Now showing items 1-20 of 93
Next Page| Abstract: | De siste tiårene har det vært et økende fokus på helse og kosthold. Sjømat er en viktig kilde til helsemessige gunstige fettsyrer. Spesielt er det de langkjedede, flerumettede omega-3 fettsyrene som har vist seg å ha flere positive effekter for human helse. Problemet med disse langkjedede marine fettsyrerne når det kommer til å benytte dem i matproduksjon er at de har lett for å harskne. For å hindre eller forskinke denne oksidasjon har det blitt utviklet mange naturlige og syntetiske antioksidanter. De fleste matprodusenter vil foretrekke naturlige antioksidanter framfor syntetiske, og er interessert i nye kilder for naturlige alternativer. Tokoferoler og flavonoider er naturlige antioksidanter og ansees som mye tryggere enn de syntetiske antioksidantene BHA og BHT Målet med dette arbeidet var å undersøke antioksidative egenskaper ekstrakter av rå blåbær, kokt blåbær og blåskjell hadde på selolje i et oljesystem og emulsjonssystem, i tillegg undersøkte vi hvordan de virktet i et vandig system. Vi prøvde også å finne optimal mengde α-tokoferol i selolje. Vi fant at ekstrakter fra blåbær hadde gode antioksidative egenskaper i et oljesystem. I dette systemet viste likevel blåskjell å ha den beste antioksidative effekten da den ved siste uttaksdag bare hadde halvparten så høy PV og AV som seloljen (kontroll). I emulsjonene hadde verken blåbær eller blåskjell antioksidativ effekt. Ingen av ekstraktene så ut til å virke hemmende på oksidasjon i et vandig system. I forsøket på å finne optimal konsentrasjon av α-tokoferol fant vi i det siste forsøket hvor seloljen hadde stått lagret i 4 måneder ved 4oC at konsentrasjoner på 200, 300, 600 og 1000 ppm ga god inhiberende virkning på oksidasjon av seloljen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1215 |
| Abstract: | Reactive oxygen species (ROS) are free radicals and non radical oxygen species which are unavoidably produced in the body. Oxidative stress represents a disturbance in the equilibrium status of pro-oxidants and antioxidants reactions in favor of the pro-oxidants. In living organisms and the condition can damage cellular lipids, proteins, or DNA. By far the most important defense mechanism against oxidation is the presence of antioxidants. The health aspects of seafood have primarily been linked to long-chained polyunsaturated fatty acids. However, numerous studies have reported that seafood contains additional beneficial bioactive compounds, such as antioxidants. The objectives of this study were to investigate changes in antioxidative capacity (AOC) of saithe and shrimp muscle during a simulated gastrointestinal digestion, in particular the effect of traditional household and industrial processing. The AOC of seafood muscle was evaluated by two the methods ORAC (oxygen radical absorbance capacity) and FRAP (ferric reducing antioxidant power). Additionally, the degree of hydrolysis during digestion was determined. Levels of free and total amino acids were also measured at selected time points. AOC of seafood muscle increased throughout the gastrointestinal digestion. The total increase at the end of digestion of the samples was between 20- and near 40- fold when measured by ORAC. The FRAP assay revealed a similar trend, only with significantly lower values. A concurrent rise in degree of hydrolysis was also recorded. The composition of amino acids in the muscles may be an important feature for the release and activity of the antioxidative species. The current study concludes that AOC of saithe and shrimp muscle increase throughout gastrointestinal digestion. Effects of household preparation of saithe were minimal to levels of AOC, and the processing of shrimps had virtually no effect to levels of AOC. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1892 |
