Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
- Norges fiskerihøgskole
- Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
-
Kielland, Ulf (Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Jeg har i denne oppgaven sett på muligheten for at et eventuelt futuresmarked for laks kan bli levedyktig. Dette er selvsagt vanskelig å gi noe eksakt svar på, men jeg har å løse dette ved å trekke lærdom fra andre forfattere. I utgangspunktet ble futureskontrakter innført i markeder for at kjøperer og selgere skulle kunne gardere seg mot prissvingninger. I tillegg skal et futuresmarked gi informasjon om prisnivået som spotmarkedet kommer til å ha i fremtiden, til alle som ønsker det.. Dette er i seg selv ikke ulikt fra forwardkontrakter, men det som gjør en futureskontrakt spesiell er at både kjøper og selger av produktet har mulighet til å ”trekke” seg fra avtalen ved å legge inn en motsatt kontrakt. På denne måten kan man unngå store deler av risikoen det innebærer å investere i et marked. Problemstillingen min ble derfor: ”Vil en laksebørs ved hjelp av Futureskontrakter kunne bli en suksess?” Så er laksemarkedet analysert i forhold til de mest kritiske suksessfaktorer som annen litteratur har oppgitt. Disse er i store trekk: • Faktorer relatert til det underliggende råvaremarkedet • Faktorer relatert til den aktuelle futurerskontrakten • Faktorer relatert til andre sikringsmetoder • Faktorer relatert til handelens introduksjon av kontrakten og antall potensielle brukere av kontrakten. Resultatene blir så diskutert ut i fra disse suksessfaktorene, og deretter trekker jeg en konklusjon: Det er ikke mulig å si om en futureskontrakt blir en suksess før den er lansert. Men det er mulig å spå fiasko med stor gard av sikkerhet, men å spå suksess er langt vanskeligere. Hvis alle mine opplysninger i oppgaven er korrekte vil en slik kontrakt i utgangspunktet være en potensiell suksesskontrakt. URI: http://hdl.handle.net/10037/418 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (630.2Kb) -
Kolsum, Ina (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Dette studiet undersøker diett og posisjoner i næringsnettet til de seks torskefiskene, torsk (Gadus morhua), hyse (Melanogrammus aeglefinus), hvitting (Merlangius merlangus), kolmule (Micromesistius poutassou), øyepål (Trisopterus esmarkii) og sølvtorsk (Gadiculus argenteus thori) i Ullsfjord. Innsamling av prøver ble gjort med bunntrål ved de fem lokalitetene, Arnøy, Eidstranddjupet, Lattervik, Breivikeidet og Ullsnes, i februar og juni 2010. Totalt ble innholdet av 496 mager analysert. For kolmule og sølvtorsk var det totale antall mager analysert så lite at det ikke var mulig å bruke videre. Byttedyrene ble delt inn i 20 grupper. Torsk, hyse og hvitting hadde et svakt ontogenetisk skifte i dietten, der andelen fisk i dietten økte med økende lengde. Dietten til øyepål var dominert av ulike krepsdyr, som krill, amfipoder og hoppekreps. Hos torsk, hyse og hvitting var mageinnholdet også dominert av relativt få byttedyrgrupper, og krill var svært dominerende. Nisjebredden var med få unntak lav. Nisjeoverlappen mellom artene var jevnt over høy, men konfidensintervallene var store. Hyse hadde i større grad enn de andre torskefiskene spist bentiske evertebrater som slangestjerner, mangebørstemarker og muslinger, men disse byttedyrene utgjorde lite av mageinnholdet. Hovedsaklig beitet torsk på litt større byttedyr, som fisk og reker, enn hyse. Torsk, hyse og hvitting beitet alle på øyepål, men en del øyepål ble sannsynligvis spist i trål. Det var svært lite pelagisk fisk, som lodde og sild, i predatormagene. Dietten varierte mellom lokaliteter. I ytre del av fjorden dominert fisk og reker i magene, i midtre del krill og reker, og i indre del fisk og krill. Det var også variasjoner i dietten mellom måneder. I februar besto dietten hovedsaklig av fisk i ytre del, krill i midtre og fisk og krepsdyr i indre del. I juni var reker dominerende i ytre og midtre del, mens det i indre del fortsatt var fisk og krepsdyr som dominerte, men andelen fisk var noe større denne måneden enn i februar. Byttedyr fra den pelagiske næringskjeden, og spesielt krill, var viktig for alle torskefiskene i Ullsfjord. URI: http://hdl.handle.net/10037/3393 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.508Mb) -
