Browsing Mastergradsoppgaver i økonomi og administrasjon by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
- Handelshøgskolen i Tromsø
- Mastergradsoppgaver i økonomi og administrasjon
- Browsing Mastergradsoppgaver i økonomi og administrasjon by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i økonomi og administrasjon by Author
Now showing items 1-20 of 87
Next Page-
Angeltvedt, Halvor (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2006)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven analyseres ytelsen til Volvo forhandlerne i Norge for årene 2002, 2003 og 2004 ved hjelp av DEA metoden. Ytelsen måles i kundetilfredshet og finansiell prestasjon. I tillegg søkes det å belyse noen viktige spørsmål. Hva forklarer spredningen i kundetilfredshet? Er det en sammenheng mellom kundetilfredshet og finansiell prestasjon? Og hvilke forhandlere bør brukes som benchmark for ineffektive bedrifter? Datamaterialet som ligger til grunn i oppgaven er todelt. De kvalitative tallene er hentet fra Volvos eget kundetilfredshetsprogram ”Costumer for Life” (CfL). Mens de finansielle tallene er hentet fra Brønnøysundregisteret. Resultatene fra analysen forteller at de forhandlerne som scorer best på kundetilfredshet er relativt små, ligger utenfor storbyene og forhandler kun Volvo og Renault. Videre viser det seg at det ikke er statistisk sammenheng mellom kundetilfredshet og finansiell prestasjon. Tallene for 2004 forteller at forhandleren som scorer best på kundetilfredshet ligger i Østfold, mens bedriften som scorer best på finansiell prestasjon holder til i Sør Troms og Nordland. Totalt sett i forhold til både kundetilfredshet og finansiell prestasjon er det forhandleren på Kongsberg som er best og bør brukes som benchmark. Optimale benchmark finnes ved hjelp av en DEA matrise. URI: http://hdl.handle.net/10037/212 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (563.1Kb) -
Antonsen, Vegard; Skaanes, Thomas Jevningen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-May-2010)[+][-]
Abstract: Dette er en oppgave som tar for seg prestasjonen til bransjefond notert på Oslo Børs. Det er bransjene finans, helse og teknologi som kartlegges. Totalt er det 58 bransjefond hvorav seks innenfor finans, 19 innenfor helse og 33 innenfor teknologi. Disse i tillegg til hovedindeksen på Oslo Børs, OSEBX, og MSCI Barra World index danner datagrunnlaget for analysen. Mer eksakt har vi i denne oppgaven forsøkt å se på om bransjefond skiller seg fra tidligere forskning om generelle fond som har et bredere investeringsunivers, og om det gjennom å holde en portefølje innenfor en gitt bransje klarer å skape meravkastning, i form av alfa, utover referanseindeksene. I oppgaven har vi også forsøkt å finne ut hva prestasjonene skyldes. Det være seg en dyktig forvalter med god markedstimingsferdighet og god seleksjonsevne, eller om det rett og slett skyldes flaks. I følge teorien om markedseffisiens skal det ikke være mulig å generere meravkastning på grunnlag av analyse av historiske data og tilgjengelig informasjon. Vi har også forsøkt å kartlegge om avkastningen endrer seg over tid, eller om den er persistent negativ eller positiv. Modellen som benyttes er en flerfaktormodell, basert på Fama og Frenchs trefaktormodell. URI: http://hdl.handle.net/10037/2649 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.606Mb) -
Bakken, Charlotte; Strømsnes, Tine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-May-2011)[+][-]
