Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
- Norges fiskerihøgskole
- Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
-
Dahlmo, Håkon (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Sep-2007)[+][-]
Abstract: Boknafisk er et halvtørket fiskeprodukt, fortrinnsvis av torsk (Gadus morhua), som er i ferd med å bli introdusert til restaurantsegmentet og detaljhandelen gjennom firmaet Spindaj. For å avklare en del viktige forhold knyttet til kvaliteten ble det gjennomført forsøk med produksjon og kjølelagring av boknafisk. Under produksjonen ble rotskjært torsk (2-5 kg) hengt på hjell i 12 dager til den nådde en gjennomsnittlig restvekt på 50%. Forskjeller i tørketid til denne grensen mellom den største og den minste fisken ble beregnet til 7-9 dager. I sluttproduktet var det en markert gradient mellom en relativt tørr overflate og en kjerne med liten grad av uttørring. Ved de vedvarende minusgraderne (0ºC - ÷7ºC) som rådde under tørkingen, ble det ikke observert bakteriell vekst i fisken. Tre varianter av forbehandling og pakkemetode for porsjonstykkerstykker av boknafisk (ikke-utvannet luftpakket fisk, utvannet luftpakket fisk og utvannet, modifisert atmosfærepakket (30% CO2/70%N2) fisk) ble lagret ved 5ºC i inntil 10 dager. Mikrobiell kvalitet ble analysert ved totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier og kjemisk ved total flyktig nitrogen. Det ble påvist klar hemming i utviklingen av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier hos fisk pakket i modifisert atmosfære sammenlignet med luftpakket. Utvannet, luftpakket fisk hadde det høyeste nivået av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier, mens ikke-utvannet fisk hadde høyere totalt kimtall enn fisk pakket i modifisert atmosfære, men mindre enn utvannet, luftpakket fisk. Holdbarheten til produktene, i forhold til anbefalte grenseverdier for sulfidproduserende bakterier i ferskfisk, var 3-4 dager for utvannet, luftpakket fisk og 6-7 dager for modifisert atmosfærepakket fisk. For ikke-utvannet fisk var det mer usikkert, men totalt kimtall tyder på en holdbarhet i antall dager mellom modifisert atmosfærepakket fisk og utvannet, luftpakket fisk. Klassifisering av 9 bakterieisolater, hvorav 5 var sulfidproduserende, ble gjort fra fisk lagret i 8 dager. Ut fra 16S-rRNA gensekvens viste de dominerende bakteriene på fisk pakket i modifisert atmosfære seg å være var Shewanella putrifaciens, mens det i luftpakket utvannet fisk etter alt å dømme var et stort innslag av Psycrobacter ciberius som sulfidprodusent. Psycrobacter-arter er ikke tidligere rapportert å være sulfidproduserende. Ikke-utvannet fisk syntes ikke-sulfidproduserende Psychrobacter og Pseudomonas å være dominerende innslag. URI: http://hdl.handle.net/10037/1182 File(s) in this item: 1
Mastergradsoppgave.pdf (2.639Mb) -
Dahl, Jan Wiggo (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-Feb-2007)[+][-]
Abstract: Benthic macrofaunal communities,sampled in 1998 and 2005 in Adventfjorden, a small sidearm to the Isfjord-complex, were compared. The samples were collected in various distance from the main sewage discharge point from the settlement of Longyearbyen. There has been a huge population increase in Longyearbyen the recent years. From about 1000 residents in the early 90s to almost 2000 in 2006. In addition, there has been a huge increase in overnight stays due to increased tourism. Four locations were sampled each year in order to investigate if the increased organic effluents from Longyearbyen had effected benthic community structure. Univariate (Shannon-Wiener, Pielou, and hurlbert ES 100)and multivariate (Bray- Curtis, MDS,Correspondence analysis and Canonical Correspondence analysis) were conducted. The results showed that diversity indexes were generally low with the lowest values at the innermost locality in 2005. An inner community was recognised with high abundance of especially the opportunistic polychaetes Capitella capitata and Chaetozone sp..Capitella capitata disappear and the abundance of opistobranch Cylichna sp., the polychaete Thyasira gouldi and the contaminant sensitive polychaete maldane sarsi increases towards the fjord mouth. The innermost station in 2005 showed higher influence of organic pollution compared to 1998 indicated by the considerably higher abundance of Capitella capitata. URI: http://hdl.handle.net/10037/630 File(s) in this item: 2
