| Abstract: | Basert på en dyptgående studie av åtte betydningsfulle importselskaper, analyserer denne masteroppgaven beslutningskriteriene til innkjøperne ved deres valg av produkter og leverandører med et spesielt henblikk til produktet norsk sild. Studien har en kvalitativ og eksplorerende forskningsstrategi. Med basis i grunnleggende markedsføringsteori og spesifikk litteratur om importøradferd, blir det bygget et teoretisk rammeverk for analysen. Valg av leverandør og produkt betraktes med dette ut fra tre hovedperspektiver: interne karakteristika ved importøren (herunder kjøpsprosess og oppfattede produktspesifikke faktorer), kjøper-selger relasjoner og aktørenes omgivelser. Dataene i undersøkelsen er innsamlet ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer av nøkkelinformanter. Funnene viser stor grad av overensstemmelse med sammenlignbare studier fra andre bransjer av land på blant annet de viktigste produktfaktorer. Undersøkelsen gir imidlertid et nyttig bidrag til den etablerte importøradferdlitteraturen ved å utdype relasjonenes kritiske betydning for beslutninger, og ved å identifisere tillit som en kritisk nøkkelfaktor i fruktbare relasjoner mellom importør og eksportør. Videre analyseres forutsetningene for tillit, og praktiske strategier for å bygge gode relasjoner med brasilianske importører foreslås. I analysen av adferden i forhold til det nye produktet sild, hentes det også inn elementer fra innovasjonsteori. På denne måten utvides teorien og gir grunnlag for interessante betraktninger rundt innovasjonsimplementering blant videreforhandlere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1903 |
| Abstract: | The thesis investigates growth of Atlantic cod (Gadus morhua) caught in 1992 and 2009, in Porsangerfjord North-Norway, with use of back-calculated length at age based on cod otoliths. The cod population in Porsangerfjord ecosystem have experienced major changes in abundance during the last decades: a dramatic decline in the costal cod population, and environmental influences. A back-calculation method estimating length at previous age was done on cod otoliths. The otoliths were embedded in black resin and transversely cut before photographed in a stereomicroscope. Growth zones in otoliths were measured and growth was back-calculated for previous length at age. In the outer areas (A - B) adult cod, above 5 years of age, were longer at age in the second time period (1998 - 2009) than cod from the first time period (1980 - 1992). Adult cod grew faster in outer areas than in inner areas (C - D) in 1992. In outer area cod had better growth for 1 year old, and 5 - 7 year old, than in inner area (C) in 2009. In conclusion, increasing sea temperature seem to play maybe the most important role in increased mean length at age for adult cod, above 5 years of age, caught in 2009, compared to cod caught in 1992. In addition, a shift from abundance of cod in inner areas with cold sea temperature in 1992, towards outer warmer areas in 2009 has probably also contributed to increased length at age for older cod. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2668 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg hvilken innvirkning størrelsen på maskevidde i planktontrål (spesielt for raudåte, Calanus finmarchicus) får på slepemotstand, effektivitet og fangstsammensetning ved forsøk med nedskalerte modeller av de planktontråler som brukes i dag. En kontrolltrål og tre testtråler ble tauet parallelt for å sammenligne fangstmengde og fangstsammensetning, og det ble gjort målinger på slepemotstand for de enkelte trålene. Resultatene viser at slepemotstanden kan holdes konstant i tråler, samtidig som styrken på nettet økes med større maskevidde og tråddiameter parallelt. Slepemotstanden kan reduseres, men