Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
- Norges fiskerihøgskole
- Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
-
Berntsen, Marius (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: Studien undersøker hvorvidt det eksisterer en driftsform som er mer kostnadseffektive enn andre ved å se på relativ fartøylønnsomhet for redskapsgruppene juksa, garn, line, snurrevad og trål i fisket etter nordøstarktisk torsk. På bakgrunn av resultatene drøftes også hvilke effekter fleksibelt redskapsvalg kan ha på flåtesammensetningen. Lønnsomhet måles i gjennomsnittlig lønnsevne på bakgrunn av funksjoner for variable innsatskostnader, variable fangstkostnader og faste kostnader, samt en Cobb-Douglas-funksjon for fangst. Beregningene som sådan gjøres i en oppsatt flåtemodell i EconMult. Flåtemodellen parametriseres på bakgrunn av lønnsomhets- og omsetningstall for 2009, og lønnsomhetsberegningene gjøres så på bakgrunn av historiske, aldersfordelte bestandsdata for perioden 1946-2008. Ingen enkelt driftsform identifiseres som mer kostnadseffektiv enn andre. Resultatene viser at alle redskapsgrupper er rangert som mest lønnsomme ved ulike bestandstilstander, og at lønnsomheten varierer betydelig for de fleste gruppene. Hvilken redskapsgruppe som er mest kostnadseffektiv, avhenger dermed av bestandstilstand. Resultatene tyder på at flåten over tid vil bruke alle redskapstyper i torskefiskeriet. URI: http://hdl.handle.net/10037/4665 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.447Mb) -
Bottengård, Lars (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Anadromous Arctic charr (Salvelinus alpinus (L.)) was investigated to reveal whether an advanced vernal increase in freshwater temperature results in an advanced parr-smolt transformation, measured as an increase in hypoosmoregulatory ability. First generation hatchery reared anadromous Arctic charr from Talvik Research station (69˚ N. Finmark, northern Norway) was reared under a short day regime (L:D 8:16) until 7 April when continuous light was applied. One group was held on ambient temperature, whereas a second group were given elevated temperature (6˚C) from 27 March until the ambient temperature reached 6˚C in early June. At regular intervals fish were sampled from freshwater to obtain samples for measuring gill Na+K+ATPase activity, plasma osmolality, plasma chloride concentrations and morphological data. In addition 24h seawater tests were performed at the same dates as freshwater samplings, and blood samples for plasma osmolality and plasma chloride concentrations analysis were obtained in order to investigate the ability to hypoosmoregulate in full strength seawater. The experimental fish reached full smolt status at the time of seaward migration of hatchery reared Arctic charr released into the Hals watercourse (69˚N) from Talvik Research Station. Full hypoosmoregulatory ability coincided with high Na+K+ATPase activity. No advance in hypoosmoregulatory ability was seen in the fish held on advanced elevated temperature, indicating that the development of hypoosmoregulatory ability in Arctic charr is mainly initiated by changes in photoperiod. The results indicate that a seawater temperature increase in early spring due to global warming may lead to a mismatch between optimal feeding conditions and seawater migration of Arctic charr. In the prospects of an air temperature increase in Norway of 2,5 to 4˚ C during the next decade, more research is needed for elucidating if, and how much a future global warming may affect the northernmost distributed freshwater fish. Key words: Arctic charr; Temperature; Na+K+ATPase; Global warming. URI: http://hdl.handle.net/10037/1019 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.008Mb) -