appendix.pdf (144.7Kb)thesis.pdf (155.2Kb) -
Edvinsen, Guro Kristine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-May-2008)[+][-]
Abstract: Forskjellige vev fra to krepsdyrarter, Paralithodes camtschatica og Lithodes maja, ble testet for antibakteriell aktivitet. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med to forskjellige ekstraksjonsmetoder, løsemiddelekstraksjon (60 % Acetonitril + 0,1 % Trifluoreddiksyre) og syreekstraksjon (20 % eddiksyre) og videre ekstrahert og konsentrert ved fast fase ekstraksjon (SPE). Proteinkonsentrasjonen i prøvene ble målt og prøvene ble testet for antibakteriell aktivitet. Antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Vibrio anguillarum, Corynebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus ble funnet i ekstrakter fra flere vev. Det ble funnet høyest antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra celler (hemocytter) ved begge ekstraksjonsmetoder og fra begge arter. Det ble også funnet høy antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra gjeller. E. coli var generelt den minst sensitive mikroorganismen mens C. glutamicum var den mest sensitive. Proteinmålingene viste en korrelasjon mellom proteininnhold og antibakteriell aktivitet. Det var høy proteinkonsentrasjon i prøver med høy antibakteriell aktivitet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1473 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (388.8Kb) -
Eilertsen, Steinar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Torsk og brosme er viktige råstoff for produksjon av konvensjonelle produkter som tørrfisk og saltfisk. Begge er torskefisker, men en stor forskjell er at brosme vanligvis skiller ut mye mer slim fra skinnet enn torsk etter slakting. Kvalitetsforskriftene tillater brosme å islagres i 15 dager før produksjon av for eksempel tørrfisk, mens grensen for torsk er 12 dager. I perioder har det til og med vært lov å islagre brosme i 30 dager. Målet med oppgaven var å undersøke om brosme virkelig har lengre holdbarhet enn torsk. I tillegg ble det undersøkt om slim fra skinn hos brosme og torsk inneholder eventuelle varmestabile, lavmolekylære antibakterielle stoffer som kan forsinke den mikrobielle veksten og derved kvalitetsforringelsen. Resultatene var ikke entydige, men indikatorer på muskeldegradering/bakterievekst tydet på at det skjedde litt saktere hos brosme enn hos torsk. Generelt økte totalt flyktig nitrogen (TVN) og trimetylamin (TMA) litt raskere hos torsk. Det samme ble observert for proteinnedbrytning målt som TCA-løselig protein. Kimtallsutvikling var imidlertid lik i torske- og brosmemuskel under islagringen. Innholdet av lavmolekylære varmestabile, antimikrobielle stoffer syntes å være tilstede i samme konsentrasjon i slim fra begge artene. Brosme skilte imidlertid ut mye mer slim enn torsk. Først etter 12 dager begynte slimet å løses opp og tapes fra den islagrede fisken. Slim bør være borte fra fisken før den henges, ellers blir skinnet missfarget. Det kan ha vært en medvirkende årsak til lengre tillatte lagringstid for brosme. URI: http://hdl.handle.net/10037/1474 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (775.4Kb) -
Eriksen, Andreas; Myhre, Magnus Stoud (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: I løpet av de siste årene har britiske supermarkedkjeder fått et større fokus på produkter av fisk som inneholder egenskapen krokfanget. Merket krokfanget kommer av at fiskeren har benyttet seg av redskaper som innebærer krok som fangstmetode, for eksempel line. Det kan se ut til at årsaken til supermarkedkjedenes fokus ligger i at redskaper som er krokbasert blir sett på som mer miljøvennlig, noe som faller sammen med deres miljøfokus. I denne eksplorerende studien tar vi for oss britiske forbrukerne for å finne ut av hvordan og i hvilken grad produktegenskapen krokfanget blir oppfattet. Vi velger å se på faktorer som kunnskap og adferd for å