Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
- Norges fiskerihøgskole
- Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Author
-
Haldorsen, Ottar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Oppgaven har jeg valgt å dele inn i tre deler. Problemstillingene er formulert slik: - På hvilken måte rekrutterer PwC sine ansatte, og hvordan er personalutviklingen av de ansatte? - Hvordan lagrer PwC kunnskap i organisasjonen, og på hvilken måte gjøres den tilgjengelig for de ansatte? - Hva gjør PwC for å holde på de ansatte? Description: Access to the thesis has been removed at the author's request. URI: http://hdl.handle.net/10037/1018 File(s) in this item: 0
-
Hansen, Laila Helen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Temaet i oppgaven er valg av yrke, hvor jeg har valgt å se nærmere på fiskeryrket, eller nærmere bestemt sjarkfisket. Samtaleintervju er brukt som metode for å finne ut hvordan samfunnet og livsvilkårene var på den tiden fire forskjellige generasjoner vokste opp, og for å se om det kunne ha sammenheng med yrkesvalget. Det er deres egne tolkninger og opplevelser som blir analysert, og ved å få historiene direkte fra dem, er det mulig å se samfunnet fra en annen vinkel. Problemstillingen handler om valget om å bli sjarkfisker sett i et livsløpsperspektiv. Hvilke yrkesrettede muligheter og begrensninger ser informanter fra forskjellige generasjoner for seg når det gjelder fiskeryrket? og hvordan begrunner individer fra forskjellige generasjoner valget av fiskeryrket? URI: http://hdl.handle.net/10037/435 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (477.7Kb) -
Henriksen, Edgar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1985)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven vil jeg se på det "klassiske" bioøkonomiske problemet: hvordan optimere økonomisk utbytte fra et fiskeri? Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3089 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.85Mb) -
Henriksen, Kristian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Apr-2009)[+][-]
Abstract: Da adgangen til å drive ervervsmessig fiske i Norge er strengt regulert i lov om viltlevende marine ressurser og i deltagerloven, er Ryggefjord Fiskebåtrederi avhengig av fiskerettigheter. Siden fiskerettighetene er begrenset og gir adgang til en fornybar naturressurs, er de gjenstand for en unik verdi. Norges gode forvaltning av de viktigste kommersielle fiskeslagene i Barentshavet, har ført til at disse per mai 2009 er i en bærekraftig forfatning. Dersom bestandene holdes på et bærekraftig nivå, vil bestandene kunne gi et utbytte for all overskuelig framtid. Ved hjelp av totalkapitalverdimetoden er det fastsatt en verdi på totalkapitalen og egenkapitalen til Ryggefjord Fiskebåtrederi. Verdiene er beregnet ut fra et prognostisert resultat for firmaet og har gitt en verdi av totalkapitalen på 66,9 millioner NOK og av egenkapitalen på 22,5 millioner NOK. Da verdsetting ikke er noen eksakt vitenskap er det i tillegg beregnet en likvidasjonsverdi for egenkapitalen. Denne er fastsatt til tilnærmet 21 millioner NOK. URI: http://hdl.handle.net/10037/1895 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.647Mb) -
Holmvåg, Thommy Rayner (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Oppdrett av Atlantisk laks (Salmo salar) har hatt en eventyrlig utvikling og er en av Norges viktigste næringer. Forbedrete slakteprosedyrer har gjort det mulig å prosessere oppdrettslaks pre-rigor før dødsstivheten (rigor-mortis) inntreffer. Mikrobiell vekst bestemmer holdbarheten til fersk fisk. Siden kvalitetsforringelsen inkludert bakterievekst i fisken begynner ved slaktetidspunktet er det naturlig å relatere kvalitetsforandringene i laksefilet i forhold til dette, ikke fileteringstidspunktet. Formålet med denne oppgaven har vært å sammenligne mikrobiologisk vekst og vekttap etter slakting ved pre- og post- rigor filetering. Mikrobiologisk vekst ble undersøkt på 20 islagrede laksefileter produsert pre-rigor etter slakting, og 20 islagrede laksefileter produsert post-rigor etter slakting. Resultatene viste at laksefileter produsert pre-rigor (log 4,70 ±0,57 cfu/g)hadde signifikant høyere bakterievekst de 13 første lagringsdagene etter slakting i forhold til post-rigor (log 3,80 ±0,82 