Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Issue Date
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
- Norges fiskerihøgskole
- Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Issue Date
Browsing Mastergradsoppgaver i fiskeri- og havbruksvitenskap by Issue Date
Now showing items 1-20 of 93
Next Page-
Leknes, Kjetil (Master thesis; Mastergradsoppgave, Dec-1984)[+][-]
Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3359 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.219Mb) -
Henriksen, Edgar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1985)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven vil jeg se på det "klassiske" bioøkonomiske problemet: hvordan optimere økonomisk utbytte fra et fiskeri? Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3089 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.85Mb) -
Holm, Kåre Olav (Master thesis; Mastergradsoppgave, 11-Oct-1985)[+][-]
Abstract: Hensikten med oppgaven var å isolere og klassifisere bakterier som eventuelt forekommer i laks med ”Hitrasjuke” og som kan settes i sammenheng med sjukdommen. Tjue isolater fra sjuk laks fra forskjellige geografiske lokaliteter langs norskekysten ble analysert og gitt en inngående fenotypisk beskrivelse gjennom mikrobiologiske, biokjemiske og immunologiske (serologiske) karakteristika. Det ble også foretatt genetiske analyser (DNA-fingerprint). Oppgaven påviste at døende Atlanterhavslaks med kjente symptomer inneholder en ensartet kuldeelskende bakterietype. Komparative analyser viste at bakterien var en ny Vibrio-art. Det foreslås for første gang i denne oppgaven at bakterien gis navnet Vibrio salmonicida siden den kunne koples til sykdom hos laks. Eng/Abstract: The aim of the study was to isolate and classify bacteria, possibly connected to a disease in Atlantic salmon, widely distributed and heavily affecting the Norwegian fishfarming industry during 1980-ies (“Hitra-disease”). Twenty isolates from diseased salmon, collected from different locations along the Norwegian coastline (1500 km) were classified based on microbiological, biochemical and immunological (serological) methods, and also supported by DNA-fingerprints. The taxonomic results lead to a homogenous group of psycrophilic Vibrio-bacteria, previously not known. The study establish for the first time a connection between the disease and a bacterial agent. The name Vibrio salmonicida was suggested because of the uniform distribution in diseased salmon. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/253 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.217Mb) -
Longva, Leif (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Nov-1985)[+][-]
Abstract: Nordsjømakrellbestanden har en utpreget sesongvekst, og fisket foregår sesongvist. I oppgaven sammenlignes alternative fangststrategier for å se om bestanden kan forvaltes på en bedre måte enn den etablerte. Oppgaven begrenser seg til å omfatte ringnotflåtens nordsjømakrellfiske. Oppgavens metode er en bioøkonomisk simuleringsmodell. Sammenligningskriteriet er samfunnsøkonomisk utbytte av fremtidig fiske, redusert til nåverdi. URI: http://hdl.handle.net/10037/1150 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.837Mb) -
Johnsen, Jahn Petter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-Jun-1989)[+][-]
Abstract: Hvordan organiseres et bistandsprosjekt og hva skjer når en norsk organisasjonsform møter en annen kultur? Dette er problemstillingene i denne fiskerikandidatoppgaven, som bygger på et 8 måneders langt deltakende feltarbeid ved et norsk fiskeribistandsprosjekt i Tanzania. I oppgaven undersøkes og beskrives hvordan en norsk organisasjonsmodell og norske bistandsmål endra seg i møtet med den tanzanianske hverdagen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1189 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (24.73Mb) -
Jørgensen, Jan Birger (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-Sep-1989)[+][-]
Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/4172 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.238Mb) -