undersøke forbrukernes oppfatninger. For å komme så nært forbrukeren som mulig benytter vi oss av mall intercept metoden (MI-metoden). Metoden innebærer direkte kontakt med forbrukerne på to supermarkeder til kjeden The Co-operative Group. Gjennom studien kommer vi frem til at kunnskapsnivået til forbrukerne om egenskapen krokfanget er lav, selv om fokuset på miljø blir prioritert hos enkelte forbrukere. Videre diskuteres det om at forbrukerne ikke trenger å være opptatt av selve merkingen, fordi The Co-operative Group jobber iherdig med deres Ethical plan som en del av markedsføringen for at forbrukerne skal vite at deres produkter er responsible sourced. URI: http://hdl.handle.net/10037/4385 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.399Mb) -
Falk-Petersen, Stine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven tar for seg fiskevernsonen rundt Svalbard og drøfter sonens status og framtidsutsikter. I lys av regimeteori blir det først gjort rede for hva slags regime som gjelder i fiskevernsonen. Fiskevernsonen blir her sett i forhold til de to tilknyttede regimene, som er svalbardregimet og havrettsregimet. Svalbardregimet er basert på Svalbardtraktaten, mens forskriftene om fiskevernsonen ved Svalbard er hjemlet i lov om Norges økonomiske sone, som er basert på havretten. Oppgaven tar deretter for seg Norges syn på fiskevernsonen og hvordan denne ordningen blir vurdert av andre land. Viktige konfliktsaker blir også gjennomgått. Etter dette blir det pekt på en del nye utviklingstrekk som kan komme til å utfordre fiskevernsonen. Oppgaven avsluttes med en drøfting av om fiskevernsonen representerer et holdbart regime. Hovedkonklusjonen er at den norske forvaltningen av fiskevernsonen i dag i hovedsak blir akseptert. Ingen av de involverte aktørene har tilstrekkelige insentiver til å ta opp kampen om en endring av regimet. Men interessen for de arktiske områdene er økende, og når det ikke bare handler om levende marine ressurser, men om utvinning av olje og gass, vil situasjonen kunne endres. Fiskevernsonen ble dannet i en periode med fokus på de levende ressursene, og når vi nå går inn i en tid hvor også petroleumsressurser er i fokus, vil det komme krav om et forvaltningsregime som tar opp i seg nye forutsetninger og det er derfor mye som tyder på at fiskevernsonen neppe vil bestå i sin nåværende form. Selve regimet er motsetningsfylt, og det blir svekket gjennom uttalelser og handlinger fra andre stater og næringsaktører. Det trengs derfor et skifte i regimet som gjør det mer robust overfor de framtidige utfordringene som vil komme i regionen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4666 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.440Mb) -
Fause, Håvard Tjelmeland (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Fangst av Pasiphaea multidentata foregikk ved Lattervika og i Eidstranddjupet i Ullsfjorden, Nord-Norge. Rosenglassrekene ble lengdemålt, kjønnsbestemt og veid. Modalgruppeanalyser ble foretatt for identifisering av kohorter fra lengdefrekvensdiagrammer. Det ble foretatt beregninger av vekst ved hjelp av potensfunksjonen W=a*L^b, mens aldersestimering ble foretatt ved analyse av øyerognandel hos hunnene gjennom hele året. Maksimal lengde (L_∞) og vekstkoeffisienten (k) ble beregnet fra von Bertalanffys vekstfunksjon. Dødeligheten av bestanden ble estimert ut fra disse verdiene. Lengdefrekvensfordelingen av populasjonen viser 2-3 ”topper” som kan regnes for å være årsklasser. Rosenglassreker gyter gjennom hele året, vi fant hunner med egg i alle innsamlingsmånedene, og i alle måneder fant vi hunner med øyerogn. Dette betyr en kontinuerlig gyting. Samtidig har vi noen klekketidspunktstopper som vises ved toppene i lengdefrekvensfordelingen. Det finnes én klekketidspunktstopp i populasjonen av rosenglassreker i Ullsfjord, det er i mai måned. Tørrvekt-lengde-forholdet for hele bestanden var stigningskoeffisienten b = 2,7 - 2,9, og L_∞ = 34,90 - 42,09, mens k = 0,4 – 0,62. Rosenglassreker i Ullsfjorden lever 6-7 år noe som er mye lengre enn i Middelhavet. Rosenglassrekene har antakelig et vertikalt vandringsmønster, hvor det er de minste rosenglassrekene som foretar vandringer på natten, for så å ”slippe” seg ned til bunnen. Dødeligheten for populasjonen ved en sammenslått lokalitet (Lattervik/Eidstranddjupet) var Z = 1,22. Produksjonen av populasjonen var relativt høy fram til kjønnsmoden alder (P/B = 20,52 år-1), mens for hele populasjonen ble den estimert til å være 0,43 år-1. URI: http://hdl.handle.net/10037/3552 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.375Mb) -
