Now showing items 9-14 of 14
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg hvordan en kunnskapsorganisasjon bruker institusjonelle oppskrifter for å lære opp de nyansatte. Dagens generasjon (”The Millenials”) arbeidstakere har i dag andre preferanser ved valg av jobb, enn det tidligere generasjoner hadde. Dette i kombinasjon med fremveksten av et kunnskapsbasert samfunn og et stramt arbeidsmarked har ført til at dagens kunnskapsorganisasjoner kjemper en kamp om å tiltrekke seg de beste kandidatene. En måte å gjøre dette på er å fokusere på opplæring. Opplæring kan sies å være et institusjonelt fenomen ved at en kunnskapsorganisasjon syr sammen ulike institusjonaliserte teknikker som samlet sett utgjør en institusjonell oppskrift. I denne oppgaven benyttes to teoretiske perspektiver: symbol- og verktøyperspektivet. I følge disse perspektivene kan organisasjoner anvende institusjonelle oppskrifter fordi de tror det forventes av omgivelsene (symbol) eller fordi de er ansett for å være mest hensiktsmessig (verktøy). Disse perspektivene danner utgangspunkt for forventinger som videre blir brukt for å operasjonalisere oppgavens problemstilling inn i to dimensjoner, verktøy- og symboldimensjonen. Oppgavens forskningsstrategi er kvalitativ med casestudie som forskningsdesign. Case og undersøkelsesenhet er kunnskapsorganisasjonen PriceWaterhouseCoopers AS. Datainnsamlingen har vært ved bruk av delvis strukturerte intervjuer. Funnene i oppgaven viser at det var sammenfall mellom de nyansattes opplevelse og ledelsens intensjoner. For eksempel ved at de nyansatte opplevde opplæringen som systematisk og hensiktsmessig. Det skal derimot sies at hvorvidt en kunnskapsorganisasjons opplæringsprogram virker etter hensikten til ledelsen kommer an på motivasjonen til den enkelte nyansatte, organisasjonens tilgjengelige ressurser og personalpolitiske forhold ved den aktuelle avdeling. Funnene i oppgaven peker også på at kontekstuelle forhold er avgjørende for opplæringsprogrammets relevans. Med dette menes at den opplæringen som blir gitt må være tilpasset de klienter og problemstillinger som en nyansatt kan forvente å møte i sitt dagelige virke, samt at geografisk lokalisering og størrelse på kontor er faktorer som kan påvirke utfallet et opplæringsprograms relevans. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1180 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilket analysemateriale bør inngå i strategiprosessen knyttet til implementering av Balanced Scorecard i Norsk Privatøkonomi ASA, og hvordan bruke resultatene fra strategiprosessen til å utarbeide deres Balanced Scorecard-perspektiver? Et ensidig fokus på finansielle parametre er ikke et godt nok grunnlag for å lede en virksomhet i et konkurranseutsatt marked. I 1992 lanserte Robert Kaplan og David Norton The Balanced Scorecard, som var basert på ideen om at det er langt mer enn oppfølgningen av rene kvantifiserbare økonomiske mål som er nødvendig for å nå virksomhetens overordnede mål. Regnskapets finansielle målinger er historiske, og forteller dermed mer om fortidens handlinger i selskapet, enn det fremtidige beredskapet. Balanced Scorecard er et verktøy for operasjonalisering av organisasjonens visjon og strategiske mål, som nettopp tar mer hensyn til det fremtidige ved hjelp av både finansielle og ikke-finansielle målinger. Målet og målene for Balanced Scorecard er drevet frem av bedriftens visjon og strategi, og bedriftens prestasjoner vurderes ut fra fire perspektiver: det finansielle, kundene, de interne prosessene og læring & vekst. For å bruke Balanced Scorecard i en bedrift, skal vi i denne oppgaven se at det først er en del grunnleggende informasjon og analyser som må ligge til rette. Med bakgrunn i de interne og eksterne analysene i strategiprosessen, avdekker vi ni kritiske suksessfaktorer som er sentrale for Norsk Privatøkonomi ASA. Med utgangspunkt i resultatene fra strategiprosessen kommer vi med et forslag til hvordan de kan tilpasse perspektivene i Balanced Scorecard til sine behov. Vi ser deretter hvilke særlige hensyn de bør ta ved operasjonaliseringen av Balanced Scorecard, for å unngå svakhetene kritikerne mener dette verktøyet har. Avslutningsvis vil vi diskutere casets teoretiske, metodiske og praktiske implikasjoner. Nøkkelord; strategiprosess, strategianalyse, The Balanced Scorecard |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2663 |
| Abstract: | Kvalitativ studie av strategisk entreprenørskap. Oppgaven ser på entreprenørers egne refleksjoner på strategi. Eksplorativt design. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2409 |
