Aksjonslæring i sykepleierutdanningen : en bro mellom skole og arbeidsliv?

Abstract

Utgangspunktet for denne studien er utfordringer knyttet til utvikling av endringskompetanse hos studentene i sykepleierutdanningen. Jeg ønsker å belyse om aksjonslæring som pedagogisk tilnærming i utdanningen kunne bidra til å utdanne endringsorienterte sykepleiere. For å få svar på problemstillingen ”Kan aksjonslæring i utdanningen bidra til å utdanne endringsorienterte sykepleiere?” har jeg undersøkt hvordan sykepleierne beskriver sin deltakelse i et aksjonslæringsprosjekt: ” Sykepleieprosedyrer for små mobile skjermer.”

Forskningsstrategen er en casestudie og data er framkommet ved halvstrukturerte individuelle intervjuer av fire informanter. Informantene fullførte BA-utdanningen i sykepleie våren 2007. Alle informantene er kvinner i et aldersspenn fra 24 til 36 år og har sitt arbeid i to forskjellige kommuner.

Gjennom analysen har jeg vist hva som kjennetegner studentenes erfaringer og hvordan dette kan knyttes til læringsteori i et sosiokulturelt perspektiv. Er sykepleierne endringsorienterte og kan dette knyttes til aksjonslæring som metode? Min analyse og tolkning gir følgende hovedfunn: <br>• praksisfellesskapet i de praktiske studiene kan påvirke studentens mulighet til å bli legitime perifere deltakere. <br>• deltakelse i prosjektet ga gjenkjennelse av sentrale elementer i en aksjonslærings prosess. <br>• praksisfellesskapets syn på IKT påvirker den nyutdannede, men de har klart å bevare sin positive holdning. <br>• sykepleierne er bevisst på sitt og kollegers ståsted i forhold til IKT og de tar ansvar for å definere sin yrkesrolle. <br>• erfaring fra deltakelse i aksjonslæring oppleves som relevant for forståelse av utfordringer i arbeidet fordi det er handlingsrettet og gir tid til refleksjon.

<br>Funn i forhold til endringsorientering er konsistente. Informantene framstår som trygge på eget ståsted i forhold til teknologi og kan reflektere over problemstillinger knyttet til å stå i spenningsfeltet mellom idealer og realiteter. I hvor stor grad dette kan knyttes til aksjonslæring som metode kommer ikke tilstrekkelig fram i materialet til å kunne konkludere.