Abstract: Temaet for denne masteroppgaven er etterspørselen etter stadionfotball. Vi har ikke funnet tilsvarende undersøkelser gjennomført i Norge og vil derfor gjennomføre en empirisk studie av hva som påvirker etterspørselen etter stadionfotball på Alfheim. Vi ønsker å kartlegge hvilke faktorer som påvirker tilskuere til å gå på kamp, og i hvor stor grad hver faktor påvirker. Når driverne for etterspørselen er kjent, kan ledelsen i fotballklubber lettere implementere tiltak som kan bedre kapasitetsutnyttelsen. Vår problemstilling er; Hva påvirker etterspørselen etter stadionfotball på Alfheim? Vi har valgt å benytte multippel regresjonsanalyse som verktøy for å identifisere hvilke faktorer som påvirker etterspørselen. For å oppnå gode resultater av analysen har vi forankret undersøkelsen i tidligere forskning. Datainnsamlingen har vært tidkrevende og vi har i alt 258 observasjoner i en undersøkelsesperiode på 20 år. Dette har ført til at våre resultater forklarer 70,6 prosent av variasjonen i etterspørselen etter stadionfotball på Alfheim. Resultatene av regresjonsanalysen gir estimater som viser variablenes påvirkning på etterspørselen. Det som først og fremst er avgjørende for om det kommer mange tilskuere på Alfheim er hvem motstanderen til TIL er, sesongstart, 16. mai-kamp og sportslige resultater. Resultatene kan bidra med teoretiske og praktiske implikasjoner, både for forskningsområdet og for fotballklubben. URI: http://hdl.handle.net/10037/3457 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (944.8Kb) -
Berglund, Rune Sandmo (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer kraftselskapenes monopolvirksomhet (kraftoverføring) gjennom en såkalt inntektsrammeregulering. Inntektsrammeregulering går i grove trekk ut på å sette et tak på hvor mye den enkelte nettvirksomheten kan kreve inn på nettleie fra sine kunder. NVE har foreslått at fra 2007 skal 40 % av inntektsrammen beregnes på bakgrunn av nettvirksomhetenes egne faktiske kostnader, mens 60 % av inntektsrammen baserer seg på en kostnadsnorm. Normen fastsettes ved bruk at Data Envelopment Analysis (DEA). DEA er en praktisk måte for måling av den relative effektivitet i en bransje og for den enkelte virksomheten. Effektiviteten er relativ fordi et selskaps produktivitet ses i forhold til andre selskapers produktivitet. DEA er en ikke-parametrisk metode som ble utviklet for å kunne håndtere flerdimensjonale inputfaktorer og outputfaktorer samtidig. I foreslått reguleringsmodell brukes DEA til å gi et relativt mål på forholdet mellom totalkostnader og kostnadsdrivere. Kostnadsdriverne skal fange opp kostnadsforskjeller i forbindelse med etterspørselen etter effekt og tilknytning (antall kunder). I tillegg skal den fange opp forskjeller som skyldes geografiske forhold; skog, helning, vind og kyst. Effektivitetsestimatet blir dermed et mål for kostnadseffektivitet. Størrelsen på inntektsrammen til den enkelte nettvirksomheten er dermed avhengig av hvor kostnadseffektiv de er. Den relative fortjenesten blir større for effektive virksomheter, mens den blir mindre for ineffektive. Ineffektive nettvirksomheter må derfor jobbe for å effektivisere driften slik at de blir mer kostnadseffektive og sitter igjen med en større andel av inntektsrammen. Formålet med denne oppgaven er å analysere effektiviteten og effektivitetsutviklingen til distribusjonsnettet og regional-/sentralnettet til Troms Kraft Nett AS i perioden 2001 til 2004 basert på DEA-modellene som er foreslått av NVE. Dette er interessant fordi effektivitet er sentral for nettvirksomhetens insentiver og avkastning. I tillegg ønsker jeg å avdekke hvor stor del av ineffektiviteten som skyldes selskapets størrelse, noe som ikke kommer frem med de forutsetningene NVE legger til grunn. Til slutt skal jeg undersøke om geografivariablene kan forklare effektivitetsforskjellen i de ulike nettnivåene, samt betydningen geografivariablene har for effektivitet til Troms Kraft Nett AS og bransjen. Resultatene viser at distribusjonsnettet til Troms Kraft har hatt en positiv utvikling i løpet av de fire årene. Effektiviteten har økt fra ca. 89 % i 2001 til over 93 % i 2004. Selv om effektiviteten har hatt en positiv utvikling, er det fremdeles forbedringspotensial til å redusere kostnadene ytterligere. I 2001 hadde Troms Kraft et overforbruk på nesten 29 millioner kroner. Overforbruket er i 2004 redusert til ca. 18 millioner kroner. En nærmere undersøkelse viser at ineffektiviteten til distribusjonsnettet i sin helhet skyldes bedriftens skalaegenskaper. Det vil si at Trom Kraft Nett