Mbenga, Anna (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1996)[+][-]
Abstract: . Description: Dette er en fiskerikandidatoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/1639 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.529Mb) -
Sørensen, Anne Katrine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-Jun-2006)[+][-]
Abstract: The purpose of this thesis is to investigate consumer use and evaluations of a new shrimp (Pandalus borealis) product, Stella marinated shrimp, to increase knowledge about the perception and how this new product is used in the kitchen by consumers. The main objective is; ”To examine how consumers evaluate and use a new convenience product, the case of Stella marinated shrimp”. To explore the main objective, the following sub-objectives were developed; • Investigate the consumer expectations of Stella marinated shrimp prior to use. • Investigate how the consumer used the product. • Investigate the consumer experiences and potential satisfaction with the product. 18 panel participants were chosen as part of a qualitative method by the non probability sampling technique of quota sampling. The control categories used were; households with children, households without children and single households. All participants were interviewed about their initial product expectations at the time of distribution of product samples from Stella marinated shrimp. After the trial period a second in depth interview took place to gather information and thoughts on product usage and consumer experiences of the marinated shrimp. All of the participants were positive and eager to try the test product because it looked appetizing, tasty, exciting and easy to use. The expectations were generally high. The panel participants were positive to the test product and convenience products in general, mostly because they were interested in saving time when preparing dinner. After preparing the meals 89 % said the marinated shrimp were easy to use. The meals made in this research were 83 % dinner entrees, 15 % snacks and 2 % lunch items. Product usage in the households showed little variety as 64 % of all meals were made as either a wok or tortilla dish. Both previous and first time users of the product showed very little variety in product usage when preparing and cooking the meals during the trial period. Minimal differences were found between the three different control categories during the evaluation of the product. 72 % of the participants felt the product had met or exceeded their expectations during use and consumption. Further 83 % of panel participants said they were satisfied with the marinated shrimp after the trial period. Finally 89 % said they would purchase and recommend the product to others in the future. URI: http://hdl.handle.net/10037/211 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (494.6Kb) -
Martinsen, Joakim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 12-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Gjennom denne oppgaven har jeg ut fra de gitte rammer undersøkt om den store kystflåten kan oppnå merverdi ved å tilpasse driften sin rundt en mer spesialisert driftsform. Med en mer spesialisert driftsform menes i denne sammenhengen, en innsats i fiske som rettes mot mer ensartede fiskeslag, og fartøyer som er utrustet for fiske med færre redskapsformer. Fordi næringen er så sammensatt har jeg gjennom hele oppgaven valgt å fremstille problemstillinger på en tverrfaglig måte, med spesielt fokus på reguleringer, økonomi, driftsatferd i fiske, og fartøyteknologiske løsninger. I kapittel 3 (kystflåtens rammer) har jeg beskrevet ulike forhold som er antatt viktige for fartøyenes driftstilpasning, både i nåværende og i en historisk sammenheng. Det er gjennom kapittelet vist at fartøyenes driftsform er et resultat en rekke faktorer, og at myndighetenes reguleringer av fartøygruppen ikke alltid har bidratt til de tiltenkte effektene av reguleringene. Videre gjennomgår jeg hvordan fartøygruppene har tilpasset seg, både for fartøyer som driver kombinasjonsdrift og for fartøyene som driver en mer spesialisert driftsform. Jeg viser