Now showing items 1-20 of 93
Next Page| Abstract: | Det ble i denne oppgaven gjennomført en undersøkelse for antibakteriell aktivitet i ulike vev og organer i vanlig uer (Sebastes marinus). Totalt ble 11 forskjellige organer undersøkt for antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Pesudomonas aeruginosa, Cornyebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med 60% (v/v) acetonitril tilsatt 0,1% trifluoreddiksyre. På grunn av høyt saltinnhold dannet løsningen to faser; en acetonitrilrik organisk fase og en vannfase rik på salt. Vannfasen ble videre separert vha. fast fase ekstraksjon (SPE). Eluater fra SPE og organisk fase ble deretter screenet mot de fire nevnte bakteriene for antibakteriell aktivitet i Bioscreen C. Aktivitet ble registrert i alle organer/vev. Særlig stor grad av aktivitet ble målt i enkelte vannfaseeluater fra blant annet; galleblære, hjerte, mage, milt, skinn og øye. C. glutamicum var generelt den mest følsomme bakterien av de testede bakteriestammene, men også den andre Gram positive bakterien S. aureus viste høy følsomhet overfor noen eluater. De Gram negative bakteriene E.coli og P.aeruginosa viste høyere toleranse for de testede prøvene. Det ble for noen få eluater funnet antibakteriell aktivitet mot disse. For alle ekstrakter fra organisk fase ble det registret liten eller ingen hemming. På bakgrunn av resultatene etter den innledende screeningen og gjenværende materiale ble ekstrakter valgt ut til videre fraksjonering vha. høytrykk væskekromatografi (HPLC). Påfølgende antibakterielle aktivitetsmålinger av fraksjoner fra HPLC viste at for flere organer fant man igjen stor grad av antibakteriell aktivitet funnet i disse ved den innledende screeningen. Det ble i 80% SPE eluat fra skinn funnet fraksjoner med høy antibakteriell aktivitet med en retensjonstid på mellom 48-61 minutter fraksjonering. Disse ble testet vha. masse spektrometri (MS) og struktur ble identifisert ved flere av fraksjonene til å være lysofosfatidylkolin, nærmere bestemt palmitoyl-lysofosfatidylkolin (16:0). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3565 |
| Abstract: | Forskjellige vev fra to krepsdyrarter, Paralithodes camtschatica og Lithodes maja, ble testet for antibakteriell aktivitet. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med to forskjellige ekstraksjonsmetoder, løsemiddelekstraksjon (60 % Acetonitril + 0,1 % Trifluoreddiksyre) og syreekstraksjon (20 % eddiksyre) og videre ekstrahert og konsentrert ved fast fase ekstraksjon (SPE). Proteinkonsentrasjonen i prøvene ble målt og prøvene ble testet for antibakteriell aktivitet. Antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Vibrio anguillarum, Corynebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus ble funnet i ekstrakter fra flere vev. Det ble funnet høyest antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra celler (hemocytter) ved begge ekstraksjonsmetoder og fra begge arter. Det ble også funnet høy antibakteriell aktivitet i ekstrakter fra gjeller. E. coli var generelt den minst sensitive mikroorganismen mens C. glutamicum var den mest sensitive. Proteinmålingene viste en korrelasjon mellom proteininnhold og antibakteriell aktivitet. Det var høy proteinkonsentrasjon i prøver med høy antibakteriell aktivitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1473 |
| Abstract: | Marine næringsmiddler |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1016 |
| Abstract: | Bakgrunnen for denne studien er regjeringens anbefalinger om å øke barn og unges konsum av sjømat. Ut fra dette ble Fiskesprell igangsatt i norske barnehager og ungdomsskoler. Dette var en frivillig ordning som hadde til hensikt å fremme sjømat som en naturlig del i barns kosthold og tilby barna mer sjømat. Med utgangspunkt i forskning som viser at barn danner sine holdninger til mat ut fra både sensoriske egenskaper, sosiale faktorer og eksponering ble problemstillingen: ”Hvilken holdning har barn til sjømat, og hvordan innvirker eksponering og sosial påvirkning deres holdning?”. Formålet med studien var å finne kunnskap som kunne være retningsgivende for hvordan omsorgspersoner bør handle for at barn skal etablere sunne matvaner og inkludere mer sjømat i kostholdet. Med utgangspunkt i problemstillingen ble begrepene holdning, eksponering og sosial påvirkning nærmere beskrevet. I utredningen av holdninger ble holdningsstyrke og endring nærmere drøftet. Eksponering ble forklart som å innebære både tilgjengelighet og gjentatt eksponering av sjømat. For å forklare hva man her mente med sosial påvirkning ble normbegrepene subjektiv norm, deskriptiv norm og modellering benyttet. Siden jeg ønsket å måle hvilken effekt Fiskesprell hadde for barnas holdning til sjømat hadde jeg lyst til å utføre et eksperiment ved hjelp av en eksperimentgruppe som deltok på Fiskesprell