| Abstract: | Formålet med denne mastergradsoppgaven er å undersøke hvilke faktorer som påvirker norske husholdningers valg av butikk ved kjøp av middagsmat. Problemstillingen setter fokus på kjøpsfrekvens i utvalgte butikker, og søker å profilere ulike segmenter ved hjelp av holdningsvariabler og demografiske variabler. Kunnskap om hvilke butikker norske husholdninger gjør sine innkjøp i og hvilke holdninger de legger til grunn for sitt butikkvalg vil kunne gi viktig informasjon til norske supermarkeder, fiske- og kjøttbutikker. Oppgaven vil bidra til økt kunnskap og markedsforståelse som kan brukes av norske daglivarebutikker til bruk i utforming av en strategisk satsing mot ulike segmenter av middagshandlere. Oppgaven tar utgangspunkt i teori og markedsforskning rundt butikkvalg og faktorer som påvirker butikkvalget til konsumenter. Sentrale faktorer som blir studert, forruten butikkvalg er: Bekvemmelighetsoppfatninger av handleopplevelsen, prisorientering, vareutvalget i butikkene, tidspress og impulskjøp. Det vil også bli sett på de ulike påvirkninger demografiske faktorer kan ha på butikkvalget. Den praktiske undersøkelsen bygger på et survey relatert til særtrekk, holdninger og forbruk av sjømat blant norske husholdninger bestående av ca 1450 respondenter fra Norge. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at man kan segmentere handlevanene til norske husholdinger inn i tre segmenter ut i fra hvor ofte de handler på supermarkeder, fikse- og kjøttbutikker. Størstedelen av de spurte i undersøkelsen handler oftest på supermarked når de skal kjøpe middag. Det er bare unntaksvis at det blir handlet på fiske- eller kjøttbutikk. De som benytter seg hyppigst av fiske- og kjøttbutikker handler i gjennomsnitt 1-3 ganger pr. mnd på disse butikkene. De forskjellige faktorene påvirker de tre segmentene av middagshandlere på ulike måter. Resultatene av denne oppgaven vil gi de ulike butikkene en god indikasjon på hva ulike konsumenter blir påvirket av i sitt butikkvalg, og kan være til nytte i utforming av butikkstrategier for salg av middagsmat. Nøkkelord: Butikkvalg, segmentering, norske husholdninger, middagsmat, forklaringsvariabler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1015 |
| Abstract: | Nordsjømakrellbestanden har en utpreget sesongvekst, og fisket foregår sesongvist. I oppgaven sammenlignes alternative fangststrategier for å se om bestanden kan forvaltes på en bedre måte enn den etablerte. Oppgaven begrenser seg til å omfatte ringnotflåtens nordsjømakrellfiske. Oppgavens metode er en bioøkonomisk simuleringsmodell. Sammenligningskriteriet er samfunnsøkonomisk utbytte av fremtidig fiske, redusert til nåverdi. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1150 |
| Abstract: | Torskeoppdrett er en ny bransje som de siste årene har vokst betraktelig. Med bakgrunn i bransjens mange problemer og utfordringer har lønnsomheten til nå vært svært dårlig. Den storstilte satsningen på torskeoppdrett har vært kapitalkrevende. Betydelig mengder kapital er spyttet inn av velvillige investorer. Med sine allerede eksisterende problemer og utfordringer er bedriftene i bransjen spesielt sårbar ved brå og uventede endringer i omgivelsene. I løpet av finanskrisen har tilgangen på kapital blitt redusert. Det samme har etterspørselen og prisen for torsk. Bedriftenes strategiske valg og tilpasninger vil være avgjørende for om de overlever turbulensene i omgivelsene. Det er disse tilpasningene denne oppgaven studerer nærmere. Oppgaven viser at enkelte strategiske tilpasninger er bedre egnet for å oppnå gode årsresultat og for å håndtere uventede omgivelsesendringer. Bedrifter med gode økonomiske resultater har konkurransefortrinn på sine konkurrenter. Slike bedrifter har også bedre utgangspunkt når brå og uventede omgivelsesendringer må håndteres. Bedrifter med dårlige økonomiske resultater kan også ha gode forutsetninger for å imøtekomme omgivelsesendringer. Slike bedrifter er imidlertid fullstendig avhengig av at det finnes investorer som er villige til å spytte nødvendig kapital inn i selskapet. Evnen