da som følge av redusert styrke, og dermed redusert total størrelse på trålene. Med større bruddstyrke i fremre del av planktontråler kan størrelsen på trålen økes og dermed også båtens fangsteffektivitet. Økningen av maskevidde fra 475 µm til 750 µm og 1080 µm i den fremre tredjedelen av trålene førte i disse forsøkene til økt fangstrate med henholdsvis 32 % og 27 %. Ved å øke maskevidden i to tredjedeler av trålens hoveddel var det en fangstøkning på 12 % i forhold til kontrollen. Det er noe lavere enn i de to andre testtrålene, og skyldes sannsynligvis utvasking av raudåte gjennom midtseksjonen med maskevidde på 750 µm. Økningen i fangstrater i forhold til kontrollen kommer som følge av gjentetting av nettet i kontrollen og påfølgende reduksjon av silingseffektivitet. I vann med mye alger/maneter vil fangstratene øke betydelig ved å øke maskevidden. Det forventes ingen reduksjon av fangstrater for testtrålene med fangst i rent vann. I ettertid av arbeidet med dette prosjektet, delvis som følge av resultatene her, vil åpningsarealet på nye kommersielle planktontråler (type Calanus AS) bli doblet, og fremre del av trålene byttet ut med nett til henholdsvis 1080 µm og 750 µm maskevidde. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1824 |
| Description: | Dette er en fiskerikandidatoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3359 |
| Abstract: | En forsøksgruppe av oppdrettet atlantisk torsk (Gadus morhua L.) ble i forkant av slakting utsatt for stressende aktivitet ved hjelp av O2-sjokk, mens en kontrollgruppe ble avlivet direkte med med slag mot hodet. Fra begge grupper ble foretatt prøver gjennom en fullstendig fersklagringsperiode, fra tidspunkt 0 (umiddelbart post mortem) og fram til 10 døgn. Særlig vekt ble lagt på den tidligste lagringsfasen, med hyppige uttak det første døgnet post mortem. Ved bruk av HPLC-analyser av perklorsyreektrakter av muskel fra de ulike prøveuttakene var det mulig å følge degraderingen av ATP gjennom hele perioden. Ut fra de molare konsentrasjonene av ATP og dets degraderingsprodukter, beregnet på grunnlag av HPLC-analysen, ble det beregnet en ferskhetsindeks, K-verdi, for hvert prøveuttak i lagringsperioden. Målsetningen var å se på dynamikken av nedbrytningen til ATP for å klarelegge om K-verdien kunne brukes som en ferskhetsindiktator i tiden før mikrobielle endringer gjør seg gjeldende. Det ble også undersøkt om stressingen av fisk i forkant av slakting ville påvirke nedbrytningsdynamikken til ATP og K-verdien. I tillegg ble pH i de enkelte prøvene logget for å se om stressingen ga noen effekt på pH-verdien. K-verdien viste en markant, og tilnærmet linær økning fra aller første prøveuttak og ut hele islagringsperioden. Det kunne derimot ikke pekes på forskjeller mellom den stressa og ustressa gruppa som var store nok til å kunne konkludere at stressingen hadde noen effekt på nedbrytningsdynamikken for ATP generelt eller K-verdien spesielt. For pH ble det observert en forventet lavere pH for den stressa fisken i prøveuttaket umiddelbart etter avliving. Overraskende nok vedvarte denne forskjellen ut hele lagringstida, uten at det kunne pekes på noen åpenbar årsak til dette. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1058 |
| Abstract: | Nordsjømakrellbestanden har en utpreget sesongvekst, og fisket foregår sesongvist. I oppgaven sammenlignes alternative fangststrategier for å se om bestanden kan forvaltes på en bedre måte enn den etablerte. Oppgaven begrenser seg til å omfatte ringnotflåtens nordsjømakrellfiske. Oppgavens metode er en bioøkonomisk simuleringsmodell. Sammenligningskriteriet er samfunnsøkonomisk utbytte av fremtidig fiske, redusert til nåverdi. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1150 |