cfu/g) produserte laksefileter. Sulfidproduserende bakterievekst var også høyere hos pre-rigor fileter (n=8, log 4,73 ±1,25 cfu/g) etter 22 dager lagring etter slakting sammenlignet med post-rigor fileter (n=9 log 3,92 ± 0,81 cfu/g). Pre-rigor (6,1 % ±1,1) produserte laksefileter hadde et høyere vekttap enn post-rigor (5,6 % ±1,44) produserte laksefileter 22 dager etter slakting. Lengdereduksjonen var høyere etter 22 dagers islagring for pre-rigor (10,2 % ±3,12) produserte laksefileter i forhold til post-rigor (4,3 % ±2,3) produserte laksefileter etter slakting. Resultatene i denne oppgaven har vist at pre-rigor produserte fileter har en raskere mikrobiell vekst, høyere vekttap og lengdereduksjon etter slakting i forhold til post-rigor produserte fileter, og dette må taes i betraktning viss pre-rigor prosessering skal utføres på laks. URI: http://hdl.handle.net/10037/1039 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (141.0Kb) -
Holm, Kåre Olav (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Oct-1985)[+][-]
Abstract: Hensikten med oppgaven var å isolere og klassifisere bakterier som eventuelt forekommer i laks med ”Hitrasjuke” og som kan settes i sammenheng med sjukdommen. Tjue isolater fra sjuk laks fra forskjellige geografiske lokaliteter langs norskekysten ble analysert og gitt en inngående fenotypisk beskrivelse gjennom mikrobiologiske, biokjemiske og immunologiske (serologiske) karakteristika. Det ble også foretatt genetiske analyser (DNA-fingerprint). Oppgaven påviste at døende Atlanterhavslaks med kjente symptomer inneholder en ensartet kuldeelskende bakterietype. Komparative analyser viste at bakterien var en ny Vibrio-art. Det foreslås for første gang i denne oppgaven at bakterien gis navnet Vibrio salmonicida siden den kunne koples til sykdom hos laks. Eng/Abstract: The aim of the study was to isolate and classify bacteria, possibly connected to a disease in Atlantic salmon, widely distributed and heavily affecting the Norwegian fishfarming industry during 1980-ies (“Hitra-disease”). Twenty isolates from diseased salmon, collected from different locations along the Norwegian coastline (1500 km) were classified based on microbiological, biochemical and immunological (serological) methods, and also supported by DNA-fingerprints. The taxonomic results lead to a homogenous group of psycrophilic Vibrio-bacteria, previously not known. The study establish for the first time a connection between the disease and a bacterial agent. The name Vibrio salmonicida was suggested because of the uniform distribution in diseased salmon. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/253 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.217Mb) -
Holsbø, Ida (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Feb-2011)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven er en komparativ analyse bygget på kvalitativ metode. Data i studien bygges hovedsakelig på innsamlet kildematerialet fra Utenriksdepartementet, men også på intervju og kommentarer fra nøkkelinformanter. Oppgaven tar for seg Gråsoneavtalen av 11. januar 1978, og delelinjeavtalen mellom Norge og Russland som myndighetene ble enige om 27. april 2010. Formålet med studien er å finne ut hvordan det var mulig å komme frem til en endelig delelinje i 2010, og hvorfor det ikke var mulig på 70-tallet. Hva har endret seg på norsk og russisk side i årenes løp? Med det som utgangspunkt er forklaringsvariablene historie, juss, demografi, politikk og politisk klima, og strukturelle forklaringsvariabler (ulike samfunnsvitenskapelige teorier og politisk geografi). Disse forklaringsvariablene blir sammenlignet mellom 70-tallet, og status i 2010. I undersøkelsen av historie, som forklaringsvariabel, ble personlig kjemi mellom den norske og den sovjetiske forhandlingsdelegasjonen drøftet. Hensikten var å se om det var personlige forklaringer på at det ikke var mulig å komme frem til en endelig delelinje på 70-tallet. Juss ble forklart ved å se på dommer i andre grenselinjetvister. Det interessante var å finne ut om rettstilstanden hadde endret seg fra 70-tallet og frem til i dag, og hva som synes å være det bærende delingsprinsipp i folkeretten. Demografi, og i hvilken grad demografi som forklaringsvariabel har blitt tatt hensyn til i norsk-sovjetisk/russiske