er for stor sammenlignet med de som har optimal produktivitetsstørrelse. Til forskjell fra distribusjonsnettet viser effektivitetsanalysen av regional-/sentralnettet en negativ effektivitetsutvikling. Fra å være 100 % effektiv i 2001, faller effektiviteten med over 27 % i løpet av fireårsperioden. Dette tilsvarende et forbedringspotensial på ca. 29 millioner kroner i 2004. Hovedårsaken er at totalkostnadene har økt med 30 % i løpet av perioden, mens kostnadsdriverne er stabil. I likhet med distribusjonsnettet skyldes ineffektiviteten i 2002 skalaegenskapene til TKN. Dette er ikke tilfellet i de to siste årene. I 2003 kan totalkostnadene reduseres med 5 %, ca. 5 millioner kroner, uten å endre skalaøkonomien. Og i 2004 har TKN et overforbruk på hele 20 millioner (ca. 19 %) som ikke kan bortforklares med selskapets størrelse. Analysen av geografivariablene som er inkludert i distribusjonsnettet, viser at bare 13 % av variasjonene i effektivitetsdifferansen er forklart av variablene skog, helning og vind. Til tross for lav forklaringsgrad viser det seg at geografivariablene har stor betydning for relativt små distribusjonsnett. For TKN's del har geografivariablene svært liten betydning. I regional- /sentralnettet viser det seg at geografivariabelen ikke er signifikant forskjellig fra null, noe som innebærer at variabelen ikke kan forklare variasjon i effektivitetsdifferansen. For regional-/sentralnettet har geografivariabelen ingen betydning for TKN. URI: http://hdl.handle.net/10037/408 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.451Mb) -
Birkelund, Walter; Skjærgård, Trond Jonas (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-Jun-2011)[+][-]
Abstract: This thesis evaluates the possibility of using a trading strategy based the Markowitz portfolio optimization algorithm. The strategy is tested on the Norwegian bond market. As a main feature of our analysis, we use historical prices to estimate expected returns, return variances, and covariance of the different bonds. Microsoft Excel 2010 and Microsoft Visual Basic for Applications 7.0 were applied to process the data and calculate the optimal portfolios. The results from this paper are inconsistent. This implies that no reliable conclusions regarding the potential abilities of the trading strategy can be made. However, eight of the 32 tested portfolios could with a satisfactory statistical significance outperform the risk-return relationship of the index. We find that this strategy can be useful if we were able to incorporate fundamentals like rating, duration and inflation and were able to impose restrictions with regard to the weights in each bond. URI: http://hdl.handle.net/10037/3983 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.582Mb) -
Brøndbo, Magnus Dons (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Formålet med denne utredningen er å avdekke hvordan hotellbransjen i dag rapporterer og arbeider med samfunnsansvar, og undersøke hvilken betydning det får for denne bransjen dersom det i regnskapsloven blir vedtatt en rapporteringsplikt om samfunnsansvar. URI: http://hdl.handle.net/10037/4466 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.031Mb) -
Collin, Marte (Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan revisjonsselskaper vurderer den regnskapsmessig behandlingen av omorganiseringer innad i konsern. Det være seg om omorganiseringen skal regnskapsføres til transaksjon eller kontinuitet. Dette for å undersøke om revisors profesjonelle skjønn er i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. I tillegg har studien kartlagt om regnskapsmessig behandlingen er ensartet. Revisors profesjonelle skjønn er bestemt av to uavhengige variabler; regnskapsloven og god regnskapsskikk mot virkeligheten. Regnskapsmessig behandling skal styres av økonomiske realiteter og ikke formell form. Den juridiske strukturen på omorganiseringen er derfor underordnet. God regnskapsskikk deler fusjon og fisjon inn i typetilfeller som er avgjørende for å drøfte den