Brandsberg, Nina Reiertsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven behandler norske børsnoterte oppdrettsselskapers tilpasning til International Financial Reporting Standards (IFRS) med hovedfokus på IAS 41 Agriculture. I første del av oppgaven gjennomgås regnskapsregulering for børsnoterte selskaper etter innføring av IFRS, herunder viktige forhold i norsk regnskapslovgivning, IFRS og IAS 41. I henhold til IAS 41 skal all levende biomasse verdsettes til virkelig verdi, i motsetning til tidligere hvor historisk kost var gjeldende praksis gjennom regnskapsloven. I andre del flyttes fokus fra teori til praksis og bransjeselskapenes egen tolkning av IAS 41. Bransjens argumentasjon mot bruk av virkelig verdi og kredittilsynets innevendinger mot denne tolkningen, som de mener strider mot lovgivningen, blir gjenomgått. Tvistesaken mellom bransjen og kredittilsynet ender i siste instans hos finansdepartementet (FIN), som tar et endelig vedtak i saken hvor bransjen blir pålagt å verdsette all levende biomasse til virkelig verdi ved å beregne en hypotetisk markedspris for all levende fisk. Vedtaket gjelder f.o.m. 4.kvartal (Q4) 2006 og kan ikke påklages. Cermaq ASA blir videre brukt som case i en regnskapsanalyse hvor målet er å få et bilde av hvilke effekter de ulike verdsettelsesmetodene; historisk kost, bransjens tolkning og FINs vedtak, har på egenkapitalandel og driftsresultat. Kvartalsregnskapet Q4 2006 gjennomgås med hensikt kartlegge i hvilken grad selskapet har fulgt opplysningskravene i IAS 41. Spesielt viktig er en bestemmelse som sier selskapene skal gi detaljopplysninger om verdsettelsesmetoden. Til slutt behandles regnskapskvalitet, brukerrelevans og earnings management Spesielt viktig her er regnskapsbrukernes oppfatnings av informasjonsverdien i virkelig verdi beregningene, slik bransjen er pålagt av FIN å gjennomføre dem. En undersøkelse gjort blant finansanalytikere, som har børsnoterte sjømatselskaper som ansvarsområde, danner fundamentet i denne analysen. Mulighetene for earnings management under IAS 41 diskuteres også. URI: http://hdl.handle.net/10037/1049 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.269Mb) -
Christensen, Chris Robin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Hovedmålet med denne oppgaven har vært å fastslå sammensetningen av lipider og aminosyrer, i tillegg til vann og askeinnhold i blåskjell og kamskjell (Mytilus edulis og Pecten maximus). Evnen til å hemme angiotensin converterende enzym (ACE) ble også undersøkt. I tillegg ble det undersøkt hvilken effekt to ulike typer tilberedning hadde på de ulike faktorene. Resultatene viste en tydelig forskjell i mengde aminosyrer og lipider, og ulik sammensetning av aminosyrer mellom de to artene. Lipidsammensetningen var ulik for de to artene, men begge hadde en typisk marin lipidprofil med høy mengde EPA og DHA. Koking viste seg å ha større effekt på sammensetningen enn hurtig steking. ACE-hemming var kun påvirket av koking, men så ikke ut til å påvirkes av tilberedning når man justerte for proteininnhold. Konklusjonen er at både kamskjell og blåskjell er gode kilder til EPA og DHA, gode proteinkilder med stor mengde essensielle aminosyrer. Kamskjell og blåskjell har ACE-hemmende effekt og effekten ser ut til å ha sammenheng med proteinmengden. URI: http://hdl.handle.net/10037/4695 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (630.9Kb) -
Dahlmo, Håkon (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Sep-2007)[+][-]
Abstract: Boknafisk er et halvtørket fiskeprodukt, fortrinnsvis av torsk (Gadus morhua), som er i ferd med å bli introdusert til restaurantsegmentet og detaljhandelen gjennom firmaet Spindaj. For å avklare en del viktige forhold knyttet til kvaliteten ble det gjennomført forsøk med produksjon og kjølelagring av boknafisk. Under produksjonen ble rotskjært torsk (2-5 kg) hengt på hjell i 12 dager til den nådde en gjennomsnittlig restvekt på 50%. Forskjeller i tørketid til denne grensen mellom den største og den minste fisken ble beregnet til 7-9 dager. I sluttproduktet var det en markert gradient mellom en relativt tørr overflate og en kjerne med liten grad av uttørring. Ved de vedvarende minusgraderne (0ºC - ÷7ºC) som rådde under tørkingen, ble det ikke observert bakteriell vekst i fisken. Tre varianter av forbehandling og pakkemetode for porsjonstykkerstykker av boknafisk (ikke-utvannet luftpakket fisk, utvannet luftpakket fisk og utvannet, modifisert atmosfærepakket (30% CO2/70%N2) fisk) ble lagret ved 5ºC i inntil 10 dager. Mikrobiell kvalitet ble analysert ved totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier og kjemisk ved total flyktig nitrogen. Det ble påvist klar hemming i utviklingen av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier hos fisk pakket i modifisert atmosfære sammenlignet med luftpakket. Utvannet, luftpakket fisk hadde det høyeste nivået av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier, mens