grenseforhandlinger, ble forklart blant annet gjennom tall fra Statistisk Sentralbyrå og CIA – The World Factbook. Videre var det særlig interessant å studere eventuelle endringer i det politiske klimaet. Kald krig, NATO, sikkerhet og forsvar, nordområdene, og ressurser er eksempler på elementer som spiller inn. For å kunne forklare hva som her ble tolket som strukturelle forklaringsvariabler, ble teorier som forhandlingsteori og spill-teori drøftet. Men også politikk og politisk geografi tolkes som strukturelle variabler. Mine funn viser at årsaken til at det er mulig å komme til enighet om en delelinje i Barentshavet i 2010 er av strukturell art. Altså hovedsakelig endringer i politisk klima, endringer i geopolitisk status, som særlig har styrket den norske forhandlingsposisjonen, og kontinuitet i forhandlingene. Disse endringene har virket tillitsskapende. Samtidig er Norge og Russland i dag mer likeverdige parter økonomisk, og derved også geopolitisk sett. En folkerettslig løsning bygd på et kompromiss er i dag å foretrekke, ikke minst fordi trusselen om maktbruk ikke synes særlig realistisk. URI: http://hdl.handle.net/10037/2979 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.516Mb) -
Ingilæ, Odd-Eilert (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-Feb-2007)[+][-]
Abstract: Verden blir stadig mindre ved at handelen over landegrensene blir lettere, transport blir mer effektiv og billigere, og datateknologien gjør det lettere å kommunisere med, og skaffe seg informasjon om hva som skjer internasjonalt. Samtidig som globalisering skaper nye muligheter for den norske tradisjonelle fiskerinæringen, så blir den stadig også mer presset fra utenlandske konkurrenter. I tillegg har ressurstilgangen vært svingende, og skapt store utfordringer for fiskeindustrien. Derfor stilles det kontinuerlig krav om tilpassning, fornyelse og endring. De bedrifter som satser bevisst og kontinuerlig på innovasjon og utvikling i fornyelse, er også de som vil ha de beste muligheter til å hevde seg. Vinteren 1996 sank prisene på den norskproduserte fisken så drastisk at en krise, den andre på under ti år, var i anmarsj. Denne gangen var det markedskrise, istedenfor ressurskrise i 1989, som var et faktum. På nytt var det mange som måtte legge inn årene og slå seg konkurs. Det vi ser er at vi fortsatt har en fiskeindustri i Norge. Disse har klart seg gjennom de to store krisene og den vanskelige tiden etter dette. Spørsmålene jeg i denne oppgaven har prøvd å finne svar på er; hva er det bedriftene gjør annerledes i dag i forhold til for ti år siden? Hva skjer av nyskapning innenfor tradisjonell fiskeindustri? Og hvordan legger bedriftene i den tradisjonelle fiskeindustrien til rette for nyskapning? Denne oppgaven er blitt til gjennom dybdeintervju av lederne i ni bedrifter i Troms og Finnmark. Svarene jeg får tyder på at det er en rasjonell strategi å holde på det tradisjonelle ved å bevare båndene til lokalsamfunnet og den lokale flåten. Slik sikrer bedriftene seg stabil kompetanse i produksjon med at arbeiderne er lojale mot arbeidsplassene og at bedriftene sikrer seg en stabil resurstilgang fra en lojal hjemmeflåte. Samtidig er de nødt til å innse at den lojale arbeidsstokken er den viktigste resursen for at nyskapning skal fremmes og lykkes. Her synes det imidlertid å svikte. I tillegge er bedriftene nødt til å fokusere på hva kundene ønsker og kvalitet. Det siste er noe bedriftene har blitt flinke til og har resultert i at det i mange tilfeller har skjedd en omleggelse fra frossenproduksjon til ferskproduksjon og mindre forbrukerpakninger. Dette har ført til at bedriftene har fått en høyere pris for den fisken som de produserer. Høyere pris per kilo fisk, er noe bedriftene må fokusere på også i fremtiden siden fiskebestandene i havet er truet av global overfiske og -miljøproblemer. Slik lar innovasjon og tradisjon seg kombinere på en god måte, ved å holde på det som fungerer og endre på det som krever endringer, nemlig det å lytte til det markedets ønsker og det å ha en moderne ledelsesstrategi i forhold til synet på de ansatte. Dette er med på å gjøre bedriften mer endringsorientert og innoverende, og samtidig bevare de bånd til de lokale omgivelsene rundt bedriften. URI: http://hdl.handle.net/10037/629 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (392.3Kb) -