| Abstract: | Denne mastergradsoppgaven tar for seg hvordan laskeprisen påvirker aksjekursen til lakseselskapene på Oslo Børs. Det er en generell oppfatning blant folk i bransjen om at laksepriser og aksjekurser følger hverandre meget tett. Det er likevel ikke tidligere gjort konkrete studier på dette, og denne oppgaven kan derfor sies å være av nyhetsinteresse. Analysen er gjort ved hjelp av regresjon, og bygger på tidsseriedata av laksepris og aksjekurs for lakseselskapene i ulike tidsrom i perioden 3.6.2002-31.10.2006. Formålet har vært å se på hvor sterkt lakseprisen påvirker aksjekursene, og om positive og negative prisendringer på laks i proporsjon har like stor innvirkning på aksjekursene. Funnene kan oppsummeres med at det er en meget sterk sammenheng mellom prisen på laks og aksjeprisene til lakseselskapene på Oslo Børs, med lineære samvariasjoner mellom laskepriser og aksjekurser fra 0,97 til 0,99 hos selskapene i analysen. Når det gjelder positive og negative prisendringer på laks, viser disse seg å gi et proporsjonalt likt utslag på aksjekursen til Marine Harvest og Lerøy. For Cermaq gir en negativ prisendring på laks større negativt utslag på aksjekursen enn en positiv. Negative prisendringer viser seg å gi raskere utslag på aksjekursene enn positive prisendringer for alle selskapene. Resultatene tyder i tillegg på at fiskerianalytikernes beste verktøy for å spå fremtidige aksjekurser hos lakseselskapene, er å forutse den fremtidige lakseprisen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1004 |
| Abstract: | Hovedformålet med denne oppgaven er å beskrive sesongforskjeller i priselastisiteter for oppdrettet torsk på det franske markedet. Det gjøres ved spesifikasjon av en økonometrisk modell og estimering av parametere for etterspørselen etter fersk oppdrettet, fersk villfanget og frossen torsk. Beregnede pris- og inntektselastisiteter, samt krysspriselastisiteter mellom produktene kan brukes av aktører i industrien i markedsutvikling og prissetting. Oppdrettet fersk torsk har en elastisk etterspørsel, mens etterspørselen etter villfanget fersk torsk og frossen torsk er uelastisk. Resultatene indikerer dessuten at oppdrettet fersk torsk er mer elastisk i vintermånedene, når mengden villfanget fersk torsk er på det høyeste. De høyeste marginene kan eksportører av oppdrettstorsk oppnå i månedene juni til desember. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1266 |
| Abstract: | I denne oppgaven har jeg tatt for meg den amerikanske bioterrorloven, P.L. 107-188. Loven ble vedtatt av president George W. Bush på bakgrunn av terroraksjonen i USA 11. september 2001. P.L. 107-188 inneholder nye importregler for matvarer som skal til USA. Jeg har studert hvilke virkninger importreglene har fått for eksportører, transport- og spedisjonsfirma i Norge. Dette er nyttig fordi innføring av nye lover og krav ofte kan medføre nye og uventede konsekvenser når disse settes i verk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1026 |
| Abstract: | Salttilsetning (NaCl) har vært benyttet i lang tid i næringsmiddelindustrien både for å forbedre sensoriske egenskaper og for å konservere matvarer. Inntak av salt er imidlertid generelt for høyt i den vestlige verden, også i Norge. Det er nå vel kjent at det høye saltinntaket bidrar til å øke blodtrykket. Siden et høyt blodtrykk kan føre til en rekke livstruende sykdommer er det derfor viktig å redusere saltinntaket. Cirka tre fjerdedeler av saltinntaket kommer fra prosessert mat og fokuset er derfor på å redusere salttilsetning i denne typen produkter. Det er natriumkomponenten i saltet som er helseskadelig. Allikevel benyttes kloridtitrering i stor grad ved måling av saltinnhold. I mange bearbeidede matvarer blir natrium ofte også tilført som andre salter enn bare NaCl. Måling av kloridinnholdet i slike produkter vil gi et for lavt natriuminnhold. Det er derfor et behov for å benytte en metode som måler natrium spesifikt. Dette også fordi næringsmiddelindustrien kan få påbud om merking av natriuminnhold på produkter i fremtiden. Formålet med oppgaven var å sammenligne saltinnholdet i mat ved å bruke natrium selektiv elektrode og potentiometrisk kloridtitrering. Natrium selektiv elektrode måler natriuminnholdet mens kloridtitreringen gir kloridinnholdet. Saltinnholdet kan så beregnes. Tre produkter; tint fiskefarse, skinke og fiskepudding, laget ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS og tre industriprodusert produkter; skinke, potetgull og røykelaks, ble undersøkt. Resultatene viste at natrium selektiv elektrode kan lett brukes ved bestemmelse av natriuminnholdet i mat. Natrium selektiv elektrode med direkte måling fungerte bedre enn såkalt single known addition metode ved de relativt høye saltkonsentrasjoner man ofte finner i mat. I produkter hvor det bare er brukt NaCl som tilsetningsstoff til en konsentrasjon på 2 – 3 %, vil kloridtitrering gi et noenlunde riktig nivå av natrium tilsvarende det man finner med natrium selektive elektrode. I mange av bearbeidede produktene som for