Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilket analysemateriale bør inngå i
strategiprosessen knyttet til implementering av Balanced Scorecard i Norsk Privatøkonomi
ASA, og hvordan bruke resultatene fra strategiprosessen til å utarbeide deres Balanced
Scorecard-perspektiver?
Et ensidig fokus på finansielle parametre er ikke et godt nok grunnlag for å lede en
virksomhet i et konkurranseutsatt marked. I 1992 lanserte Robert Kaplan og David Norton
The Balanced Scorecard, som var basert på ideen om at det er langt mer enn oppfølgningen av
rene kvantifiserbare økonomiske mål som er nødvendig for å nå virksomhetens overordnede
mål. Regnskapets finansielle målinger er historiske, og forteller dermed mer om fortidens
handlinger i selskapet, enn det fremtidige beredskapet. Balanced Scorecard er et verktøy for
operasjonalisering av organisasjonens visjon og strategiske mål, som nettopp tar mer hensyn
til det fremtidige ved hjelp av både finansielle og ikke-finansielle målinger. Målet og målene
for Balanced Scorecard er drevet frem av bedriftens visjon og strategi, og bedriftens
prestasjoner vurderes ut fra fire perspektiver: det finansielle, kundene, de interne prosessene
og læring & vekst.
For å bruke Balanced Scorecard i en bedrift, skal vi i denne oppgaven se at det først er en del
grunnleggende informasjon og analyser som må ligge til rette. Med bakgrunn i de interne og
eksterne analysene i strategiprosessen, avdekker vi ni kritiske suksessfaktorer som er sentrale
for Norsk Privatøkonomi ASA. Med utgangspunkt i resultatene fra strategiprosessen kommer
vi med et forslag til hvordan de kan tilpasse perspektivene i Balanced Scorecard til sine
behov. Vi ser deretter hvilke særlige hensyn de bør ta ved operasjonaliseringen av Balanced
Scorecard, for å unngå svakhetene kritikerne mener dette verktøyet har. Avslutningsvis vil vi
diskutere casets teoretiske, metodiske og praktiske implikasjoner.
Nøkkelord; strategiprosess, strategianalyse, The Balanced Scorecard
Det er blitt undersøkt hvorvidt organisasjonens vekst påvirker lederatferden til entreprenøren.Funnene viser at vekst har hatt svært liten innvirkning på lederatferden til entreprenøren i dette caset.
Denne oppgaven tar for seg toppledelse og verdivalg. Tidligere forskning har forklart det at kvinner ikke velger toppledelse med glasstakseffekten, altså at kvinner ikke kommer opp til de høyeste posisjonene fordi det finnes usynlige mekanismer som gjør at de blir forhindret. Denne oppgaven vil gå dypere inn på om kvinner og menn har, og tar, forskjellig verdivalg når de velger topplederjobb. Oppgaven beskriver valg av toppledelse ut fra tre kategorier, personlige verdivalg, karriereverdivalg og egenskaper med topplederjobben.
Oppgaven er en kvalitativt studie der ti kvinner og ti menn som har vårt eller er i toppledelse blir intervjuet om personlige verdivalg, karriereverdivalg og drøfter om det er noen egenskaper med topplederjobben som påvirker deres verdivalg.
Funnene i oppgaven viser at menn og kvinner tar forskjellige verdivalg. Mennene velger de ytre verdivalg som makt og lønn, mens kvinnene er opptatt av samarbeid i team, det å kunne hjelpe andre, og gjøre andre gode, altså generelle, verdivalg.
Denne avhandlingen omhandler Placebranding av steder, nærmere bestemt Hammerfest. I avhandlingen tar jeg for meg spørsmålet om hvordan omdømmet til Hammerfest er i dag, om de har en ny og attraktiv identitet, i så fall hvilken, og hvilke implikasjoner fremstillingen kan
ha for byens utvikling og vekst.
Til å løse problemstillingen benyttes kvalitativ metode. Ved å analysere artiklene fra en nasjonal avis, en regional avis og en lokal avis har jeg løst problemstillingen.
Teorien til grunn for oppgaven er placemarketing teorien, hvorav Anholdts The City Brand Index Hexagon er sentral.