Iversen, Maren Marie Thode (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2007)[+][-]
Abstract: Stress og fysiologiske responser på stress kan være et stort problem i oppdrett av fisk. Dette har blitt forsket mye på hos laksefisk. Flekksteinbit (Anarhichas minor Olafsen), er en lovende oppdrettsart. I motsetning til laksefisk synes flekksteinbit i fangenskap å være svært fortrolig med folk og handtering. Fysiologiske responser på ulike stressorer har tidligere ikke vært undersøkt hos flekksteinbit. Formålet med denne oppgaven var å beskrive de primære (endring i kortisolnivå) og sekundære (endring i glukosenivå) stressresponser på en akutt stressor (handtering og nedtapping av kar i 10 min) hos flekksteinbit. Plasma kortisolnivå viste en økning etter fire timer, men økningen var svært svak (dobling). Dette er ulikt responsen hos laksefisk, hvor plasma kortisol vanligvis når en topp mellom 0,5-1 time etter stressbelastning og viser en 10-40 gangers økning. På tross av en svært svak økning i plasma kortisol etter stress, ble det allikevel målt en økning i plasma glukosenivå (50 %) som er tilsvarende det en måler hos andre arter, og adaptivt i forhold til å handtere en stressor. På grunn av en kraftig kortisolrespons på injisert ACTH (11 gangers økning i plasma kortisol), er det konkludert at den lave kortisolresponsen på stressor hos flekksteinbit ikke er fysiologisk betinget, men heller reflekterer fiskens ”kognitive” oppfattelse av stressoren (”passive coping strategy”). Et svært lavt basalt plasma glukosenivå hos flekksteinbit reflekterer sannsynligvis denne artens normale atferd, med et svært lavt aktivitetsnivå. Undersøkelsen tyder på at flekksteinbit lett tilvenner seg et liv i fangenskap. URI: http://hdl.handle.net/10037/1335 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (297.9Kb) -
Jacobsen, Espen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Det ble i denne oppgaven gjennomført en undersøkelse for antibakteriell aktivitet i ulike vev og organer i vanlig uer (Sebastes marinus). Totalt ble 11 forskjellige organer undersøkt for antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Pesudomonas aeruginosa, Cornyebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med 60% (v/v) acetonitril tilsatt 0,1% trifluoreddiksyre. På grunn av høyt saltinnhold dannet løsningen to faser; en acetonitrilrik organisk fase og en vannfase rik på salt. Vannfasen ble videre separert vha. fast fase ekstraksjon (SPE). Eluater fra SPE og organisk fase ble deretter screenet mot de fire nevnte bakteriene for antibakteriell aktivitet i Bioscreen C. Aktivitet ble registrert i alle organer/vev. Særlig stor grad av aktivitet ble målt i enkelte vannfaseeluater fra blant annet; galleblære, hjerte, mage, milt, skinn og øye. C. glutamicum var generelt den mest følsomme bakterien av de testede bakteriestammene, men også den andre Gram positive bakterien S. aureus viste høy følsomhet overfor noen eluater. De Gram negative bakteriene E.coli og P.aeruginosa viste høyere toleranse for de testede prøvene. Det ble for noen få eluater funnet antibakteriell aktivitet mot disse. For alle ekstrakter fra organisk fase ble det registret liten eller ingen hemming. På bakgrunn av resultatene etter den innledende screeningen og gjenværende materiale ble ekstrakter valgt ut til videre fraksjonering vha. høytrykk væskekromatografi (HPLC). Påfølgende antibakterielle aktivitetsmålinger av fraksjoner fra HPLC viste at for flere organer fant man igjen stor grad av antibakteriell aktivitet funnet i disse ved den innledende screeningen. Det ble i 80% SPE eluat fra skinn funnet fraksjoner med høy antibakteriell aktivitet med en retensjonstid på mellom 48-61 minutter fraksjonering. Disse ble testet vha. masse spektrometri (MS) og struktur ble identifisert ved flere av fraksjonene til å være lysofosfatidylkolin, nærmere bestemt palmitoyl-lysofosfatidylkolin (16:0). URI: http://hdl.handle.net/10037/3565 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (527.8Kb) -