| Abstract: | This study examines the complexities of achieving sufficient management measures for the Atlantic Bluefin Tuna, with an attempt to specify failure and shortcomings within the management system. The key to the solution is embedded in man-made governance systems and legal frameworks. With this thesis I will try to unfold the complexities of governance systems, the legal framework of fisheries management and the regional fisheries management organisation responsible for the management of the Atlantic Bluefin Tuna (ICCAT). Key words: Atlantic Bluefin Tuna, management, complexities, ICCAT, Governance, UNCLOS, framework, wicked problem, RMFO |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4667 |
| Abstract: | Gjennom denne oppgaven har jeg ut fra de gitte rammer undersøkt om den store kystflåten kan oppnå merverdi ved å tilpasse driften sin rundt en mer spesialisert driftsform. Med en mer spesialisert driftsform menes i denne sammenhengen, en innsats i fiske som rettes mot mer ensartede fiskeslag, og fartøyer som er utrustet for fiske med færre redskapsformer. Fordi næringen er så sammensatt har jeg gjennom hele oppgaven valgt å fremstille problemstillinger på en tverrfaglig måte, med spesielt fokus på reguleringer, økonomi, driftsatferd i fiske, og fartøyteknologiske løsninger. I kapittel 3 (kystflåtens rammer) har jeg beskrevet ulike forhold som er antatt viktige for fartøyenes driftstilpasning, både i nåværende og i en historisk sammenheng. Det er gjennom kapittelet vist at fartøyenes driftsform er et resultat en rekke faktorer, og at myndighetenes reguleringer av fartøygruppen ikke alltid har bidratt til de tiltenkte effektene av reguleringene. Videre gjennomgår jeg hvordan fartøygruppene har tilpasset seg, både for fartøyer som driver kombinasjonsdrift og for fartøyene som driver en mer spesialisert driftsform. Jeg viser blant annet til hvordan driftsatferden i fisket kan påvirkes av fartøyenes tilpasning, samt sette fokus på mulighetene for en fangstform som innebærer fiske og levendelagring av hvitfisk for økt verdiskapning av råstoffet. Med antagelser om at en mer spesialisert driftsform vil påvirke økonomiske forhold ved fartøyenes driftsform, har jeg gjennomført intervjuer av sentrale personer innenfor finansieringsmiljøet rundt fiskerinæringa. Under disse intervjuene synes jeg det fremkom mange viktige momenter som bør være verdt å merke seg både for myndighetene og for den enkelte utøveren. Jeg har også forsøk å skissere ulike fremtidige hendelser (scenario), som viser forhold som kan bli avgjørende for utviklingen av fremtidens kystflåte og jeg har antydet at en spesialisering innenfor dette flåtesegmentet vil være rasjonell. Arbeidet med oppgaven har berørt en rekke problemstillinger som trolig vil være interessante tema for videre forskning, og vist at fiskernes valg og strategiske grep ofte er konsekvens av et sammensatt virkelighetsbilde i turbulente omgivelser. Jeg håper mitt bidrag gjennom denne oppgaven kan bidra til en mer helhetlig vurdering med tanke på kystflåtens fremtidige tilpasning og struktur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/210 |
| Abstract: | Arktisk røye (Salvelinus alpinus) ble brukt for å undersøke fysiologiske og biokjemiske forskjeller mellom en gruppe fisk sultet og en gruppe fisk tilbydd fôr i den samme perioden. Dette var i forlengelsen av en vinterfase der fisken hadde lite eller ingen fôrinntak. Forsøksfiskene var 360 individer med bakgrunn i en anadrom røyebestand fra Vårfluesjøen på Svalbard. Disse ble holdt ved Havbruksstasjonen i Kårvika. Fiskene ble holdt på simulert naturlig fotoperiode (69 oN) og konstant ferskvannstemperatur på 5 oC fra 25. mars til 17. juni 2010. De ble også fulgt opp etter forsøksslutt, fram til 17. august, med observasjoner på vekt, lengde og morfologiske tegn til kjønnsmodning. Den