Figenschou-Cedewarft, Leif André (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-Jun-2007)[+][-]
Abstract: I hvilken grad får lang tids bruk betydning ia dganegne til marine ressurser og i allokeringen av ressurser mellom konkurrerende stater? URI: http://hdl.handle.net/10037/1017 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (611.7Kb) -
Frey, Stig Atle (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Nov-2008)[+][-]
Abstract: I utgangspunktet skulle denne oppgaven belyse rekruttering av ledere og hvordan lederstiler og personlighetstrekk er en del av beslutnings grunnlaget for det endelige valget av leder. Ved å informere fire informanter var håpet det at det skulle komme nok informasjon som kunne ligge til grunn for en diskusjon og en refleksjon i forhold til hvilke lederstiler og personlighetstyper blir benyttet eller foretrukket og hvorfor det. Oppgaven er bygget opp av to kapitler der jeg tar for meg temaene ledelse, personlighet og i et tredje kapittel ser jeg på teorien som binder de to første kapitlene sammen. For å belyse denne prosessen ble det valgt å se den fra en rådgivers/”Head Hunters” innfallsvinkel. Forskningsspørsmålene er: • Er det fokus på lederstiler i en lederrekrutteringsprosess? • Hvilke personlighetstrekk vektlegges i en lederrekrutteringsprosess? For å prøve å komme dypere inn på disse prosessene ble kvalitativ forskningsmetode valgt. Fire informanter ble plukket ut og alle disse skulle i utgangspunktet gjennom sin sertifisering i testverktøyet Neo Pi-r og trekkteorien, kunne bidra med informasjon som kunne belyse forskningsspørsmålene. Det ble avdekket at det er stor avstand mellom teorien og lederrekrutteringsprosessen. Gjennom informantene at det kan se ut som at oppdragsgiver nesten ikke er forberedt eller har reflektert over hva behovet er for organisasjonen. Og at selve prosessen utføres ved at det utvikles en relasjon mellom rådgiver og oppdragsgiver, og at prosessen frem mot det endelige valget i stor grad er basert på intuisjon. I avsluttende kapittel diskuteres de funn som er gjort og det blir i siste del reflektert over hva resultatene kan bety for valgt tema. Som vedlegg til sist er det en litteraturliste og vedlagt ligger også intervjuguiden. URI: http://hdl.handle.net/10037/2434 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (244.1Kb) -
Gundersen, Christine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Aug-2011)[+][-]
Abstract: Dette studiet undersøker vekst og reproduksjon hos havert (Halichoerus grypus) langs kysten av Nordland og Finnmark. Tilgjengelige data kommer både fra forskningsfangst og den norske kystseljakten. Forskningsfangsten er hentet inn fra flere forskningstokt mellom 1999 og 2010. Jaktprøvene er alle tatt under den ordinære jakten i 2005. Totalt 219 havert inngår i dette studiet. Innsamlet materiale inneholder lengdemålinger, reproduksjonsorgan, kjever og tenner for aldersbestemmelser. Dyrene tatt under jakt er målt til større lengde ved alder enn dyrene tatt i forskningsfangst. Dette indikerer en usikkerhet i materialet fra jaktprøvene der selve prøvetakningen kan variere fra jeger til jeger. Ulikhetene viser seg særlig for de litt større dyrene. Materialet har overvekt av unge, umodne dyr som vil påvirke både alder ved kjønnsmodning, og gi skjevfordelig i vekstkurvene. Alder ved kjønnsmodning lot seg kun beregne hos hunndyr tatt i forskningsfangst langs kysten av Nordland. Alder ved kjønnsmodning inntrer ved om lag 5 år. URI: http://hdl.handle.net/10037/4174 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.46Mb) -