til å anskaffe nødvendig kapital er derfor en avgjørende bedriftsintern ressurs for bedrifter som ønsker å satse i torskeoppdrettsbransjen. Det er flere kjennetegn med de bedriftene i bransjen som i løpet av finanskrisen gikk konkurs eller ble innfusjonert med andre selskaper. Slike bedrifter har ikke hatt like god tilgang på kapital. Dette har ført til at eiendelene i stor grad er finansiert av gjeld. Disse bedriftene var med andre ord svært sårbare for endringer på konkurransearenaen allerede før finanskrisen slo ut i full blomst. Bedrifters modenhet, kapasitet og eierstruktur kan være av avgjørende betydning for prestasjon. De eldste bedriftene i torskeoppdrettsbransjen kan vise til bedre økonomiske prestasjoner enn yngre bedrifter. Torskeoppdrettsbedrifter med høy kapasitet evner ikke å utnytte denne, og konsekvensen er dårligere økonomiske resultater. Høy spredning i eierstruktur er heller ikke gunstig for å oppnå gode økonomiske resultater for torskeoppdrettere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1912 |
| Abstract: | Mangelen på marine råstoffer har ført til bruk av vegetabilske råvarer i produksjon av fiskefôr. Innblanding av vegetabilske råvarer i fiskefôr gjør for eksempel at oppdrettsfisken får et lavere innhold fordelaktige komponenter enn det som normalt finnes i vill fisk. Prosessering og tilberedning av mat påvirker også innholdet av næringsstoffer. Mange gunstige forbindelser påvirkes negativt av slik bearbeiding. Varmebehandling og renseprosesser kan føre til lavere tilgjengelighet eller tap av biologisk aktive komponenter. Analysene i denne oppgaven ble utført med African catfish (Clarias gariepinus), som var oppdrettet hos Wageningen IMARES, Nederland. Der ble de delt i fem grupper og hver gruppe ble gitt fôr med ulikt innhold av taurin. Forsøkene var todelt, og i den første delen var formålet å utvide kunnskap om mulighet for dietær berikning av fiskefilet med taurin. I hvilken grad taurinberikningen påvirket innholdet av vann, fett, aske og protein, fettsyresammensetning og sammensetning av andre frie aminosyrer ble også undersøkt. Seks rå fileter fra hver gruppe ble analysert. I den andre delen var formålet å kartlegge grad av tap av næringsstoffer fra fiskefilet beriket med taurin ved vanlige tilberedningsmetoder (koking og baking). Endringer i fettsyresammensetning ble også analysert. Det ble benyttet fisk fra to forskjellige grupper. Tre fisker fra hver gruppe ble undersøkt, der høyre filet ble tilberedt, mens venstre filet ble analysert rå (kontroll). Korrelasjon mellom taurininnhold i fôret og taurininnhold målt i fiskemuskel viser at taurininnholdet i muskelen flater ut fra ca. 8 g taurin/kg fôr. Korrelasjonskoeffisienten bekrefter at en logaritmisk trendlinje (R2 = 0,94) passer bedre enn en lineær trendlinje (R2 = 0,71). Tap ved tilberedning i forhold til rå filet varierte fra 18 til 37 % for taurin, 13-38 % for glysin, 16-34 % for alanin og 13-34 % for lysin mellom grupper og tilberedningsmetode. For begge gruppene viste resultatene en trend i at retensjonen for kokt filet var mindre enn hos bakt filet, men det var kun i en gruppe det var signifikante forskjeller for taurin, glysin og lysin mellom kokte og bakte fileter. Det var også en trend blant de bakte filetene at gruppen som fikk mest taurin i fôret hadde lavere retensjon enn den andre gruppen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1476 |
| Abstract: | Jeg har i denne oppgaven sett på muligheten for at et eventuelt futuresmarked for laks kan bli levedyktig. Dette er selvsagt vanskelig å gi noe eksakt svar på, men jeg har å løse dette ved å trekke lærdom fra andre forfattere. I utgangspunktet ble futureskontrakter innført i markeder for at kjøperer og selgere skulle kunne gardere seg mot prissvingninger. I tillegg skal et futuresmarked gi informasjon om prisnivået som spotmarkedet kommer til å ha i fremtiden, til alle som ønsker det.. Dette er i seg selv ikke ulikt fra forwardkontrakter, men det som gjør en futureskontrakt spesiell er at både kjøper og selger av produktet har mulighet