eksempel skinke, er det imidlertid ofte tilsatt flere andre natriumsalter enn NaCl. I slike tilfeller viste resultatene at natrium selektiv elektrode er det eneste alternative dersom innhold av natrium eller natriumklorid må deklareres. Forsøket med røykelaks viste at saltinnholdet var ganske høyt og at prøveuttaket har betydning for analyseresultatet. Det bør derfor være egne retningslinjer for hvordan prøveuttaket skal tas hvis det kommer påbud om merking av dette produktet. Konklusjonen er at natrium selektiv elektrode er en metode som næringsmiddelindustrien kan benytte seg av for bestemmelse av natrium og saltinnhold i produkter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4676 |
| Abstract: | Bakgrunnen for denne studien er regjeringens anbefalinger om å øke barn og unges konsum av sjømat. Ut fra dette ble Fiskesprell igangsatt i norske barnehager og ungdomsskoler. Dette var en frivillig ordning som hadde til hensikt å fremme sjømat som en naturlig del i barns kosthold og tilby barna mer sjømat. Med utgangspunkt i forskning som viser at barn danner sine holdninger til mat ut fra både sensoriske egenskaper, sosiale faktorer og eksponering ble problemstillingen: ”Hvilken holdning har barn til sjømat, og hvordan innvirker eksponering og sosial påvirkning deres holdning?”. Formålet med studien var å finne kunnskap som kunne være retningsgivende for hvordan omsorgspersoner bør handle for at barn skal etablere sunne matvaner og inkludere mer sjømat i kostholdet. Med utgangspunkt i problemstillingen ble begrepene holdning, eksponering og sosial påvirkning nærmere beskrevet. I utredningen av holdninger ble holdningsstyrke og endring nærmere drøftet. Eksponering ble forklart som å innebære både tilgjengelighet og gjentatt eksponering av sjømat. For å forklare hva man her mente med sosial påvirkning ble normbegrepene subjektiv norm, deskriptiv norm og modellering benyttet. Siden jeg ønsket å måle hvilken effekt Fiskesprell hadde for barnas holdning til sjømat hadde jeg lyst til å utføre et eksperiment ved hjelp av en eksperimentgruppe som deltok på Fiskesprell og en kontrollgruppe. Respondentene ble valgt ut ved å bruke bekvemmelighetsutvalg og besto av 24 barn fra to ulike barnehager i Tromsø. Designet kan derfor beskrives som et kvalitativt kvasi- eksperiment. Som datainnsamlingsmetoder ble semistrukturerte intervju, holdningsskalaer i form av et smileyometer og observasjon av et fiskemåltid i barnehagene benyttet. Når man sammenligner resultatene fra denne undersøkelsen med studier av ungdom, viser barna mer positive holdninger til både mat og sjømat. Barna i barnehagen som fulgte et kosthold i tråd med Fiskesprell viste seg å ha både sterkere og positive holdninger til sjømat enn barnehagen som fulgte et ordinært kosthold. Matens smak var den mest brukte forklaringen til at barna likte enkelte matretter, men undersøkelsen avdekket også at lukt og utseende var viktige attributter for hvilke assosiasjoner barna hadde til sjømaten. Barna viste lite tegn på å assosiere fiskebein og fiskelukt til fisk, og var derfor ikke noe som ga barna lav motivasjon for å spise fisk. Barna i Fiskesprellbarnehagen viste bedre evne til å benytte kognitive assosiasjoner ved å beskrive fisk ikke bare som sunn mat, men også noe som de ble frisk og sterk av. Barna brukte også affektive assosiasjoner til maten i stor grad siden de i mange tilfeller ikke kunne gi en konkret forklaring til hvorfor de likte eller ikke likte enkelte mattyper. Resultatene i undersøkelsen viste at de fleste barna liker sjømat. Holdningsskalaene viste at de fleste barna foretrakk fiskeboller og fiskegrateng fremfor for eksempel laks og torsk. Barna i Fiskesprellbarnehagen ga tegn på at deres holdninger var både sterkere og mer positiv til sjømat enn den andre barnehagen. Laks og fiskekaker var de produktene barna hadde sterkest holdninger til, mens torsk og fiskeburger hadde bare svake holdninger. Siden barna i kontrollbarnehagen viste svakere holdning til sjømat antyder dette at de er lettere disponibel for å endre sine holdninger dersom man for eksempel innfører Fiskesprell. Denne forskjellen indikerer også at barna som deltok på Fiskesprell mest trolig hadde endret sine holdninger i løpet av prosjektet. Denne studien avdekket at de fleste barna hadde lav eksponeringsgrad av sjømat i hjemmet. I Fiskesprellbarnehagen var det noen barn som syntes det ble for mye sjømat i barnehagen, men til tross for dette ga