ikke-utvannet fisk hadde høyere totalt kimtall enn fisk pakket i modifisert atmosfære, men mindre enn utvannet, luftpakket fisk. Holdbarheten til produktene, i forhold til anbefalte grenseverdier for sulfidproduserende bakterier i ferskfisk, var 3-4 dager for utvannet, luftpakket fisk og 6-7 dager for modifisert atmosfærepakket fisk. For ikke-utvannet fisk var det mer usikkert, men totalt kimtall tyder på en holdbarhet i antall dager mellom modifisert atmosfærepakket fisk og utvannet, luftpakket fisk. Klassifisering av 9 bakterieisolater, hvorav 5 var sulfidproduserende, ble gjort fra fisk lagret i 8 dager. Ut fra 16S-rRNA gensekvens viste de dominerende bakteriene på fisk pakket i modifisert atmosfære seg å være var Shewanella putrifaciens, mens det i luftpakket utvannet fisk etter alt å dømme var et stort innslag av Psycrobacter ciberius som sulfidprodusent. Psycrobacter-arter er ikke tidligere rapportert å være sulfidproduserende. Ikke-utvannet fisk syntes ikke-sulfidproduserende Psychrobacter og Pseudomonas å være dominerende innslag. URI: http://hdl.handle.net/10037/1182 File(s) in this item: 1
Mastergradsoppgave.pdf (2.639Mb) -
Dahl, Jan Wiggo (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-Feb-2007)[+][-]
Abstract: Benthic macrofaunal communities,sampled in 1998 and 2005 in Adventfjorden, a small sidearm to the Isfjord-complex, were compared. The samples were collected in various distance from the main sewage discharge point from the settlement of Longyearbyen. There has been a huge population increase in Longyearbyen the recent years. From about 1000 residents in the early 90s to almost 2000 in 2006. In addition, there has been a huge increase in overnight stays due to increased tourism. Four locations were sampled each year in order to investigate if the increased organic effluents from Longyearbyen had effected benthic community structure. Univariate (Shannon-Wiener, Pielou, and hurlbert ES 100)and multivariate (Bray- Curtis, MDS,Correspondence analysis and Canonical Correspondence analysis) were conducted. The results showed that diversity indexes were generally low with the lowest values at the innermost locality in 2005. An inner community was recognised with high abundance of especially the opportunistic polychaetes Capitella capitata and Chaetozone sp..Capitella capitata disappear and the abundance of opistobranch Cylichna sp., the polychaete Thyasira gouldi and the contaminant sensitive polychaete maldane sarsi increases towards the fjord mouth. The innermost station in 2005 showed higher influence of organic pollution compared to 1998 indicated by the considerably higher abundance of Capitella capitata. URI: http://hdl.handle.net/10037/630 File(s) in this item: 2
appendix.pdf (144.7Kb)thesis.pdf (155.2Kb) -
Edvinsen, Guro Kristine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-May-2008)[+][-]
Abstract: Forskjellige vev fra to krepsdyrarter, Paralithodes camtschatica og Lithodes maja, ble testet for antibakteriell aktivitet. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med to forskjellige ekstraksjonsmetoder, løsemiddelekstraksjon (60 % Acetonitril + 0,1 % Trifluoreddiksyre) og syreekstraksjon (20 % eddiksyre) og videre ekstrahert og konsentrert ved fast fase ekstraksjon (SPE). Proteinkonsentrasjonen i prøvene ble målt og prøvene ble testet for antibakteriell aktivitet. Antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Vibrio anguillarum, Corynebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus ble funnet i ekstrakter fra flere vev. Det ble funnet høyest antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra celler (hemocytter) ved begge ekstraksjonsmetoder og fra begge arter. Det ble også funnet høy antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra gjeller. E. coli var generelt den minst sensitive mikroorganismen mens C. glutamicum var den mest sensitive. Proteinmålingene viste en korrelasjon mellom proteininnhold og antibakteriell aktivitet. Det var høy proteinkonsentrasjon i prøver med høy antibakteriell aktivitet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1473 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (388.8Kb) -
