Now showing items 85-87 of 87
| Abstract: | Denne oppgaven går ut på å studere kinesiske konsumenters evaluering av et norsk røkt lakseprodukt i en reel kjøpesituasjon, og er basert på konsumentenes evaluering før og etter smak. Sammenheng mellom kvalitetsindikatorer som forventning basert på, forventnings utforming, vurdering etter smak og kjøpsintensjon blir undersøkt i denne oppgaven. Hovedformålet er å få en total forståelse av evalueringsprosessen og identifisere hvilke faktorer som er avgjørende når kinesiske konsumenter skal velge det nye produktet i fremtiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4632 |
| Abstract: | I 1972 ble Nord-Senja Fiskeindustri AS etablert i Botnhamn av tre lokale gründere. De første tolv årene drev selskapet innefor konvensjonell fiskeindustri med saltfiskproduksjon som sin primæraktivitet, men i 1984 valgte de å gå inn i oppdrettsnæringen. Oppdrettsvirksomheten skulle i utgangspunktet være en sekundæraktivitet for selskapet, men ble de kommende årene stadig viktigere da marginene i fiskeindustrien ble lavere. I dag er det ikke lengre fiskemottaket som er primæraktiviteten til selskapet, men derimot oppdrettsvirksomheten. I 2007 stod denne enheten for 2/3 av driftsinntektene til NSF og i perioder med dårlig lønnsomhet subsidierer oppdrettsvirksomheten blant annet investeringer i produksjonsutstyr til fiskemottaket. I en verdivurdering er det mange faktorer å ta hensyn til. For å gjøre en grundig verdivurdering anbefales det at man utfører strategiske så vel som regnskaps og markedsanalyser. Dette vil gi en mer helhetlig vurdering av det aktuelle selskapet og dermed bygge opp under verdianslaget en kommer frem til. Analysen av markedene for fiskeindustri og oppdrett viser at det i fremtiden vil være et økt behov for sjømat. Frem mot 2030 har forskere fra FAO konkludert med at det vil være behov for en økning på 40 prosent i produksjon av sjømat for å dekke verdens etterspørsel. Den største etterspørselsveksten vil komme i Asia. Verdivurdering er ingen eksakt vitenskap, men en kvalifisert gjetning om hvordan fremtiden vil utarte seg. Dette gjør at verdien en beregner seg frem til ofte er svært usikker. Det legges inn ulike forutsetninger om fremtidig vekst i poster som omsetning, varekostnad, lønnskostnad og lignende. Betraktninger bør skje på et så objektivt grunnlag som mulig, men ofte viser dette seg å være vanskelig. I sensitivitetsanalysen kommer usikkerheten i vurderingen tydelig frem. En mindre endring i avkastningskravet gir store utslag på selskapets verdi. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1562 |
| Abstract: | I denne studien har vi undersøkt avskrivningspraksis i nordnorske eiendomsselskaper og deres etterlevelse av regnskapsreglene på det aktuelle området. Hovedfokuset for studien er hvorvidt dekomponering anvendes i bransjen og hvilke holdninger selskapene har med tanke på en dekomponeringsløsning i fremtiden. Vi har i tillegg sett på en rekke forhold som avskrivningsmetode, avskrivningstid, revurdering av avskrivningsplanen og behandlingen av en utskiftning. Vi har i den grad det har latt seg gjøre forsøkt å påvise fordelene på alle de nevnte forhold ved å velge en dekomponeringsløsning. Undersøkelsen vår viser at kun 2 av de 11 selskapene vi intervjuet har valgt en dekomponeringsløsning. Informantene i de to selskapene som dekomponerer sier at en slik løsning gir en mer riktig periodisering av kostnaden, samt at en lettere kan fastsette en fornuftig avskrivningsplan. Dette er helt i tråd med god regnskapsskikk på området. Selskapene som ikke har valgt en dekomponeringsløsning begrunner dette med at den avskrivningsplanen de allerede anvender er god nok. I tillegg kommer det frem at flere mener det vil være svært arbeidskrevende å gå over til en dekomponeringsløsning. Selskapene som ikke dekomponerer anvender en noe kortere levetid (25 til 50 år) på byggene enn hva en bør legge til grunn (50 til 100 år). Det kommer også frem av studien at de selskaper som ikke velger å dekomponere, i større grad må kostnadsføre en utskiftning enn de selskapene som anvender en dekomponeringsløsning. En dekomponeringsløsning vil da føre til at balanseført verdi på byggene øker, og selskapets resultat og egenkapital vil da også mest sannsynlig øke. Anbefalingene til å foreta en dekomponering har vært innfelt i god regnskapsskikk siden 2007, og ble ytterligere forsterket i 2009 og 2010. Dette gjelder selv om det fremkommer av regnskapslitteraturen at en slik praksis ikke har vært vanlig i Norge. Etter vår vurdering viser studien vår at dekomponering er den løsningen som gir den mest riktige periodiseringen av kostnadene, samt det mest rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling. På bakgrunn av dette mener vi dekomponering for avskrivningsformål er noe alle selskaper bør sette seg inn i. Vi mener at det er grunnlag for å hevde at dekomponering bør anvendes både nå og i fremtiden. Dette gjelder spesielt i eiendomsselskaper der avskrivningene utgjør store deler av det totale kostnadsbildet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3451 |
Now showing items 85-87 of 87
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no