det ikke utslag på barnas holdning i negativ retning. I kontrollbarnehagen mente barna at de ikke fikk fisk i barnehagen, og de ga uttrykk for at de gjerne kunne tenke seg mer fisk i barnehagen. Undersøkelsen avdekker også at familiens sosiale påvirkning er sterkere enn påvirkningen i barnehagen. Dette kommer av at de ansatte ikke spiser sjømat sammen med barna og barna får ikke mulighet til å modellere de ansatte. Konklusjonen ble at barn har gode holdninger til sjømat. Tilgjengelighet og gjentatt eksponering av sjømat gjennom Fiskesprell er et nyttig verktøy for å endre barns holding og gjøre barns holdning til sjømat både sterk og positiv. Fiskesprell kan dermed føre til at barn konsumerer mer sjømat. Imidlertid bør fremtidig utførelse av Fiskesprell innebære at de ansatte spiser sjømat sammen med barna. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1893 |
| Abstract: | Temaet for denne oppgaven er informasjonsinnhenting på en internasjonal fiskerimesse (European Seafood Exposition, 2006). Målet er å utvikle en typologi som kan bidra til en bedre og mer helhetlig forståelse av de faktorer som påvirker innformasjonsinnhentingen, og derved den endelige klassifisering av innsamlet messeinformasjon. Studien er kvalitativ i sin tilnærming og bygger på deltakende messeobservasjon og samtaleintervjuer med markedssjef eller administrerende direktør hos fem utstillere lokalisert i Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane. Oppgaven viser at internasjonale fiskerimesser har en utvidet funksjon i markedsføringen av norske fiskeribedrifter på den globale arena. Norske utstillere bruker internasjonale messer til: (1) salgsaktiviteter, (2) profilerings,-og konkurranseaktiviteter, (3) motivasjonsaktiviteter, (4) relasjonsaktiviteter og (5) informasjonsinnsamlingsaktiviteter (Hansen, 1999). Typologiseringen viser at utstillere er forskjellige i synet på messens ulike funksjoner. Dette viser at casebedriftene velger en bruksform som avspeiler deres behov og ønsker. Felles for samtlige utstillere i studien er at informasjonsinnsamlingsaktiviteter inngår som en del av messedeltakelsen, selv om messeaktivitetene vurderes ulikt. Videre viser oppgaven at behovet og bruken av messeinformasjon varierer fra utstiller til utstiller avhengig av begrepene (1) kvalitet, (2) kostnader og (3) verdien av informasjon, definert av Toften og Olsen (2004). Målet med informasjonsinnhentingen på en internasjonal fiskerimesse er ikke mest mulig informasjon, men er heller tilknyttet spesifikke informasjonsbehov avhenging av type organisasjon, produkt, erfaring, marked, grad av internasjonalisering og finansielle/ikke-finansielle ressurser. En gjennomgang av eksisterende litteratur vedrørende bruken av informasjon, viser at tyngdepunktet innen informasjonsklassifisering ligger på Souchon og Diamantopolous (1996) klassifiseringsmodell. Det var derfor naturlig å bruke begrepene instrumentell, konseptuell og symbolsk bruk av informasjon for å besvare oppgavens overordnede problemstilling. Denne studien viser at verdien av messeinformasjon kan klassifiseres i et slikt rammeverk, og at de norske utstillerne behandler og bruker messeinformasjon for å øke den interne kunnskapsbasen, samt løse mulige strategiproblem. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/510 |
| Abstract: | Studien undersøker hvorvidt det eksisterer en driftsform som er mer kostnadseffektive enn andre ved å se på relativ fartøylønnsomhet for redskapsgruppene juksa, garn, line, snurrevad og trål i fisket etter nordøstarktisk torsk. På bakgrunn av resultatene drøftes også hvilke effekter fleksibelt redskapsvalg kan ha på flåtesammensetningen. Lønnsomhet måles i gjennomsnittlig lønnsevne på bakgrunn av funksjoner for variable innsatskostnader, variable fangstkostnader og faste kostnader, samt en Cobb-Douglas-funksjon for fangst. Beregningene som sådan gjøres i en oppsatt flåtemodell i EconMult. Flåtemodellen parametriseres på bakgrunn av lønnsomhets- og omsetningstall for 2009, og lønnsomhetsberegningene gjøres så på bakgrunn av historiske, aldersfordelte bestandsdata for perioden 1946-2008. Ingen enkelt driftsform identifiseres som mer kostnadseffektiv enn andre. Resultatene viser at alle redskapsgrupper er rangert som mest lønnsomme ved ulike bestandstilstander, og at lønnsomheten varierer betydelig for de fleste gruppene. Hvilken redskapsgruppe som er mest kostnadseffektiv, avhenger dermed av bestandstilstand. Resultatene tyder på at flåten over tid vil bruke alle redskapstyper i torskefiskeriet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4665 |