Eilertsen, Steinar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Torsk og brosme er viktige råstoff for produksjon av konvensjonelle produkter som tørrfisk og saltfisk. Begge er torskefisker, men en stor forskjell er at brosme vanligvis skiller ut mye mer slim fra skinnet enn torsk etter slakting. Kvalitetsforskriftene tillater brosme å islagres i 15 dager før produksjon av for eksempel tørrfisk, mens grensen for torsk er 12 dager. I perioder har det til og med vært lov å islagre brosme i 30 dager. Målet med oppgaven var å undersøke om brosme virkelig har lengre holdbarhet enn torsk. I tillegg ble det undersøkt om slim fra skinn hos brosme og torsk inneholder eventuelle varmestabile, lavmolekylære antibakterielle stoffer som kan forsinke den mikrobielle veksten og derved kvalitetsforringelsen. Resultatene var ikke entydige, men indikatorer på muskeldegradering/bakterievekst tydet på at det skjedde litt saktere hos brosme enn hos torsk. Generelt økte totalt flyktig nitrogen (TVN) og trimetylamin (TMA) litt raskere hos torsk. Det samme ble observert for proteinnedbrytning målt som TCA-løselig protein. Kimtallsutvikling var imidlertid lik i torske- og brosmemuskel under islagringen. Innholdet av lavmolekylære varmestabile, antimikrobielle stoffer syntes å være tilstede i samme konsentrasjon i slim fra begge artene. Brosme skilte imidlertid ut mye mer slim enn torsk. Først etter 12 dager begynte slimet å løses opp og tapes fra den islagrede fisken. Slim bør være borte fra fisken før den henges, ellers blir skinnet missfarget. Det kan ha vært en medvirkende årsak til lengre tillatte lagringstid for brosme. URI: http://hdl.handle.net/10037/1474 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (775.4Kb) -
Eriksen, Andreas; Myhre, Magnus Stoud (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: I løpet av de siste årene har britiske supermarkedkjeder fått et større fokus på produkter av fisk som inneholder egenskapen krokfanget. Merket krokfanget kommer av at fiskeren har benyttet seg av redskaper som innebærer krok som fangstmetode, for eksempel line. Det kan se ut til at årsaken til supermarkedkjedenes fokus ligger i at redskaper som er krokbasert blir sett på som mer miljøvennlig, noe som faller sammen med deres miljøfokus. I denne eksplorerende studien tar vi for oss britiske forbrukerne for å finne ut av hvordan og i hvilken grad produktegenskapen krokfanget blir oppfattet. Vi velger å se på faktorer som kunnskap og adferd for å undersøke forbrukernes oppfatninger. For å komme så nært forbrukeren som mulig benytter vi oss av mall intercept metoden (MI-metoden). Metoden innebærer direkte kontakt med forbrukerne på to supermarkeder til kjeden The Co-operative Group. Gjennom studien kommer vi frem til at kunnskapsnivået til forbrukerne om egenskapen krokfanget er lav, selv om fokuset på miljø blir prioritert hos enkelte forbrukere. Videre diskuteres det om at forbrukerne ikke trenger å være opptatt av selve merkingen, fordi The Co-operative Group jobber iherdig med deres Ethical plan som en del av markedsføringen for at forbrukerne skal vite at deres produkter er responsible sourced. URI: http://hdl.handle.net/10037/4385 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.399Mb) -
Falk-Petersen, Stine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven tar for seg fiskevernsonen rundt Svalbard og drøfter sonens status og framtidsutsikter. I lys av regimeteori blir det først gjort rede for hva slags regime som gjelder i fiskevernsonen. Fiskevernsonen blir her sett i forhold til de to tilknyttede regimene, som er svalbardregimet og havrettsregimet. Svalbardregimet er basert på Svalbardtraktaten, mens forskriftene om fiskevernsonen ved Svalbard er hjemlet i lov om Norges økonomiske sone, som er basert på havretten. Oppgaven tar deretter for seg Norges syn på fiskevernsonen og hvordan denne ordningen blir vurdert av andre land. Viktige konfliktsaker blir også gjennomgått. Etter dette blir det pekt på en del nye utviklingstrekk som kan komme til å utfordre fiskevernsonen. Oppgaven avsluttes med en drøfting av om fiskevernsonen representerer et holdbart regime. Hovedkonklusjonen er at den norske forvaltningen av fiskevernsonen i dag i hovedsak blir akseptert. Ingen av de involverte aktørene har tilstrekkelige insentiver til å ta opp kampen om en endring av regimet. Men interessen for de arktiske områdene er økende, og når det ikke bare handler om levende marine ressurser, men om utvinning av olje og gass, vil situasjonen