og en kontrollgruppe. Respondentene ble valgt ut ved å bruke bekvemmelighetsutvalg og besto av 24 barn fra to ulike barnehager i Tromsø. Designet kan derfor beskrives som et kvalitativt kvasi- eksperiment. Som datainnsamlingsmetoder ble semistrukturerte intervju, holdningsskalaer i form av et smileyometer og observasjon av et fiskemåltid i barnehagene benyttet. Når man sammenligner resultatene fra denne undersøkelsen med studier av ungdom, viser barna mer positive holdninger til både mat og sjømat. Barna i barnehagen som fulgte et kosthold i tråd med Fiskesprell viste seg å ha både sterkere og positive holdninger til sjømat enn barnehagen som fulgte et ordinært kosthold. Matens smak var den mest brukte forklaringen til at barna likte enkelte matretter, men undersøkelsen avdekket også at lukt og utseende var viktige attributter for hvilke assosiasjoner barna hadde til sjømaten. Barna viste lite tegn på å assosiere fiskebein og fiskelukt til fisk, og var derfor ikke noe som ga barna lav motivasjon for å spise fisk. Barna i Fiskesprellbarnehagen viste bedre evne til å benytte kognitive assosiasjoner ved å beskrive fisk ikke bare som sunn mat, men også noe som de ble frisk og sterk av. Barna brukte også affektive assosiasjoner til maten i stor grad siden de i mange tilfeller ikke kunne gi en konkret forklaring til hvorfor de likte eller ikke likte enkelte mattyper. Resultatene i undersøkelsen viste at de fleste barna liker sjømat. Holdningsskalaene viste at de fleste barna foretrakk fiskeboller og fiskegrateng fremfor for eksempel laks og torsk. Barna i Fiskesprellbarnehagen ga tegn på at deres holdninger var både sterkere og mer positiv til sjømat enn den andre barnehagen. Laks og fiskekaker var de produktene barna hadde sterkest holdninger til, mens torsk og fiskeburger hadde bare svake holdninger. Siden barna i kontrollbarnehagen viste svakere holdning til sjømat antyder dette at de er lettere disponibel for å endre sine holdninger dersom man for eksempel innfører Fiskesprell. Denne forskjellen indikerer også at barna som deltok på Fiskesprell mest trolig hadde endret sine holdninger i løpet av prosjektet. Denne studien avdekket at de fleste barna hadde lav eksponeringsgrad av sjømat i hjemmet. I Fiskesprellbarnehagen var det noen barn som syntes det ble for mye sjømat i barnehagen, men til tross for dette ga det ikke utslag på barnas holdning i negativ retning. I kontrollbarnehagen mente barna at de ikke fikk fisk i barnehagen, og de ga uttrykk for at de gjerne kunne tenke seg mer fisk i barnehagen. Undersøkelsen avdekker også at familiens sosiale påvirkning er sterkere enn påvirkningen i barnehagen. Dette kommer av at de ansatte ikke spiser sjømat sammen med barna og barna får ikke mulighet til å modellere de ansatte. Konklusjonen ble at barn har gode holdninger til sjømat. Tilgjengelighet og gjentatt eksponering av sjømat gjennom Fiskesprell er et nyttig verktøy for å endre barns holding og gjøre barns holdning til sjømat både sterk og positiv. Fiskesprell kan dermed føre til at barn konsumerer mer sjømat. Imidlertid bør fremtidig utførelse av Fiskesprell innebære at de ansatte spiser sjømat sammen med barna. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1893 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg et observert dilemma i strategisk teori om hvordan bedrifter skal forholde seg til risiko når målet er å oppnå høy prestasjon. Med dette fokuset identifiseres de motstridende teoretiske perspektivene, og på hvilke måter de er motstridende. Oppgaven baserer seg på Raynors strategiske paradoks og Bowmans teori om sammenhengen mellom risiko og prestasjon. Teoretiske perspektiver som kan forklare og utdype disse to motsetningene er videre introdusert. Tidligere forskning på sammenhengen mellom risiko og prestasjon kan kritiseres for å forklare forskjeller i risiko med den risikoadferd en bedrift har, men uten å måle risikoadferd direkte. Oppgaven tar kritikken mot tidligere forskning på temaet til følge og bruker fire forskjellige mål på risikoadferd for å fange ulike dimensjoner av dette. Videre undersøkes flere ulike bransjer og tidsperioder, for å vurdere om sammenhengen er stabil på tvers av tid og rom. Resultatene viser at bedriftene i den valgte setting ikke er avhengig av risikovilje for å skape best prestasjon, og oppgaven stiller dermed spørsmål ved anvendbarheten til det strategiske paradoks. Resultatene tolkes også i lys av Barneys ressursbaserte perspektiv, og oppgaven gir forslag til metodikk for videre forskning på temaet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2455 |