| Abstract: | Anadromous Arctic charr (Salvelinus alpinus (L.)) was investigated to reveal whether an advanced vernal increase in freshwater temperature results in an advanced parr-smolt transformation, measured as an increase in hypoosmoregulatory ability. First generation hatchery reared anadromous Arctic charr from Talvik Research station (69˚ N. Finmark, northern Norway) was reared under a short day regime (L:D 8:16) until 7 April when continuous light was applied. One group was held on ambient temperature, whereas a second group were given elevated temperature (6˚C) from 27 March until the ambient temperature reached 6˚C in early June. At regular intervals fish were sampled from freshwater to obtain samples for measuring gill Na+K+ATPase activity, plasma osmolality, plasma chloride concentrations and morphological data. In addition 24h seawater tests were performed at the same dates as freshwater samplings, and blood samples for plasma osmolality and plasma chloride concentrations analysis were obtained in order to investigate the ability to hypoosmoregulate in full strength seawater. The experimental fish reached full smolt status at the time of seaward migration of hatchery reared Arctic charr released into the Hals watercourse (69˚N) from Talvik Research Station. Full hypoosmoregulatory ability coincided with high Na+K+ATPase activity. No advance in hypoosmoregulatory ability was seen in the fish held on advanced elevated temperature, indicating that the development of hypoosmoregulatory ability in Arctic charr is mainly initiated by changes in photoperiod. The results indicate that a seawater temperature increase in early spring due to global warming may lead to a mismatch between optimal feeding conditions and seawater migration of Arctic charr. In the prospects of an air temperature increase in Norway of 2,5 to 4˚ C during the next decade, more research is needed for elucidating if, and how much a future global warming may affect the northernmost distributed freshwater fish. Key words: Arctic charr; Temperature; Na+K+ATPase; Global warming. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1019 |
| Abstract: | Denne oppgaven behandler norske børsnoterte oppdrettsselskapers tilpasning til International Financial Reporting Standards (IFRS) med hovedfokus på IAS 41 Agriculture. I første del av oppgaven gjennomgås regnskapsregulering for børsnoterte selskaper etter innføring av IFRS, herunder viktige forhold i norsk regnskapslovgivning, IFRS og IAS 41. I henhold til IAS 41 skal all levende biomasse verdsettes til virkelig verdi, i motsetning til tidligere hvor historisk kost var gjeldende praksis gjennom regnskapsloven. I andre del flyttes fokus fra teori til praksis og bransjeselskapenes egen tolkning av IAS 41. Bransjens argumentasjon mot bruk av virkelig verdi og kredittilsynets innevendinger mot denne tolkningen, som de mener strider mot lovgivningen, blir gjenomgått. Tvistesaken mellom bransjen og kredittilsynet ender i siste instans hos finansdepartementet (FIN), som tar et endelig vedtak i saken hvor bransjen blir pålagt å verdsette all levende biomasse til virkelig verdi ved å beregne en hypotetisk markedspris for all levende fisk. Vedtaket gjelder f.o.m. 4.kvartal (Q4) 2006 og kan ikke påklages. Cermaq ASA blir videre brukt som case i en regnskapsanalyse hvor målet er å få et bilde av hvilke effekter de ulike verdsettelsesmetodene; historisk kost, bransjens tolkning og FINs vedtak, har på egenkapitalandel og driftsresultat. Kvartalsregnskapet Q4 2006 gjennomgås med hensikt kartlegge i hvilken grad selskapet har fulgt opplysningskravene i IAS 41. Spesielt viktig er en bestemmelse som sier selskapene skal gi detaljopplysninger om verdsettelsesmetoden. Til slutt behandles regnskapskvalitet, brukerrelevans og earnings management Spesielt viktig her er regnskapsbrukernes oppfatnings av informasjonsverdien i virkelig verdi beregningene, slik bransjen er pålagt av FIN å gjennomføre dem. En undersøkelse gjort blant finansanalytikere, som har børsnoterte sjømatselskaper som ansvarsområde, danner fundamentet i denne analysen. Mulighetene for earnings management under IAS 41 diskuteres også. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1049 |