Haldorsen, Ottar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Oppgaven har jeg valgt å dele inn i tre deler. Problemstillingene er formulert slik: - På hvilken måte rekrutterer PwC sine ansatte, og hvordan er personalutviklingen av de ansatte? - Hvordan lagrer PwC kunnskap i organisasjonen, og på hvilken måte gjøres den tilgjengelig for de ansatte? - Hva gjør PwC for å holde på de ansatte? Description: Access to the thesis has been removed at the author's request. URI: http://hdl.handle.net/10037/1018 File(s) in this item: 0
-
Hansen, Laila Helen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Temaet i oppgaven er valg av yrke, hvor jeg har valgt å se nærmere på fiskeryrket, eller nærmere bestemt sjarkfisket. Samtaleintervju er brukt som metode for å finne ut hvordan samfunnet og livsvilkårene var på den tiden fire forskjellige generasjoner vokste opp, og for å se om det kunne ha sammenheng med yrkesvalget. Det er deres egne tolkninger og opplevelser som blir analysert, og ved å få historiene direkte fra dem, er det mulig å se samfunnet fra en annen vinkel. Problemstillingen handler om valget om å bli sjarkfisker sett i et livsløpsperspektiv. Hvilke yrkesrettede muligheter og begrensninger ser informanter fra forskjellige generasjoner for seg når det gjelder fiskeryrket? og hvordan begrunner individer fra forskjellige generasjoner valget av fiskeryrket? URI: http://hdl.handle.net/10037/435 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (477.7Kb) -
Henriksen, Edgar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1985)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven vil jeg se på det "klassiske" bioøkonomiske problemet: hvordan optimere økonomisk utbytte fra et fiskeri? Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3089 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.85Mb) -
Henriksen, Kristian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Apr-2009)[+][-]
Abstract: Da adgangen til å drive ervervsmessig fiske i Norge er strengt regulert i lov om viltlevende marine ressurser og i deltagerloven, er Ryggefjord Fiskebåtrederi avhengig av fiskerettigheter. Siden fiskerettighetene er begrenset og gir adgang til en fornybar naturressurs, er de gjenstand for en unik verdi. Norges gode forvaltning av de viktigste kommersielle fiskeslagene i Barentshavet, har ført til at disse per mai 2009 er i en bærekraftig forfatning. Dersom bestandene holdes på et bærekraftig nivå, vil bestandene kunne gi et utbytte for all overskuelig framtid. Ved hjelp av totalkapitalverdimetoden er det fastsatt en verdi på totalkapitalen og egenkapitalen til Ryggefjord Fiskebåtrederi. Verdiene er beregnet ut fra et prognostisert resultat for firmaet og har gitt en verdi av totalkapitalen på 66,9 millioner NOK og av egenkapitalen på 22,5 millioner NOK. Da verdsetting ikke er noen eksakt vitenskap er det i tillegg beregnet en likvidasjonsverdi for egenkapitalen. Denne er fastsatt til tilnærmet 21 millioner NOK. URI: http://hdl.handle.net/10037/1895 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.647Mb) -
Holmvåg, Thommy Rayner (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Oppdrett av Atlantisk laks (Salmo salar) har hatt en eventyrlig utvikling og er en av Norges viktigste næringer. Forbedrete slakteprosedyrer har gjort det mulig å prosessere oppdrettslaks pre-rigor før dødsstivheten (rigor-mortis) inntreffer. Mikrobiell vekst bestemmer holdbarheten til fersk fisk. Siden kvalitetsforringelsen inkludert bakterievekst i fisken begynner ved slaktetidspunktet er det naturlig å relatere kvalitetsforandringene i laksefilet i forhold til dette, ikke fileteringstidspunktet. Formålet med denne oppgaven har vært å sammenligne mikrobiologisk vekst og vekttap etter slakting ved pre- og post- rigor filetering. Mikrobiologisk vekst ble undersøkt på 20 islagrede laksefileter produsert pre-rigor etter slakting, og 20 islagrede laksefileter produsert post-rigor etter slakting. Resultatene viste at laksefileter produsert pre-rigor (log 4,70 ±0,57 cfu/g)hadde signifikant høyere bakterievekst de 13 første lagringsdagene etter slakting i forhold til post-rigor (log 3,80 ±0,82 cfu/g) produserte laksefileter. Sulfidproduserende bakterievekst var også høyere hos pre-rigor fileter (n=8, log 4,73 ±1,25 cfu/g) etter 22 dager lagring etter slakting sammenlignet med