| Abstract: | Salttilsetning (NaCl) har vært benyttet i lang tid i næringsmiddelindustrien både for å forbedre sensoriske egenskaper og for å konservere matvarer. Inntak av salt er imidlertid generelt for høyt i den vestlige verden, også i Norge. Det er nå vel kjent at det høye saltinntaket bidrar til å øke blodtrykket. Siden et høyt blodtrykk kan føre til en rekke livstruende sykdommer er det derfor viktig å redusere saltinntaket. Cirka tre fjerdedeler av saltinntaket kommer fra prosessert mat og fokuset er derfor på å redusere salttilsetning i denne typen produkter. Det er natriumkomponenten i saltet som er helseskadelig. Allikevel benyttes kloridtitrering i stor grad ved måling av saltinnhold. I mange bearbeidede matvarer blir natrium ofte også tilført som andre salter enn bare NaCl. Måling av kloridinnholdet i slike produkter vil gi et for lavt natriuminnhold. Det er derfor et behov for å benytte en metode som måler natrium spesifikt. Dette også fordi næringsmiddelindustrien kan få påbud om merking av natriuminnhold på produkter i fremtiden. Formålet med oppgaven var å sammenligne saltinnholdet i mat ved å bruke natrium selektiv elektrode og potentiometrisk kloridtitrering. Natrium selektiv elektrode måler natriuminnholdet mens kloridtitreringen gir kloridinnholdet. Saltinnholdet kan så beregnes. Tre produkter; tint fiskefarse, skinke og fiskepudding, laget ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS og tre industriprodusert produkter; skinke, potetgull og røykelaks, ble undersøkt. Resultatene viste at natrium selektiv elektrode kan lett brukes ved bestemmelse av natriuminnholdet i mat. Natrium selektiv elektrode med direkte måling fungerte bedre enn såkalt single known addition metode ved de relativt høye saltkonsentrasjoner man ofte finner i mat. I produkter hvor det bare er brukt NaCl som tilsetningsstoff til en konsentrasjon på 2 – 3 %, vil kloridtitrering gi et noenlunde riktig nivå av natrium tilsvarende det man finner med natrium selektive elektrode. I mange av bearbeidede produktene som for eksempel skinke, er det imidlertid ofte tilsatt flere andre natriumsalter enn NaCl. I slike tilfeller viste resultatene at natrium selektiv elektrode er det eneste alternative dersom innhold av natrium eller natriumklorid må deklareres. Forsøket med røykelaks viste at saltinnholdet var ganske høyt og at prøveuttaket har betydning for analyseresultatet. Det bør derfor være egne retningslinjer for hvordan prøveuttaket skal tas hvis det kommer påbud om merking av dette produktet. Konklusjonen er at natrium selektiv elektrode er en metode som næringsmiddelindustrien kan benytte seg av for bestemmelse av natrium og saltinnhold i produkter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4676 |
| Abstract: | Aqueous and organic extracts of the Arctic sponge Aplysilla sulfurea and methanolic extracts from the Arctic phytoplankton Porosira glacialis were fractionated using preparative HPLC into 40 fractions according to the polarity of the components in the extract. The fractions were tested for antibacterial, anticancer and antioxidative activities. After re-chromatography, active fractions were analyzed by mass spectrometry in order to identify components responsible for the confirmed activities. In the organic extracts of the sponge, fractions containing cytotoxic activity were found. Ianthelline, a di-brominated molecule with molecular mass 472.9672 was tentatively identified as the cytotoxic compound. The antibacterial activity of this molecule has previously been published, but the cytotoxicity related to human cancer cell lines has not been reported. The antioxidative activity found in the same fractions was not further investigated due to the likely cytotoxicity of the compound. The semi-aqueous fractions from the pellet of the phytoplankton Porosira glacialis were found to have antioxidative activity. No cytotoxicity was found, and this made the antioxidative components interesting for further investigation by mass spectrometry in order to elucidate the structure. However, the data were complex and not clear, and further investigation will be necessary in order to come to an identification. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3561 |
| Abstract: | I denne oppgaven har jeg tatt for meg den amerikanske bioterrorloven, P.L. 107-188. Loven ble vedtatt av president George W. Bush på bakgrunn av terroraksjonen i USA 11. september 2001. P.L. 107-188 inneholder nye importregler for matvarer som skal til USA. Jeg har studert hvilke virkninger importreglene har fått for eksportører, transport- og spedisjonsfirma i Norge. Dette er nyttig fordi innføring av nye lover og krav ofte kan medføre nye og uventede konsekvenser når disse settes i verk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1026 |