sultede fisken hadde signifikante reduksjoner i vekt og kondisjonsfaktor gjennom forsøket, samt en mobilisering av kroppsfett, leverglykogen og kroppsprotein. Rundt halvparten av vekttapet skyldtes tap av vann. Parallelt med dette ble det målt en tilsynelatende nedregulering av det metabolske apparatet. Dette med bakgrunn i en reduksjon i den totale katalytiske kapasitet hos flere leverenzymer sentrale i metabolske prosesser; glukose-6-fosfat dehydrogenase (G6PDH), 3-hydroksyacyl-coenzym A dehydrogenase (HOAD) og laktat dehydrogenase (LDH). Blant fisken tilbydd fôr var det en stor variasjon i når fisken startet å øke i vekt. Enkelte individer økte i vekt gjennom hele forsøksperioden, mens andre ikke startet å øke i vekt før etter forsøksslutt. Det var en klar sammenheng mellom kjønnsmodning og vektøkningstidspunktet, der individene som var på et kjønnsmodningsspor startet å øke i vekt tidligere enn umoden fisk. Fisk som økte i vekt gjennom hele forsøksperioden akkumulerte fett, protein og leverglykogen, og hadde en tilsynelatende oppregulering av det metabolske apparatet i takt med økende vekst. Fisk som ikke økte i vekt gjennom forsøksperioden var sammenliknbare med fisk som ble sultet, men hadde et noe lavere vekttap enn disse. Det ble forsøkt å modellere fettinnholdet i forsøksfisken. Vanninnhold viste seg å være godt egnet, mens kondisjonsfaktor var mindre egnet for å modellere og predikere fettinnholdet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3445 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg et observert dilemma i strategisk teori om hvordan bedrifter skal forholde seg til risiko når målet er å oppnå høy prestasjon. Med dette fokuset identifiseres de motstridende teoretiske perspektivene, og på hvilke måter de er motstridende. Oppgaven baserer seg på Raynors strategiske paradoks og Bowmans teori om sammenhengen mellom risiko og prestasjon. Teoretiske perspektiver som kan forklare og utdype disse to motsetningene er videre introdusert. Tidligere forskning på sammenhengen mellom risiko og prestasjon kan kritiseres for å forklare forskjeller i risiko med den risikoadferd en bedrift har, men uten å måle risikoadferd direkte. Oppgaven tar kritikken mot tidligere forskning på temaet til følge og bruker fire forskjellige mål på risikoadferd for å fange ulike dimensjoner av dette. Videre undersøkes flere ulike bransjer og tidsperioder, for å vurdere om sammenhengen er stabil på tvers av tid og rom. Resultatene viser at bedriftene i den valgte setting ikke er avhengig av risikovilje for å skape best prestasjon, og oppgaven stiller dermed spørsmål ved anvendbarheten til det strategiske paradoks. Resultatene tolkes også i lys av Barneys ressursbaserte perspektiv, og oppgaven gir forslag til metodikk for videre forskning på temaet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2455 |
| Abstract: | . |
| Description: | Dette er en fiskerikandidatoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1639 |
| Abstract: | Laksenæringen er inne i en konsolideringsbølge der trenden er færre og større selskaper. Konsolideringen er internasjonal og skjer over landegrenser. Den totale produksjonen av atlantisk laks i Skottland har stabilisert seg etter topp året i 2003. Dette kan tyde på at myndighetene ikke deler ut mange nye lisenser for produksjon av atlantisk laks. Den raskeste måten å øke produksjonen på er dermed gjennom oppkjøp. Et nylig eksempel er selskapet Meridian Salmon Group som i februar 2011 ble opprettet som et resultat av en rekke oppkjøp av skotske lakseselskaper i løpet av 2010. Selskapet har i dag en produksjonskapasitet på 25000 tonn atlantisk laks og har på kort tid blitt en betydelig aktør i den skotske laksenæringen. En verdivurdering av lakseselskaper og i dette tilfellet Scottish Sea Farms