post-rigor fileter (n=9 log 3,92 ± 0,81 cfu/g). Pre-rigor (6,1 % ±1,1) produserte laksefileter hadde et høyere vekttap enn post-rigor (5,6 % ±1,44) produserte laksefileter 22 dager etter slakting. Lengdereduksjonen var høyere etter 22 dagers islagring for pre-rigor (10,2 % ±3,12) produserte laksefileter i forhold til post-rigor (4,3 % ±2,3) produserte laksefileter etter slakting. Resultatene i denne oppgaven har vist at pre-rigor produserte fileter har en raskere mikrobiell vekst, høyere vekttap og lengdereduksjon etter slakting i forhold til post-rigor produserte fileter, og dette må taes i betraktning viss pre-rigor prosessering skal utføres på laks. URI: http://hdl.handle.net/10037/1039 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (141.0Kb) -
Holm, Kåre Olav (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Oct-1985)[+][-]
Abstract: Hensikten med oppgaven var å isolere og klassifisere bakterier som eventuelt forekommer i laks med ”Hitrasjuke” og som kan settes i sammenheng med sjukdommen. Tjue isolater fra sjuk laks fra forskjellige geografiske lokaliteter langs norskekysten ble analysert og gitt en inngående fenotypisk beskrivelse gjennom mikrobiologiske, biokjemiske og immunologiske (serologiske) karakteristika. Det ble også foretatt genetiske analyser (DNA-fingerprint). Oppgaven påviste at døende Atlanterhavslaks med kjente symptomer inneholder en ensartet kuldeelskende bakterietype. Komparative analyser viste at bakterien var en ny Vibrio-art. Det foreslås for første gang i denne oppgaven at bakterien gis navnet Vibrio salmonicida siden den kunne koples til sykdom hos laks. Eng/Abstract: The aim of the study was to isolate and classify bacteria, possibly connected to a disease in Atlantic salmon, widely distributed and heavily affecting the Norwegian fishfarming industry during 1980-ies (“Hitra-disease”). Twenty isolates from diseased salmon, collected from different locations along the Norwegian coastline (1500 km) were classified based on microbiological, biochemical and immunological (serological) methods, and also supported by DNA-fingerprints. The taxonomic results lead to a homogenous group of psycrophilic Vibrio-bacteria, previously not known. The study establish for the first time a connection between the disease and a bacterial agent. The name Vibrio salmonicida was suggested because of the uniform distribution in diseased salmon. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/253 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.217Mb) -
Holsbø, Ida (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Feb-2011)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven er en komparativ analyse bygget på kvalitativ metode. Data i studien bygges hovedsakelig på innsamlet kildematerialet fra Utenriksdepartementet, men også på intervju og kommentarer fra nøkkelinformanter. Oppgaven tar for seg Gråsoneavtalen av 11. januar 1978, og delelinjeavtalen mellom Norge og Russland som myndighetene ble enige om 27. april 2010. Formålet med studien er å finne ut hvordan det var mulig å komme frem til en endelig delelinje i 2010, og hvorfor det ikke var mulig på 70-tallet. Hva har endret seg på norsk og russisk side i årenes løp? Med det som utgangspunkt er forklaringsvariablene historie, juss, demografi, politikk og politisk klima, og strukturelle forklaringsvariabler (ulike samfunnsvitenskapelige teorier og politisk geografi). Disse forklaringsvariablene blir sammenlignet mellom 70-tallet, og status i 2010. I undersøkelsen av historie, som forklaringsvariabel, ble personlig kjemi mellom den norske og den sovjetiske forhandlingsdelegasjonen drøftet. Hensikten var å se om det var personlige forklaringer på at det ikke var mulig å komme frem til en endelig delelinje på 70-tallet. Juss ble forklart ved å se på dommer i andre grenselinjetvister. Det interessante var å finne ut om rettstilstanden hadde endret seg fra 70-tallet og frem til i dag, og hva som synes å være det bærende delingsprinsipp i folkeretten. Demografi, og i hvilken grad demografi som forklaringsvariabel har blitt tatt hensyn til i norsk-sovjetisk/russiske grenseforhandlinger, ble forklart blant annet gjennom