| Abstract: | Since the 1970s, many attempts have been made in Norway to turn blue mussel farming into a growth industry. Total production has increased during the last ten years, but prices have decreased and the value of the Norwegian production has fluctuated greatly. Many blue mussel farming companies have failed. Hence, the results have not been as expected. The Canadian story is different. In contrast to what has happened in Norway, some Canadian provinces – notably Prince Edward Island - have had a great success in blue mussel farming. During the same period they have developed this activity into a viable industry. This thesis compares the development of blue mussel farming in Norway and Canada. Why has the Canadian industry fared better than its Norwegian counterpart? In order to highlight the issue, the thesis focuses on the bottlenecks and barriers for the development of blue mussel production in the two countries and how these challenges have been dealt with. The study is based on interviews with eleven different companies and five different governmental and membership organizations in selected regions in Canada and Norway. In addition, a wide range of secondary sources have been used. The main findings are that the two industries are facing rather similar natural challenges. Toxicity is a common threat and at the moment invasive species is becoming a growing problem in Canada. What differentiates the two industries is that blue mussel farming in Canada was initiated as a response to declining fisheries. This may partly explain why the Canadian industry has been more successful. The infrastructure for industrial support also seems to be better co-ordinated in Canada than in Norway, and the Canadian producers have the benefit of a large domestic market and proximity to the US market, while the Norwegian producers have a small domestic market and greater difficulties gaining access to the well-established European market. However, these conclusions must be regarded as provisional considering the limited amount of data on which this thesis is built. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1696 |
| Abstract: | Saltfisk i dag er ikkje berre næringsrik mat, det er også festmat. Utfordringane rundt dette er at forbrukaren set andre krav til fisken enn bare at den skal smake godt. Det er i dag viktig at den ser bra ut òg. Dette er ei utfordring for fiskerinæringa der kvantum som regel trumfe kvalitet og ein får då gjerne ein fisk som smakar godt og er sunn, men har eit utsjåande med potensiale for forbetring. Det er også viktig å ha ei god forteneste på fisken i ein konkurranseprega marknad der små marginar avgjer om bedrifta er liv laga eller har kroken på døra. I denne oppgåva blei det studert om det er mulig å få betre vektutbytte og lysare saltfisk for å tilfredstille både produsent og forbrukar. Det blei totalt gjort ni forsøk, der seks var i samarbeid med Nofima. Det beste vektutbytte på saltmoden og utvatna fisk fekk ein på fisken som har vore fryselagra. Der var det forsøka med injisering av salt og fosfat, og kontroll med lake og pickelsalting, som fekk høgast utbytte av alle. Resultata som vart funne på fargedelen var interessante då det ser ut for at fryselagring jamt over er uavhengig av tilsetjingsstoff og at denne produksjonsmåte gjev ein lysare farge på fiskekjøtet både på saltmoden og utvatna produkt. Den beste effekten på farge fekk ein ved bruk av lake og pickelsalting. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4157 |
| Abstract: | Sammendrag Reaktive oksygenforbindelser (ROS) brukes ofte som en fellesbetegnelse for frie radikaler og reaktive oksygenforbindelser. Disse produseres kontinuerlig i kroppen. Kroppen har differensierte systemer for å beskytte seg mot skader fra slike forbindelser; antioksidanter. Dersom forholdet mellom ROS og antioksidanter blir høyt, kan det oppstå en tilstand som kalles oksidativt stress. ROS kan reagere med lipider, proteiner og DNA, og dette er satt i sammenheng med sykdommer som kreft, depresjon og åreforkalkning. Fram til i dag har helseeffekten av sjømat i stor grad vært tillagt de lange, umettede fettsyrene. De senere år er også andre bioaktive komponenter i sjømat blitt viet større oppmerksomhet. Frigjøring av peptider med antioksidativ kapasitet, under fordøyelse av proteiner, er temaet for dette arbeidet. Målet med denne oppgaven var å studere betydningen av fordøyelsen for den antioksidative kapasiteten til muskel fra sei og reke, samt den vannløselige fraksjonen i disse. Dette ble gjort ved å bruke en modell av mage- og tarmkanalen, målt ved metodene ORAC (oxygen radical absorbance capacity), FRAP (ferric reducing ability of plasma) og ABTS (2,2´-Azinobis-(3-ethylbenzothiazoline-6-sulfonic acid) assay. Innledende studier av effekten av den vannløselige fraksjonen fra sei på LDL-oksidasjon ble også gjennomført. Gjennom fordøyelsen på cirka tre timer, økte den antioksidative kapasiteten fram til fasen som simulerte tynntarmen, etter cirka 75 minutter. Målt ved ORAC, var den totale økningen i antioksidativ kapasitet