tekniske spørsmål, vil alder gjøre seg gjeldende som det målbare begrepet ”levetid.” Dette vil bli behandlet i relasjon til om eiendommen er i samsvar med avtalen, jf avhendingsloven § 3-1, om selger har gitt manglende opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-7, uriktige opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-8 eller om objektet er i vesentlig dårligere stand enn hva som kunne forventes, jf avhendingsloven § 3-9. I tillegg vil også avhendingsloven § 3-10 i noen grad behandles der det er nødvendig for å belyse betydningen av kjøpers undersøkelsesplikt ved eierskiftet, relatert til aldersmomentet, samt generelle krav til eiendommens tilstand, jf avhendingsloven § 3-2, spesielt 2. ledd 1. setning om offentligrettslige krav URI: http://hdl.handle.net/10037/1374 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (228.9Kb) -
Nordbø, Yngve Nicolay (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2012)[+][-]
Abstract: Avhandlingens tema er allmennprevensjon i straffeutmålingen. Problemstillingen som herunder er valgt, er å undersøke om Høyesteretts bruk og vektlegging av allmennpreventive hensyn i straffeutmålingsvurderingen gjenspeiler noen utvalgte presumsjoner for hvordan allmennprevensjonens funksjoner påvirkes. Presumsjonene skal utledes av en redegjørelse for allmennprevensjonens begrunnelse og funksjoner. Presumsjonene som er valgt for hvordan allmennprevensjonens funksjoner påvirkes: For det første hvorvidt den straffbare adferd er umoralsk. Videre om oppdagelsesrisikoen for den straffbare adferd er lav. Dernest hvor lang tid som er gått siden den straffbare adferd fant sted, og endelig hvilke hensyn som gjør seg særskilt gjeldende på noen utvalgte strafferettslige områder og typetilfeller. Presumsjonene tilsier hvordan allmennpreventive hensyn skal vektlegges i en straffeutmålingsvurdering. Det vil derfor være av interesse å undersøke om dette gjenspeiles i Høyesteretts avgjørelser. For å muliggjøre en slik undersøkelse er det hensiktsmessig at oppgaven deles i to. Det skal derfor først gis en oversikt over de mer grunnleggende aspektene ved allmennprevensjons innhold i strafferettslig sammenheng. Dette vil gjøres i del 2. Hensikten med å først gi en slik grundig teoretisk fremstilling er for det første å underbygge de her utvalgte presumsjoner, og for det andre å legge til rette for en undersøkelse av om Høyesteretts bruk og vektlegging stadfester, forkaster eller nyanserer antakelsene. Undersøkelsen skal deretter foretas i del 3. URI: http://hdl.handle.net/10037/4712 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (772.6Kb) -
Eliassen, Stine Marie (Master thesis; Mastergradsoppgave, Dec-2008)[+][-]
Abstract: Reglene om anonym vitneførsel i straffesaker ble utformet som et tiltak i bekjempelsen av grov og alvorlig organisert kriminalitet i Norge. Oppgaven illustrerer både det samfunnsmessige og rettslige behovet for anonym vitneførsel. På bakgrunn av rettssikkerhetsmessige betenkeligheter knyttet til bruk av anonyme vitner er anvendelsesområdet gjort snevert. Under etterforskning av straffesaker kan både informasjon fra politiets informanter og kilder, og forklaring avgitt av såkalte tilfeldighetsvitner, på nærmere vilkår hemmeligholdes. Under hovedforhandling og rettslig avhør under etterforskning kan vitneforklaring fra tilfeldighetsvitner og polititjenestemenn som driver skjult etterforskning, på nærmere vilkår avgis anonymt. Oppgaven gir et innblikk i rettslige konsekvenser som oppstår ved å tillate anonym vitneførsel, samt at forholdet til EMK art. 6. belyses. URI: http://hdl.handle.net/10037/1780 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (237.6Kb) -
Lejon, Ida (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2009)[+][-]