til å ”trekke” seg fra avtalen ved å legge inn en motsatt kontrakt. På denne måten kan man unngå store deler av risikoen det innebærer å investere i et marked. Problemstillingen min ble derfor: ”Vil en laksebørs ved hjelp av Futureskontrakter kunne bli en suksess?” Så er laksemarkedet analysert i forhold til de mest kritiske suksessfaktorer som annen litteratur har oppgitt. Disse er i store trekk: • Faktorer relatert til det underliggende råvaremarkedet • Faktorer relatert til den aktuelle futurerskontrakten • Faktorer relatert til andre sikringsmetoder • Faktorer relatert til handelens introduksjon av kontrakten og antall potensielle brukere av kontrakten. Resultatene blir så diskutert ut i fra disse suksessfaktorene, og deretter trekker jeg en konklusjon: Det er ikke mulig å si om en futureskontrakt blir en suksess før den er lansert. Men det er mulig å spå fiasko med stor gard av sikkerhet, men å spå suksess er langt vanskeligere. Hvis alle mine opplysninger i oppgaven er korrekte vil en slik kontrakt i utgangspunktet være en potensiell suksesskontrakt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/418 |
| Abstract: | Gjennom en økning av en relativ beskjeden produksjon på noen få tusen tonn i 1980 til en eksport på 828.000 tonn i 2007, har oppdrettsnæringen i Norge har blitt til en stor og viktig næring i løpet av noen få ti år. Etter som produksjonen av oppdrettsfisk har blitt større både her hjemme og i utlandet, har det ikke lengre vært mulig å bruke fiskemel- og fiskeolje i samme omfang ved fôrproduksjon. Det er derfor blitt nødvendig og bruke råvarer fra landbrukssektoren. Innblandingen av vegetabilske råvarer i fiskefôr har ført til endringer i næringsinnholdet i oppdrettsfisk, spesielt i carnivor fisk. Vi ønsket å undersøke om dette har betydning for den jevne norske forbruker og valgte derfor å kjøpe inn et utvalg av fileter fra ulike arter og ulike leverandører ifra frysediskene i nærmarkedet. Analysene i dette arbeidet ble gjennomført på frosne fileter fra oppdrettet laks og pangasius, samt villfaget sei og torsk. Ferske kokte reker ble også undersøkt. Det ble undersøkt for mengde fett, protein, vann og aske. Det ble også gjort undersøkelser på fettsyre- og aminosyresammensetningen. Mellom fiskeartene var det forskjell i innholdet av fett, vann og protein. Eksempelvis hadde pangasius en fettprosent på ca 2, mens laks hadde en fettprosent på ca 15. Det ble også funnet forskjeller innen ulike produsenter av samme art, den største forskjellen var hos pangasius, hvor mengde protein varierte fra 11 til 19 g/100g. Av totale aminosyrer var det liten forskjell mellom de ulike leverandørene av samme fisk, men mellom fiskeartene var det forskjeller på opptil 50 %. Av frie aminosyrer var det forskjeller mellom fiskeslagene og mellom leverandørene av samme fiskeart. I sei var det fra 1.4 til 1.6 mg/g taurin, mens i laks var det fra 0.4 til 1.0 mg/g taurin. I de oppdrettete artene var variasjonene fra leverandør til leverandør i mengden av forskjellige fettsyrer større enn det som ble registrert hos de villfangede fiskeartene. De villfangede artene hadde også et mer heldig mengde forhold mellom n-6 og n-3 fettsyrer. Pangasius er en fetere fisk enn torsk, men likevel vil en gjennom et fiskemåltid på 150g få ca 10 ganger mer EPA og DHA fra torsk enn fra oppdrettet pangasius |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1902 |
| Abstract: | The thesis investigates growth of Atlantic cod (Gadus morhua) caught in 1992 and 2009, in Porsangerfjord North-Norway, with use of back-calculated length at age based on cod otoliths. The cod population in Porsangerfjord ecosystem have experienced major changes in abundance during the last decades: a dramatic decline in the costal cod population, and environmental influences. A back-calculation method estimating length at previous age was done on cod otoliths. The otoliths were embedded in black resin and transversely cut before photographed in a stereomicroscope. Growth zones in otoliths were measured and growth was back-calculated for previous length at