i prøvene etter fullført fordøyelse mellom 3 og 12 ganger. FRAP viste en lignende utvikling i antioksidativ kapasitet gjennom fordøyelsen, som målt ved ORAC, men med signifikant lavere verdier. Resultatene av ABTS-målingene var inkonsekvente og hadde store standardavvik. Innholdet av protein i prøvene korrelerte med den antioksidative kapasiteten målt ved både ORAC og FRAP. Prøver av den vannløselige fraksjonen fra sei, tatt 30 og 75 minutter etter påbegynt fordøyelse, viste hemming av LDL oksidasjon. Denne var dog ikke signifikant. Resultatene målt ved ORAC samsvarte med tidligere publikasjoner. ABTS viste seg ikke å være en egnet metode for å måle antioksidativ kapasitet av proteiner, peptider og aminosyrer i denne modellen hvor pH varierer. ABTS krever derfor videre utvikling før den kan benyttes til slike målinger. Den antioksidative kapasiteten til fordøyd muskel fra sei og reke viste seg å være omtrent 10 ganger høyere enn den antioksidative kapasiteten til den vannløselige fraksjonen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1475 |
| Abstract: | Atlantisk laks er en anadrom fisk som vokser fra ca 15-50 g til over 25 kg i løpet av den marine fasen, som generelt strekker seg fra 1 til 3 år. Gytevandringen skjer fra de åpne havområdene inn til kysten og tilbake til oppvekstelven. Laksen er en karnivor opportunist som spiser pelagiske byttedyr. Sild, lodde, sil og krepsdyr er ansett som de byttedyrene laksen hovedsakelig spiser når den vandrer nært kysten. Tidligere undersøkelser av laksens diett viser at hovedandelen av laks ikke spiser rett før den går opp i elven for å gyte. Atlantisk laks ble fanget med krokgarn og kilenot langs kysten av Finnmark i månedene mai, juni og juli 2008. 2247 laks ble undersøkt med hensyn til om de hadde spist eller ikke, der 1502 laks hadde spist. 1325 individer av laks med mageinnhold ble analysert på lab. Det var tendenser til at andel laks med mageinnhold avtok i løpet av perioden mai, juni juli, og at det var en høyere andel laks med mageinnhold blant laks med lav sjøalder (èn- og to-sjøvinterlaks). Undersøkelser av mageinnhold viste at laksens føde hovedsakelig bestod av pelagiske fisk som sild, lodde, sil og hyse. Forekomsten av de forskjellige byttedyrene i magene hos laks varierte mellom fangstområdene. Sild dominerte dietten hos laks fanget i Vest-Finnmark og Nord-Finnmark, samtidig som det ble funnet større sild i magene hos laks fisket i disse områdene. Laks fanget i Nord-Finnmark hadde i motsetning til laks fanget i Vest-Finnmark flere viktige byttedyr i fødesammensetningen. Nord-Finnmark var det området hvor andel laksen med mageinnhold var høyest samt mest mengde føde. Lodde var et viktig byttedyr for laks fanget i Øst-Finnmark, men av mindre betydning i juli sammenlignet med månedene mai og juni. Sil var et spesielt viktig byttedyr for laks fanget i Tanafjorden. Laks fanget i Tanafjorden hadde samtidig lavest andel laks med mageinnhold og minst mengde føde. Hyse ble funnet hyppigst hos laks fanget i Nord-Finnmark, og ble spist av den største laksen. Den minste laksen spiste mest lodde og sil. Hvilken byttedyrart laksen spiser anses å ha sammenheng med byttedyrets størrelse og vandringsmønster i vannsøylen. Atferdsmessige årsaker hos laksen og tetthet av byttedyr i tid og rom er viktige faktorer for om, hva, og hvor mye laksen spiser. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4161 |
| Abstract: | Dette studiet undersøker diett og posisjoner i næringsnettet til de seks torskefiskene, torsk (Gadus morhua), hyse (Melanogrammus aeglefinus), hvitting (Merlangius merlangus), kolmule (Micromesistius poutassou), øyepål (Trisopterus esmarkii) og sølvtorsk (Gadiculus argenteus thori) i Ullsfjord. Innsamling av prøver ble gjort med bunntrål ved de fem lokalitetene, Arnøy, Eidstranddjupet, Lattervik, Breivikeidet og Ullsnes, i februar og juni 2010. Totalt ble innholdet av 496 mager analysert. For kolmule og sølvtorsk var det totale antall mager analysert så lite at det ikke var mulig å bruke videre. Byttedyrene ble delt inn i 20 grupper. Torsk, hyse og hvitting hadde et svakt ontogenetisk skifte i dietten, der andelen fisk i dietten økte med økende lengde. Dietten til øyepål var dominert av ulike krepsdyr, som krill, amfipoder og hoppekreps. Hos torsk, hyse og hvitting var mageinnholdet også dominert av relativt få byttedyrgrupper, og krill var svært dominerende. Nisjebredden var med få unntak lav. Nisjeoverlappen mellom artene var jevnt over høy, men konfidensintervallene var store. Hyse hadde i større grad enn de andre torskefiskene spist bentiske evertebrater som slangestjerner, mangebørstemarker og muslinger, men disse byttedyrene utgjorde lite av mageinnholdet. Hovedsaklig beitet torsk på litt større byttedyr, som fisk og reker, enn hyse. Torsk, hyse og hvitting beitet alle på øyepål, men en del øyepål ble sannsynligvis spist i trål. Det var svært lite pelagisk fisk, som lodde og sild, i predatormagene. Dietten varierte mellom lokaliteter. I ytre del av fjorden dominert fisk og reker i magene, i midtre del krill og reker, og i indre del fisk og krill. Det var også variasjoner i dietten mellom måneder. I februar besto dietten hovedsaklig av fisk i ytre del, krill i midtre og fisk og krepsdyr i indre del. I juni var reker dominerende i ytre og midtre del, mens det i indre del fortsatt var fisk og krepsdyr som dominerte, men andelen fisk var noe større denne måneden enn i februar. Byttedyr fra den pelagiske næringskjeden, og spesielt krill, var viktig for alle torskefiskene i Ullsfjord. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3393 |
| Abstract: | Laks blir i all hovedsak solgt som en standardvare og derfor foregår det prinsipielt priskonkurranse på spottmarkedet. Noen oppdrettsnajonser oppnår allikevel gjennomsnittlig mye høyere pris enn andre. Blant disse finner vi Irland som produksjonsmessig er en liten aktør i markedet. Denne studien undersøker hvordan Irland oppnår bedre priser enn konkurrentene i laksemarkedet. Basert på en dyptgående studie av fire sentrale aktører i Irland, gir studien innsikt i hvilke strategier som den irske næring benytter for å posisjonere seg i markedet. Innsikt i disse aktiviteter blir også utforsket for å identifisere potensielle konsekvenser disse resulterer i. For å forstå sammenhengen mellom strategisk valg og posisjonering prensenterer studien sentrale teoretiske bidrag. Porters (1980) bidrag omkring strategi står helt sentralt i litteraturen omkring posisjoneringstemaet og i kombiansjon med Day & Wensleys (1988) konkurransefortrinnsmodell brukes disse som et teoretisk fundament. Barneys (2007) inndeling av differensieringsbaser sammenfatter en stor del av differensieringsmulighetene som finnes og er derfor også en fokal del i teorien. Disse bidrag er med til å strukturere og bearbeide teori og empiri. En eksplorativ forskningsstrategi er adaptert som følge av a priori liten innsikt i temaet. En kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder er brukt til datainnsamling. Halvstrukturerte dybdeintervjuer er utført med fire sentrale irske personer samt bruk av sekundærdata fra for eksempel EFF har bidratt med praktiske opplysninger. Studien avslører flere interessante funn hvorav organisk sertifisert oppdrett og EMS sertifiserte standarder anses som hovedårsakene for sammenhengen mellom irsk strategi og høye laksepriser. Funnene indikerer også at Irland som opprinnelsesland har oppnådd et forholdsvis godt renommé i markedet og at dette påvirker prisen positivt. Irsk laks er et knapphetsprodukt og denne faktoren alene anses derfor som en viktig forklaringsvariabel for de høye irske laksepriser. Resultatene blir diskutert og det kastes lys over implikasjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1435 |
| Abstract: | En forsøksgruppe av oppdrettet atlantisk torsk (Gadus morhua L.) ble i forkant av slakting utsatt for stressende aktivitet ved hjelp av O2-sjokk, mens en kontrollgruppe ble avlivet direkte med med slag mot hodet. Fra begge grupper ble foretatt prøver gjennom en fullstendig fersklagringsperiode, fra tidspunkt 0 (umiddelbart post mortem) og fram til 10 døgn. Særlig vekt ble lagt på den tidligste lagringsfasen, med hyppige uttak det første døgnet post mortem. Ved bruk av HPLC-analyser av perklorsyreektrakter av muskel fra de ulike prøveuttakene var det mulig å følge degraderingen av ATP gjennom hele perioden. Ut fra de molare konsentrasjonene av ATP og dets degraderingsprodukter, beregnet på grunnlag av HPLC-analysen, ble det beregnet en ferskhetsindeks, K-verdi, for hvert prøveuttak i lagringsperioden. Målsetningen var å se på dynamikken av nedbrytningen til ATP for å klarelegge om K-verdien kunne brukes som en ferskhetsindiktator i tiden før mikrobielle endringer gjør seg gjeldende. Det ble også undersøkt om stressingen av fisk i forkant av slakting ville påvirke nedbrytningsdynamikken til ATP og K-verdien. I tillegg ble pH i de enkelte prøvene logget for å se om stressingen ga noen effekt på pH-verdien. K-verdien viste en markant, og tilnærmet linær økning fra aller første prøveuttak og ut hele islagringsperioden. Det kunne derimot ikke pekes på forskjeller mellom den stressa og ustressa gruppa som var store nok til å kunne konkludere at stressingen hadde noen effekt på nedbrytningsdynamikken for ATP generelt eller K-verdien spesielt. For pH ble det observert en forventet lavere pH for den stressa fisken i prøveuttaket umiddelbart etter avliving. Overraskende nok vedvarte denne forskjellen ut hele lagringstida, uten at det kunne pekes på noen åpenbar årsak til dette. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1058 |