Abstract: Temaet for avhandlingen er spørsmålet om i hvilken utstrekning arbeidsgiver kan innsnevre utvelgelsesområdet ved nedbemanninger. Saklighetskravet i arbeidsmiljøloven § 15-7 utgjør rammen for denne vurderingen. Det rettslige utgangspunktet er at utvelgelseskretsen omfatter hele arbeidsgivers virksomhet. Virksomhetsbegrepet drøftes nærmere i avhandlingen. Fremstillingen har først og fremst som formål å klargjøre hva som kan utgjøre en saklig begrunnelse for å fravike dette utgangspunktet, og videre redegjøre for hvilke avveininger mellom de kryssende hensyn som må foretas. URI: http://hdl.handle.net/10037/1927 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (376.5Kb) -
Nomat, Avesta (Master thesis; Mastergradsoppgave, Dec-2011)[+][-]
Abstract: Temaet for oppgaven er rekkevidden av arbeidsgivers og arbeidstakers plikter ved sykefravær, herunder plikten til tilrettelegging, oppfølging og medvirkning. Det er særlig satt fokus på rekkevidden av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter aml. § 4-6. URI: http://hdl.handle.net/10037/4414 File(s) in this item: 3
1_thesis.pdf (234.8Kb)thesis.pdf (375.5Kb)Vedlegg 2 Oppfølgingsplan mal.pdf (334.7Kb) -
Hugdal, Carina (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Tidligere hadde arbeidsmiljøloven ingen bestemmelser om arbeidstakers rett til å varsle. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmet i den forbindelse våren 2006 et forslag om regulering av ytringsfriheten i arbeidsforhold, herunder varsling. Forslaget om vern mot gjengjeldelse for arbeidstaker som på en lojal måte varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten, var ment å kodifisere gjeldende ulovfestet rett. Lovbestemmelsene om varsling og arbeidsgivers forbud mot gjengjeldelse på arbeidstakers varsling trådte i kraft 1. januar 2007, og gir et klart signal fra lovgiver om at ansattes ytringsfrihet og adgang til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten er beskyttelsesverdig. Formålet med de nye bestemmelsene er at de skal bidra til å styrke retten til å varsle. Dette ved at arbeidstaker som varsler skal beskyttes mot gjengjeldelser fra arbeidsgiver på bakgrunn av varslingen. Arbeidsgiver er også pålagt ved lov å legge forholdene til rette for varsling på arbeidsplassen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1372 File(s) in this item: 1
thesis.pdf.pdf (304.3Kb) -
Mår, Erik Sverdrup (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2012)[+][-]
Abstract: Oppgaven omhandler avhendingslova § 3-9 annet punktum med særlig fokus på vesentlighetsvurderingen for mangel etter bestemmelsen. Oppgaven tar sikte på å klargjøre rettstilstanden etter "prosentlæren" som har oppstått i rettspraksis i de senere år, hvor særlig Rt. 2010 s. 103 blir behandlet. URI: http://hdl.handle.net/10037/4716 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (445.0Kb) -
Hågensen, Maritha (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2009)[+][-]
Abstract: Temaet er avtaler om straffetilsagn mellom påtalemyndighet og siktede, der siktedes bidrag er en uforbeholden tilståelse. En slik plea bargaining vurderes opp mot løfteforbudet i straffeprosessloven § 92 og straffeloven § 59. Hensynene for og imot slike avtaler avveies, feks prosessøkonomiske hensyn, rettferdig rettergang, og allmennhetens rettsfølelse. Det vurderes også om forslaget om straffeprosessloven § 233a er et steg i riktig rettning, og forslagets forhold til domstolens uavhengighet etter straffeprosessloven § 38. URI: http://hdl.handle.net/10037/2683 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (329.6Kb) -
Olsen, Marit (Master thesis; Mastergradsoppgave, Dec-2007)[+][-]