regnskapsmessige behandlingen. Fusjon deles inn i vertikal fusjon og horisontal fusjon, fisjon deles inn i ren fisjon og fisjonsfusjon. Overføring kan deles inn i typetilfellene; tingsinnskudd og pengevederlag. For å kunne undersøke revisors skjønnsmessige vurdering ble virkeligheten begrenset i disse seks typetilfellene. Felles for alle typetilfellene er at regnskapsmessig behandling skal utledes av transaksjonsprisnippet. Studien er lagt opp som en multiple casestudie hvor de fire største revisjonsfirmaene i Norge i dag er valgt som case. Det ble benyttet primærdata i form av semi-strukturerte intervjuer. To av intervjuene foregikk på respondentens arbeidsplass, mens de to andre intervjuene ble gjennomført over telefon. Studien konkluderer med at revisjonsselskapene følger regnskapslov og god regnskapsskikk i stor grad, der disse gir klar veiledning. Revisorenes profesjonelle skjønn er her også ensartet. Der hvor regnskapslov og god regnskapsskikk åpner for en vurdering, kan det vanskelig konkluderes med i hvor stor grad revisjonsselskapene er i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk. Dette fordi regnskapslov og god regnskapsskikk er uklar. Revisorenes profesjonelle skjønn er i disse tilfellene uensartet. Dette fører til at like transaksjoner ikke får lik regnskapsmessig behandling. Påliteligheten blir lav og det kan påvirke sammenlignbarheten. URI: http://hdl.handle.net/10037/3982 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.168Mb) -
Dahlberg, Halvor (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Aug-2008)[+][-]
Abstract: Denne studien tar for seg teknisk effektivitet hos norske renovasjonsenheter for innsamling og behandling av husholdningsavfall i 2006. Formålet med studien er å finne de mest teknisk effektive renovasjonsenhetene for innsamling og behandling av husholdningsavfall, de mest effektive justert for uavhengige forklaringsvariabler og undersøke om det finnes statistisk signifikant forskjell mellom effektiviteten/kvaliteten hos ulike grupper av enheter. URI: http://hdl.handle.net/10037/1633 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (781.3Kb) -
Dahl, Karina; Hammervold, Elin-Kristine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Studien tar utgangspunkt i bilforhandlerne i Tromsø, og undersøker hvordan bilbransjen foretar periodisering, og om de gjør et skille mellom service- og garantiforpliktelser. Formålet med studien er å finne ut om forhandlerne følger god regnskapsskikk ved periodisering, og samtidig være oppmerksomme på forhold som kan bidra til ulik praksis. Studien viser at de utvalgte bilforhandlerne i liten grad følger god regnskapsskikk ved periodisering av service- og garantiforpliktelser. Dette medfører brudd på grunnleggende regnskapsprinsipp, samt en svekkelse av årsregnskapets krav til rettvisende bilde og sammenlignbarhet. Årsregnskapet skal være utformet for å dekke informasjonsbehovet til eiere, ansatte og kreditorer. Feilaktig periodisering kan også bidra til at regnskapets pålitelighet svekkes, slik at det ikke er like godt egnet til å benytte som beslutningsgrunnlag. URI: http://hdl.handle.net/10037/4442 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.266Mb) -
Dimmen, Carina; Nybø, Fredrik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007)[+][-]
Abstract: Denne studien analyserer effektiviteten til norske børsnoterte sparebanker i perioden 1998-2005. Det er den første studien som analyserer effektiviteten til børsnoterte sparebanker som utsteder grunnfondsbevis. Det er i tillegg utført to litteraturstudier, der den ene ser på tidligere effektivitetsstudier av banker i Norge, og den andre ser på tidligere studier av sammenhengen mellom effektivitet og aksjekurs. Dette er første gang det utføres litteraturstudier på disse områdene. En gjennomgang av slike studier er et viktig utgangspunkt for ulike valg som blir tatt i forbindelse med analysen. Det er krevende å velge variabler til effektivitetsstudier av banker, og tidligere forskning blir brukt til å støtte