| Abstract: | Anadromous Arctic charr (Salvelinus alpinus (L.)) was investigated to reveal whether an advanced vernal increase in freshwater temperature results in an advanced parr-smolt transformation, measured as an increase in hypoosmoregulatory ability. First generation hatchery reared anadromous Arctic charr from Talvik Research station (69˚ N. Finmark, northern Norway) was reared under a short day regime (L:D 8:16) until 7 April when continuous light was applied. One group was held on ambient temperature, whereas a second group were given elevated temperature (6˚C) from 27 March until the ambient temperature reached 6˚C in early June. At regular intervals fish were sampled from freshwater to obtain samples for measuring gill Na+K+ATPase activity, plasma osmolality, plasma chloride concentrations and morphological data. In addition 24h seawater tests were performed at the same dates as freshwater samplings, and blood samples for plasma osmolality and plasma chloride concentrations analysis were obtained in order to investigate the ability to hypoosmoregulate in full strength seawater. The experimental fish reached full smolt status at the time of seaward migration of hatchery reared Arctic charr released into the Hals watercourse (69˚N) from Talvik Research Station. Full hypoosmoregulatory ability coincided with high Na+K+ATPase activity. No advance in hypoosmoregulatory ability was seen in the fish held on advanced elevated temperature, indicating that the development of hypoosmoregulatory ability in Arctic charr is mainly initiated by changes in photoperiod. The results indicate that a seawater temperature increase in early spring due to global warming may lead to a mismatch between optimal feeding conditions and seawater migration of Arctic charr. In the prospects of an air temperature increase in Norway of 2,5 to 4˚ C during the next decade, more research is needed for elucidating if, and how much a future global warming may affect the northernmost distributed freshwater fish. Key words: Arctic charr; Temperature; Na+K+ATPase; Global warming. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1019 |
| Abstract: | Reactive oxygen species (ROS) are free radicals and non radical oxygen species which are unavoidably produced in the body. Oxidative stress represents a disturbance in the equilibrium status of pro-oxidants and antioxidants reactions in favor of the pro-oxidants. In living organisms and the condition can damage cellular lipids, proteins, or DNA. By far the most important defense mechanism against oxidation is the presence of antioxidants. The health aspects of seafood have primarily been linked to long-chained polyunsaturated fatty acids. However, numerous studies have reported that seafood contains additional beneficial bioactive compounds, such as antioxidants. The objectives of this study were to investigate changes in antioxidative capacity (AOC) of saithe and shrimp muscle during a simulated gastrointestinal digestion, in particular the effect of traditional household and industrial processing. The AOC of seafood muscle was evaluated by two the methods ORAC (oxygen radical absorbance capacity) and FRAP (ferric reducing antioxidant power). Additionally, the degree of hydrolysis during digestion was determined. Levels of free and total amino acids were also measured at selected time points. AOC of seafood muscle increased throughout the gastrointestinal digestion. The total increase at the end of digestion of the samples was between 20- and near 40- fold when measured by ORAC. The FRAP assay revealed a similar trend, only with significantly lower values. A concurrent rise in degree of hydrolysis was also recorded. The composition of amino acids in the muscles may be an important feature for the release and activity of the antioxidative species. The current study concludes that AOC of saithe and shrimp muscle increase throughout gastrointestinal digestion. Effects of household preparation of saithe were minimal to levels of AOC, and the processing of shrimps had virtually no effect to levels of AOC. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1892 |