kunne endres. Fiskevernsonen ble dannet i en periode med fokus på de levende ressursene, og når vi nå går inn i en tid hvor også petroleumsressurser er i fokus, vil det komme krav om et forvaltningsregime som tar opp i seg nye forutsetninger og det er derfor mye som tyder på at fiskevernsonen neppe vil bestå i sin nåværende form. Selve regimet er motsetningsfylt, og det blir svekket gjennom uttalelser og handlinger fra andre stater og næringsaktører. Det trengs derfor et skifte i regimet som gjør det mer robust overfor de framtidige utfordringene som vil komme i regionen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4666 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.440Mb) -
Fause, Håvard Tjelmeland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Fangst av Pasiphaea multidentata foregikk ved Lattervika og i Eidstranddjupet i Ullsfjorden, Nord-Norge. Rosenglassrekene ble lengdemålt, kjønnsbestemt og veid. Modalgruppeanalyser ble foretatt for identifisering av kohorter fra lengdefrekvensdiagrammer. Det ble foretatt beregninger av vekst ved hjelp av potensfunksjonen W=a*L^b, mens aldersestimering ble foretatt ved analyse av øyerognandel hos hunnene gjennom hele året. Maksimal lengde (L_∞) og vekstkoeffisienten (k) ble beregnet fra von Bertalanffys vekstfunksjon. Dødeligheten av bestanden ble estimert ut fra disse verdiene. Lengdefrekvensfordelingen av populasjonen viser 2-3 ”topper” som kan regnes for å være årsklasser. Rosenglassreker gyter gjennom hele året, vi fant hunner med egg i alle innsamlingsmånedene, og i alle måneder fant vi hunner med øyerogn. Dette betyr en kontinuerlig gyting. Samtidig har vi noen klekketidspunktstopper som vises ved toppene i lengdefrekvensfordelingen. Det finnes én klekketidspunktstopp i populasjonen av rosenglassreker i Ullsfjord, det er i mai måned. Tørrvekt-lengde-forholdet for hele bestanden var stigningskoeffisienten b = 2,7 - 2,9, og L_∞ = 34,90 - 42,09, mens k = 0,4 – 0,62. Rosenglassreker i Ullsfjorden lever 6-7 år noe som er mye lengre enn i Middelhavet. Rosenglassrekene har antakelig et vertikalt vandringsmønster, hvor det er de minste rosenglassrekene som foretar vandringer på natten, for så å ”slippe” seg ned til bunnen. Dødeligheten for populasjonen ved en sammenslått lokalitet (Lattervik/Eidstranddjupet) var Z = 1,22. Produksjonen av populasjonen var relativt høy fram til kjønnsmoden alder (P/B = 20,52 år-1), mens for hele populasjonen ble den estimert til å være 0,43 år-1. URI: http://hdl.handle.net/10037/3552 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.375Mb) -
Figenschou-Cedewarft, Leif André (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-Jun-2007)[+][-]
Abstract: I hvilken grad får lang tids bruk betydning ia dganegne til marine ressurser og i allokeringen av ressurser mellom konkurrerende stater? URI: http://hdl.handle.net/10037/1017 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (611.7Kb) -
Frey, Stig Atle (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Nov-2008)[+][-]
Abstract: I utgangspunktet skulle denne oppgaven belyse rekruttering av ledere og hvordan lederstiler og personlighetstrekk er en del av beslutnings grunnlaget for det endelige valget av leder. Ved å informere fire informanter var håpet det at det skulle komme nok informasjon som kunne ligge til grunn for en diskusjon og en refleksjon i forhold til hvilke lederstiler og personlighetstyper blir benyttet eller foretrukket og hvorfor det. Oppgaven er bygget opp av to kapitler der jeg tar for meg temaene ledelse, personlighet og i et tredje kapittel ser jeg på teorien som binder de to første kapitlene sammen. For å belyse denne prosessen ble det valgt å se den fra en rådgivers/”Head Hunters” innfallsvinkel. Forskningsspørsmålene er: • Er det fokus på lederstiler i en lederrekrutteringsprosess? • Hvilke personlighetstrekk vektlegges i en lederrekrutteringsprosess? For å prøve å komme dypere inn på disse prosessene ble kvalitativ forskningsmetode valgt. Fire informanter ble plukket ut og alle disse skulle i utgangspunktet gjennom sin sertifisering i testverktøyet Neo Pi-r og trekkteorien, kunne bidra med informasjon som kunne belyse forskningsspørsmålene. Det ble avdekket at det er stor avstand mellom teorien og lederrekrutteringsprosessen. Gjennom informantene at det kan se ut som at oppdragsgiver nesten ikke er forberedt eller har reflektert over hva behovet er for organisasjonen. Og at selve prosessen utføres ved at det utvikles en relasjon mellom rådgiver og oppdragsgiver, og at prosessen frem mot det endelige valget i stor grad er basert på intuisjon. I avsluttende kapittel diskuteres de funn som er gjort og det blir i siste del reflektert over hva resultatene kan bety for valgt tema. Som vedlegg til sist er det en litteraturliste og vedlagt ligger også intervjuguiden. URI: http://hdl.handle.net/10037/2434 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (244.1Kb) -