Abstract: Temaet er knyttet til maktutøvelse på generalforsamlingen i allmennaksjeselskaper. Generalforsamlingen er eiernes organ, og den øverste myndigheten i selskapet. Det handler om hvem som skal være i posisjon til å være med på å ta beslutninger. Utgangspunktet er likhetsprinsippet i asal. § 4-1. Aksjonærer skal likebehandles. Videre bestemmer asal. § 5-4 første ledd at hver aksje har en stemme. I Norge åpner allmennaksjeloven for å fravike likhetsprinsippet. Stemmeretten kan skilles fra den enkelte aksje, slik at det ikke lenger er samsvar mellom eierskap og kontroll. Stemmerettsbegrensninger kan også knyttes til person. I EU-kommisjonens Action Plan fra 2003 ble det satt målsettinger i forhold til flere tiltak på sentrale områder av selskapsretten. Her kom det frem at Kommisjonen innen 2008 skulle legge frem en rapport om proporsjonalitetsprinsippet, og hvordan EU-statene forholder seg til avvik mellom eierskap og kontroll i selskaper av ASA-typen. Denne rapporten ble lagt frem sommeren 2007, og har tittelen ”Report on the Proportionality Principle in the European Union. På bakgrunn av denne rapporten, sammenholdt med norsk aksjelovgivning, er et utvalg av kontrollforsterkende mekanismer beskrevet i forhold til eksistens og anvendelse i europeiske land. Dette er gjort innenfor en ramme av sentrale hensyn og generelle utviklingstrekk. URI: http://hdl.handle.net/10037/1369 File(s) in this item: 1
student.pdf.pdf (217.7Kb) -
Eliassen, Stine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-May-2009)[+][-]
Abstract: Avhandligen redegjør for innholdet av bankenes frarådningsplikt i finansavtaleloven § 47. Videre blir det vurdert om den har oppfylt sitt formål om å hindre uheldige låneopptak. Vurderingen er gjort på bakgrunn av undersøkelser hos flere bankrådgivere, samt Kredittilsynets rapporter. URI: http://hdl.handle.net/10037/1898 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (124.2Kb) -
Blix, Trine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-May-2008)[+][-]
Abstract: Oppgaven er i to deler; først en redegjørelse av finansavtalelovens regler om opplysningsplikt, deretter en fremstilling av hvilke rettsvirkninger brudd på opplysningsplikten har. URI: http://hdl.handle.net/10037/1496 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (154.0Kb) -
Martinsen, Liv Johanne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2012)[+][-]
Abstract: Oppgaven omhandler barnets beste ved fastsettelse av fast bosted ved foreldrenes samlivsbrudd. I henhold til barneloven § 48 skal spørsmålet om fast bosted "først og fremst rette seg etter det som er best for barnet". Lagmannsrettspraksis fra 2011 er gjennomgått for å se hvilke argumenter som er sentrale ved valg av fast bosted for barn, og hvordan argumentene er veid mot hverandre. I oppgaven sammenliknes det med tidligere undersøkelser om samme tema, for å se hvilke utviklingstrekk man kan finne på området. Innholdet i barnets beste-vurderingen kan endre seg ut fra hva som til enhver tid anses som det beste for barn. Selv om de relevante momentene de siste ti-årene stort sett har vært de samme, kan det spores visse endringer i vektleggingen samt at nye hensyn er på vei inn i vurderingen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4556 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (469.3Kb) -
Bertheussen, Linn-Mari (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-May-2011)[+][-]
Abstract: En vurdering om barneloven § 30 tredje ledd, barnevernloven § 4-20a og Rt. 2010 s. 949, ivaretar barns rettsikkerhet. URI: http://hdl.handle.net/10037/3447 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (447.0Kb) -
Slettvold, Anita Cecilie Rui (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2011)[+][-]
Abstract: Oppgaven omhandler barns vern mot psykisk vold i nære relasjoner. URI: http://hdl.handle.net/10037/4708 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (258.1Kb) -