age. In the outer areas (A - B) adult cod, above 5 years of age, were longer at age in the second time period (1998 - 2009) than cod from the first time period (1980 - 1992). Adult cod grew faster in outer areas than in inner areas (C - D) in 1992. In outer area cod had better growth for 1 year old, and 5 - 7 year old, than in inner area (C) in 2009. In conclusion, increasing sea temperature seem to play maybe the most important role in increased mean length at age for adult cod, above 5 years of age, caught in 2009, compared to cod caught in 1992. In addition, a shift from abundance of cod in inner areas with cold sea temperature in 1992, towards outer warmer areas in 2009 has probably also contributed to increased length at age for older cod. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2668 |
| Abstract: | Benthic macrofaunal communities,sampled in 1998 and 2005 in Adventfjorden, a small sidearm to the Isfjord-complex, were compared. The samples were collected in various distance from the main sewage discharge point from the settlement of Longyearbyen. There has been a huge population increase in Longyearbyen the recent years. From about 1000 residents in the early 90s to almost 2000 in 2006. In addition, there has been a huge increase in overnight stays due to increased tourism. Four locations were sampled each year in order to investigate if the increased organic effluents from Longyearbyen had effected benthic community structure. Univariate (Shannon-Wiener, Pielou, and hurlbert ES 100)and multivariate (Bray- Curtis, MDS,Correspondence analysis and Canonical Correspondence analysis) were conducted. The results showed that diversity indexes were generally low with the lowest values at the innermost locality in 2005. An inner community was recognised with high abundance of especially the opportunistic polychaetes Capitella capitata and Chaetozone sp..Capitella capitata disappear and the abundance of opistobranch Cylichna sp., the polychaete Thyasira gouldi and the contaminant sensitive polychaete maldane sarsi increases towards the fjord mouth. The innermost station in 2005 showed higher influence of organic pollution compared to 1998 indicated by the considerably higher abundance of Capitella capitata. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/630 |
| Abstract: | Boknafisk er et halvtørket fiskeprodukt, fortrinnsvis av torsk (Gadus morhua), som er i ferd med å bli introdusert til restaurantsegmentet og detaljhandelen gjennom firmaet Spindaj. For å avklare en del viktige forhold knyttet til kvaliteten ble det gjennomført forsøk med produksjon og kjølelagring av boknafisk. Under produksjonen ble rotskjært torsk (2-5 kg) hengt på hjell i 12 dager til den nådde en gjennomsnittlig restvekt på 50%. Forskjeller i tørketid til denne grensen mellom den største og den minste fisken ble beregnet til 7-9 dager. I sluttproduktet var det en markert gradient mellom en relativt tørr overflate og en kjerne med liten grad av uttørring. Ved de vedvarende minusgraderne (0ºC - ÷7ºC) som rådde under tørkingen, ble det ikke observert bakteriell vekst i fisken. Tre varianter av forbehandling og pakkemetode for porsjonstykkerstykker av boknafisk (ikke-utvannet luftpakket fisk, utvannet luftpakket fisk og utvannet, modifisert atmosfærepakket (30% CO2/70%N2) fisk) ble lagret ved 5ºC i inntil 10 dager. Mikrobiell kvalitet ble analysert ved totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier og kjemisk ved total flyktig nitrogen. Det ble påvist klar hemming i utviklingen av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier hos fisk pakket i modifisert atmosfære sammenlignet med luftpakket. Utvannet, luftpakket fisk hadde det høyeste nivået av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier, mens ikke-utvannet fisk hadde høyere totalt kimtall enn fisk pakket i modifisert atmosfære, men mindre enn utvannet, luftpakket fisk. Holdbarheten til produktene, i forhold til anbefalte grenseverdier for sulfidproduserende bakterier i ferskfisk, var 3-4 dager for utvannet, luftpakket fisk og 6-7 dager for