| Abstract: | Denne oppgaven går ut på å studere kinesiske konsumenters evaluering av et norsk røkt lakseprodukt i en reel kjøpesituasjon, og er basert på konsumentenes evaluering før og etter smak. Sammenheng mellom kvalitetsindikatorer som forventning basert på, forventnings utforming, vurdering etter smak og kjøpsintensjon blir undersøkt i denne oppgaven. Hovedformålet er å få en total forståelse av evalueringsprosessen og identifisere hvilke faktorer som er avgjørende når kinesiske konsumenter skal velge det nye produktet i fremtiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4632 |
| Abstract: | I denne oppgaven analyseres økonomiske forholdstall fra årsregnskapet for å undersøke hvorfor enkelte bedrifter i en bransje går konkurs, mens andre bedrifter overlever i samme tidsrom. I tillegg sammenliknes to av de mest sentrale statistiske metodene innenfor konkurspredikering, diskriminantmodellen og den logistiske modellen. Analysen tar for seg bedrifter som gikk konkurs i tidsrommet 1999 til og med 2006, der formålet er å finne hvilke økonomiske forholdstall beregnet fra årsregnskapet som på et tidlig tidspunkt viser statistisk signifikant forskjell mellom bedrifter som går konkurs og bedrifter som overlever. Analysen tar utgangspunkt i årsregnskapet og Altmans prediksjons modeller. Forholdstall fra tidligere utførte studier er brukt som en teoretisk forankring av oppgaven. Undersøkelsen omfatter 48 bedrifter som overlevede i perioden, og 32 til 45 bedrifter som gikk konkurs i samme periode. Ved sammenlikning av gjennomsnittlig forholdstall, ved bruk av t-verdien vider forholdstallene for soliditet, lønnsomhet og likviditet, samt effektivitet viste seg gi gode indikasjoner på konkurs. Ved bruk av statistikk programmet SPSS, utførte jeg en analyse av forholdstallene for å finne ut hvilke statistisk modell som predikerte datamaterialet best. Resultatene fra analysen viser at diskriminantmodellen prognoserte beste de første tre årene, men hadde utenom år tre, flere feilklassifiseringer enn den logistiske modellen. Den logistiske modellen prognoserer datamaterialet bedre enn diskriminantmodellen de siste tre årene før konkurs, med en treffprosent på henholdsvis 97,7 % ett år før konkurs og 92,4 % to år før konkurs. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4629 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg hypotesen om markedseffisiens, og setter teorien om svak effisiens på prøve i det norske aksjemarkedet. Ved bruk av en kortsiktig inter-dag handelsstrategi som benytter dagens kursendringer som en indikator på moment i aksjekursen, undersøkes det om det er mulig å oppnå meravkastning i forhold til en referanseportefølje som representerer markedets utvikling. Undersøkelsesperioden er fra starten av 2003 til utgangen av første kvartal av 2010. Totalt undersøkes fire forskjellige strategier som er utledet fra samme opprinnelige idé om at kortsiktige kursendringer er en indikator på moment. Disse fire strategiene er lange og korte posisjoner med 10 % stigning eller nedgang i løpet av en hel dag, eller siste time før stenging, som kjøpssignaler. Dersom kjøpssignalene fører til at en transaksjon gjennomføres ved slutten av dagen, vil posisjonen så avsluttes ved åpning neste dag. Av de fire forskjellige strategiene som ble benyttet er det bare én som fører til signifikant positiv avkastning, lang posisjon med 10 % stigning i løpet av løpet av hele dagen som kjøpssignal. Men avkastningen som denne posisjonen genererer overgår ikke engang den kortsiktige rentesatsen, og kan på ingen måte konkurrere med referanseporteføljen. Det konkluderes derfor med at undersøkelsens resultater støtter opp om antakelsen om at markedet har vært svakt effisient gjennom undersøkelsesperioden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4471 |
| Abstract: | I slutten av november 2011 ble det offentliggjort et mulig regnskapsavvik i Troms Kraft datterselskap, Kraft & Kultur AB. I media kom det frem at det kunne dreie seg om et inntektsavvik på rundt 1,6 milliarder svenske kroner. Studien har som formål å undersøke hvordan indikasjoner på regnskapsmanipulering kan bli avdekket med kun offentlige tilgjengelige dokumenter. Med utgangspunkt i Kraft & Kulturs årsregnskap, skal jeg komme frem til en anbefaling som kan hjelpe styret med å utføre sitt kontrollansvar. Kontrollansvaret går blant annet ut på å sikre pålitelig finansiell informasjon. Studiens problemstilling er dermed følgende; Hvordan kan styret overholde kontrollansvaret, og sikre finansiell informasjon? Hvilken metode er egnet