Gundersen, Christine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Aug-2011)[+][-]
Abstract: Dette studiet undersøker vekst og reproduksjon hos havert (Halichoerus grypus) langs kysten av Nordland og Finnmark. Tilgjengelige data kommer både fra forskningsfangst og den norske kystseljakten. Forskningsfangsten er hentet inn fra flere forskningstokt mellom 1999 og 2010. Jaktprøvene er alle tatt under den ordinære jakten i 2005. Totalt 219 havert inngår i dette studiet. Innsamlet materiale inneholder lengdemålinger, reproduksjonsorgan, kjever og tenner for aldersbestemmelser. Dyrene tatt under jakt er målt til større lengde ved alder enn dyrene tatt i forskningsfangst. Dette indikerer en usikkerhet i materialet fra jaktprøvene der selve prøvetakningen kan variere fra jeger til jeger. Ulikhetene viser seg særlig for de litt større dyrene. Materialet har overvekt av unge, umodne dyr som vil påvirke både alder ved kjønnsmodning, og gi skjevfordelig i vekstkurvene. Alder ved kjønnsmodning lot seg kun beregne hos hunndyr tatt i forskningsfangst langs kysten av Nordland. Alder ved kjønnsmodning inntrer ved om lag 5 år. URI: http://hdl.handle.net/10037/4174 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.46Mb) -
Haldorsen, Ottar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Oppgaven har jeg valgt å dele inn i tre deler. Problemstillingene er formulert slik: - På hvilken måte rekrutterer PwC sine ansatte, og hvordan er personalutviklingen av de ansatte? - Hvordan lagrer PwC kunnskap i organisasjonen, og på hvilken måte gjøres den tilgjengelig for de ansatte? - Hva gjør PwC for å holde på de ansatte? Description: Access to the thesis has been removed at the author's request. URI: http://hdl.handle.net/10037/1018 File(s) in this item: 0
-
Hansen, Laila Helen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Temaet i oppgaven er valg av yrke, hvor jeg har valgt å se nærmere på fiskeryrket, eller nærmere bestemt sjarkfisket. Samtaleintervju er brukt som metode for å finne ut hvordan samfunnet og livsvilkårene var på den tiden fire forskjellige generasjoner vokste opp, og for å se om det kunne ha sammenheng med yrkesvalget. Det er deres egne tolkninger og opplevelser som blir analysert, og ved å få historiene direkte fra dem, er det mulig å se samfunnet fra en annen vinkel. Problemstillingen handler om valget om å bli sjarkfisker sett i et livsløpsperspektiv. Hvilke yrkesrettede muligheter og begrensninger ser informanter fra forskjellige generasjoner for seg når det gjelder fiskeryrket? og hvordan begrunner individer fra forskjellige generasjoner valget av fiskeryrket? URI: http://hdl.handle.net/10037/435 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (477.7Kb) -
Henriksen, Edgar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1985)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven vil jeg se på det "klassiske" bioøkonomiske problemet: hvordan optimere økonomisk utbytte fra et fiskeri? Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3089 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.85Mb) -
Henriksen, Kristian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Apr-2009)[+][-]
Abstract: Da adgangen til å drive ervervsmessig fiske i Norge er strengt regulert i lov om viltlevende marine ressurser og i deltagerloven, er Ryggefjord Fiskebåtrederi avhengig av fiskerettigheter. Siden fiskerettighetene er begrenset og gir adgang til en fornybar naturressurs, er de gjenstand for en unik verdi. Norges gode forvaltning av de viktigste kommersielle fiskeslagene i Barentshavet, har ført til at disse per mai 2009 er i en bærekraftig forfatning. Dersom bestandene holdes på et bærekraftig nivå, vil bestandene kunne gi et utbytte for all overskuelig framtid. Ved hjelp av totalkapitalverdimetoden er det fastsatt en verdi på totalkapitalen og egenkapitalen til Ryggefjord Fiskebåtrederi. Verdiene er beregnet ut fra et prognostisert resultat for firmaet og har gitt en verdi av totalkapitalen på 66,9 millioner NOK og av egenkapitalen på 22,5 millioner NOK. Da verdsetting ikke er noen eksakt vitenskap er det i tillegg beregnet en likvidasjonsverdi for egenkapitalen. Denne er fastsatt til tilnærmet 21 millioner NOK. URI: http://hdl.handle.net/10037/1895 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.647Mb) -