opp om valgene som blir tatt. Valg av skalaforutsetning er av stor betydning i effektivitetsanalyser, og tidligere forskning blir også anvendt til å understøtte dette valget. Formålet med denne studien er å identifisere hvilken børsnotert sparebank som er den mest effektive, den viktigste læremesteren og hvilken sparebank som er den minst effektive i perioden 1998-2005. Det blir også sett på hvilken av outputvariablene som er mest ressurskrevende og hvilken input som er mest verdiskapende. I tillegg utføres etteranalyser der man prøver å finne svar på om størrelsen på sparebanker og alliansemedlemskap er av betydning for effektiviteten. Studien undersøker til slutt om det er en statistisk signifikant sammenheng mellom pris på grunnfondsbevis og effektivitet. DEA-metoden, en ikke-parametrisk metode som kan håndtere flerdimensjonale variabler, blir benyttet for å måle effektiviteten til sparebankene. Sammen med rangkorrelasjonsberegninger er det i hovedsak denne metoden som blir anvendt for å belyse de ulike problemstillingene. De empiriske analysene indikerer at for dette utvalget er det to sparebanker som skiller seg ut blant de mest effektive i perioden. Disse to sparebankene er også de eneste som er effektive gjennom hele perioden. Av de to sparebankene har den ene mer positiv utvikling enn den andre, både med hensyn på frontendringer og redusert sløsing. Den andre er en selvevaluator og når man øker utvalget blir effektiviteten til den sparebanken betraktelig redusert. Den minst effektive sparebanken som er lavest rangert blir også mindre effektiv i løpet av perioden som følge av økt sløsing og frontforbedringer. Etteranalysene viser at det ikke finnes en bestemt størrelse på sparebanker som gir høyere effektivitet. Medlemskap i allianser gir heller ingen effektivitetsmessig forbedring. En sensitivitetsanalyse av effektivitetsestimatene viser at effektivitetsfordelingen er stabil og robust for endringer i perioden. Det er en svak positiv korrelasjon mellom effektivitet og pris på grunnfondsbevis, men denne er ikke signifikant. Dermed er det ikke statistisk grunnlag for å konkludere med at det finnes en sammenheng mellom de to variablene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1181 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (740.4Kb) -
Dons, Marcus Fredrik; Skorstad, Martin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven ser vi nærmere på hvordan operasjonskapasiteten utnyttes på Universitetssykehuset Nord-Norge. Fokuset er på bruken av operasjonsstuene og indre effektivitet. Det vil si hvor bra man klarer å benytte seg av ressursene i form av tildelt operasjonskapasitet i den daglige driften av stuene. Målet er å identifisere de mest effektive operasjonsstuene gjennom benchmarking, slik at man kan lære av disse og utnytte kapasiteten bedre i fremtiden. Vår undersøkelse baserer seg på tall fra sykehusets DIPS operasjonsmodul og dokumenter som viser oversikt over tildelt kapasitet. For å kartlegge hvilke operasjonsstuer som er best og verst, gjøres en rekke tidsberegninger med bakgrunn i datamaterialet i Microsoft Office Excel og manuelt. Resultatene sammenlignes deretter og det drøftes hvorfor noen enheter fremstår som effektive, mens andre ikke gjør det. Vi har tatt for oss 18 ulike operasjonsstuer fordelt på UNN sine sykehus i Tromsø, Harstad og Narvik, og sett på tidsbruken over to år, 2010 og 2011. På operasjonsstuene vi har sett på gjøres det i hovedsak inngrep innenfor ortopedi, urologi og gastrokirurgi. Resultatene viser at det er rom for forbedring når det gjelder utnyttelse av operasjonskapasiteten. Det er spesielt urovekkende at strykningsandelen er så høy (19,7 % i 2011) som den er, men det er også noen positive elementer å bygge videre på. Årsakene til at man ikke klarer å utnytte operasjonskapasiteten godt nok er flere. Dårlig planlegging som igjen medfører mange strykninger og ubrukt kapasitet er trolig den viktigste. Nøkkelord: Effektivitet, Produktivitet, Operasjonskapasitet, Benchmarking, Strykning, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). URI: http://hdl.handle.net/10037/4445 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.463Mb) -