blant annet til hvordan driftsatferden i fisket kan påvirkes av fartøyenes tilpasning, samt sette fokus på mulighetene for en fangstform som innebærer fiske og levendelagring av hvitfisk for økt verdiskapning av råstoffet. Med antagelser om at en mer spesialisert driftsform vil påvirke økonomiske forhold ved fartøyenes driftsform, har jeg gjennomført intervjuer av sentrale personer innenfor finansieringsmiljøet rundt fiskerinæringa. Under disse intervjuene synes jeg det fremkom mange viktige momenter som bør være verdt å merke seg både for myndighetene og for den enkelte utøveren. Jeg har også forsøk å skissere ulike fremtidige hendelser (scenario), som viser forhold som kan bli avgjørende for utviklingen av fremtidens kystflåte og jeg har antydet at en spesialisering innenfor dette flåtesegmentet vil være rasjonell. Arbeidet med oppgaven har berørt en rekke problemstillinger som trolig vil være interessante tema for videre forskning, og vist at fiskernes valg og strategiske grep ofte er konsekvens av et sammensatt virkelighetsbilde i turbulente omgivelser. Jeg håper mitt bidrag gjennom denne oppgaven kan bidra til en mer helhetlig vurdering med tanke på kystflåtens fremtidige tilpasning og struktur. URI: http://hdl.handle.net/10037/210 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.349Mb) -
Michelsen, Hildur Dahl (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Sep-2006)[+][-]
Abstract: Oppdrett av laks og ørret på Færøyene utgjorde rundt en fjerdedel av den samlede eksportverdien på Færøyene i år 2000. Dette gjør oppdrettsnæringen til den viktigste inntektskilden til Færøyene etter fiskerinæringen. Det var derfor interessant for meg å finne ut hvordan denne næringen ble til. Oppgaven beskriver hvordan oppdrett av laks og ørret startet på Færøyene. Oppgaven gir videre en kartlegging av utviklingen ved å gjennomgå årsaker til vekstperioder, stagnasjonsperioder og nedgangsperioder. Norge har på områder så som avlsarbeid, havbruksteknologi, forskning og utvikling vært et foregangsland i oppdrett av laks og ørret. Derfor var det naturlig først å beskrive utviklingen i næringen i Norge. Hovedhensikten var å undersøke om utviklingen i oppdrettsnæringen på Færøyene hadde skjedd uavhengig eller i samvariasjon med utviklingen i Norge, og om så var hvordan dette hadde foregått. I denne prosessen ble Norge brugt som sammenligningsgrunnlag for utviklingen. Det viste seg at Færøyene, særlig i perioden fra 1971 til 1985, var ganske avhengige av Norge. Diffusjon fra Norge til Færøyene, var med til å starte oppdrett i sjøvann på Færøyene, og også til å framskynde og assistere utviklingen i næringen. Norge hadde et stort forsprang i blant annet vekstutviklingen som gjør at utviklingen ikke har skjedd i samvariasjon i denne perioden. Vekstutviklingen i perioden 1985 til 2000 var svært lik i de to landene som gjør at utviklingen har skjedd mer i samvariasjon disse årene og samtidig litt mindre avhengig enn i forrige periode. Avhengigheten denne perioden består i at færøyske oppdrettere løpende har kopiert norske innovasjoner som siden er blitt implimentert i den færøyske næringen. I enkelte tilfeller har man kjøpt ekspertise fra Norge. Siste delen av oppgaven omhandler årene fra 2000 og framover, hvor også framtidsmulighetene for den færøyske oppdrettsnæringen til slutt blir vurdert. URI: http://hdl.handle.net/10037/450 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.012Mb) -
Rindahl, Lasse (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Dec-2006)[+][-]