| Abstract: | Denne mastergradsoppgaven tar for seg hvordan laskeprisen påvirker aksjekursen til lakseselskapene på Oslo Børs. Det er en generell oppfatning blant folk i bransjen om at laksepriser og aksjekurser følger hverandre meget tett. Det er likevel ikke tidligere gjort konkrete studier på dette, og denne oppgaven kan derfor sies å være av nyhetsinteresse. Analysen er gjort ved hjelp av regresjon, og bygger på tidsseriedata av laksepris og aksjekurs for lakseselskapene i ulike tidsrom i perioden 3.6.2002-31.10.2006. Formålet har vært å se på hvor sterkt lakseprisen påvirker aksjekursene, og om positive og negative prisendringer på laks i proporsjon har like stor innvirkning på aksjekursene. Funnene kan oppsummeres med at det er en meget sterk sammenheng mellom prisen på laks og aksjeprisene til lakseselskapene på Oslo Børs, med lineære samvariasjoner mellom laskepriser og aksjekurser fra 0,97 til 0,99 hos selskapene i analysen. Når det gjelder positive og negative prisendringer på laks, viser disse seg å gi et proporsjonalt likt utslag på aksjekursen til Marine Harvest og Lerøy. For Cermaq gir en negativ prisendring på laks større negativt utslag på aksjekursen enn en positiv. Negative prisendringer viser seg å gi raskere utslag på aksjekursene enn positive prisendringer for alle selskapene. Resultatene tyder i tillegg på at fiskerianalytikernes beste verktøy for å spå fremtidige aksjekurser hos lakseselskapene, er å forutse den fremtidige lakseprisen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1004 |
| Abstract: | De siste tiårene har det vært et økende fokus på helse og kosthold. Sjømat er en viktig kilde til helsemessige gunstige fettsyrer. Spesielt er det de langkjedede, flerumettede omega-3 fettsyrene som har vist seg å ha flere positive effekter for human helse. Problemet med disse langkjedede marine fettsyrerne når det kommer til å benytte dem i matproduksjon er at de har lett for å harskne. For å hindre eller forskinke denne oksidasjon har det blitt utviklet mange naturlige og syntetiske antioksidanter. De fleste matprodusenter vil foretrekke naturlige antioksidanter framfor syntetiske, og er interessert i nye kilder for naturlige alternativer. Tokoferoler og flavonoider er naturlige antioksidanter og ansees som mye tryggere enn de syntetiske antioksidantene BHA og BHT Målet med dette arbeidet var å undersøke antioksidative egenskaper ekstrakter av rå blåbær, kokt blåbær og blåskjell hadde på selolje i et oljesystem og emulsjonssystem, i tillegg undersøkte vi hvordan de virktet i et vandig system. Vi prøvde også å finne optimal mengde α-tokoferol i selolje. Vi fant at ekstrakter fra blåbær hadde gode antioksidative egenskaper i et oljesystem. I dette systemet viste likevel blåskjell å ha den beste antioksidative effekten da den ved siste uttaksdag bare hadde halvparten så høy PV og AV som seloljen (kontroll). I emulsjonene hadde verken blåbær eller blåskjell antioksidativ effekt. Ingen av ekstraktene så ut til å virke hemmende på oksidasjon i et vandig system. I forsøket på å finne optimal konsentrasjon av α-tokoferol fant vi i det siste forsøket hvor seloljen hadde stått lagret i 4 måneder ved 4oC at konsentrasjoner på 200, 300, 600 og 1000 ppm ga god inhiberende virkning på oksidasjon av seloljen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1215 |
| Abstract: | Det har i de siste 30-40 årene vært en bred søken etter alternative naturlige antioksidanter som kan erstatte syntetiske antioksidanter i næringsmidler. Enkelte syntetiske antioksidanter har vist seg å være skadelige i store mengder. Blant forbrukere er det en generell skepsis mot syntetiske stoffer i mat. Samtidig anbefales det å øke inntaket av både mager og feit fisk og å få i seg mellom 190 til 650 mg langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrer (LC n-3 PUFA) per uke. Marine oljer i flytende eller kapselform kan være et godt alternativ for folk som ikke får i seg nok fisk eller annen sjømat. I oppgaven har antioksidative effekter av ekstrakter fra krekling og tangmel blitt studert. Disse ekstraktene ble testet for antioksidativ kapasitet gjennom lagringsforsøk med vandige systemer, emulsjonssystem og i fettsystem. Grad av oksidasjon ble målt som peroxid-innhold (PV) og innhold av anesidinkomplekserende forbindelser (AV) Selolje er blitt analysert med hensyn til stabilitet og fettsyresammensetning. Innledende undersøkelser av optimal konsentrasjon av α-tokoferol i selolje ble foretatt. Tangmelet viste seg å ha god effekt i et vandig system, mens virket prooksidsantisk i fettsystem. Krekligekstraktet viste svak effekt i vandig system og ingen merkbar effekt i fettsystem. Innledende forsøk for optimal konsentrasjon av α-tokoferol i selolje ble beregnet til å være <200 ppm i et provosert system. English summary In the past 3-4 decades there has been a search for new alternative, natural antioxidants in replacement of synthetic ones. In this master thesis methanol extracts made of crowberry and seaweed-flour have been investigated for antioxidant capacity in oil-, water- and emulsion systems. Degree of oxidation was measured as p-Anisedin-value (AV) and Peroxid-value (PV). The Seaweed-flour extract showed great effect in a water system, but was pro-oxidative in a oil system. Crowberry extract showed poor effect in a water system and no perceptible effects in a oil system. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1050 |
Now showing items 1-20 of 93
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no