tall fra Statistisk Sentralbyrå og CIA – The World Factbook. Videre var det særlig interessant å studere eventuelle endringer i det politiske klimaet. Kald krig, NATO, sikkerhet og forsvar, nordområdene, og ressurser er eksempler på elementer som spiller inn. For å kunne forklare hva som her ble tolket som strukturelle forklaringsvariabler, ble teorier som forhandlingsteori og spill-teori drøftet. Men også politikk og politisk geografi tolkes som strukturelle variabler. Mine funn viser at årsaken til at det er mulig å komme til enighet om en delelinje i Barentshavet i 2010 er av strukturell art. Altså hovedsakelig endringer i politisk klima, endringer i geopolitisk status, som særlig har styrket den norske forhandlingsposisjonen, og kontinuitet i forhandlingene. Disse endringene har virket tillitsskapende. Samtidig er Norge og Russland i dag mer likeverdige parter økonomisk, og derved også geopolitisk sett. En folkerettslig løsning bygd på et kompromiss er i dag å foretrekke, ikke minst fordi trusselen om maktbruk ikke synes særlig realistisk. URI: http://hdl.handle.net/10037/2979 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.516Mb) -
Ingilæ, Odd-Eilert (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-Feb-2007)[+][-]
Abstract: Verden blir stadig mindre ved at handelen over landegrensene blir lettere, transport blir mer effektiv og billigere, og datateknologien gjør det lettere å kommunisere med, og skaffe seg informasjon om hva som skjer internasjonalt. Samtidig som globalisering skaper nye muligheter for den norske tradisjonelle fiskerinæringen, så blir den stadig også mer presset fra utenlandske konkurrenter. I tillegg har ressurstilgangen vært svingende, og skapt store utfordringer for fiskeindustrien. Derfor stilles det kontinuerlig krav om tilpassning, fornyelse og endring. De bedrifter som satser bevisst og kontinuerlig på innovasjon og utvikling i fornyelse, er også de som vil ha de beste muligheter til å hevde seg. Vinteren 1996 sank prisene på den norskproduserte fisken så drastisk at en krise, den andre på under ti år, var i anmarsj. Denne gangen var det markedskrise, istedenfor ressurskrise i 1989, som var et faktum. På nytt var det mange som måtte legge inn årene og slå seg konkurs. Det vi ser er at vi fortsatt har en fiskeindustri i Norge. Disse har klart seg gjennom de to store krisene og den vanskelige tiden etter dette. Spørsmålene jeg i denne oppgaven har prøvd å finne svar på er; hva er det bedriftene gjør annerledes i dag i forhold til for ti år siden? Hva skjer av nyskapning innenfor tradisjonell fiskeindustri? Og hvordan legger bedriftene i den tradisjonelle fiskeindustrien til rette for nyskapning? Denne oppgaven er blitt til gjennom dybdeintervju av lederne i ni bedrifter i Troms og Finnmark. Svarene jeg får tyder på at det er en rasjonell strategi å holde på det tradisjonelle ved å bevare båndene til lokalsamfunnet og den lokale flåten. Slik sikrer bedriftene seg stabil kompetanse i produksjon med at arbeiderne er lojale mot arbeidsplassene og at bedriftene sikrer seg en stabil resurstilgang fra en lojal hjemmeflåte. Samtidig er de nødt til å innse at den lojale arbeidsstokken er den viktigste resursen for at nyskapning skal fremmes og lykkes. Her synes det imidlertid å svikte. I tillegge er bedriftene nødt til å fokusere på hva kundene ønsker og kvalitet. Det siste er noe bedriftene har blitt flinke til og har resultert i at det i mange tilfeller har skjedd en omleggelse fra frossenproduksjon til ferskproduksjon og mindre forbrukerpakninger. Dette har ført til at bedriftene har fått en høyere pris for den fisken som de produserer. Høyere pris per kilo fisk, er noe bedriftene må fokusere på også i fremtiden siden fiskebestandene i havet er truet av global overfiske og -miljøproblemer. Slik lar innovasjon og tradisjon seg kombinere på en god måte, ved å holde på det som fungerer og endre på det som krever endringer, nemlig det å lytte til det markedets ønsker og det å ha en moderne ledelsesstrategi i forhold til synet på de ansatte. Dette er med på å gjøre bedriften mer endringsorientert og innoverende, og samtidig bevare de bånd til de lokale omgivelsene rundt bedriften. URI: http://hdl.handle.net/10037/629 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (392.3Kb) -