Drivdal, Merethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: I denne studien har jeg undersøkt praktisering av forutsetning om fortsatt drift for konkurstruede selskap. Et selskaps rapportering om evne til videre drift er grunnleggende for hvordan investorer, kreditorer og andre interessenter forholder seg til selskapet. For selskap med økonomiske problemer vil det kunne være utfordrende å bedømme sannsynligheten for å komme seg helskinnet gjennom en vanskelig tid. Det kan da være utfordrende for selskapets styre og daglige leder å vurdere hvordan de skal rapportere om evnen til fortsatt drift. For selskapet kan innrømmelse av tvil føre til en negativ spiral. Innrømmelse av tvil kan føre til at en vanskelig situasjon forverres betraktelig grunnet at kapitaltilførselen blir kraftig redusert eller kuttet grunnet investorers og kreditorers frykt for å tape kapitalen i sin helhet. I sin rapportering om forutsetning om fortsatt drift kan selskapets styre og daglige ledelse havne i et vanskelig dilemma. Satt på spissen kan styret måtte balansere plikten til å verne om selskapets interesser, med plikten til å verne om kreditorene. Regnskapsbrukeren er avhengig av relevant og pålitelig informasjon om selskapets evne til fortsatt drift for å kunne vurdere hvorvidt hun vil være tilknyttet selskapet. Informasjonen påvirker i hvilken grad, og på hvilke betingelser, investorer og kreditorer ønsker å være tilknyttet selskapet. For å sikre at årsregnskapet og årsberetningen ikke inneholder vesentlige feil og mangler, skal revisor vurdere selskapets bruk av forutsetning om fortsatt drift. Revisor skal konkludere i revisjonsberetningen om selskapets informasjon om evne til videre drift er i samsvar med lov og forskrift. For å undersøke praktisering av forutsetning om fortsatt drift har jeg foretatt en retrospektiv studie av 74 aksjeselskap som åpnet konkurs i 2010. Selskapenes årsrapporter er uthentet fra Konkursregisteret i Brønnøysundregisterne. For disse selskapene har jeg analysert siste avlagte årsregnskap og årsberetning før konkursåpning med hensyn på rapportering om evne til videre drift. Jeg har analysert selskapene ut fra regnskapslovens måleregel § 4-5 og regnskapslovens informasjonsregel § 3-3a (7). Analysene er utført med hjelp av utvalgte finansielle indikatorer. Revisjonsberetningens konklusjoner angående selskapenes evne til fortsatt drift er sammenlignet med selskapets rapportering og funnene fra analysen. Undersøkelsen viser at regnskapsrapportering tilknyttet selskapenes evne til fortsatt drift i stor grad er mangelfull for konkurstruede selskap. Dette med hensyn på både styrets og daglig leders regnskapsrapportering, og revisors konklusjoner. Det ble avdekket mangelfull og misvisende informasjon både i tilknytning til regnskapsloven § 4-5 og regnskapsloven § 3-3a (7). Også revisjonsberetningens konklusjoner, der selskapene informasjon ble vurdert, er i stor grad mangelfull og misvisende. Dette antas å forringe rapporteringens bruksverdi for regnskapsbrukerne. Konsekvensen av dette kan bli at regnskapsbrukerne mister tilliten til årsrapporten som informasjonskilde og beslutningsgrunnlag URI: http://hdl.handle.net/10037/4446 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (985.8Kb) -
Eide, Kay (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Aug-2010)[+][-]