| Abstract: | Da det lenge har vært fokus på en entreprenør som alene går gjennom en etableringsprosess og starter opp en virksomhet, har det i de siste årene blitt mer fokus på entreprenørteam. Et entreprenørteam er flere personer som går sammen gjennom etableringsprosessen med å starte opp en virksomhet. Denne etableringsprosess starter opp med en ide, og om prosessen blir vellykket, ender opp med etablering av en virksomhet. I et team vil det være ulike faktorer som er av betydning for hvordan etableringsprosessen utarter seg. Denne oppgaven består av en casestudie av et entreprenørteam, og det blir sett på hvordan ulike faktorene spiller inn i de ulike fasene i etableringsprosessen. De ulike faktorene som blir analysert opp mot etableringsprosessen er; teamsammensetning, teamets samlede ressurser og samarbeidet i teamet. Sammensetningen av teamet går på om medlemmene i teamet er like eller ulike med tanke på medlemmenes bakgrunn, erfaring og kompetanse. Denne sammensetningen kan påvirke prosessen og dens faser, i både positiv og negativ retning. Sammensetningen vil påvirke teamets tilgang til ressurser, som hvert medlem innehar. På den måten vil de stå sterkere gjennom fasene i prosessen. Ved å ha tilgang til flere ressurser innad i teamet, vil behovet for eksterne ressurser reduseres. En annen viktig faktor for teambasert entreprenørskap, er samarbeidet. Medlemmene i teamet må ha et godt samarbeid for å klare de utfordringene og arbeidsoppgavene de står ovenfor. Det viser seg at det ikke alltid er like lett å få alle medlemmene i teamet til å samarbeide like godt, og teamsammensetningen spiller nok en rolle her. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/996 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg hvilke interne faktorer som kan ha betydning for en nyetablert virksomhets teamekspansjonsprosess. Nettopp hvordan et entreprenørteam tenderer til å utvikle seg over tid har fått liten oppmerksomhet i tidligere studier. En teamekspansjonsprosess vil nok være utfordrende for de fleste bedrifter, og da spesielt i nyetablerte virksomheter som har få tidligere erfaringer å bygge avgjørelser på. Den teoretiske delen av oppgaven tar for seg team, teambygging og et entreprenørteams ekspansjon. Interne aspekter i forhold til ledelse, rekruttering av nye medlemmer, teamsammensetning og kommunikasjon er vesentlige begreper i teorikapittelet. Når det gjelder ledelse, er det daglig leders posisjon i en nyetablert virksomhet som blir tatt opp. Teorien i forhold til rekrutteringsfasen omhandler viktige elementer knyttet til rekruttering og identifisering av nye medlemmer til teamet. Delen om personsammensetning av det utvidete teamet fokuserer på interne valg i forhold til hvilke menneskelige ressurser virksomheten trenger. Den siste faktoren tar for seg viktigheten av intern kommunikasjon blant medlemmer i et team. Disse begrepene danner fundamentet for å kunne svare på oppgavens problemstilling. Oppgavens forskningsstrategi er kvalitativ, og det blir brukt casestudie som forskningsdesign. Caset som blir brukt er en nyetablert virksomhet i Amerika; Boston Michromachines. Dataene ble samlet inn gjennom en deltakende observasjonsprosess og ustrukturterte intervjuer over en periode på tre måneder. Hele teamet i bedriften ble studert og observert i denne perioden. Funnene som kom frem i denne oppgaven indikerer at det er flere forskjellige interne faktorer som vil ha betydning for et teams ekspansjon. Observasjonene som ble gjort tyder på at hvordan teamets ekspansjonsprosess utarter seg, vil henge sammen med hvem som driver den. Når det gjelder rekrutteringsfasen, vil håndteringen av denne også ha betydning for teamets ekspansjon. Dette fordi jobben som gjøres i denne fasen er avgjørende for om virksomheten får tak i personer som har de ønskete kvalifikasjonene. Det viser seg også at de kriterier som legges til grunn for personsammensetning av teamet har betydning i forhold til hvordan kompetanse og erfaring som tilføres teamet. Til sist vil intern kommunikasjon ha betydning i denne prosessen fordi kommunikasjonsflyten er avgjørende for hvor godt samarbeidet i teamet blir. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1336 |
| Abstract: | Tema i oppgaven kan plasseres innenfor organisasjonsteorien, nærmere bestemt innenfor læring i organisasjoner og den lærende organisasjonen. Jeg skal se om mål TKE hadde før samlokaliseringen har blitt oppnådd innenfor disse områdene. Videre vil jeg se på om, eller i hvilken grad TKE er en lærende organisasjon. Foregår det noe som helst læring på organisasjonsnivået, eller skjer dette bare på individnivået. Oppgaven bygger på et teoretisk grunnlag, med teoriene til organisasjonsteoretikerne Senge og Huber sentralt innen den lærende organisasjonen, og Walsh og Ungson sine teorier om fem ulike lagringsbåser for organisatorisk hukommelse. Studien er gjennomført med en kvalitativ tilnærming, ved at jeg har intervjuet syv personer i fra forskjellige faggrupper i Tromsø kommune Eiendom, og i tillegg har jeg sammenlignet disse data med rapporten ”Eiendom: Tidsbruk, egenvurdering og brukervurderinger” som er utgitt av NORUT Samfunnsforskning. Målet med sammenslåingen var å oppnå en enhetlig og forutsigelig styring og samordning av kommunens sentrale utbyggings- og forvaltningsressurser knyttet til bygg og eiendom, vann, avløp og renovasjon, samt park og veg gjennom å samle fagområdene i en og samme enhet. Studien viser at Tromsø kommune Eiendom i all hovedsak har oppnådd de synergieffekter som forhåndsrapporten forutsatte, men Tromsø kommune Eiendom fortsatt har mange utfordringer å overkomme før de med rette kan kalle seg en lærende organisasjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1265 |
Now showing items 9-14 of 14
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no