Fuglem, Marit (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Temaet i oppgaven var å se på hvilken myndighet politiet og barnevernet, sammen og hver for seg, har til å gripe inn overfor og til å hjelpe barn og unge med atferdsproblemer. Politi og barneverntjeneste får på to ulike måter kjennskap til barnets atferdsproblemer. Mens politiet møter barnet ute i det offentlige rom etter å ha begått en straffbar handling, møter barneverntjenesten barnet i hjemmet. Politiet møter et barn som ved første øyekast virker tøff og usårbar på utsiden, og som står alene. Barneverntjenesten møter barnet som en del av en familie, og de vet at barnet trenger hjelp. Mens politiet skal beskytte samfunnet mot dette barnet, skal barneverntjenesten hjelpe barnet til å kunne overleve i dagens tøffe samfunn. Selve lovbruddet vil for barneverntjenesten bare være en følge av en rekke hendelser som igjen er et resultat av hele livssituasjonen til barnet. De to etatene har derfor to totalt forskjellige utgangspunkter; barneverntjenesten jobber med familieproblemer, mens politiet jobber med kriminalitet. Man ser at de godt kunne jobbet uavhengig av hverandre. Oppgaven behandler først hvordan barnevern og politi arbeider hver for seg, før den behandler ulike samarbeidsmåter; for eksempel har politiet en etterforskningsplikt overfor barn under 15 år, men barna kan ikke straffes. Derimot har politiet adgang til å overføre saken til barnevernet som kan ta hånd om barnet. Oppgaven behandler hvordan lovverket hindrer og fremmer samarbeid, og ser også nærmere på hvordan Tromsø sitt politi og barnevern har valgt å tolke lovene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1353 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (536.8Kb) -
Sandnes, Inger Uleberg; Wormdal, Mari Ekrem (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Dec-2007)[+][-]
Abstract: Tema er barn under 14 år som vitner i straffesaker. Avhørsmetodene dommeravhør og observasjon, jf. straffeprosessloven § 239 gjennomgås med fokus på om barnets beste, og barnets, og siktedes rettssikkerhet ivaretas godt nok. Sentrale emner er blant annet reglene om formaning av barnet, to ukers fristen, lovens krav til avhørspersonen, herunder krav om særlig skikkethet, reglene om lyd - og videoopptak av avhøret, adgangen til gjentatte avhør, forsvarerens, og siktedes adgang til å være til stedet ved avhørene, EMK artikkel 6, samt spørsmål om barnet har møte- og vitneplikt, eller om de omfattes av fritaksretten for siktedes nærstående etter straffeprosessloven § 122. Avhørene mottas utenfor rettsmøte, og har to formål. De er både en del av politiets etterforskning, og de utenrettslige forklaringene erstatter barnets vitneforklaring som bevis under hovedforhandlingen. Det foretas en gjennomgang av nye foreslåtte endringer på området, samt nye ordninger som er opprettet, herunder Barnehuset Bergen og undervisningsopplegget "Kommunikasjon med barn - en dialogisk metode". Undervisningsopplegget er primært utviklet for politi og dommere som er de personene som i praksis som oftest foretar avhør av barn. Undervisningsopplegget består blant annet av filmen "se min kjole", et skuespill om en jente som blir seksuelt misbrukt av sin stefar, og en manual som viser bruken av den dialogiske metoden. URI: http://hdl.handle.net/10037/1808 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (594.3Kb) -
Indseth, Synnøve (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2008)[+][-]
Abstract: Bakgrunnen for temaet er dagens faktiske og rettslige tvist mellom den svenske samebyen Saarivuoma og norsk reindriftsforvaltning. Etter at reinbeitekonvensjonen av 1972, mellom Norge og Sverige, opphørte i 2005 har reindriftssamene fra Saarivuoma kommet tilbake til Altevannsområdet, det området de hadde fått erkjent rettigheter til i Rt. 1968 s. 429, men som de så mistet ved reinbeitekonvensjonen av 1972. Besvarelsen tar for seg de ulike rettskildene som er relevant som rettgrunnlag for svensksamenes beiterettigheter på norsk grunn. Stikkord her er Lappekodisillen av 1751, Lov om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige (endringslov 2005), rettigheter ervervet ved alder tids bruk og folkerettslige forpliktelser overfor samene som et urfolk. URI: http://hdl.handle.net/10037/1783 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (298.7Kb)
Now showing items 1-20 of 195
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no