Ltd som er en av de største produsentene av atlantisk laks i Skottland syntes derfor å være dagsaktuelt. Selskapet som i dag er kjent som Scottish Sea Farms Ltd ble stiftet i 1973. Lerøy Seafood Group ASA og Salmar ASA kjøpte selskapet i 2001 gjennom det felles eide datterselskapet Norskott Havbruk AS. Selskapet har i dag en produksjonskapasitet på 28000 tonn sløyd vekt. Årlig normal produksjon av atlantisk laks ligger i regionen 24000 – 26000 tonn sløyd vekt. Siden Scottish Sea Farms Ltd ikke er børsnotert og dermed ikke har en kjent markedsverdi for egenkapitalen ble oppgavens problemstilling: Hva er den beregnede egenkapitalverdien til Scottish Sea Farms Limited per 1.1.2011? De kontantstrømbaserte metodene regnes ofte som de mest korrekte metodene da de baserer seg på fremtidige kontantstrømmer. For å få et så riktig estimat som mulig er det benyttet tre kontantstrømbaserte metoder for å beregne egenkapitalverdien, henholdsvis superprofittmetoden, egen- og totalkapitalmetoden. Beregningene baserer seg på en 20 år lang prognoseperiode som er fundamentert i en internregnskapsanalyse av de siste seks årene. Det er mye usikkerhet tilknyttet en verdiberegning da de ofte baserer seg på en del skjønn og forutsetninger. Denne usikkerheten er avdekket i en sensitivitetsanalyse på pluss minus 5 % og 10 % nivå av sentrale variabler i beregningene og prognoseperioden. De beregnede egenkapitalverdiene ble estimert til å være i intervallet 137 – 152 millioner £. Verdiene er sammenlignet mot børsnoterte lakseselskaper ved bruk av P/E og P/B faktorer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3396 |
| Abstract: | Habitat choice of small juvenile coastal cod (Gadus morhua L. 1758) was investigated in a field study in Porsangerfjorden and Ullsfjorden in Northern Norway. A towed video rig was used to record video along depth transects in the subtidal zone. Depth, algae cover and occurrence of 0- group, 1-group and 2+ group cod was registered. Beach seine and angling was used to estimate relative abundances of cod and sample fish for length measurement and diet analysis. The occurrence of juvenile cod was significantly higher in areas with algae cover of 20% or more. In addition there seemed to be a depth preference for depths between 10-20 m. There was a difference in the degree of association to macroalgae between the various age groups of cod. The diet analysis showed variations in between the various age groups of cod. My findings suggest that macroalgae habitats play a vital role as nursing grounds for juvenile coastal cod by providing refuge from predators and lucrative feeding opportunities. There was observed an ontogenic shift in diet composition among juvenile coastal cod, which suggests that the role of macroalgae habitats is different for various age groups of juvnile cod. 0-group seemed more closely associated with the macroalgae than older individuals. Overgrazing of macroalgae by sea urchins may affect the survival of juvenile coastal cod by limiting the extent of nursing grounds. The recruiment of norwegian coastal cod north of 62°N is probably affected by the condition and extent of macroalgae habitats along the coast of Norway. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4692 |