modifisert atmosfærepakket fisk. For ikke-utvannet fisk var det mer usikkert, men totalt kimtall tyder på en holdbarhet i antall dager mellom modifisert atmosfærepakket fisk og utvannet, luftpakket fisk. Klassifisering av 9 bakterieisolater, hvorav 5 var sulfidproduserende, ble gjort fra fisk lagret i 8 dager. Ut fra 16S-rRNA gensekvens viste de dominerende bakteriene på fisk pakket i modifisert atmosfære seg å være var Shewanella putrifaciens, mens det i luftpakket utvannet fisk etter alt å dømme var et stort innslag av Psycrobacter ciberius som sulfidprodusent. Psycrobacter-arter er ikke tidligere rapportert å være sulfidproduserende. Ikke-utvannet fisk syntes ikke-sulfidproduserende Psychrobacter og Pseudomonas å være dominerende innslag. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1182 |
| Abstract: | Hovedmålet med denne oppgaven har vært å fastslå sammensetningen av lipider og aminosyrer, i tillegg til vann og askeinnhold i blåskjell og kamskjell (Mytilus edulis og Pecten maximus). Evnen til å hemme angiotensin converterende enzym (ACE) ble også undersøkt. I tillegg ble det undersøkt hvilken effekt to ulike typer tilberedning hadde på de ulike faktorene. Resultatene viste en tydelig forskjell i mengde aminosyrer og lipider, og ulik sammensetning av aminosyrer mellom de to artene. Lipidsammensetningen var ulik for de to artene, men begge hadde en typisk marin lipidprofil med høy mengde EPA og DHA. Koking viste seg å ha større effekt på sammensetningen enn hurtig steking. ACE-hemming var kun påvirket av koking, men så ikke ut til å påvirkes av tilberedning når man justerte for proteininnhold. Konklusjonen er at både kamskjell og blåskjell er gode kilder til EPA og DHA, gode proteinkilder med stor mengde essensielle aminosyrer. Kamskjell og blåskjell har ACE-hemmende effekt og effekten ser ut til å ha sammenheng med proteinmengden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4695 |
| Abstract: | Formålet med denne oppgaven var å få en forståelse for hvilke påvirkninger to grupper studenter ved Universitetet i Tromsø opplever på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De to gruppene var studenter som spiser sushi og studenter som ikke spiser sushi. I tillegg til dette ville jeg i oppgaven forsøke å besvare følgende spørsmål: 1.Hvilke holdninger og preferanser har studenter ved Universitetet i Tromsø til fisk og fiskemat som middagsmåltid? 2.Innehar de ulike holdninger til sushi sammenlignet med annen fisk og fiskemat? 3.Er det sammenheng mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant? 4.Er det andre faktorer som kan fremheves som viktige påvirkninger for de som ikke spiser sushi etter at de har fått prøve sushi? Undersøkelsen tok utgangspunkt i teori om faktorer som påvirker våre generelle matvalg, og ble foretatt ved hjelp av fokusgruppeintervju. Informantene bestod av 12 studenter ved Universitetet i Tromsø i alderen 22 til 30 år. De to gruppene med studenter opplevde mange av de samme påvirkningsfaktorer på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De nevnte påvirkninger ved omgivelsene, maten og dem selv. Den viktigste var påvirkning fra venner og omgangskrets, men de to gruppene opplevde denne noe forskjellig. De som spiste sushi pekte på deres venner og omgangskrets som en viktig faktor til å begynne å spise sushi, mens de som ikke spiste sushi pekte på at deres venner og omgangskrets var en viktig faktor for at de ikke hadde begynt å spise sushi. I tett sammenheng med deres egen grad av villighet til å prøve nye matretter var dette med på avgjøre deres matvalg omkring sushi på restaurant. Resultatene viste også at de fleste av informantene i denne undersøkelsen var positive til fisk og annen fiskemat generelt. Det er likevel et stort sprik mellom holdninger og preferanser til fisk som måltid blant de to gruppene med studenter. Den gruppen som spiste sushi, spiste også mye fisk og fiskemat til middag, ofte opptil 4 ganger i uken. Den gruppen som ikke spiste sushi viste også en positiv holdning til fisk og fiskemat, men disse spiste det langt sjeldnere, som