| Abstract: | Hovedmålet med denne oppgaven har vært å fastslå sammensetningen av lipider og aminosyrer, i tillegg til vann og askeinnhold i blåskjell og kamskjell (Mytilus edulis og Pecten maximus). Evnen til å hemme angiotensin converterende enzym (ACE) ble også undersøkt. I tillegg ble det undersøkt hvilken effekt to ulike typer tilberedning hadde på de ulike faktorene. Resultatene viste en tydelig forskjell i mengde aminosyrer og lipider, og ulik sammensetning av aminosyrer mellom de to artene. Lipidsammensetningen var ulik for de to artene, men begge hadde en typisk marin lipidprofil med høy mengde EPA og DHA. Koking viste seg å ha større effekt på sammensetningen enn hurtig steking. ACE-hemming var kun påvirket av koking, men så ikke ut til å påvirkes av tilberedning når man justerte for proteininnhold. Konklusjonen er at både kamskjell og blåskjell er gode kilder til EPA og DHA, gode proteinkilder med stor mengde essensielle aminosyrer. Kamskjell og blåskjell har ACE-hemmende effekt og effekten ser ut til å ha sammenheng med proteinmengden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4695 |
| Abstract: | Boknafisk er et halvtørket fiskeprodukt, fortrinnsvis av torsk (Gadus morhua), som er i ferd med å bli introdusert til restaurantsegmentet og detaljhandelen gjennom firmaet Spindaj. For å avklare en del viktige forhold knyttet til kvaliteten ble det gjennomført forsøk med produksjon og kjølelagring av boknafisk. Under produksjonen ble rotskjært torsk (2-5 kg) hengt på hjell i 12 dager til den nådde en gjennomsnittlig restvekt på 50%. Forskjeller i tørketid til denne grensen mellom den største og den minste fisken ble beregnet til 7-9 dager. I sluttproduktet var det en markert gradient mellom en relativt tørr overflate og en kjerne med liten grad av uttørring. Ved de vedvarende minusgraderne (0ºC - ÷7ºC) som rådde under tørkingen, ble det ikke observert bakteriell vekst i fisken. Tre varianter av forbehandling og pakkemetode for porsjonstykkerstykker av boknafisk (ikke-utvannet luftpakket fisk, utvannet luftpakket fisk og utvannet, modifisert atmosfærepakket (30% CO2/70%N2) fisk) ble lagret ved 5ºC i inntil 10 dager. Mikrobiell kvalitet ble analysert ved totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier og kjemisk ved total flyktig nitrogen. Det ble påvist klar hemming i utviklingen av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier hos fisk pakket i modifisert atmosfære sammenlignet med luftpakket. Utvannet, luftpakket fisk hadde det høyeste nivået av totalt kimtall og sulfidproduserende bakterier, mens ikke-utvannet fisk hadde høyere totalt kimtall enn fisk pakket i modifisert atmosfære, men mindre enn utvannet, luftpakket fisk. Holdbarheten til produktene, i forhold til anbefalte grenseverdier for sulfidproduserende bakterier i ferskfisk, var 3-4 dager for utvannet, luftpakket fisk og 6-7 dager for modifisert atmosfærepakket fisk. For ikke-utvannet fisk var det mer usikkert, men totalt kimtall tyder på en holdbarhet i antall dager mellom modifisert atmosfærepakket fisk og utvannet, luftpakket fisk. Klassifisering av 9 bakterieisolater, hvorav 5 var sulfidproduserende, ble gjort fra fisk lagret i 8 dager. Ut fra 16S-rRNA gensekvens viste de dominerende bakteriene på fisk pakket i modifisert atmosfære seg å være var Shewanella putrifaciens, mens det i luftpakket utvannet fisk etter alt å dømme var et stort innslag av Psycrobacter ciberius som sulfidprodusent. Psycrobacter-arter er ikke tidligere rapportert å være sulfidproduserende. Ikke-utvannet fisk syntes ikke-sulfidproduserende Psychrobacter og Pseudomonas å være dominerende innslag. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1182 |
| Abstract: | Benthic macrofaunal communities,sampled in 1998 and 2005 in Adventfjorden, a small sidearm to the Isfjord-complex, were compared. The samples were collected in various distance from the main sewage discharge point from the settlement of Longyearbyen. There has been a huge population increase in Longyearbyen the recent years. From about 1000 residents in the early 90s to almost 2000 in 2006. In addition, there has been a huge increase in overnight stays due to increased tourism. Four locations were sampled each year in order to investigate if the increased organic effluents from Longyearbyen had effected benthic community structure. Univariate (Shannon-Wiener, Pielou, and hurlbert ES 100)and multivariate (Bray- Curtis, MDS,Correspondence analysis and Canonical Correspondence analysis) were conducted. The results showed that diversity indexes were generally low with the lowest values at the innermost locality in 2005. An inner community was recognised with high abundance of especially the opportunistic polychaetes Capitella capitata and Chaetozone sp..Capitella capitata disappear and the abundance of opistobranch Cylichna sp., the polychaete Thyasira gouldi and the contaminant sensitive polychaete maldane sarsi increases towards the fjord mouth. The innermost station in 2005 showed higher influence of organic pollution compared to 1998 indicated by the considerably higher abundance of Capitella capitata. