Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap

DSpace/Manakin Repository

• Home
• Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
• Norges fiskerihøgskole
• Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap

Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap

The collection contains 93 document(s)

Browse by: Titles | Dates | Authors

Show author list

Share on Facebook

 

Recent additions

• Proximate composition and ACE-inhibitory peptides from two species of bivalve mollusks (Mytilus edulis and Pecten maximus)

  Christensen, Chris Robin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Hovedmålet med denne oppgaven har vært å fastslå sammensetningen av lipider og aminosyrer, i tillegg til vann og askeinnhold i blåskjell og kamskjell (Mytilus edulis og Pecten maximus). Evnen til å hemme angiotensin converterende enzym (ACE) ble også undersøkt. I tillegg ble det undersøkt hvilken effekt to ulike typer tilberedning hadde på de ulike faktorene. Resultatene viste en tydelig forskjell i mengde aminosyrer og lipider, og ulik sammensetning av aminosyrer mellom de to artene. Lipidsammensetningen var ulik for de to artene, men begge hadde en typisk marin lipidprofil med høy mengde EPA og DHA. Koking viste seg å ha større effekt på sammensetningen enn hurtig steking. ACE-hemming var kun påvirket av koking, men så ikke ut til å påvirkes av tilberedning når man justerte for proteininnhold. Konklusjonen er at både kamskjell og blåskjell er gode kilder til EPA og DHA, gode proteinkilder med stor mengde essensielle aminosyrer. Kamskjell og blåskjell har ACE-hemmende effekt og effekten ser ut til å ha sammenheng med proteinmengden.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4695

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (630.9Kb)
• Habitat choice of juvenile coastal cod : the role of macroalgae habitats for juvenile coastal cod (Gadus morhua L.) in Porsangerfjorden and Ullsfjorden in Northern Norway

  Michaelsen, Christer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Habitat choice of small juvenile coastal cod (Gadus morhua L. 1758) was investigated in a field study in Porsangerfjorden and Ullsfjorden in Northern Norway. A towed video rig was used to record video along depth transects in the subtidal zone. Depth, algae cover and occurrence of 0- group, 1-group and 2+ group cod was registered. Beach seine and angling was used to estimate relative abundances of cod and sample fish for length measurement and diet analysis. The occurrence of juvenile cod was significantly higher in areas with algae cover of 20% or more. In addition there seemed to be a depth preference for depths between 10-20 m. There was a difference in the degree of association to macroalgae between the various age groups of cod. The diet analysis showed variations in between the various age groups of cod. My findings suggest that macroalgae habitats play a vital role as nursing grounds for juvenile coastal cod by providing refuge from predators and lucrative feeding opportunities. There was observed an ontogenic shift in diet composition among juvenile coastal cod, which suggests that the role of macroalgae habitats is different for various age groups of juvnile cod. 0-group seemed more closely associated with the macroalgae than older individuals. Overgrazing of macroalgae by sea urchins may affect the survival of juvenile coastal cod by limiting the extent of nursing grounds. The recruiment of norwegian coastal cod north of 62°N is probably affected by the condition and extent of macroalgae habitats along the coast of Norway.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4692

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (3.289Mb)
• Bestemmelse av saltinnhold i mat ved hjelp av natrium selektiv elektrode og potentiometrisk kloridtitrering