Kristoffersen, Kristine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 12-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Haemolymfeprotein som indikasjon på muskelmasse hos oppfôrede og villfangede kongekrabber URI: http://hdl.handle.net/10037/1270 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (14.80Mb) -
Kræmer, Frank (Mastergradsoppgave; Master thesis, 13-Jun-2007)[+][-]
Abstract: ABSTRAKT: Det forventes en stigning i den globale gjennomsnittstemperaturen frem til år 2050, hovedsakelig som følge av økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Temperatureffekten vil vise seg sterkere ved høyere breddegrader enn ved de lave og vil også påvirke temperaturen i havet. Dette kommer til å vise seg i den globale økonomien på forskjellige nivåer. For Nord-Norge som region har denne effekten blitt belyst gjennom å se på hvordan biomassen av norsk arktisk torsk (Gadus morhua L.) vil kunne påvirkes og resultere i endrede fangster. Dette vil føre til et skifte i tilførselen av råstoff til fiskeforedlingsbedriftene i landsdelen. I tillegg vil dette forplante seg til alle de sektorene i regionens økonomi som har små og store produksjonskoblinger til denne industrien. Gjennom tre scenarier med 0, 1 og 2 ˚C økning i havtemperaturen har forskjellige utfall i biomassen, via verdi av ilandført fangst, blitt behandlet i et etterspørselsdrevet kryssløpsregnskap. Her har sysselsettingsvirkningen vært et måltall for hvordan den endrede råstoffsituasjonen har gitt ringvirkninger i regionens økonomi gjennom type I og type II -multiplikatorer. Ved ingen endring i temperatur i 2050, i forhold til referanseåret 1997, ga sluttetterspørselen heller ingen endring i antall sysselsatte i regionen. Baselinescenariet viser derfor at antall sysselsatte i regionen som et direkte og indirekte følge av ilandføringsmengden forble som i 1997 på 10 470. Inkluderes også de induserte virkningene så gir dette 14 921 sysselsatte. Ved en økning i havtemperatur på 1 ˚C i 2050 vil antall sysselsatte økonomien være på henholdsvis 12 040 og 17 159 som følge av den endrede ilandføringsmengden. Økningen i havtemperaturen på 2 ˚C førte til nedgang i den ilandførte fangsten på grunn av en betydelig utvandring av torskebestanden. Nedgangen på henholdsvis 1 570 og 2 548 for type I- og type II -forholdene viser at man i 2050 ser 9 592 sysselsatte, og 14 439 om man også tar med den induserte virkningen dette fører med seg. Sammenlignet med regionens totalt 189 636 sysselsatte (1987) viser disse variasjonene til en betydelig endring i antall sysselsatte. URI: http://hdl.handle.net/10037/1034 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.484Mb) -
Kvilhaug, Ole Damm (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2007)[+][-]
Abstract: Hvordan ivaretas hensynet til ressursene og fiskerne ved seismisk datainnsamling - lovløshet satt i system? URI: http://hdl.handle.net/10037/1010 File(s) in this item: 2
thesis.pdf (623.3Kb)vedlegg.xls (135.1Kb) -
Larsen, Tor Bjørklund (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: Basert på en dyptgående studie av åtte betydningsfulle importselskaper, analyserer denne masteroppgaven beslutningskriteriene til innkjøperne ved deres valg av produkter og leverandører med et spesielt henblikk til produktet norsk sild. Studien har en kvalitativ og eksplorerende forskningsstrategi. Med basis i grunnleggende markedsføringsteori og spesifikk litteratur om importøradferd, blir det bygget et teoretisk rammeverk for analysen. Valg av leverandør og produkt betraktes med dette ut fra tre hovedperspektiver: interne karakteristika ved importøren (herunder kjøpsprosess og oppfattede produktspesifikke faktorer), kjøper-selger relasjoner og aktørenes omgivelser. Dataene i undersøkelsen er innsamlet ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer av nøkkelinformanter. Funnene viser stor grad av overensstemmelse med sammenlignbare studier fra andre bransjer av land på blant annet de viktigste produktfaktorer. Undersøkelsen gir imidlertid et nyttig bidrag til den etablerte importøradferdlitteraturen ved å utdype relasjonenes kritiske betydning for beslutninger, og ved å identifisere tillit som en kritisk nøkkelfaktor i fruktbare relasjoner mellom importør og eksportør. Videre analyseres forutsetningene for tillit, og praktiske strategier for å bygge gode relasjoner med brasilianske importører foreslås. I analysen av adferden i forhold til det nye produktet sild, hentes det også inn elementer fra innovasjonsteori. På denne måten utvides teorien og gir grunnlag for interessante betraktninger rundt innovasjonsimplementering blant videreforhandlere. URI: http://hdl.handle.net/10037/1903 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (877.8Kb) -