Abstract: I denne studien tar jeg for meg hvordan ny teknologi kan være med å påvirke kvaliteten på landet råstoff fra kystflåten, og har tatt for meg Automatisk linehaler (ALH) og eventuell verdiskapning i filetindustrien ved eliminering av høttskader på råstoff fra lineflåten. Det er tidligere dokumentert at høttskader på råstoffet reduserer utbyttet filetprodusenten oppnår, og det er dokumentert at linefangst uten høttskader er blant det råstoffet som gir best utbytte. Studien tar derfor for seg hvorvidt fangst tatt med teknologi som er utviklet som et alternativ til bruk av høtt, leverer råstoff med samme kvalitet som lytefritt råstoff fanget på tradisjonelt vis, og hvor stor merverdi det eventuelt er mulig å ta ut i en normal produksjonssituasjon. For å kunne vurdere den helhetlige verdiskapningen fra hav til marked var det også nødvendig å studere hvorvidt teknologien påvirket fiskerens fangsutbytte; er ALH mer eller mindre effektiv til å bringe fisk om bord enn tradisjonell høtting. Forsøkene som ble gjennomført med torsk i filetindustrien gav klare indikasjoner på at fangst tatt med automatisk linehaler gir bedre utbytte av loins enn fangst høttet på tradisjonell metode, noe som øker lønnsomheten til industrien. I flåteleddet kom de tidlig til syne behov for forbedringer og tilpassninger av ALH for å bedre funksjonalitet og kvalitet på landet råstoff. Linehaleren ble gjennom studien sendt til produsent to ganger for forbedringer, og etter siste de siste forandringer fungerte den tilfredsstillende. ALH viste god evne til å fange opp torskefisk, men litt større variasjon for blåkveite. Det kom også tilbakemeldinger fra mannskapet på at teknologien virket arbeidsbesparende for kortmannen. Studien bringer opp flere områder der det er potensial for utvikling av kystlinefisket, både for å effektivisere driften og å heve kvaliteten på landet råstoff. Spesielt åpner teknologien ALH representerer for økt fokus på linefangst til fangstbasert havbruk. Gjennom videre forskning og utvikling av kystlinefisket, er det sannsynlig at line i den nærmeste tiden vil bli det viktigste redskapet for den mindre kystflåten ved fangst av torskefisk til levendelagring og andre høykvalitetsprodukter basert på ferskt råstoff. URI: http://hdl.handle.net/10037/407 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.183Mb) -
Kielland, Ulf (Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Jeg har i denne oppgaven sett på muligheten for at et eventuelt futuresmarked for laks kan bli levedyktig. Dette er selvsagt vanskelig å gi noe eksakt svar på, men jeg har å løse dette ved å trekke lærdom fra andre forfattere. I utgangspunktet ble futureskontrakter innført i markeder for at kjøperer og selgere skulle kunne gardere seg mot prissvingninger. I tillegg skal et futuresmarked gi informasjon om prisnivået som spotmarkedet kommer til å ha i fremtiden, til alle som ønsker det.. Dette er i seg selv ikke ulikt fra forwardkontrakter, men det som gjør en futureskontrakt spesiell er at både kjøper og selger av produktet har mulighet til å ”trekke” seg fra avtalen ved å legge inn en motsatt kontrakt. På denne måten kan man unngå store deler av risikoen det innebærer å investere i et marked. Problemstillingen min ble derfor: ”Vil en laksebørs ved hjelp av Futureskontrakter kunne bli en suksess?” Så er laksemarkedet analysert i forhold til de mest kritiske suksessfaktorer som annen litteratur har oppgitt. Disse er i store trekk: • Faktorer relatert til det underliggende råvaremarkedet • Faktorer relatert til den aktuelle futurerskontrakten • Faktorer relatert til andre sikringsmetoder • Faktorer relatert til handelens introduksjon av kontrakten og antall potensielle brukere av kontrakten. Resultatene blir så diskutert ut i fra disse suksessfaktorene, og deretter trekker jeg en konklusjon: Det er ikke mulig å si om en futureskontrakt blir en suksess før den er lansert. Men det er mulig å spå fiasko med stor gard av sikkerhet, men å spå suksess er langt vanskeligere. Hvis alle mine opplysninger i oppgaven er korrekte vil en slik kontrakt i utgangspunktet være en potensiell suksesskontrakt. URI: http://hdl.handle.net/10037/418 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (630.2Kb) -