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/630 |
| Abstract: | Forskjellige vev fra to krepsdyrarter, Paralithodes camtschatica og Lithodes maja, ble testet for antibakteriell aktivitet. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med to forskjellige ekstraksjonsmetoder, løsemiddelekstraksjon (60 % Acetonitril + 0,1 % Trifluoreddiksyre) og syreekstraksjon (20 % eddiksyre) og videre ekstrahert og konsentrert ved fast fase ekstraksjon (SPE). Proteinkonsentrasjonen i prøvene ble målt og prøvene ble testet for antibakteriell aktivitet. Antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Vibrio anguillarum, Corynebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus ble funnet i ekstrakter fra flere vev. Det ble funnet høyest antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra celler (hemocytter) ved begge ekstraksjonsmetoder og fra begge arter. Det ble også funnet høy antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra gjeller. E. coli var generelt den minst sensitive mikroorganismen mens C. glutamicum var den mest sensitive. Proteinmålingene viste en korrelasjon mellom proteininnhold og antibakteriell aktivitet. Det var høy proteinkonsentrasjon i prøver med høy antibakteriell aktivitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1473 |
| Abstract: | Torsk og brosme er viktige råstoff for produksjon av konvensjonelle produkter som tørrfisk og saltfisk. Begge er torskefisker, men en stor forskjell er at brosme vanligvis skiller ut mye mer slim fra skinnet enn torsk etter slakting. Kvalitetsforskriftene tillater brosme å islagres i 15 dager før produksjon av for eksempel tørrfisk, mens grensen for torsk er 12 dager. I perioder har det til og med vært lov å islagre brosme i 30 dager. Målet med oppgaven var å undersøke om brosme virkelig har lengre holdbarhet enn torsk. I tillegg ble det undersøkt om slim fra skinn hos brosme og torsk inneholder eventuelle varmestabile, lavmolekylære antibakterielle stoffer som kan forsinke den mikrobielle veksten og derved kvalitetsforringelsen. Resultatene var ikke entydige, men indikatorer på muskeldegradering/bakterievekst tydet på at det skjedde litt saktere hos brosme enn hos torsk. Generelt økte totalt flyktig nitrogen (TVN) og trimetylamin (TMA) litt raskere hos torsk. Det samme ble observert for proteinnedbrytning målt som TCA-løselig protein. Kimtallsutvikling var imidlertid lik i torske- og brosmemuskel under islagringen. Innholdet av lavmolekylære varmestabile, antimikrobielle stoffer syntes å være tilstede i samme konsentrasjon i slim fra begge artene. Brosme skilte imidlertid ut mye mer slim enn torsk. Først etter 12 dager begynte slimet å løses opp og tapes fra den islagrede fisken. Slim bør være borte fra fisken før den henges, ellers blir skinnet missfarget. Det kan ha vært en medvirkende årsak til lengre tillatte lagringstid for brosme. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1474 |
| Abstract: | I løpet av de siste årene har britiske supermarkedkjeder fått et større fokus på produkter av fisk som inneholder egenskapen krokfanget. Merket krokfanget kommer av at fiskeren har benyttet seg av redskaper som innebærer krok som fangstmetode, for eksempel line. Det kan se ut til at årsaken til supermarkedkjedenes fokus ligger i at redskaper som er krokbasert blir sett på som mer miljøvennlig, noe som faller sammen med deres miljøfokus. I denne eksplorerende studien tar vi for oss britiske forbrukerne for å finne ut av hvordan og i hvilken grad produktegenskapen krokfanget blir oppfattet. Vi velger å se på faktorer som kunnskap og adferd for å undersøke forbrukernes oppfatninger. For å komme så nært forbrukeren som mulig benytter vi oss av mall intercept metoden (MI-metoden). Metoden innebærer direkte kontakt med forbrukerne på to supermarkeder til kjeden The Co-operative Group. Gjennom studien kommer vi frem til at kunnskapsnivået til forbrukerne om egenskapen krokfanget er lav, selv om fokuset på miljø blir prioritert hos enkelte forbrukere. Videre diskuteres det om at forbrukerne ikke trenger å være opptatt av selve merkingen, fordi The Co-operative Group jobber iherdig med deres Ethical plan som en del av markedsføringen for at forbrukerne skal vite at deres produkter er responsible sourced. