Denne masteroppgaven handler om sykepleiere sine erfaringer , vurderinger og handlinger fra sin sykepleiepraksis i møte med den gamle pasienten med delirium.
Bakgrunn for denne studien er at jeg er opptatt av den gamle pasienten og har lang erfaring med å møte den gamle pasienten som sykepleier. Jeg er kjent med at delirium er en ganske vanlig tilstand som den gamle opplever på sykehus, og noen ganger begrunnelsen til at pasienten blir innlagt på sykehus.
Forskning viser også at denne tilstanden er en utfordring på sykehus, og kan i noen tilfeller være vanskelig å identifisere og gi riktig behandling.
Forskning viser også at forebygging av tilstanden fører til færre tilfeller av delirium.
Forekomst kan forebygges dersom kunnskap, verktøy og rutiner er på plass.
I den forbindelsen hadde jeg et ønske om å spørre sykepleierne om deres erfaring i møte med den gamle pasienten med delirium.
Empirien i oppgaven er intervju med fem sykepleiere som arbeider ved en generell akuttmedisinsk avdeling på sykehus. Det er brukt intervju som metode for å få frem sykepleiernes erfaring fra praksisfeltet. Tema under intervjuene var: kunnskap om delirium, identifisering av delirium, tiltak og handlinger i sykepleiepraksis.
Funn i studien er kort oppsummert: liten tid til pasienter med delirium, det hyperaktive delirium blir identifisert, det hypoaktive delirium er ikke kjent og blir ikke diagnostisert men kan bli oppfattet som demenssykdom eller depresjon .Ønske om mer kunnskap fra sykepleierne, og bedre arbeidsforhold i form av tilrettelegging av omgivelser for å kunne gi optimal sykepleie til pasienter med delirium.
Konklusjon er at vi vet mye om delirium og verktøy som kan brukes for å forbygge denne tilstanden. Det er allikevel slik at det ikke er implementert anbefalte rutiner og bruk av verktøy for å avdekke og forebygge delirium.
Nøkkelord: sykepleierfaringer, den gamle pasienten, delirium og sykehus
Hensikten med denne studien er å dokumentere og lære av erfaringene til ungdom som blir ramma av kreft i en sårbar fase av livet. Ved å studere fortellinger fra blogg til ungdom ved hjelp av narrativ metode kan vi få et innblikk i hvordan det oppleves og erfares å være livstruende syk når man er ung og står på “terskelen til livet”. Målet er å gjøre ungdom mer synlig i vårt helsevesen, og bidra til at deres møter med helsevesenet blir så optimalt som mulig. Andre ungdommer i lignende situasjon kan muligens kjenne seg igjen og på den måten få støtte og bekreftelse på sine opplevelser. Narrativ metode kan karakteriseres som en del av kvalitativ metode, der fortellingene blir sett på som en avgjørende kilde for å undersøke menneskers erfaringer, handlinger og forståelse. I denne studien gjøres narrativ analyse av fortellingene i bloggen til en gutt. Jeg definerer fortellingene som identitetsskapende og sosiale handlinger. Mennesket har alltid presentert verden og seg selv gjennom fortellinger i sosialt samspill med andre. Bloggen består av fortellinger om kroppen, fortellinger om relasjoner og fortellinger om slutten. Kunnskapen som formidles gjennom fortellingene bidrar til å forstå hva som skjer med kroppen ved alvorlig kreftsykdom og behandling. Å fortelle bidrar til mestring. Å fortelle kan oppleves meningsfullt gjennom at fortellingen bidrar til å fastholde det som betyr noe, eller at fortellingen kan hjelpe andre. Fortellingene er identitetsskapende gjennom at man fremstiller seg slik man ønsker å bli oppfattet. Fortellingene er sosiale handlinger gjennom at de utvikles på bakgrunn av relasjonen til den som leser. I tillegg bidrar de til å holde kontakt med omverden.
An online learning module for health sciences students with various educational backgrounds was implemented at the University of Tromsø (UiT). The purpose of this article is to examine how participation in a joint, web-based course can be a didactic tool that promotes motivation and contributes to interactions among health sciences students. The study is based upon findings from focus group interviews with students who participated in a joint online course, as well as on recordings of activity in online discussions.
Helsesektoren er preget av organisatoriske endringer og knappe ressurser. Dette kan medvirke til redusert yrkesmotivasjon og arbeidsglede blant sykepleiere. Artikkelen bygger på en kvalitativ studie utført som del av et mastergradstudium i helsefag. Hensikten var å undersøke forhold som førte til trivsel, arbeidsglede og motivasjon i arbeidet. Fem sykepleiere som har vært ansatt på samme sykehusavdeling i mer enn 10 år ble intervjuet. Mens tidligere forskning har vist at varierte og inspirerende arbeidsoppgaver, autonomi og gjensidig respekt blant kolleger er viktig for trivsel, viste vår studie at trivsel er et resultat av hensiktsmessig organisering av pleie- og omsorgsarbeidet. Hensiktsmessig organisering av arbeidet er kompliserte forhold og i en tid med stadige endringer i arbeidskrav og organisatoriske omstillinger er trivsel, arbeidsglede og motivasjon skjøre fenomen.
Kalhovde, Anne Martha(Master thesis; Mastergradsoppgave, Aug-2005)
[+]
[-]
Abstract:
Hovudtema i denne hovudfagsoppgåva er levd erfaring av å høyra stemmer og lydar som einskilde
menneske er åleine om å erfare. Omgrepet 'personleg erfarte stemmer og lydar' vert introdusert. Omgrepet viser til at høyrselsfenomena sitt særpreg er knytt til at dei berre kan høyrast av den som erfarar dei, at dei vert erfart som ikkje-meg, og at dei er forma gjennom livet til den som erfarer dei.