regel kun 2-3 ganger i måneden. Begge gruppene med studenter var relativt positive til sushi i utgangspunktet. Gruppen med studenter som ikke spiste sushi så på sushi som en hvilken som helst annen fiskerett, mens gruppen som spiste sushi så på det som en spennende og eksotisk matrett. Gruppen som spiste sushi pekte også på at sushi ikke smaker mye fisk, og derfor nesten ikke kan regnes som en fiskerett. Når det kom til sammenhenger mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant var resultatene ganske entydige. De som spiste sushi valgte ofte fisk og fiskemat foran andre alternativer til middag, mens den gruppen med studenter som ikke spiste sushi sjelden valgte fisk og annen fiskemat til middag. Det kan derfor tyde på at det finnes forskjeller i styrken på de positive holdningene de to gruppene hadde til fisk og fiskemat som måltid. Etter at gruppen med studenter som ikke spiste sushi fikk smake sushi, endret de syn på hvilke påvirkningsfaktorer som ble viktige ved fremtidige matvalg omkring sushi. De fleste av disse syntes ikke sushi smakte godt, og smak ble derfor en faktor de ville legge mer vekt på i fremtiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/436 |
| Abstract: | I utgangspunktet skulle denne oppgaven belyse rekruttering av ledere og hvordan lederstiler og personlighetstrekk er en del av beslutnings grunnlaget for det endelige valget av leder. Ved å informere fire informanter var håpet det at det skulle komme nok informasjon som kunne ligge til grunn for en diskusjon og en refleksjon i forhold til hvilke lederstiler og personlighetstyper blir benyttet eller foretrukket og hvorfor det. Oppgaven er bygget opp av to kapitler der jeg tar for meg temaene ledelse, personlighet og i et tredje kapittel ser jeg på teorien som binder de to første kapitlene sammen. For å belyse denne prosessen ble det valgt å se den fra en rådgivers/”Head Hunters” innfallsvinkel. Forskningsspørsmålene er: • Er det fokus på lederstiler i en lederrekrutteringsprosess? • Hvilke personlighetstrekk vektlegges i en lederrekrutteringsprosess? For å prøve å komme dypere inn på disse prosessene ble kvalitativ forskningsmetode valgt. Fire informanter ble plukket ut og alle disse skulle i utgangspunktet gjennom sin sertifisering i testverktøyet Neo Pi-r og trekkteorien, kunne bidra med informasjon som kunne belyse forskningsspørsmålene. Det ble avdekket at det er stor avstand mellom teorien og lederrekrutteringsprosessen. Gjennom informantene at det kan se ut som at oppdragsgiver nesten ikke er forberedt eller har reflektert over hva behovet er for organisasjonen. Og at selve prosessen utføres ved at det utvikles en relasjon mellom rådgiver og oppdragsgiver, og at prosessen frem mot det endelige valget i stor grad er basert på intuisjon. I avsluttende kapittel diskuteres de funn som er gjort og det blir i siste del reflektert over hva resultatene kan bety for valgt tema. Som vedlegg til sist er det en litteraturliste og vedlagt ligger også intervjuguiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2434 |
| Abstract: | Hovedformålet med denne oppgaven er å beskrive sesongforskjeller i priselastisiteter for oppdrettet torsk på det franske markedet. Det gjøres ved spesifikasjon av en økonometrisk modell og estimering av parametere for etterspørselen etter fersk oppdrettet, fersk villfanget og frossen torsk. Beregnede pris- og inntektselastisiteter, samt krysspriselastisiteter mellom produktene kan brukes av aktører i industrien i markedsutvikling og prissetting. Oppdrettet fersk torsk har en elastisk etterspørsel, mens etterspørselen etter villfanget fersk torsk og frossen torsk er uelastisk. Resultatene indikerer dessuten at oppdrettet fersk torsk er mer elastisk i vintermånedene, når mengden villfanget fersk torsk er på det høyeste. De høyeste marginene kan eksportører av oppdrettstorsk oppnå i månedene juni til desember. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1266 |