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4385 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven tar for seg fiskevernsonen rundt Svalbard og drøfter sonens status og framtidsutsikter. I lys av regimeteori blir det først gjort rede for hva slags regime som gjelder i fiskevernsonen. Fiskevernsonen blir her sett i forhold til de to tilknyttede regimene, som er svalbardregimet og havrettsregimet. Svalbardregimet er basert på Svalbardtraktaten, mens forskriftene om fiskevernsonen ved Svalbard er hjemlet i lov om Norges økonomiske sone, som er basert på havretten. Oppgaven tar deretter for seg Norges syn på fiskevernsonen og hvordan denne ordningen blir vurdert av andre land. Viktige konfliktsaker blir også gjennomgått. Etter dette blir det pekt på en del nye utviklingstrekk som kan komme til å utfordre fiskevernsonen. Oppgaven avsluttes med en drøfting av om fiskevernsonen representerer et holdbart regime. Hovedkonklusjonen er at den norske forvaltningen av fiskevernsonen i dag i hovedsak blir akseptert. Ingen av de involverte aktørene har tilstrekkelige insentiver til å ta opp kampen om en endring av regimet. Men interessen for de arktiske områdene er økende, og når det ikke bare handler om levende marine ressurser, men om utvinning av olje og gass, vil situasjonen kunne endres. Fiskevernsonen ble dannet i en periode med fokus på de levende ressursene, og når vi nå går inn i en tid hvor også petroleumsressurser er i fokus, vil det komme krav om et forvaltningsregime som tar opp i seg nye forutsetninger og det er derfor mye som tyder på at fiskevernsonen neppe vil bestå i sin nåværende form. Selve regimet er motsetningsfylt, og det blir svekket gjennom uttalelser og handlinger fra andre stater og næringsaktører. Det trengs derfor et skifte i regimet som gjør det mer robust overfor de framtidige utfordringene som vil komme i regionen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4666 |
| Abstract: | Fangst av Pasiphaea multidentata foregikk ved Lattervika og i Eidstranddjupet i Ullsfjorden, Nord-Norge. Rosenglassrekene ble lengdemålt, kjønnsbestemt og veid. Modalgruppeanalyser ble foretatt for identifisering av kohorter fra lengdefrekvensdiagrammer. Det ble foretatt beregninger av vekst ved hjelp av potensfunksjonen W=a*L^b, mens aldersestimering ble foretatt ved analyse av øyerognandel hos hunnene gjennom hele året. Maksimal lengde (L_∞) og vekstkoeffisienten (k) ble beregnet fra von Bertalanffys vekstfunksjon. Dødeligheten av bestanden ble estimert ut fra disse verdiene. Lengdefrekvensfordelingen av populasjonen viser 2-3 ”topper” som kan regnes for å være årsklasser. Rosenglassreker gyter gjennom hele året, vi fant hunner med egg i alle innsamlingsmånedene, og i alle måneder fant vi hunner med øyerogn. Dette betyr en kontinuerlig gyting. Samtidig har vi noen klekketidspunktstopper som vises ved toppene i lengdefrekvensfordelingen. Det finnes én klekketidspunktstopp i populasjonen av rosenglassreker i Ullsfjord, det er i mai måned. Tørrvekt-lengde-forholdet for hele bestanden var stigningskoeffisienten b = 2,7 - 2,9, og L_∞ = 34,90 - 42,09, mens k = 0,4 – 0,62. Rosenglassreker i Ullsfjorden lever 6-7 år noe som er mye lengre enn i Middelhavet. Rosenglassrekene har antakelig et vertikalt vandringsmønster, hvor det er de minste rosenglassrekene som foretar vandringer på natten, for så å ”slippe” seg ned til bunnen. Dødeligheten for populasjonen ved en sammenslått lokalitet (Lattervik/Eidstranddjupet) var Z = 1,22. Produksjonen av populasjonen var relativt høy fram til kjønnsmoden alder (P/B = 20,52 år-1), mens for hele populasjonen ble den estimert til å være 0,43 år-1. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3552 |
| Abstract: | I hvilken grad får lang tids bruk betydning ia dganegne til marine ressurser og i allokeringen av ressurser mellom konkurrerende stater? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1017 |
Now showing items 1-20 of 93
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no