| Abstract: | Oppdrett av laks og ørret på Færøyene utgjorde rundt en fjerdedel av den samlede eksportverdien på Færøyene i år 2000. Dette gjør oppdrettsnæringen til den viktigste inntektskilden til Færøyene etter fiskerinæringen. Det var derfor interessant for meg å finne ut hvordan denne næringen ble til. Oppgaven beskriver hvordan oppdrett av laks og ørret startet på Færøyene. Oppgaven gir videre en kartlegging av utviklingen ved å gjennomgå årsaker til vekstperioder, stagnasjonsperioder og nedgangsperioder. Norge har på områder så som avlsarbeid, havbruksteknologi, forskning og utvikling vært et foregangsland i oppdrett av laks og ørret. Derfor var det naturlig først å beskrive utviklingen i næringen i Norge. Hovedhensikten var å undersøke om utviklingen i oppdrettsnæringen på Færøyene hadde skjedd uavhengig eller i samvariasjon med utviklingen i Norge, og om så var hvordan dette hadde foregått. I denne prosessen ble Norge brugt som sammenligningsgrunnlag for utviklingen. Det viste seg at Færøyene, særlig i perioden fra 1971 til 1985, var ganske avhengige av Norge. Diffusjon fra Norge til Færøyene, var med til å starte oppdrett i sjøvann på Færøyene, og også til å framskynde og assistere utviklingen i næringen. Norge hadde et stort forsprang i blant annet vekstutviklingen som gjør at utviklingen ikke har skjedd i samvariasjon i denne perioden. Vekstutviklingen i perioden 1985 til 2000 var svært lik i de to landene som gjør at utviklingen har skjedd mer i samvariasjon disse årene og samtidig litt mindre avhengig enn i forrige periode. Avhengigheten denne perioden består i at færøyske oppdrettere løpende har kopiert norske innovasjoner som siden er blitt implimentert i den færøyske næringen. I enkelte tilfeller har man kjøpt ekspertise fra Norge. Siste delen av oppgaven omhandler årene fra 2000 og framover, hvor også framtidsmulighetene for den færøyske oppdrettsnæringen til slutt blir vurdert. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/450 |
| Abstract: | Denne mastergradsoppgaven ble gjort med det formål å gjøre en verdivurdering av rederiet Polar Prawn AS. Oppgaven starter med en presentasjon av generell utvikling for norsk rekeindustri og rekeflåte for perioden 1995-2005. På bakgrunn av lønnsomhetsundersøkelser belyses her de vanskelige rammevilkårene som preger næringen, både lønnsomhetsmessig og markedsmessig. Deretter gis en presentasjon av selskapets utvikling, hvor det spesielt legges vekt på sammenligning av regnskapsanalysen for Polar Prawn AS og gjennomsnittet for fartøygruppen. Denne analysen viser at Polar Prawn AS pr. i dag drives meget godt, og kan vise til betydelig bedre resultater enn gjennomsnittet for fartøygruppen. På bakgrunn av historisk utvikling estimeres forventet økonomisk vekst, noe som igjen danner grunnlaget for verdivurderingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1032 |
| Abstract: | Hensikten med oppgaven var å se på steinkobbens atferd i kaste- og hårfellingsperioden i Vesterålen. Feltarbeidet ble foretatt sommer/høst 2003 og 2004 på Stø i Vesterålen. I 2003 ble det foretatt studie på både individ- og populasjonsnivå, mens i 2004 kun på individ. Det ble merket steinkobbe med VHF-sendere begge årene. Signal fra de merkede dyrene ble registrert av en loggestasjon (3 stk i 2004). I 2003 ble det også foretatt visuelle tellinger fra land over en 14 dagers periode, med tidsperioder på 12 og 24 timer. Ved hjelp av resultatene kunne man se at det var ulike variabler som påvirker atferdsmønsteret til steinkobbe: tid på døgnet, tidevannet og meteorologi. Og om forskjellen mellom kjønns- og aldersgrupper hadde en betydning for atferdsmønsteret. Det ble også foretatt en sammenligning av resultatene for individ (telemetri) og populasjon (tellinger fra land) for å se om det var samsvar. Man kunne se at det hadde skjedd en endring i atferden til bestanden fra kaste- til hårfellingsperioden, dog ikke helt som forventet på bakgrunn av tidligere studier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/509 |