| Description: | Dette er en fiskerikandidatoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3359 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg hvilken innvirkning størrelsen på maskevidde i planktontrål (spesielt for raudåte, Calanus finmarchicus) får på slepemotstand, effektivitet og fangstsammensetning ved forsøk med nedskalerte modeller av de planktontråler som brukes i dag. En kontrolltrål og tre testtråler ble tauet parallelt for å sammenligne fangstmengde og fangstsammensetning, og det ble gjort målinger på slepemotstand for de enkelte trålene. Resultatene viser at slepemotstanden kan holdes konstant i tråler, samtidig som styrken på nettet økes med større maskevidde og tråddiameter parallelt. Slepemotstanden kan reduseres, men da som følge av redusert styrke, og dermed redusert total størrelse på trålene. Med større bruddstyrke i fremre del av planktontråler kan størrelsen på trålen økes og dermed også båtens fangsteffektivitet. Økningen av maskevidde fra 475 µm til 750 µm og 1080 µm i den fremre tredjedelen av trålene førte i disse forsøkene til økt fangstrate med henholdsvis 32 % og 27 %. Ved å øke maskevidden i to tredjedeler av trålens hoveddel var det en fangstøkning på 12 % i forhold til kontrollen. Det er noe lavere enn i de to andre testtrålene, og skyldes sannsynligvis utvasking av raudåte gjennom midtseksjonen med maskevidde på 750 µm. Økningen i fangstrater i forhold til kontrollen kommer som følge av gjentetting av nettet i kontrollen og påfølgende reduksjon av silingseffektivitet. I vann med mye alger/maneter vil fangstratene øke betydelig ved å øke maskevidden. Det forventes ingen reduksjon av fangstrater for testtrålene med fangst i rent vann. I ettertid av arbeidet med dette prosjektet, delvis som følge av resultatene her, vil åpningsarealet på nye kommersielle planktontråler (type Calanus AS) bli doblet, og fremre del av trålene byttet ut med nett til henholdsvis 1080 µm og 750 µm maskevidde. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1824 |
| Abstract: | I denne oppgaven vil jeg se på det "klassiske" bioøkonomiske problemet: hvordan optimere økonomisk utbytte fra et fiskeri? |
| Description: | Dette er en fiskerikandidatoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3089 |
| Abstract: | Formålet med denne oppgaven var å undersøke muligheten for sporing av informasjon fra kvalitetskontrollene til en utvalgt sjømatprodusent. Følgende problemstilling ble utviklet: ”Er det mulig å spore data fra kvalitetskontrollene casebedriften utfører ved produksjon av ferskpakket laks?” For å besvare problemstillingen ble både graden av sporbarhet på laks og innsatsfaktorer i casebedriften og de kvalitetskontroller casebedriften gjennomfører under produksjon av laks kartlagt. Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av de tre kvalitative metodene observasjon, intervju og dokumentanalyse. Resultatene fra de tre metodene ble triangulert for å øke studiets pålitelighet og gyldighet. Kartleggingen viste at det var mulig å spore enheter med laks både internt i casebedriften og tilbake til oppdrettere. Casebedriften hadde derimot to kritiske sporbarhetspunkter i forhold til sporing av innsatsfaktorene: Det var ikke mulig å spore isoporkasser tatt fra bufferlager og vann som brukes i isproduksjon. Dette ledet ut i forslag til utbedringer for casebedriften: For å få direkte kobling mellom isoporkasser fra bufferlageret og identifikasjon på laksebatch kan bufferlageret inndeles i områder sortert etter produksjonsdato eller identifikasjon på isopormasse. Eventuelt kan isoporkassene påtrykkes produksjonsdato eller identifikasjon på isopormasse. Ved hjelp av to eller flere vanntanker kan vann deles inn i enheter og gis en identifikasjon som kan kobles til identifikasjonen på laksebatch. Antallet og størrelsen på tankene kan bestemmes ut fra for eksempel hva som er praktisk i forhold til mengden vann/is som benyttes i en dagsproduksjon. Det bør også gjennomføres kvalitetskontroll på hver batch med vann. Kartleggingen viste også at det var direkte eller indirekte koblinger mellom informasjon fra samtlige av casebedriftens kvalitetskontroller og identifikasjonen på enheter. Det kom frem at noe