til dette styrearbeidet? Oppgaven vil ha fokus på styrets forhold til daglig leder, og hvordan styret på best mulig måte kan kontrollere regnskapsinformasjon, og på den måten avsløre regnskapsmanipulering. Oppgaven er en empirisk undersøkelse, og er gjennomført med casestudie som metodisk tilnærming. Kraft & Kultur er hovedcasen, og valgt på bakgrunn av en økonomisk hendelse som er påstander om manipulerte inntekter. Som kontroll mot hovedcasen er tre andre svenske kraftselskapet tatt med i utvalget. De er valgt på bakgrunn av at de opererer i samme bransje som Kraft & Kultur. Dette for å få best mulig sammenlikningsgrunnlag. I tillegg har selskapene positiv vekst i omsetningen. Dette var to avgjørende kriterier for å bli tatt med i utvalget. Studien skal med utgangspunkt i årsregnskapet gjennomføre en analyse av finansiell informasjon, for å undersøke om det fremkommer noen indikasjoner, eller såkalte ”røde flagg” som signaliserer at noe underliggende er galt i årsregnskapene for 2007-2010. Analysen er utført ved bruk av en firetrinns analysemodell, der de tre første trinnene er gjennomført. Første trinn av regnskapsanalysen, er analyse av bransje og strategi. Dette er gjennomført for å kartlegge hvordan bransjen og selskapets strategi kan påvirke årsregnskapet. Dette er en nødvendig forutsetning for å forstå og forklare forholdstallene på best mulige måte. Trinn to er analyse av regnskapets kvaliteter. Analysen ser på kvaliteten mellom alle regnskapsrapportene til Kraft & Kultur. Trinn tre er analyse av regnskapstallene, og er gjennomført på to ulike måte. Ved bruk av trendanalyse og benchmarking. Alle analysene som er gjennomført indikerer ”røde flagg”, og signaliserer at inntektene kan være blåst opp på bakgrunn av balanseposten og omløpsmidlet, ”opptjent, ikke fakturert” på SEK 1,6 mrd. Analysen indikerer at en videre undersøkelse på kontonivå kan være nødvendig, dette for å kunne trekke konklusjon om manipulerte inntekter. Det viktigste funnet i analysen er at alle regnskapsrapportene må ses i sammenheng. Dette fordi de tre rapportene har ulike funksjoner, de må dermed ses sammen for å skaffe seg et komplett bilde av selskapets økonomiske virkelighet. Studiens anbefaling til styret er at kontrollansvaret for å sikre pålitelig finansiell informasjon, kan overholdes ved å bruke den metoden som er best egnet utfra tilgjengelig dokumentasjon. Først bør styret gjennomføre analyse av måneds-, og kvartalsrapporter. Dette vil være mest aktuelt i interimperioden, mellom hvert årsregnskap. Når årsregnskapet foreligger, bør styret undersøke den grundig og kritisk. Siste metode er å gjennomføre benchmarking i syklus. Dette for å utvide styrets referanseramme, og samtidig overholde forvaltningsansvaret. Dersom noen “røde flagg” fremkommer i en av metodene, må styret undersøke posteringer på kontonivå. Det er med denne metoden styret har mulighet til å bekrefte mulig regnskapsmanipulering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4469 |
| Abstract: | Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan konsumenter tar beslutninger når de velger miljømerket fryst torsk, herunder hvordan og i hvilken grad konsumenter oppfatter og vurderer miljøegenskaper ved produktet før de tar en beslutning. De siste årene har det vært et økende fokus på etisk konsum og helsefremmede egenskaper ved produktene. Dette har ført til at det særlig har dukket opp nye produktegenskaper knyttet til helse, sunnhet og etikk. Tidligere forskning har identifisert et avvik mellom konsumenters intensjon om å kjøpe miljøvennlige produkter og den faktiske atferden. I min undersøkelse ønsket jeg å fange opp den virkelige atferden heller enn intensjoner. For å svare på min problemstilling, utførte jeg datainnsamlingen i to store dagligvareforretninger i Stockholm. Det ble gjennomført halvstrukturerte intervjuer, hvor jeg ønsket å ”tømme” respondentene, for å få frem hvorfor de hadde valgt et spesifikt produkt. Utvalget i undersøkelsen består av 38 respondenter som hadde lagt fryst torsk i handlekurven.Resultatene viser at dagligvarehandling kan skape høy involvering. Mange av respondentene i min undersøkelse oppga at miljømerker var viktig for dem, selv om ikke miljøegenskaper ble vektlagt da de tok sin beslutning. Dette indikerer avviket mellom konsumenters intensjon og atferd, og viser at selv om konsumenter oppgir at de synes miljøegenskaper er viktig, så gjenspeiles ikke alltid dette i deres atferd. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4468 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no