Larsen, Trine Holm (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2010)[+][-]
Abstract: The thesis investigates growth of Atlantic cod (Gadus morhua) caught in 1992 and 2009, in Porsangerfjord North-Norway, with use of back-calculated length at age based on cod otoliths. The cod population in Porsangerfjord ecosystem have experienced major changes in abundance during the last decades: a dramatic decline in the costal cod population, and environmental influences. A back-calculation method estimating length at previous age was done on cod otoliths. The otoliths were embedded in black resin and transversely cut before photographed in a stereomicroscope. Growth zones in otoliths were measured and growth was back-calculated for previous length at age. In the outer areas (A - B) adult cod, above 5 years of age, were longer at age in the second time period (1998 - 2009) than cod from the first time period (1980 - 1992). Adult cod grew faster in outer areas than in inner areas (C - D) in 1992. In outer area cod had better growth for 1 year old, and 5 - 7 year old, than in inner area (C) in 2009. In conclusion, increasing sea temperature seem to play maybe the most important role in increased mean length at age for adult cod, above 5 years of age, caught in 2009, compared to cod caught in 1992. In addition, a shift from abundance of cod in inner areas with cold sea temperature in 1992, towards outer warmer areas in 2009 has probably also contributed to increased length at age for older cod. URI: http://hdl.handle.net/10037/2668 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (12.09Mb) -
Larsen, Trond (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-Feb-2009)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar for seg hvilken innvirkning størrelsen på maskevidde i planktontrål (spesielt for raudåte, Calanus finmarchicus) får på slepemotstand, effektivitet og fangstsammensetning ved forsøk med nedskalerte modeller av de planktontråler som brukes i dag. En kontrolltrål og tre testtråler ble tauet parallelt for å sammenligne fangstmengde og fangstsammensetning, og det ble gjort målinger på slepemotstand for de enkelte trålene. Resultatene viser at slepemotstanden kan holdes konstant i tråler, samtidig som styrken på nettet økes med større maskevidde og tråddiameter parallelt. Slepemotstanden kan reduseres, men da som følge av redusert styrke, og dermed redusert total størrelse på trålene. Med større bruddstyrke i fremre del av planktontråler kan størrelsen på trålen økes og dermed også båtens fangsteffektivitet. Økningen av maskevidde fra 475 µm til 750 µm og 1080 µm i den fremre tredjedelen av trålene førte i disse forsøkene til økt fangstrate med henholdsvis 32 % og 27 %. Ved å øke maskevidden i to tredjedeler av trålens hoveddel var det en fangstøkning på 12 % i forhold til kontrollen. Det er noe lavere enn i de to andre testtrålene, og skyldes sannsynligvis utvasking av raudåte gjennom midtseksjonen med maskevidde på 750 µm. Økningen i fangstrater i forhold til kontrollen kommer som følge av gjentetting av nettet i kontrollen og påfølgende reduksjon av silingseffektivitet. I vann med mye alger/maneter vil fangstratene øke betydelig ved å øke maskevidden. Det forventes ingen reduksjon av fangstrater for testtrålene med fangst i rent vann. I ettertid av arbeidet med dette prosjektet, delvis som følge av resultatene her, vil åpningsarealet på nye kommersielle planktontråler (type Calanus AS) bli doblet, og fremre del av trålene byttet ut med nett til henholdsvis 1080 µm og 750 µm maskevidde. URI: http://hdl.handle.net/10037/1824 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.062Mb) -
Leknes, Kjetil (Master thesis; Mastergradsoppgave, Dec-1984)[+][-]
Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3359 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.219Mb) -
Lillevoll, Ragnar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Jun-2007)[+][-]