Thomesen, Ron-Ørjan (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Temaet i denne oppgaven er verdsettelse av konsesjon for oppdrett av laksefisk. Verdivurdering av en konsesjon for oppdrett av matfisk er et tema som har blitt viet lite oppmerksomhet innenfor havbruksøkonomisk litteratur. I havbruksøkonomisk litteratur finnes det ingen studier som tar for seg gjennomsnittsverdien av en konsesjon. Denne studien fyller dette hullet. Problemstillingen innbefatter prediksjon av fremtidige verdistrømmer som i neste trinn inngår i en metode for verdsetting. Til grunn for verdsettingen gjennomførte jeg en historisk analyse der jeg analyserte variablene som inngår i verdsettingen. Verdsettingen er i grove trekk utført ved bruk av totalkapitalmetoden, totalavkastningskravet (WACC), følsomhetsanalyse og Monte Carlo simulering. Monte Carlo simuleringen er benyttet for å ta hensyn til ulike scenarier. Denne oppgaven forutsetter i verdsettingen at næringen ikke vil gjennomgå noen fundamentale endringer i fremtiden. Det er på dette grunnlag gjort en trendfremskrivning av historisk data. Datagrunnlaget er hovedsaklig hentet fra fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser 1986-2003, med hovedtyngde på årene 1999 til 2003. Oppgaven belyser hvordan de ulike variabler påvirker verdien av en konsesjon. Studiet viser at det er betydelig usikkerhet knyttet til verdsettingen av konsesjoner. Den største usikkerheten er knyttet til fremtidig salgspris, men endringer i produksjonsvolum, fôrkostnad og avkastingskrav kan også påvirke verdien betydelig. Verdien på en gjennomsnittlig standard norsk konsesjon på 780 tonn ble med basis forutsetningene anslått til 28,5 millioner kroner. URI: http://hdl.handle.net/10037/420 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (656.0Kb) -
Jensen, Frode (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Formålet med denne oppgaven var å få en forståelse for hvilke påvirkninger to grupper studenter ved Universitetet i Tromsø opplever på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De to gruppene var studenter som spiser sushi og studenter som ikke spiser sushi. I tillegg til dette ville jeg i oppgaven forsøke å besvare følgende spørsmål: 1.Hvilke holdninger og preferanser har studenter ved Universitetet i Tromsø til fisk og fiskemat som middagsmåltid? 2.Innehar de ulike holdninger til sushi sammenlignet med annen fisk og fiskemat? 3.Er det sammenheng mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant? 4.Er det andre faktorer som kan fremheves som viktige påvirkninger for de som ikke spiser sushi etter at de har fått prøve sushi? Undersøkelsen tok utgangspunkt i teori om faktorer som påvirker våre generelle matvalg, og ble foretatt ved hjelp av fokusgruppeintervju. Informantene bestod av 12 studenter ved Universitetet i Tromsø i alderen 22 til 30 år. De to gruppene med studenter opplevde mange av de samme påvirkningsfaktorer på sitt matvalg omkring sushi på restaurant. De nevnte påvirkninger ved omgivelsene, maten og dem selv. Den viktigste var påvirkning fra venner og omgangskrets, men de to gruppene opplevde denne noe forskjellig. De som spiste sushi pekte på deres venner og omgangskrets som en viktig faktor til å begynne å spise sushi, mens de som ikke spiste sushi pekte på at deres venner og omgangskrets var en viktig faktor for at de ikke hadde begynt å spise sushi. I tett sammenheng med deres egen grad av villighet til å prøve nye matretter var dette med på avgjøre deres matvalg omkring sushi på restaurant. Resultatene viste også at de fleste av informantene i denne undersøkelsen var positive til fisk og annen fiskemat generelt. Det er likevel et stort sprik mellom holdninger og preferanser til fisk som måltid blant de to gruppene med studenter. Den gruppen som spiste sushi, spiste også mye fisk og fiskemat til middag, ofte opptil 4 ganger i uken. Den gruppen som ikke spiste sushi viste også en positiv holdning til fisk og fiskemat, men disse spiste det langt sjeldnere, som regel kun 2-3 ganger i måneden. Begge gruppene med studenter var relativt positive til sushi i utgangspunktet. Gruppen med studenter som ikke spiste sushi så på sushi som en hvilken som helst annen fiskerett, mens gruppen som spiste sushi så på det som en spennende og eksotisk matrett. Gruppen som spiste sushi pekte også på at sushi ikke smaker mye fisk, og derfor nesten ikke kan regnes som en fiskerett. Når det kom til sammenhenger mellom holdninger og preferanser til fisk og matvalg omkring sushi på restaurant var resultatene ganske entydige. De som spiste sushi valgte ofte fisk og