Abstract: Problemstilingen, og målet med denne oppgaven er å estimere en teoretisk markedsverdi av egenkapitalen til Hurtigruten ASA. Analysen tar utgangspunkt i konsernet slik det har fram-stått etter fusjonen mellom Troms Fylkes Dampskipsselskap og Ofoten og Vesteraalske dampskipsselskap i 2006. For å beregne et verdiestimat har jeg benyttet ulike rammeverk innen verdsettelse, med hovedvekt på erfaring og kunnskaper opparbeidet gjennom fagene strategi, regnskapsanalyse og verdsetting. Oppgaven gir en grundig innføring i selskapets ulike produktområder, og utvikling i disse de senere år. Videre blir det gitt en innføring i omfanget av selskapets virksomheter i forhold til markeds- og konkurransesituasjonen. For å kunne si noe om hvilken konkurransesituasjon Hurtigruten ASA befinner seg i, har jeg gjennomført en strategisk analyse. Strategisk analyse, og analyse av forholdstall basert på selskapets årsregnskaper, har sammen med mine subjektive vurderinger dannet grunnlaget for en estimert framtidig økonomisk ut-vikling i selskapet. Utgangspunktet for verdsettingen er framtidig verdiskapning, og gjennom en fri kontant-strømbasert verdsettelsesteknikk prises selskapet til 7,93 NOK per aksje. For å kontrollere verdiestimatet er det også foretatt en komparativ verdsettelse som verdsetter egenkapitalen til 4,9 NOK per aksje. Basert på balansestørrelser er verdien av egenkapitalen 18,16 per aksje. Utfordringer knyttet til verdsettelse av Hurtigruten ASA drøftes på bakgrunn av at selskapet er i en restruktureringsfase, og vanskelig lar seg sammenlikne med andre børsnoterte foretak. Oppgaven konkluderer med en handlestrategi, og angir de mest sentrale momenter av risiko knyttet til denne. URI: http://hdl.handle.net/10037/2804 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.000Mb) -
Espejord, Morten; Jenssen Lægreid, Helge (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: I oppgaven analyseres effektiviteten ved de somatiske sengepostene ved UNN for årene 2010 og 2011. Analysen foretas på enhetsnivå, og fokuserer først og fremst på den indre effektiviteten, altså hvor godt sengepostene utnytter sine ressurser. I oppgaven prøver vi også å finne sammenhenger mellom effektivitet og variabler som ikke inngår direkte i sengepostenes produktfunksjon. Oppgaven baserer seg primært på DEA (data envelopment analysis) som verktøy for å måle effektivitet. Som et supplement til disse beregningene benyttes SFA (stokastisk frontanalyse) for å støtte opp om de primære resultatene. Begge metodene rapporterer effektiviteten som et enkelt tall i intervallet [0,1] (der 1 er effektiv). Valg av modell og variabler testes ved hjelp av Banker-tester. Datasettet siles også ved hjelp av to ulike outlier-metoder for å lete etter enheter som bør fjernes. Resultatene våre viser at den gjennomsnittlige effektiviteten for 2010 ligger i intervallet 64-80 prosent, mens den i 2011 ligger i intervallet 65-81 prosent. Individuelt finner vi to effektive sengeposter når vi forutsetter konstant skalautbytte og fem når vi antar variabelt skalautbytte. SFA-estimatene viser seg å ligge en plass i mellom DEA-estimatene. De rapporterte effektivitetene viser et stort potensial for kostnadsbesparelse. Av variablene som ikke inngår direkte i produktfunksjonen ser det ut til at beleggsgrad påvirker effektiviteten negativt mens kompleksiteten hos pasientene ser ut til å påvirke effektivitet positivt. URI: http://hdl.handle.net/10037/4452 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.779Mb) -
Figenschou, Benedikte (Master thesis; Mastergradsoppgave, 07-Aug-2009)[+][-]
Abstract: Studien omhandler norsk regnskapspraksis i ved egenutvikling av immaterielle eiendeler materialisert via egne forsknings og utviklingsaktiviteter. Studien gjennomgår norsk regnskapspraksis sett opp mot den internasjonale regnskapsstandarden IAS 38. Studien gjennomgår definisjonskriterier og kriterier for balanseføring. I studien har jeg benyttet to casebedrifter, hver av dem anvender ulik regnskapsprakis innenfor begrepet "god regnskapsskikk". Vurdering i forhold til virkelig verdi er også gjort. URI: http://hdl.handle.net/10037/2237 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (600.0Kb) -