Jensen, Frode (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Formålet med denne oppgaven var å få en forståelse for hvilke påvirkninger to grupper studenter ved Universitetet i Tromsø opplever på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De to gruppene var studenter som spiser sushi og studenter som ikke spiser sushi. I tillegg til dette ville jeg i oppgaven forsøke å besvare følgende spørsmål: 1.Hvilke holdninger og preferanser har studenter ved Universitetet i Tromsø til fisk og fiskemat som middagsmåltid? 2.Innehar de ulike holdninger til sushi sammenlignet med annen fisk og fiskemat? 3.Er det sammenheng mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant? 4.Er det andre faktorer som kan fremheves som viktige påvirkninger for de som ikke spiser sushi etter at de har fått prøve sushi? Undersøkelsen tok utgangspunkt i teori om faktorer som påvirker våre generelle matvalg, og ble foretatt ved hjelp av fokusgruppeintervju. Informantene bestod av 12 studenter ved Universitetet i Tromsø i alderen 22 til 30 år. De to gruppene med studenter opplevde mange av de samme påvirkningsfaktorer på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De nevnte påvirkninger ved omgivelsene, maten og dem selv. Den viktigste var påvirkning fra venner og omgangskrets, men de to gruppene opplevde denne noe forskjellig. De som spiste sushi pekte på deres venner og omgangskrets som en viktig faktor til å begynne å spise sushi, mens de som ikke spiste sushi pekte på at deres venner og omgangskrets var en viktig faktor for at de ikke hadde begynt å spise sushi. I tett sammenheng med deres egen grad av villighet til å prøve nye matretter var dette med på avgjøre deres matvalg omkring sushi på restaurant. Resultatene viste også at de fleste av informantene i denne undersøkelsen var positive til fisk og annen fiskemat generelt. Det er likevel et stort sprik mellom holdninger og preferanser til fisk som måltid blant de to gruppene med studenter. Den gruppen som spiste sushi, spiste også mye fisk og fiskemat til middag, ofte opptil 4 ganger i uken. Den gruppen som ikke spiste sushi viste også en positiv holdning til fisk og fiskemat, men disse spiste det langt sjeldnere, som regel kun 2-3 ganger i måneden. Begge gruppene med studenter var relativt positive til sushi i utgangspunktet. Gruppen med studenter som ikke spiste sushi så på sushi som en hvilken som helst annen fiskerett, mens gruppen som spiste sushi så på det som en spennende og eksotisk matrett. Gruppen som spiste sushi pekte også på at sushi ikke smaker mye fisk, og derfor nesten ikke kan regnes som en fiskerett. Når det kom til sammenhenger mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant var resultatene ganske entydige. De som spiste sushi valgte ofte fisk og fiskemat foran andre alternativer til middag, mens den gruppen med studenter som ikke spiste sushi sjelden valgte fisk og annen fiskemat til middag. Det kan derfor tyde på at det finnes forskjeller i styrken på de positive holdningene de to gruppene hadde til fisk og fiskemat som måltid. Etter at gruppen med studenter som ikke spiste sushi fikk smake sushi, endret de syn på hvilke påvirkningsfaktorer som ble viktige ved fremtidige matvalg omkring sushi. De fleste av disse syntes ikke sushi smakte godt, og smak ble derfor en faktor de ville legge mer vekt på i fremtiden. URI: http://hdl.handle.net/10037/436 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (504.3Kb) -
Jensen, Ida-Johanne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-May-2008)[+][-]
Abstract: Sammendrag Reaktive oksygenforbindelser (ROS) brukes ofte som en fellesbetegnelse for frie radikaler og reaktive oksygenforbindelser. Disse produseres kontinuerlig i kroppen. Kroppen har differensierte systemer for å beskytte seg mot skader fra slike forbindelser; antioksidanter. Dersom forholdet mellom ROS og antioksidanter blir høyt, kan det oppstå en tilstand som kalles oksidativt stress. ROS kan reagere med lipider, proteiner og DNA, og dette er satt i sammenheng med sykdommer som kreft, depresjon og åreforkalkning. Fram til i dag har helseeffekten av sjømat i stor grad vært tillagt de lange, umettede fettsyrene. De senere år er også andre bioaktive komponenter i sjømat blitt viet større oppmerksomhet. Frigjøring av peptider med antioksidativ kapasitet, under fordøyelse av proteiner, er temaet for dette arbeidet. Målet med denne oppgaven var å studere betydningen av fordøyelsen for den antioksidative kapasiteten til muskel fra sei og reke, samt den vannløselige fraksjonen