av informasjonen fra kvalitetskontrollene kan knyttes til en eller flere sporbare enheter, mens mesteparten av informasjonen ofte er koblet til tid og sted i produksjonen. Informasjon fra kvalitetskontroller kan derfor deles inn i punktvis data og flytende data. Flytende data må inndeles i tidsperioder for å kunne kobles til sporbare enheter. På grunnlag av dette ble det anbefalt videre studier på IT-systemer basert på tidsakser. En vil på den måte oppnå direkte koblinger mellom all type informasjon, uavhengig av om informasjonen er i form av flytende data gjeldende for hele produksjonen eller punktvise registreringer for enkeltenheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1904 |
| Abstract: | Hensikten med oppgaven var å se på steinkobbens atferd i kaste- og hårfellingsperioden i Vesterålen. Feltarbeidet ble foretatt sommer/høst 2003 og 2004 på Stø i Vesterålen. I 2003 ble det foretatt studie på både individ- og populasjonsnivå, mens i 2004 kun på individ. Det ble merket steinkobbe med VHF-sendere begge årene. Signal fra de merkede dyrene ble registrert av en loggestasjon (3 stk i 2004). I 2003 ble det også foretatt visuelle tellinger fra land over en 14 dagers periode, med tidsperioder på 12 og 24 timer. Ved hjelp av resultatene kunne man se at det var ulike variabler som påvirker atferdsmønsteret til steinkobbe: tid på døgnet, tidevannet og meteorologi. Og om forskjellen mellom kjønns- og aldersgrupper hadde en betydning for atferdsmønsteret. Det ble også foretatt en sammenligning av resultatene for individ (telemetri) og populasjon (tellinger fra land) for å se om det var samsvar. Man kunne se at det hadde skjedd en endring i atferden til bestanden fra kaste- til hårfellingsperioden, dog ikke helt som forventet på bakgrunn av tidligere studier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/509 |
| Abstract: | This thesis has tested the Farm-Retail price transmission for Norwegian salmon exports to France. By the use of public data for farm level price in Norway, export level price in Norway, retail level price in France, transportation costs and currency exchange rates the price transmission for the Norway-France value chain has been investigated. Tests of asymmetric price transmission were also conducted. Results show that the farm-export linkage is stronger than the export-retail linkage with respect to the price pass through. Both transportation costs and currency exchange rates significantly influences the price transmission elasticity. There is evidence of asymmetric price transmission in the value chain. The price changes at the export level respond more to a decrease in the farm level price than to an increase. The Salmon Agreement between Norway and the EU significantly influenced the market mechanism. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1014 |
| Abstract: | This is an exploratory study of the European Union’s (EU's) Fisheries Partnership Agreements (FPAs) with African, Caribbean and Pacific (ACP) countries. The agreements are criticized for not being able to implement in practice what they promise on paper. The overall objective of the FPAs is threefold: securing access for the EU fleet, supplying the Union’s internal market and promoting sustainable development of the fisheries sector in the partner country. There is an internal conflict between these objectives and the latter remains the most challenging to implement. By conducting a governability assessment of the FPA between the EU and the Republic of Mozambique, this study explores the governance process of such agreements, while seeking to identify what components are limiting the governing system’s ability to achieve the given objective. The assessment reveals that participation, availability of data, institutional organization and efficiency, political power and commitment are key elements. Governance interactions that can increase the ability to achieve the given objective are also suggested. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4170 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no