Iversen, Maren Marie Thode (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2007)[+][-]
Abstract: Stress og fysiologiske responser på stress kan være et stort problem i oppdrett av fisk. Dette har blitt forsket mye på hos laksefisk. Flekksteinbit (Anarhichas minor Olafsen), er en lovende oppdrettsart. I motsetning til laksefisk synes flekksteinbit i fangenskap å være svært fortrolig med folk og handtering. Fysiologiske responser på ulike stressorer har tidligere ikke vært undersøkt hos flekksteinbit. Formålet med denne oppgaven var å beskrive de primære (endring i kortisolnivå) og sekundære (endring i glukosenivå) stressresponser på en akutt stressor (handtering og nedtapping av kar i 10 min) hos flekksteinbit. Plasma kortisolnivå viste en økning etter fire timer, men økningen var svært svak (dobling). Dette er ulikt responsen hos laksefisk, hvor plasma kortisol vanligvis når en topp mellom 0,5-1 time etter stressbelastning og viser en 10-40 gangers økning. På tross av en svært svak økning i plasma kortisol etter stress, ble det allikevel målt en økning i plasma glukosenivå (50 %) som er tilsvarende det en måler hos andre arter, og adaptivt i forhold til å handtere en stressor. På grunn av en kraftig kortisolrespons på injisert ACTH (11 gangers økning i plasma kortisol), er det konkludert at den lave kortisolresponsen på stressor hos flekksteinbit ikke er fysiologisk betinget, men heller reflekterer fiskens ”kognitive” oppfattelse av stressoren (”passive coping strategy”). Et svært lavt basalt plasma glukosenivå hos flekksteinbit reflekterer sannsynligvis denne artens normale atferd, med et svært lavt aktivitetsnivå. Undersøkelsen tyder på at flekksteinbit lett tilvenner seg et liv i fangenskap. URI: http://hdl.handle.net/10037/1335 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (297.9Kb) -
Jacobsen, Espen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Det ble i denne oppgaven gjennomført en undersøkelse for antibakteriell aktivitet i ulike vev og organer i vanlig uer (Sebastes marinus). Totalt ble 11 forskjellige organer undersøkt for antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Pesudomonas aeruginosa, Cornyebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med 60% (v/v) acetonitril tilsatt 0,1% trifluoreddiksyre. På grunn av høyt saltinnhold dannet løsningen to faser; en acetonitrilrik organisk fase og en vannfase rik på salt. Vannfasen ble videre separert vha. fast fase ekstraksjon (SPE). Eluater fra SPE og organisk fase ble deretter screenet mot de fire nevnte bakteriene for antibakteriell aktivitet i Bioscreen C. Aktivitet ble registrert i alle organer/vev. Særlig stor grad av aktivitet ble målt i enkelte vannfaseeluater fra blant annet; galleblære, hjerte, mage, milt, skinn og øye. C. glutamicum var generelt den mest følsomme bakterien av de testede bakteriestammene, men også den andre Gram positive bakterien S. aureus viste høy følsomhet overfor noen eluater. De Gram negative bakteriene E.coli og P.aeruginosa viste høyere toleranse for de testede prøvene. Det ble for noen få eluater funnet antibakteriell aktivitet mot disse. For alle ekstrakter fra organisk fase ble det registret liten eller ingen hemming. På bakgrunn av resultatene etter den innledende screeningen og gjenværende materiale ble ekstrakter valgt ut til videre fraksjonering vha. høytrykk væskekromatografi (HPLC). Påfølgende antibakterielle aktivitetsmålinger av fraksjoner fra HPLC viste at for flere organer fant man igjen stor grad av antibakteriell aktivitet funnet i disse ved den innledende screeningen. Det ble i 80% SPE eluat fra skinn funnet fraksjoner med høy antibakteriell aktivitet med en retensjonstid på mellom 48-61 minutter fraksjonering. Disse ble testet vha. masse spektrometri (MS) og struktur ble identifisert ved flere av fraksjonene til å være lysofosfatidylkolin, nærmere bestemt palmitoyl-lysofosfatidylkolin (16:0). URI: http://hdl.handle.net/10037/3565 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (527.8Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no