i disse. Dette ble gjort ved å bruke en modell av mage- og tarmkanalen, målt ved metodene ORAC (oxygen radical absorbance capacity), FRAP (ferric reducing ability of plasma) og ABTS (2,2´-Azinobis-(3-ethylbenzothiazoline-6-sulfonic acid) assay. Innledende studier av effekten av den vannløselige fraksjonen fra sei på LDL-oksidasjon ble også gjennomført. Gjennom fordøyelsen på cirka tre timer, økte den antioksidative kapasiteten fram til fasen som simulerte tynntarmen, etter cirka 75 minutter. Målt ved ORAC, var den totale økningen i antioksidativ kapasitet i prøvene etter fullført fordøyelse mellom 3 og 12 ganger. FRAP viste en lignende utvikling i antioksidativ kapasitet gjennom fordøyelsen, som målt ved ORAC, men med signifikant lavere verdier. Resultatene av ABTS-målingene var inkonsekvente og hadde store standardavvik. Innholdet av protein i prøvene korrelerte med den antioksidative kapasiteten målt ved både ORAC og FRAP. Prøver av den vannløselige fraksjonen fra sei, tatt 30 og 75 minutter etter påbegynt fordøyelse, viste hemming av LDL oksidasjon. Denne var dog ikke signifikant. Resultatene målt ved ORAC samsvarte med tidligere publikasjoner. ABTS viste seg ikke å være en egnet metode for å måle antioksidativ kapasitet av proteiner, peptider og aminosyrer i denne modellen hvor pH varierer. ABTS krever derfor videre utvikling før den kan benyttes til slike målinger. Den antioksidative kapasiteten til fordøyd muskel fra sei og reke viste seg å være omtrent 10 ganger høyere enn den antioksidative kapasiteten til den vannløselige fraksjonen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1475 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (325.5Kb) -
Jensvold, Jan Lindseth (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Marine næringsmiddler URI: http://hdl.handle.net/10037/1016 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.197Mb) -
Johannessen, Ole Håkon (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-May-2009)[+][-]
Abstract: Gjennom en økning av en relativ beskjeden produksjon på noen få tusen tonn i 1980 til en eksport på 828.000 tonn i 2007, har oppdrettsnæringen i Norge har blitt til en stor og viktig næring i løpet av noen få ti år. Etter som produksjonen av oppdrettsfisk har blitt større både her hjemme og i utlandet, har det ikke lengre vært mulig å bruke fiskemel- og fiskeolje i samme omfang ved fôrproduksjon. Det er derfor blitt nødvendig og bruke råvarer fra landbrukssektoren. Innblandingen av vegetabilske råvarer i fiskefôr har ført til endringer i næringsinnholdet i oppdrettsfisk, spesielt i carnivor fisk. Vi ønsket å undersøke om dette har betydning for den jevne norske forbruker og valgte derfor å kjøpe inn et utvalg av fileter fra ulike arter og ulike leverandører ifra frysediskene i nærmarkedet. Analysene i dette arbeidet ble gjennomført på frosne fileter fra oppdrettet laks og pangasius, samt villfaget sei og torsk. Ferske kokte reker ble også undersøkt. Det ble undersøkt for mengde fett, protein, vann og aske. Det ble også gjort undersøkelser på fettsyre- og aminosyresammensetningen. Mellom fiskeartene var det forskjell i innholdet av fett, vann og protein. Eksempelvis hadde pangasius en fettprosent på ca 2, mens laks hadde en fettprosent på ca 15. Det ble også funnet forskjeller innen ulike produsenter av samme art, den største forskjellen var hos pangasius, hvor mengde protein varierte fra 11 til 19 g/100g. Av totale aminosyrer var det liten forskjell mellom de ulike leverandørene av samme fisk, men mellom fiskeartene var det forskjeller på opptil 50 %. Av frie aminosyrer var det forskjeller mellom fiskeslagene og mellom leverandørene av samme fiskeart. I sei var det fra 1.4 til 1.6 mg/g taurin, mens i laks var det fra 0.4 til 1.0 mg/g taurin. I de oppdrettete artene var variasjonene fra leverandør til leverandør i mengden av forskjellige fettsyrer større enn det som ble registrert hos de villfangede fiskeartene. De villfangede artene hadde også et mer heldig mengde forhold mellom n-6 og n-3 fettsyrer. Pangasius er en fetere fisk enn torsk, men likevel vil en gjennom et fiskemåltid på 150g få ca 10 ganger mer EPA og DHA fra torsk enn fra oppdrettet pangasius URI: http://hdl.handle.net/10037/1902 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (381.1Kb) -