fiskemat foran andre alternativer til middag, mens den gruppen med studenter som ikke spiste sushi sjelden valgte fisk og annen fiskemat til middag. Det kan derfor tyde på at det finnes forskjeller i styrken på de positive holdningene de to gruppene hadde til fisk og fiskemat som måltid. Etter at gruppen med studenter som ikke spiste sushi fikk smake sushi, endret de syn på hvilke påvirkningsfaktorer som ble viktige ved fremtidige matvalg omkring sushi. De fleste av disse syntes ikke sushi smakte godt, og smak ble derfor en faktor de ville legge mer vekt på i fremtiden. URI: http://hdl.handle.net/10037/436 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (504.3Kb) -
Hansen, Laila Helen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Temaet i oppgaven er valg av yrke, hvor jeg har valgt å se nærmere på fiskeryrket, eller nærmere bestemt sjarkfisket. Samtaleintervju er brukt som metode for å finne ut hvordan samfunnet og livsvilkårene var på den tiden fire forskjellige generasjoner vokste opp, og for å se om det kunne ha sammenheng med yrkesvalget. Det er deres egne tolkninger og opplevelser som blir analysert, og ved å få historiene direkte fra dem, er det mulig å se samfunnet fra en annen vinkel. Problemstillingen handler om valget om å bli sjarkfisker sett i et livsløpsperspektiv. Hvilke yrkesrettede muligheter og begrensninger ser informanter fra forskjellige generasjoner for seg når det gjelder fiskeryrket? og hvordan begrunner individer fra forskjellige generasjoner valget av fiskeryrket? URI: http://hdl.handle.net/10037/435 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (477.7Kb) -
Pettersen, Roger Johan (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007)[+][-]
Abstract: Økende daglengde om våren stimulerer utvikling av sjøvannstoleranse hos anadrom røye. Kortisol og veksthormon (GH) er to nøkkelhormoner i den endokrine stimuleringen av hypoosmoregulatorisk kapasitet, og de to hormonene er vist å ha en synergistisk effekt på stimulering, rekruttering og differensiering av kloridceller av sjøvannstypen med assosierte transportproteiner og enzymer. Vi har i denne studien vist at både anadrom (Hammerfeststamme)og ikke-anadrom (Altevannsstamme) røye utvikler en forbedret sjøvannstoleranse etter implantering av kortisol (31 μg · g-1), og at denne effekten forsterkes dersom kortisol administreres sammen med GH (11 μg · g-1). Sjøvannstester 14 og 28 dager etter hormonimplantering avdekket en signifikant forbedret hypoosmoregulatorisk kapasitet i form av lavere plasma osmolalitet og kloridkonsentrasjon hos gruppene som hadde fått implantert kortisol og GH+kortisol samtidig. Hormonimplantering har ikke gitt en tilsvarende markert stimulering av Na+,K+-ATPase-aktivitet og mengde Na+,K+,2Cl- -kotransportør, men analysene viser en generell, signifikant effekt av hormonbehandlingen. Behandlingen har gitt en tilnærmet like god forbedring av sjøvannstoleransen hos begge stammene, men Altevannsrøya har vist en signifikant dårligere sjøvannstoleranse både før og etter hormonbehandling sammenliknet med fisk fra Hammerfeststammen. Dette gjenspeiles også i analysene av Na+,K+-ATPase-aktivitet og mengde Na+,K+,2Cl- -kotransportør. Studien viser for første gang at ikke-anadrom, ”landlocked” røye utvikler en forbedret sjøvannstoleranse dersom den får et adekvat endokrint stimuli og konkluderer med at manglende sjøvannstoleranse hos ikke-anadrom røye i tidligere studier skyldes at det hypoosmoregulatoriske apparat ikke er stimulert. Studien gir ikke svar på hvorfor Altevannsrøya har en dårligere sjøvannstoleranse enn Hammerfestrøye. URI: http://hdl.handle.net/10037/1013 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.060Mb) -
Asheim, Thomas (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-Jan-2007)[+][-]