Abstract: En forsøksgruppe av oppdrettet atlantisk torsk (Gadus morhua L.) ble i forkant av slakting utsatt for stressende aktivitet ved hjelp av O2-sjokk, mens en kontrollgruppe ble avlivet direkte med med slag mot hodet. Fra begge grupper ble foretatt prøver gjennom en fullstendig fersklagringsperiode, fra tidspunkt 0 (umiddelbart post mortem) og fram til 10 døgn. Særlig vekt ble lagt på den tidligste lagringsfasen, med hyppige uttak det første døgnet post mortem. Ved bruk av HPLC-analyser av perklorsyreektrakter av muskel fra de ulike prøveuttakene var det mulig å følge degraderingen av ATP gjennom hele perioden. Ut fra de molare konsentrasjonene av ATP og dets degraderingsprodukter, beregnet på grunnlag av HPLC-analysen, ble det beregnet en ferskhetsindeks, K-verdi, for hvert prøveuttak i lagringsperioden. Målsetningen var å se på dynamikken av nedbrytningen til ATP for å klarelegge om K-verdien kunne brukes som en ferskhetsindiktator i tiden før mikrobielle endringer gjør seg gjeldende. Det ble også undersøkt om stressingen av fisk i forkant av slakting ville påvirke nedbrytningsdynamikken til ATP og K-verdien. I tillegg ble pH i de enkelte prøvene logget for å se om stressingen ga noen effekt på pH-verdien. K-verdien viste en markant, og tilnærmet linær økning fra aller første prøveuttak og ut hele islagringsperioden. Det kunne derimot ikke pekes på forskjeller mellom den stressa og ustressa gruppa som var store nok til å kunne konkludere at stressingen hadde noen effekt på nedbrytningsdynamikken for ATP generelt eller K-verdien spesielt. For pH ble det observert en forventet lavere pH for den stressa fisken i prøveuttaket umiddelbart etter avliving. Overraskende nok vedvarte denne forskjellen ut hele lagringstida, uten at det kunne pekes på noen åpenbar årsak til dette. URI: http://hdl.handle.net/10037/1058 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (607.6Kb) -
Longva, Leif (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Nov-1985)[+][-]
Abstract: Nordsjømakrellbestanden har en utpreget sesongvekst, og fisket foregår sesongvist. I oppgaven sammenlignes alternative fangststrategier for å se om bestanden kan forvaltes på en bedre måte enn den etablerte. Oppgaven begrenser seg til å omfatte ringnotflåtens nordsjømakrellfiske. Oppgavens metode er en bioøkonomisk simuleringsmodell. Sammenligningskriteriet er samfunnsøkonomisk utbytte av fremtidig fiske, redusert til nåverdi. URI: http://hdl.handle.net/10037/1150 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.837Mb) -
Lunndal, Ingvild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: This study examines the complexities of achieving sufficient management measures for the Atlantic Bluefin Tuna, with an attempt to specify failure and shortcomings within the management system. The key to the solution is embedded in man-made governance systems and legal frameworks. With this thesis I will try to unfold the complexities of governance systems, the legal framework of fisheries management and the regional fisheries management organisation responsible for the management of the Atlantic Bluefin Tuna (ICCAT). Key words: Atlantic Bluefin Tuna, management, complexities, ICCAT, Governance, UNCLOS, framework, wicked problem, RMFO URI: http://hdl.handle.net/10037/4667 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.621Mb) -
Martinsen, Joakim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 12-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Gjennom denne oppgaven har jeg ut fra de gitte rammer undersøkt om den store kystflåten kan oppnå merverdi ved å tilpasse driften sin rundt en mer spesialisert driftsform. Med en mer spesialisert driftsform menes i denne sammenhengen, en innsats i fiske som rettes mot mer ensartede fiskeslag, og fartøyer som er utrustet for fiske med færre redskapsformer. Fordi næringen er så sammensatt har jeg gjennom hele oppgaven valgt å fremstille problemstillinger på en tverrfaglig måte, med spesielt fokus på reguleringer, økonomi, driftsatferd i fiske, og fartøyteknologiske løsninger. I kapittel 3 (kystflåtens rammer) har jeg beskrevet ulike forhold som er antatt viktige for fartøyenes driftstilpasning, både i nåværende og i en historisk sammenheng. Det er gjennom kapittelet vist at fartøyenes driftsform er et resultat en rekke faktorer, og at myndighetenes reguleringer av fartøygruppen ikke alltid har bidratt til de tiltenkte