| Abstract: | Torsk er en viktig art i økosystemet langs kysten, både biologisk og økonomisk. Man skiller torsk inn i to hovedgrupper, nordøstarktisk torsk (skrei) og kysttorsk. Kysttorsk er mer stasjonær enn nordøstarktisk torsk og den holder hovedsakelig til i fjorder og kystnære områder. Tidligere undersøkelser i et nordnorsk fjordsystem har vist at det er en variasjon i dietten til torsk mellom indre og ytre områder. Det er også påvist at det er en variasjon i diett mellom ulike områder langs kysten. Målet med denne studien var å undersøke om det er variasjon i dietten til torsk over et større geografisk område i samme tidsperiode (høsten 2005). Det ble tatt prøver av torsk langs kysten fra 64°N og nordover til Varangerfjorden høsten 2005 og det ble gjort undersøkelser på diett og lengde ved alder langs kysten og mellom indre vs. ytre fjord-/kystområder. Diettundersøkelsen viste at fisk dominerer dietten til torsk større enn 30 cm, og rundt 60% av dietten bestod av fisk for torsk i lengdegruppen 50-70 cm. Nord for Vestfjorden var det hyse, sild og sei som dominerte dietten. Lengre sør var det øyepål og reker som dominerte dietten. Fiskegruppene og krabber/trollhummer var hovedsakelig viktigst i de ytre områdene, mens reker og krill var viktigst i de indre områdene. Lengde ved alder varierte noe langs kysten og mellom indre og ytre områder for begge typer torsk. I Finnmark hadde lengde ved alder hos både nordøstarktisk torsk og kysttorsk en tendens til å være noe større i vest enn i øst og var noe større i de ytre områdene enn i de indre. For ett og toåringer av kysttorsk var det en tendens til noe større lengde ved alder enn hos nordøstarktisk torsk i Finnmark. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1059 |
| Abstract: | Formålet med denne oppgaven var å undersøke muligheten for sporing av informasjon fra kvalitetskontrollene til en utvalgt sjømatprodusent. Følgende problemstilling ble utviklet: ”Er det mulig å spore data fra kvalitetskontrollene casebedriften utfører ved produksjon av ferskpakket laks?” For å besvare problemstillingen ble både graden av sporbarhet på laks og innsatsfaktorer i casebedriften og de kvalitetskontroller casebedriften gjennomfører under produksjon av laks kartlagt. Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av de tre kvalitative metodene observasjon, intervju og dokumentanalyse. Resultatene fra de tre metodene ble triangulert for å øke studiets pålitelighet og gyldighet. Kartleggingen viste at det var mulig å spore enheter med laks både internt i casebedriften og tilbake til oppdrettere. Casebedriften hadde derimot to kritiske sporbarhetspunkter i forhold til sporing av innsatsfaktorene: Det var ikke mulig å spore isoporkasser tatt fra bufferlager og vann som brukes i isproduksjon. Dette ledet ut i forslag til utbedringer for casebedriften: For å få direkte kobling mellom isoporkasser fra bufferlageret og identifikasjon på laksebatch kan bufferlageret inndeles i områder sortert etter produksjonsdato eller identifikasjon på isopormasse. Eventuelt kan isoporkassene påtrykkes produksjonsdato eller identifikasjon på isopormasse. Ved hjelp av to eller flere vanntanker kan vann deles inn i enheter og gis en identifikasjon som kan kobles til identifikasjonen på laksebatch. Antallet og størrelsen på tankene kan bestemmes ut fra for eksempel hva som er praktisk i forhold til mengden vann/is som benyttes i en dagsproduksjon. Det bør også gjennomføres kvalitetskontroll på hver batch med vann. Kartleggingen viste også at det var direkte eller indirekte koblinger mellom informasjon fra samtlige av casebedriftens kvalitetskontroller og identifikasjonen på enheter. Det kom frem at noe av informasjonen fra kvalitetskontrollene kan knyttes til en eller flere sporbare enheter, mens mesteparten av informasjonen ofte er koblet til tid og sted i produksjonen. Informasjon fra kvalitetskontroller kan derfor deles inn i punktvis data og flytende data. Flytende data må inndeles i tidsperioder for å kunne kobles til sporbare enheter. På grunnlag av dette ble det anbefalt videre studier på IT-systemer basert på tidsakser. En vil på den måte oppnå direkte koblinger mellom all type informasjon, uavhengig av om informasjonen er i form av flytende data gjeldende for hele produksjonen eller punktvise registreringer for enkeltenheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1904 |