Abstract: Temaet for denne oppgaven er informasjonsinnhenting på en internasjonal fiskerimesse (European Seafood Exposition, 2006). Målet er å utvikle en typologi som kan bidra til en bedre og mer helhetlig forståelse av de faktorer som påvirker innformasjonsinnhentingen, og derved den endelige klassifisering av innsamlet messeinformasjon. Studien er kvalitativ i sin tilnærming og bygger på deltakende messeobservasjon og samtaleintervjuer med markedssjef eller administrerende direktør hos fem utstillere lokalisert i Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane. Oppgaven viser at internasjonale fiskerimesser har en utvidet funksjon i markedsføringen av norske fiskeribedrifter på den globale arena. Norske utstillere bruker internasjonale messer til: (1) salgsaktiviteter, (2) profilerings,-og konkurranseaktiviteter, (3) motivasjonsaktiviteter, (4) relasjonsaktiviteter og (5) informasjonsinnsamlingsaktiviteter (Hansen, 1999). Typologiseringen viser at utstillere er forskjellige i synet på messens ulike funksjoner. Dette viser at casebedriftene velger en bruksform som avspeiler deres behov og ønsker. Felles for samtlige utstillere i studien er at informasjonsinnsamlingsaktiviteter inngår som en del av messedeltakelsen, selv om messeaktivitetene vurderes ulikt. Videre viser oppgaven at behovet og bruken av messeinformasjon varierer fra utstiller til utstiller avhengig av begrepene (1) kvalitet, (2) kostnader og (3) verdien av informasjon, definert av Toften og Olsen (2004). Målet med informasjonsinnhentingen på en internasjonal fiskerimesse er ikke mest mulig informasjon, men er heller tilknyttet spesifikke informasjonsbehov avhenging av type organisasjon, produkt, erfaring, marked, grad av internasjonalisering og finansielle/ikke-finansielle ressurser. En gjennomgang av eksisterende litteratur vedrørende bruken av informasjon, viser at tyngdepunktet innen informasjonsklassifisering ligger på Souchon og Diamantopolous (1996) klassifiseringsmodell. Det var derfor naturlig å bruke begrepene instrumentell, konseptuell og symbolsk bruk av informasjon for å besvare oppgavens overordnede problemstilling. Denne studien viser at verdien av messeinformasjon kan klassifiseres i et slikt rammeverk, og at de norske utstillerne behandler og bruker messeinformasjon for å øke den interne kunnskapsbasen, samt løse mulige strategiproblem. URI: http://hdl.handle.net/10037/510 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (353.7Kb) -
Mogren, Hanne-Grethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 10-Jan-2007)[+][-]
Abstract: Hensikten med oppgaven var å se på steinkobbens atferd i kaste- og hårfellingsperioden i Vesterålen. Feltarbeidet ble foretatt sommer/høst 2003 og 2004 på Stø i Vesterålen. I 2003 ble det foretatt studie på både individ- og populasjonsnivå, mens i 2004 kun på individ. Det ble merket steinkobbe med VHF-sendere begge årene. Signal fra de merkede dyrene ble registrert av en loggestasjon (3 stk i 2004). I 2003 ble det også foretatt visuelle tellinger fra land over en 14 dagers periode, med tidsperioder på 12 og 24 timer. Ved hjelp av resultatene kunne man se at det var ulike variabler som påvirker atferdsmønsteret til steinkobbe: tid på døgnet, tidevannet og meteorologi. Og om forskjellen mellom kjønns- og aldersgrupper hadde en betydning for atferdsmønsteret. Det ble også foretatt en sammenligning av resultatene for individ (telemetri) og populasjon (tellinger fra land) for å se om det var samsvar. Man kunne se at det hadde skjedd en endring i atferden til bestanden fra kaste- til hårfellingsperioden, dog ikke helt som forventet på bakgrunn av tidligere studier. URI: http://hdl.handle.net/10037/509 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (836.3Kb) -
Ingilæ, Odd-Eilert (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-Feb-2007)[+][-]