Johnsen, Erlend (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-May-2011)[+][-]
Abstract: Cape Fish Group AS som er lokalisert i Honningsvåg på kysten Finnmark har fått muligheten til oppstart av fangsbasert akvakultur av torsk, ved at de er tildelt to konsesjoner (à 780 tonn) for denne aktiviteten. Denne oppgaven tar utgangspunkt i Cape Fish Group AS, og hvilken potensiell verdi disse konsesjonene kan tilføre selskapet ved en eventuell oppstart. Oppgaven tar utgangspunkt i en prosjektanalyse av fangstbasert akvakultur som en investeringsmulighet for Cape Fish Group AS. Prosjektanalysen benytter nåverdimetoden og internrenteberegning for verdivurdering og lønnsomhetsmåling. I analysen forutsettes det at Cape Fish Group AS kjøper 1 200 tonn levende torsk 1.april hvert driftsår, og over en periode på 10 år. Denne torsken oppfôres over sommeren og slakting føregår fra september t.o.m. desember. De vil på disse måndene kunne øke biomassevolumet med omtrent 60 %. På bakgrunn av forutsetningene i prosjektanalysen vil Cape Fish Group AS kunne oppnå en nåverdi ved oppstart på omlag 4,3 millioner, ved et inflasjonsjustert avkastningskrav etter skatt på 11,93 %. Prosjektet vil kunne gi en avkastning på investert kapital på 32,7 % ved standard internrenteberegning, og 18,9 % ved beregning av modifisert internrente. Ved oppstart av et slikt prosjekt vil Cape Fish Group AS ha mulighet til å benytte seg av fleksibiliteter for å oppnå en høyere nåverdi på prosjektet, og beregnet nåveriverdi forutsetter at noen av disse benyttes. Det er i dag relativt få aktører som driver med fangsbasert akvakultur av torsk, og bransjen ser ut til å være preget av dårlig lønnsomhet. Modellen som er laget for de biologiske og økonomiske beregningene i prosjektet bygger på mange estimater, forutsetninger og forenklinger. Solver funksjonen i Microsoft Excel er benyttet for å beregne slaktetidspunkt i modellen. URI: http://hdl.handle.net/10037/3395 File(s) in this item: 1
-
Johnsen, Jahn Petter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-Jun-1989)[+][-]
Abstract: Hvordan organiseres et bistandsprosjekt og hva skjer når en norsk organisasjonsform møter en annen kultur? Dette er problemstillingene i denne fiskerikandidatoppgaven, som bygger på et 8 måneders langt deltakende feltarbeid ved et norsk fiskeribistandsprosjekt i Tanzania. I oppgaven undersøkes og beskrives hvordan en norsk organisasjonsmodell og norske bistandsmål endra seg i møtet med den tanzanianske hverdagen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1189 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (24.73Mb) -
Jørgensen, Jan Birger (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-Sep-1989)[+][-]
Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/4172 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.238Mb) -
Kaspersen, Inga Wigdahl (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Det norske fisket etter uer var i en begrenset tidsperiode et direkte fiskeri uten reguleringer. På bakgrunn av et lavt bestandsnivå som følge av rekrutteringssvikt hos de kommersielle norske bestandene av vanlig uer og snabeluer, har det norske uerfisket blitt karakterisert som et biologisk overfiske av Artsdatabanken, som i 2006 plasserte de to artene på Norsk Rødliste. Formålet med denne studien var å opparbeide datamateriale for det norske uerfisket som skulle benyttes i en enbestands bioøkonomisk analyse. En overskuddsproduksjonsmodell som beskrev biologisk vekst hos den samlede bestanden av nordøst arktisk vanlig uer og nordøst arktisk snabeluer ville bli utledet. En sammenlikning av likevektsfangst i den biologiske vekstmodellen og faktisk fangst ville finne om det norske uerfisket hadde overbeskattet bestandene av uer. På bakgrunn av overskuddsproduksjonsmodellen skulle det norske uerfiskets økonomiske tilpasning analyseres ved hjelp av Gordons økonomiske modell for et fritt fiske. Studiet fant at det norske uerfisket ikke har vært et biologisk overfiske i stor grad, og at rekrutteringssvikt og følgende lave bestandsnivå kan ha en annen bakgrunn ann nedfisking av gytebestanden. Studiet fant også at det direkte norske uerfisket foregikk på en slik måte at fiskeriet ble fullt utnyttet med tanke på maksimal fangst og maksimal profitt. URI: http://hdl.handle.net/10037/1439 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.46Mb) -