Holmvåg, Thommy Rayner (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Oppdrett av Atlantisk laks (Salmo salar) har hatt en eventyrlig utvikling og er en av Norges viktigste næringer. Forbedrete slakteprosedyrer har gjort det mulig å prosessere oppdrettslaks pre-rigor før dødsstivheten (rigor-mortis) inntreffer. Mikrobiell vekst bestemmer holdbarheten til fersk fisk. Siden kvalitetsforringelsen inkludert bakterievekst i fisken begynner ved slaktetidspunktet er det naturlig å relatere kvalitetsforandringene i laksefilet i forhold til dette, ikke fileteringstidspunktet. Formålet med denne oppgaven har vært å sammenligne mikrobiologisk vekst og vekttap etter slakting ved pre- og post- rigor filetering. Mikrobiologisk vekst ble undersøkt på 20 islagrede laksefileter produsert pre-rigor etter slakting, og 20 islagrede laksefileter produsert post-rigor etter slakting. Resultatene viste at laksefileter produsert pre-rigor (log 4,70 ±0,57 cfu/g)hadde signifikant høyere bakterievekst de 13 første lagringsdagene etter slakting i forhold til post-rigor (log 3,80 ±0,82 cfu/g) produserte laksefileter. Sulfidproduserende bakterievekst var også høyere hos pre-rigor fileter (n=8, log 4,73 ±1,25 cfu/g) etter 22 dager lagring etter slakting sammenlignet med post-rigor fileter (n=9 log 3,92 ± 0,81 cfu/g). Pre-rigor (6,1 % ±1,1) produserte laksefileter hadde et høyere vekttap enn post-rigor (5,6 % ±1,44) produserte laksefileter 22 dager etter slakting. Lengdereduksjonen var høyere etter 22 dagers islagring for pre-rigor (10,2 % ±3,12) produserte laksefileter i forhold til post-rigor (4,3 % ±2,3) produserte laksefileter etter slakting. Resultatene i denne oppgaven har vist at pre-rigor produserte fileter har en raskere mikrobiell vekst, høyere vekttap og lengdereduksjon etter slakting i forhold til post-rigor produserte fileter, og dette må taes i betraktning viss pre-rigor prosessering skal utføres på laks. URI: http://hdl.handle.net/10037/1039 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (141.0Kb) -
Holm, Kåre Olav (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Oct-1985)[+][-]
Abstract: Hensikten med oppgaven var å isolere og klassifisere bakterier som eventuelt forekommer i laks med ”Hitrasjuke” og som kan settes i sammenheng med sjukdommen. Tjue isolater fra sjuk laks fra forskjellige geografiske lokaliteter langs norskekysten ble analysert og gitt en inngående fenotypisk beskrivelse gjennom mikrobiologiske, biokjemiske og immunologiske (serologiske) karakteristika. Det ble også foretatt genetiske analyser (DNA-fingerprint). Oppgaven påviste at døende Atlanterhavslaks med kjente symptomer inneholder en ensartet kuldeelskende bakterietype. Komparative analyser viste at bakterien var en ny Vibrio-art. Det foreslås for første gang i denne oppgaven at bakterien gis navnet Vibrio salmonicida siden den kunne koples til sykdom hos laks. Eng/Abstract: The aim of the study was to isolate and classify bacteria, possibly connected to a disease in Atlantic salmon, widely distributed and heavily affecting the Norwegian fishfarming industry during 1980-ies (“Hitra-disease”). Twenty isolates from diseased salmon, collected from different locations along the Norwegian coastline (1500 km) were classified based on microbiological, biochemical and immunological (serological) methods, and also supported by DNA-fingerprints. The taxonomic results lead to a homogenous group of psycrophilic Vibrio-bacteria, previously not known. The study establish for the first time a connection between the disease and a bacterial agent. The name Vibrio salmonicida was suggested because of the uniform distribution in diseased salmon. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/253 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.217Mb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no