effektene av reguleringene. Videre gjennomgår jeg hvordan fartøygruppene har tilpasset seg, både for fartøyer som driver kombinasjonsdrift og for fartøyene som driver en mer spesialisert driftsform. Jeg viser blant annet til hvordan driftsatferden i fisket kan påvirkes av fartøyenes tilpasning, samt sette fokus på mulighetene for en fangstform som innebærer fiske og levendelagring av hvitfisk for økt verdiskapning av råstoffet. Med antagelser om at en mer spesialisert driftsform vil påvirke økonomiske forhold ved fartøyenes driftsform, har jeg gjennomført intervjuer av sentrale personer innenfor finansieringsmiljøet rundt fiskerinæringa. Under disse intervjuene synes jeg det fremkom mange viktige momenter som bør være verdt å merke seg både for myndighetene og for den enkelte utøveren. Jeg har også forsøk å skissere ulike fremtidige hendelser (scenario), som viser forhold som kan bli avgjørende for utviklingen av fremtidens kystflåte og jeg har antydet at en spesialisering innenfor dette flåtesegmentet vil være rasjonell. Arbeidet med oppgaven har berørt en rekke problemstillinger som trolig vil være interessante tema for videre forskning, og vist at fiskernes valg og strategiske grep ofte er konsekvens av et sammensatt virkelighetsbilde i turbulente omgivelser. Jeg håper mitt bidrag gjennom denne oppgaven kan bidra til en mer helhetlig vurdering med tanke på kystflåtens fremtidige tilpasning og struktur. URI: http://hdl.handle.net/10037/210 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.349Mb) -
Martinsen, Mads; Strøm, Vidar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-May-2011)[+][-]
Abstract: Arktisk røye (Salvelinus alpinus) ble brukt for å undersøke fysiologiske og biokjemiske forskjeller mellom en gruppe fisk sultet og en gruppe fisk tilbydd fôr i den samme perioden. Dette var i forlengelsen av en vinterfase der fisken hadde lite eller ingen fôrinntak. Forsøksfiskene var 360 individer med bakgrunn i en anadrom røyebestand fra Vårfluesjøen på Svalbard. Disse ble holdt ved Havbruksstasjonen i Kårvika. Fiskene ble holdt på simulert naturlig fotoperiode (69 oN) og konstant ferskvannstemperatur på 5 oC fra 25. mars til 17. juni 2010. De ble også fulgt opp etter forsøksslutt, fram til 17. august, med observasjoner på vekt, lengde og morfologiske tegn til kjønnsmodning. Den sultede fisken hadde signifikante reduksjoner i vekt og kondisjonsfaktor gjennom forsøket, samt en mobilisering av kroppsfett, leverglykogen og kroppsprotein. Rundt halvparten av vekttapet skyldtes tap av vann. Parallelt med dette ble det målt en tilsynelatende nedregulering av det metabolske apparatet. Dette med bakgrunn i en reduksjon i den totale katalytiske kapasitet hos flere leverenzymer sentrale i metabolske prosesser; glukose-6-fosfat dehydrogenase (G6PDH), 3-hydroksyacyl-coenzym A dehydrogenase (HOAD) og laktat dehydrogenase (LDH). Blant fisken tilbydd fôr var det en stor variasjon i når fisken startet å øke i vekt. Enkelte individer økte i vekt gjennom hele forsøksperioden, mens andre ikke startet å øke i vekt før etter forsøksslutt. Det var en klar sammenheng mellom kjønnsmodning og vektøkningstidspunktet, der individene som var på et kjønnsmodningsspor startet å øke i vekt tidligere enn umoden fisk. Fisk som økte i vekt gjennom hele forsøksperioden akkumulerte fett, protein og leverglykogen, og hadde en tilsynelatende oppregulering av det metabolske apparatet i takt med økende vekst. Fisk som ikke økte i vekt gjennom forsøksperioden var sammenliknbare med fisk som ble sultet, men hadde et noe lavere vekttap enn disse. Det ble forsøkt å modellere fettinnholdet i forsøksfisken. Vanninnhold viste seg å være godt egnet, mens kondisjonsfaktor var mindre egnet for å modellere og predikere fettinnholdet. URI: http://hdl.handle.net/10037/3445 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (823.3Kb) -