  Almås, Anette (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Salttilsetning (NaCl) har vært benyttet i lang tid i næringsmiddelindustrien både for å forbedre sensoriske egenskaper og for å konservere matvarer. Inntak av salt er imidlertid generelt for høyt i den vestlige verden, også i Norge. Det er nå vel kjent at det høye saltinntaket bidrar til å øke blodtrykket. Siden et høyt blodtrykk kan føre til en rekke livstruende sykdommer er det derfor viktig å redusere saltinntaket. Cirka tre fjerdedeler av saltinntaket kommer fra prosessert mat og fokuset er derfor på å redusere salttilsetning i denne typen produkter. Det er natriumkomponenten i saltet som er helseskadelig. Allikevel benyttes kloridtitrering i stor grad ved måling av saltinnhold. I mange bearbeidede matvarer blir natrium ofte også tilført som andre salter enn bare NaCl. Måling av kloridinnholdet i slike produkter vil gi et for lavt natriuminnhold. Det er derfor et behov for å benytte en metode som måler natrium spesifikt. Dette også fordi næringsmiddelindustrien kan få påbud om merking av natriuminnhold på produkter i fremtiden. Formålet med oppgaven var å sammenligne saltinnholdet i mat ved å bruke natrium selektiv elektrode og potentiometrisk kloridtitrering. Natrium selektiv elektrode måler natriuminnholdet mens kloridtitreringen gir kloridinnholdet. Saltinnholdet kan så beregnes. Tre produkter; tint fiskefarse, skinke og fiskepudding, laget ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS og tre industriprodusert produkter; skinke, potetgull og røykelaks, ble undersøkt. Resultatene viste at natrium selektiv elektrode kan lett brukes ved bestemmelse av natriuminnholdet i mat. Natrium selektiv elektrode med direkte måling fungerte bedre enn såkalt single known addition metode ved de relativt høye saltkonsentrasjoner man ofte finner i mat. I produkter hvor det bare er brukt NaCl som tilsetningsstoff til en konsentrasjon på 2 – 3 %, vil kloridtitrering gi et noenlunde riktig nivå av natrium tilsvarende det man finner med natrium selektive elektrode. I mange av bearbeidede produktene som for eksempel skinke, er det imidlertid ofte tilsatt flere andre natriumsalter enn NaCl. I slike tilfeller viste resultatene at natrium selektiv elektrode er det eneste alternative dersom innhold av natrium eller natriumklorid må deklareres. Forsøket med røykelaks viste at saltinnholdet var ganske høyt og at prøveuttaket har betydning for analyseresultatet. Det bør derfor være egne retningslinjer for hvordan prøveuttaket skal tas hvis det kommer påbud om merking av dette produktet. Konklusjonen er at natrium selektiv elektrode er en metode som næringsmiddelindustrien kan benytte seg av for bestemmelse av natrium og saltinnhold i produkter.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4676

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (637.1Kb)
• Wicked problems: management complexities in the Atlantic bluefin tuna fisheries

  Lunndal, Ingvild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  This study examines the complexities of achieving sufficient management measures for the Atlantic Bluefin Tuna, with an attempt to specify failure and shortcomings within the management system. The key to the solution is embedded in man-made governance systems and legal frameworks. With this thesis I will try to unfold the complexities of governance systems, the legal framework of fisheries management and the regional fisheries management organisation responsible for the management of the Atlantic Bluefin Tuna (ICCAT). Key words: Atlantic Bluefin Tuna, management, complexities, ICCAT, Governance, UNCLOS, framework, wicked problem, RMFO

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4667

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.621Mb)
• Fiskevernsonen ved Svalbard : et holdbart regime?

  Falk-Petersen, Stine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Denne masteroppgaven tar for seg fiskevernsonen rundt Svalbard og drøfter sonens status og framtidsutsikter. I lys av regimeteori blir det først gjort rede for hva slags regime som gjelder i fiskevernsonen. Fiskevernsonen blir her sett i forhold til de to tilknyttede regimene, som er svalbardregimet og havrettsregimet. Svalbardregimet er basert på Svalbardtraktaten, mens forskriftene om fiskevernsonen ved Svalbard er hjemlet i lov om Norges økonomiske sone, som er basert på havretten. Oppgaven tar deretter for seg Norges syn på fiskevernsonen og hvordan denne ordningen blir vurdert av andre land. Viktige konfliktsaker blir også gjennomgått. Etter dette blir det pekt på en del nye utviklingstrekk som kan komme til å utfordre fiskevernsonen. Oppgaven avsluttes med en drøfting av om fiskevernsonen representerer et holdbart regime. Hovedkonklusjonen er at den norske forvaltningen av fiskevernsonen i dag i hovedsak blir akseptert. Ingen av de involverte aktørene har tilstrekkelige insentiver til å ta opp kampen om en endring av regimet. Men interessen for de arktiske områdene er økende, og når det ikke bare handler om levende marine ressurser, men om utvinning av olje og gass, vil situasjonen kunne endres. Fiskevernsonen ble dannet i en periode med fokus på de levende ressursene, og når vi nå går inn i en tid hvor også petroleumsressurser er i fokus, vil det komme krav om et forvaltningsregime som tar opp i seg nye forutsetninger og det er derfor mye som tyder på at fiskevernsonen neppe vil bestå i sin nåværende form. Selve regimet er motsetningsfylt, og det blir svekket gjennom uttalelser og handlinger fra andre stater og næringsaktører. Det trengs derfor et skifte i regimet som gjør det mer robust overfor de framtidige utfordringene som vil komme i regionen.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4666

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.440Mb)

Search Munin

Browse

Help