| Abstract: | Saltfisk i dag er ikkje berre næringsrik mat, det er også festmat. Utfordringane rundt dette er at forbrukaren set andre krav til fisken enn bare at den skal smake godt. Det er i dag viktig at den ser bra ut òg. Dette er ei utfordring for fiskerinæringa der kvantum som regel trumfe kvalitet og ein får då gjerne ein fisk som smakar godt og er sunn, men har eit utsjåande med potensiale for forbetring. Det er også viktig å ha ei god forteneste på fisken i ein konkurranseprega marknad der små marginar avgjer om bedrifta er liv laga eller har kroken på døra. I denne oppgåva blei det studert om det er mulig å få betre vektutbytte og lysare saltfisk for å tilfredstille både produsent og forbrukar. Det blei totalt gjort ni forsøk, der seks var i samarbeid med Nofima. Det beste vektutbytte på saltmoden og utvatna fisk fekk ein på fisken som har vore fryselagra. Der var det forsøka med injisering av salt og fosfat, og kontroll med lake og pickelsalting, som fekk høgast utbytte av alle. Resultata som vart funne på fargedelen var interessante då det ser ut for at fryselagring jamt over er uavhengig av tilsetjingsstoff og at denne produksjonsmåte gjev ein lysare farge på fiskekjøtet både på saltmoden og utvatna produkt. Den beste effekten på farge fekk ein ved bruk av lake og pickelsalting. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4157 |
| Abstract: | Det har i de siste 30-40 årene vært en bred søken etter alternative naturlige antioksidanter som kan erstatte syntetiske antioksidanter i næringsmidler. Enkelte syntetiske antioksidanter har vist seg å være skadelige i store mengder. Blant forbrukere er det en generell skepsis mot syntetiske stoffer i mat. Samtidig anbefales det å øke inntaket av både mager og feit fisk og å få i seg mellom 190 til 650 mg langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrer (LC n-3 PUFA) per uke. Marine oljer i flytende eller kapselform kan være et godt alternativ for folk som ikke får i seg nok fisk eller annen sjømat. I oppgaven har antioksidative effekter av ekstrakter fra krekling og tangmel blitt studert. Disse ekstraktene ble testet for antioksidativ kapasitet gjennom lagringsforsøk med vandige systemer, emulsjonssystem og i fettsystem. Grad av oksidasjon ble målt som peroxid-innhold (PV) og innhold av anesidinkomplekserende forbindelser (AV) Selolje er blitt analysert med hensyn til stabilitet og fettsyresammensetning. Innledende undersøkelser av optimal konsentrasjon av α-tokoferol i selolje ble foretatt. Tangmelet viste seg å ha god effekt i et vandig system, mens virket prooksidsantisk i fettsystem. Krekligekstraktet viste svak effekt i vandig system og ingen merkbar effekt i fettsystem. Innledende forsøk for optimal konsentrasjon av α-tokoferol i selolje ble beregnet til å være <200 ppm i et provosert system. English summary In the past 3-4 decades there has been a search for new alternative, natural antioxidants in replacement of synthetic ones. In this master thesis methanol extracts made of crowberry and seaweed-flour have been investigated for antioxidant capacity in oil-, water- and emulsion systems. Degree of oxidation was measured as p-Anisedin-value (AV) and Peroxid-value (PV). The Seaweed-flour extract showed great effect in a water system, but was pro-oxidative in a oil system. Crowberry extract showed poor effect in a water system and no perceptible effects in a oil system. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1050 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no