Martinussen, Lars Fredrik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Mar-2010)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar for seg et observert dilemma i strategisk teori om hvordan bedrifter skal forholde seg til risiko når målet er å oppnå høy prestasjon. Med dette fokuset identifiseres de motstridende teoretiske perspektivene, og på hvilke måter de er motstridende. Oppgaven baserer seg på Raynors strategiske paradoks og Bowmans teori om sammenhengen mellom risiko og prestasjon. Teoretiske perspektiver som kan forklare og utdype disse to motsetningene er videre introdusert. Tidligere forskning på sammenhengen mellom risiko og prestasjon kan kritiseres for å forklare forskjeller i risiko med den risikoadferd en bedrift har, men uten å måle risikoadferd direkte. Oppgaven tar kritikken mot tidligere forskning på temaet til følge og bruker fire forskjellige mål på risikoadferd for å fange ulike dimensjoner av dette. Videre undersøkes flere ulike bransjer og tidsperioder, for å vurdere om sammenhengen er stabil på tvers av tid og rom. Resultatene viser at bedriftene i den valgte setting ikke er avhengig av risikovilje for å skape best prestasjon, og oppgaven stiller dermed spørsmål ved anvendbarheten til det strategiske paradoks. Resultatene tolkes også i lys av Barneys ressursbaserte perspektiv, og oppgaven gir forslag til metodikk for videre forskning på temaet. URI: http://hdl.handle.net/10037/2455 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.837Mb) -
Mbenga, Anna (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1996)[+][-]
Abstract: . Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/1639 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.529Mb) -
Melingen, Henrik (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Laksenæringen er inne i en konsolideringsbølge der trenden er færre og større selskaper. Konsolideringen er internasjonal og skjer over landegrenser. Den totale produksjonen av atlantisk laks i Skottland har stabilisert seg etter topp året i 2003. Dette kan tyde på at myndighetene ikke deler ut mange nye lisenser for produksjon av atlantisk laks. Den raskeste måten å øke produksjonen på er dermed gjennom oppkjøp. Et nylig eksempel er selskapet Meridian Salmon Group som i februar 2011 ble opprettet som et resultat av en rekke oppkjøp av skotske lakseselskaper i løpet av 2010. Selskapet har i dag en produksjonskapasitet på 25000 tonn atlantisk laks og har på kort tid blitt en betydelig aktør i den skotske laksenæringen. En verdivurdering av lakseselskaper og i dette tilfellet Scottish Sea Farms Ltd som er en av de største produsentene av atlantisk laks i Skottland syntes derfor å være dagsaktuelt. Selskapet som i dag er kjent som Scottish Sea Farms Ltd ble stiftet i 1973. Lerøy Seafood Group ASA og Salmar ASA kjøpte selskapet i 2001 gjennom det felles eide datterselskapet Norskott Havbruk AS. Selskapet har i dag en produksjonskapasitet på 28000 tonn sløyd vekt. Årlig normal produksjon av atlantisk laks ligger i regionen 24000 – 26000 tonn sløyd vekt. Siden Scottish Sea Farms Ltd ikke er børsnotert og dermed ikke har en kjent markedsverdi for egenkapitalen ble oppgavens problemstilling: Hva er den beregnede egenkapitalverdien til Scottish Sea Farms Limited per 1.1.2011? De kontantstrømbaserte metodene regnes ofte som de mest korrekte metodene da de baserer seg på fremtidige kontantstrømmer. For å få et så riktig estimat som mulig er det benyttet tre kontantstrømbaserte metoder for å beregne egenkapitalverdien, henholdsvis superprofittmetoden, egen- og totalkapitalmetoden. Beregningene baserer seg på en 20 år lang prognoseperiode som er fundamentert i en internregnskapsanalyse av de siste seks årene. Det er mye usikkerhet tilknyttet en verdiberegning da de ofte baserer seg på en del skjønn og forutsetninger. Denne usikkerheten er avdekket i en sensitivitetsanalyse på pluss minus 5 % og 10 % nivå av sentrale variabler i beregningene og prognoseperioden. De beregnede egenkapitalverdiene ble estimert til å være i intervallet 137 – 152 millioner £. Verdiene er sammenlignet mot børsnoterte lakseselskaper ved bruk av P/E og P/B faktorer. URI: http://hdl.handle.net/10037/3396 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.181Mb) -
Michaelsen, Christer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2012)[+][-]