Kielland, Ulf (Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Jeg har i denne oppgaven sett på muligheten for at et eventuelt futuresmarked for laks kan bli levedyktig. Dette er selvsagt vanskelig å gi noe eksakt svar på, men jeg har å løse dette ved å trekke lærdom fra andre forfattere. I utgangspunktet ble futureskontrakter innført i markeder for at kjøperer og selgere skulle kunne gardere seg mot prissvingninger. I tillegg skal et futuresmarked gi informasjon om prisnivået som spotmarkedet kommer til å ha i fremtiden, til alle som ønsker det.. Dette er i seg selv ikke ulikt fra forwardkontrakter, men det som gjør en futureskontrakt spesiell er at både kjøper og selger av produktet har mulighet til å ”trekke” seg fra avtalen ved å legge inn en motsatt kontrakt. På denne måten kan man unngå store deler av risikoen det innebærer å investere i et marked. Problemstillingen min ble derfor: ”Vil en laksebørs ved hjelp av Futureskontrakter kunne bli en suksess?” Så er laksemarkedet analysert i forhold til de mest kritiske suksessfaktorer som annen litteratur har oppgitt. Disse er i store trekk: • Faktorer relatert til det underliggende råvaremarkedet • Faktorer relatert til den aktuelle futurerskontrakten • Faktorer relatert til andre sikringsmetoder • Faktorer relatert til handelens introduksjon av kontrakten og antall potensielle brukere av kontrakten. Resultatene blir så diskutert ut i fra disse suksessfaktorene, og deretter trekker jeg en konklusjon: Det er ikke mulig å si om en futureskontrakt blir en suksess før den er lansert. Men det er mulig å spå fiasko med stor gard av sikkerhet, men å spå suksess er langt vanskeligere. Hvis alle mine opplysninger i oppgaven er korrekte vil en slik kontrakt i utgangspunktet være en potensiell suksesskontrakt. URI: http://hdl.handle.net/10037/418 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (630.2Kb) -
Kolsum, Ina (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Dette studiet undersøker diett og posisjoner i næringsnettet til de seks torskefiskene, torsk (Gadus morhua), hyse (Melanogrammus aeglefinus), hvitting (Merlangius merlangus), kolmule (Micromesistius poutassou), øyepål (Trisopterus esmarkii) og sølvtorsk (Gadiculus argenteus thori) i Ullsfjord. Innsamling av prøver ble gjort med bunntrål ved de fem lokalitetene, Arnøy, Eidstranddjupet, Lattervik, Breivikeidet og Ullsnes, i februar og juni 2010. Totalt ble innholdet av 496 mager analysert. For kolmule og sølvtorsk var det totale antall mager analysert så lite at det ikke var mulig å bruke videre. Byttedyrene ble delt inn i 20 grupper. Torsk, hyse og hvitting hadde et svakt ontogenetisk skifte i dietten, der andelen fisk i dietten økte med økende lengde. Dietten til øyepål var dominert av ulike krepsdyr, som krill, amfipoder og hoppekreps. Hos torsk, hyse og hvitting var mageinnholdet også dominert av relativt få byttedyrgrupper, og krill var svært dominerende. Nisjebredden var med få unntak lav. Nisjeoverlappen mellom artene var jevnt over høy, men konfidensintervallene var store. Hyse hadde i større grad enn de andre torskefiskene spist bentiske evertebrater som slangestjerner, mangebørstemarker og muslinger, men disse byttedyrene utgjorde lite av mageinnholdet. Hovedsaklig beitet torsk på litt større byttedyr, som fisk og reker, enn hyse. Torsk, hyse og hvitting beitet alle på øyepål, men en del øyepål ble sannsynligvis spist i trål. Det var svært lite pelagisk fisk, som lodde og sild, i predatormagene. Dietten varierte mellom lokaliteter. I ytre del av fjorden dominert fisk og reker i magene, i midtre del krill og reker, og i indre del fisk og krill. Det var også variasjoner i dietten mellom måneder. I februar besto dietten hovedsaklig av fisk i ytre del, krill i midtre og fisk og krepsdyr i indre del. I juni var reker dominerende i ytre og midtre del, mens det i indre del fortsatt var fisk og krepsdyr som dominerte, men andelen fisk var noe større denne måneden enn i februar. Byttedyr fra den pelagiske næringskjeden, og spesielt krill, var viktig for alle torskefiskene i Ullsfjord. URI: http://hdl.handle.net/10037/3393 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.508Mb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no