Abstract: Verden blir stadig mindre ved at handelen over landegrensene blir lettere, transport blir mer effektiv og billigere, og datateknologien gjør det lettere å kommunisere med, og skaffe seg informasjon om hva som skjer internasjonalt. Samtidig som globalisering skaper nye muligheter for den norske tradisjonelle fiskerinæringen, så blir den stadig også mer presset fra utenlandske konkurrenter. I tillegg har ressurstilgangen vært svingende, og skapt store utfordringer for fiskeindustrien. Derfor stilles det kontinuerlig krav om tilpassning, fornyelse og endring. De bedrifter som satser bevisst og kontinuerlig på innovasjon og utvikling i fornyelse, er også de som vil ha de beste muligheter til å hevde seg. Vinteren 1996 sank prisene på den norskproduserte fisken så drastisk at en krise, den andre på under ti år, var i anmarsj. Denne gangen var det markedskrise, istedenfor ressurskrise i 1989, som var et faktum. På nytt var det mange som måtte legge inn årene og slå seg konkurs. Det vi ser er at vi fortsatt har en fiskeindustri i Norge. Disse har klart seg gjennom de to store krisene og den vanskelige tiden etter dette. Spørsmålene jeg i denne oppgaven har prøvd å finne svar på er; hva er det bedriftene gjør annerledes i dag i forhold til for ti år siden? Hva skjer av nyskapning innenfor tradisjonell fiskeindustri? Og hvordan legger bedriftene i den tradisjonelle fiskeindustrien til rette for nyskapning? Denne oppgaven er blitt til gjennom dybdeintervju av lederne i ni bedrifter i Troms og Finnmark. Svarene jeg får tyder på at det er en rasjonell strategi å holde på det tradisjonelle ved å bevare båndene til lokalsamfunnet og den lokale flåten. Slik sikrer bedriftene seg stabil kompetanse i produksjon med at arbeiderne er lojale mot arbeidsplassene og at bedriftene sikrer seg en stabil resurstilgang fra en lojal hjemmeflåte. Samtidig er de nødt til å innse at den lojale arbeidsstokken er den viktigste resursen for at nyskapning skal fremmes og lykkes. Her synes det imidlertid å svikte. I tillegge er bedriftene nødt til å fokusere på hva kundene ønsker og kvalitet. Det siste er noe bedriftene har blitt flinke til og har resultert i at det i mange tilfeller har skjedd en omleggelse fra frossenproduksjon til ferskproduksjon og mindre forbrukerpakninger. Dette har ført til at bedriftene har fått en høyere pris for den fisken som de produserer. Høyere pris per kilo fisk, er noe bedriftene må fokusere på også i fremtiden siden fiskebestandene i havet er truet av global overfiske og -miljøproblemer. Slik lar innovasjon og tradisjon seg kombinere på en god måte, ved å holde på det som fungerer og endre på det som krever endringer, nemlig det å lytte til det markedets ønsker og det å ha en moderne ledelsesstrategi i forhold til synet på de ansatte. Dette er med på å gjøre bedriften mer endringsorientert og innoverende, og samtidig bevare de bånd til de lokale omgivelsene rundt bedriften. URI: http://hdl.handle.net/10037/629 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (392.3Kb) -
Dahl, Jan Wiggo (Master thesis; Mastergradsoppgave, 22-Feb-2007)[+][-]
Abstract: Benthic macrofaunal communities,sampled in 1998 and 2005 in Adventfjorden, a small sidearm to the Isfjord-complex, were compared. The samples were collected in various distance from the main sewage discharge point from the settlement of Longyearbyen. There has been a huge population increase in Longyearbyen the recent years. From about 1000 residents in the early 90s to almost 2000 in 2006. In addition, there has been a huge increase in overnight stays due to increased tourism. Four locations were sampled each year in order to investigate if the increased organic effluents from Longyearbyen had effected benthic community structure. Univariate (Shannon-Wiener, Pielou, and hurlbert ES 100)and multivariate (Bray- Curtis, MDS,Correspondence analysis and Canonical Correspondence analysis) were conducted. The results showed that diversity indexes were generally low with the lowest values at the innermost locality in 2005. An inner community was recognised with high abundance of especially the opportunistic polychaetes Capitella capitata and Chaetozone sp..Capitella capitata disappear and the abundance of opistobranch Cylichna sp., the polychaete Thyasira gouldi and the contaminant sensitive polychaete maldane sarsi increases towards the fjord mouth. The innermost station in 2005 showed higher influence of organic pollution compared to 1998 indicated by the considerably higher abundance of Capitella capitata. URI: http://hdl.handle.net/10037/630 File(s) in this item: 2
appendix.pdf (144.7Kb)thesis.pdf (155.2Kb)
Now showing items 1-20 of 93
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no