Abstract: Habitat choice of small juvenile coastal cod (Gadus morhua L. 1758) was investigated in a field study in Porsangerfjorden and Ullsfjorden in Northern Norway. A towed video rig was used to record video along depth transects in the subtidal zone. Depth, algae cover and occurrence of 0- group, 1-group and 2+ group cod was registered. Beach seine and angling was used to estimate relative abundances of cod and sample fish for length measurement and diet analysis. The occurrence of juvenile cod was significantly higher in areas with algae cover of 20% or more. In addition there seemed to be a depth preference for depths between 10-20 m. There was a difference in the degree of association to macroalgae between the various age groups of cod. The diet analysis showed variations in between the various age groups of cod. My findings suggest that macroalgae habitats play a vital role as nursing grounds for juvenile coastal cod by providing refuge from predators and lucrative feeding opportunities. There was observed an ontogenic shift in diet composition among juvenile coastal cod, which suggests that the role of macroalgae habitats is different for various age groups of juvnile cod. 0-group seemed more closely associated with the macroalgae than older individuals. Overgrazing of macroalgae by sea urchins may affect the survival of juvenile coastal cod by limiting the extent of nursing grounds. The recruiment of norwegian coastal cod north of 62°N is probably affected by the condition and extent of macroalgae habitats along the coast of Norway. URI: http://hdl.handle.net/10037/4692 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.289Mb) -
Michelsen, Hildur Dahl (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Sep-2006)[+][-]
Abstract: Oppdrett av laks og ørret på Færøyene utgjorde rundt en fjerdedel av den samlede eksportverdien på Færøyene i år 2000. Dette gjør oppdrettsnæringen til den viktigste inntektskilden til Færøyene etter fiskerinæringen. Det var derfor interessant for meg å finne ut hvordan denne næringen ble til. Oppgaven beskriver hvordan oppdrett av laks og ørret startet på Færøyene. Oppgaven gir videre en kartlegging av utviklingen ved å gjennomgå årsaker til vekstperioder, stagnasjonsperioder og nedgangsperioder. Norge har på områder så som avlsarbeid, havbruksteknologi, forskning og utvikling vært et foregangsland i oppdrett av laks og ørret. Derfor var det naturlig først å beskrive utviklingen i næringen i Norge. Hovedhensikten var å undersøke om utviklingen i oppdrettsnæringen på Færøyene hadde skjedd uavhengig eller i samvariasjon med utviklingen i Norge, og om så var hvordan dette hadde foregått. I denne prosessen ble Norge brugt som sammenligningsgrunnlag for utviklingen. Det viste seg at Færøyene, særlig i perioden fra 1971 til 1985, var ganske avhengige av Norge. Diffusjon fra Norge til Færøyene, var med til å starte oppdrett i sjøvann på Færøyene, og også til å framskynde og assistere utviklingen i næringen. Norge hadde et stort forsprang i blant annet vekstutviklingen som gjør at utviklingen ikke har skjedd i samvariasjon i denne perioden. Vekstutviklingen i perioden 1985 til 2000 var svært lik i de to landene som gjør at utviklingen har skjedd mer i samvariasjon disse årene og samtidig litt mindre avhengig enn i forrige periode. Avhengigheten denne perioden består i at færøyske oppdrettere løpende har kopiert norske innovasjoner som siden er blitt implimentert i den færøyske næringen. I enkelte tilfeller har man kjøpt ekspertise fra Norge. Siste delen av oppgaven omhandler årene fra 2000 og framover, hvor også framtidsmulighetene for den færøyske oppdrettsnæringen til slutt blir vurdert. URI: http://hdl.handle.net/10037/450 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.012Mb) -
Mikkelsen, Cato (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Denne mastergradsoppgaven ble gjort med det formål å gjøre en verdivurdering av rederiet Polar Prawn AS. Oppgaven starter med en presentasjon av generell utvikling for norsk rekeindustri og rekeflåte for perioden 1995-2005. På bakgrunn av lønnsomhetsundersøkelser belyses her de vanskelige rammevilkårene som preger næringen, både lønnsomhetsmessig og markedsmessig. Deretter gis en presentasjon av selskapets utvikling, hvor det spesielt legges vekt på sammenligning av regnskapsanalysen for Polar Prawn AS og gjennomsnittet for fartøygruppen. Denne analysen viser at Polar Prawn AS pr. i dag drives meget godt, og kan vise til betydelig bedre resultater enn gjennomsnittet for fartøygruppen. På bakgrunn av historisk utvikling estimeres forventet økonomisk vekst, noe som igjen danner grunnlaget for verdivurderingen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1032 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (926.4Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no