Fjelde, Sunniva Jonassen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan konsumenter tar beslutninger når de velger miljømerket fryst torsk, herunder hvordan og i hvilken grad konsumenter oppfatter og vurderer miljøegenskaper ved produktet før de tar en beslutning. De siste årene har det vært et økende fokus på etisk konsum og helsefremmede egenskaper ved produktene. Dette har ført til at det særlig har dukket opp nye produktegenskaper knyttet til helse, sunnhet og etikk. Tidligere forskning har identifisert et avvik mellom konsumenters intensjon om å kjøpe miljøvennlige produkter og den faktiske atferden. I min undersøkelse ønsket jeg å fange opp den virkelige atferden heller enn intensjoner. For å svare på min problemstilling, utførte jeg datainnsamlingen i to store dagligvareforretninger i Stockholm. Det ble gjennomført halvstrukturerte intervjuer, hvor jeg ønsket å ”tømme” respondentene, for å få frem hvorfor de hadde valgt et spesifikt produkt. Utvalget i undersøkelsen består av 38 respondenter som hadde lagt fryst torsk i handlekurven.Resultatene viser at dagligvarehandling kan skape høy involvering. Mange av respondentene i min undersøkelse oppga at miljømerker var viktig for dem, selv om ikke miljøegenskaper ble vektlagt da de tok sin beslutning. Dette indikerer avviket mellom konsumenters intensjon og atferd, og viser at selv om konsumenter oppgir at de synes miljøegenskaper er viktig, så gjenspeiles ikke alltid dette i deres atferd. URI: http://hdl.handle.net/10037/4468 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.841Mb) -
Frantzen, Inger Lise Staven; Mathisen, Stine Margrethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: Fra og med 1. januar 2005 måtte alle børsnoterte foretak som følge av EØS-avtalen avlegge konsernregnskapet etter IFRS. Dette er et regnskapsregime som skiller seg fra det norske på flere områder, men den utstrakte bruken av virkelig verdi som måleattributt i IFRS er kanskje den største forskjellen mellom de to regimene. Studien ser på de vesentligste forskjellene mellom NGAAP og IFRS og hvilke utfordringer man står ovenfor. I tillegg vil studien se på argumentasjonen for og mot bruken av virkelig verdi. URI: http://hdl.handle.net/10037/2111 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (626.1Kb) -
Galdina, Svetlana (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Aug-2010)[+][-]
Abstract: Tema for denne oppgaven er Corporate Social Responsibility (CSR). Innenfor temaet fokuseres det særlig på bedriftenes samfunnsansvar ved at den enkelte bedrift har et ansvar for å opptre på en bærekraftig måte ut over den rent bedriftsøkonomiske dimensjonen. Globaliseringen har ført til at mange bedrifter i dag ikke lenger har full kontroll over sin verdikjede, fordi store deler av produksjonen er outsourcet til tallrike underleverandører lokalisert i andre verdensdeler. Globaliseringen og kravet om bærekraftighet er av de viktigste faktorene bak utviklingen av CSR. Både næringslivet, myndighetene og forskere interesserer seg for CSR som er et omfattende tema. Det har vært nødvendig å avgrense oppgaven innenfor rammen av denne masteroppgaven. Jeg har valgt å bygge opp oppgaven i to hoveddeler. Første delen av oppgaven vil danne en et teoretisk grunnlag hvor jeg prøver å belyse hvordan oppfattes CSR av næringsliv, myndighetsorganer og forskere i dag, og hvilke utviklingstrekk har ledet fram til denne oppfatningen. I oppgavens andre del foretar jeg en empirisk undersøkelse av Telenor-konsernet og ser hvordan Telenors arbeid med CSR har utviklet seg over tid og hvordan Telenor vurderer betydningen av CSR i sin forretningsutvikling i dag. Jeg har valgt en kvalitativ metode for min undersøkelse hvor jeg kombinerer en innholdsanalyse og et kvalitativt intervju med direktør for samfunnsansvar i Telenor. Funnene i rapporten viser at både næringslivet, myndighetene og forskere har satt CSR på agendaen og at ledende bedrifter jobber aktivt med å utvikle sin CSR-strategi. Utviklingen av CSR har vært spesielt sterk de siste 20 årene. Casebedriften, Telenor-konsernet, tar samfunnsansvar på alvor. Bedriften samarbeider godt med sine interessenter og har sterkt fokus på de viktigste områder innenfor CSR- samfunn, miljø og klima. URI: http://hdl.handle.net/10037/2805 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (328.0Kb) -
Guttormsen, Heidi Marlen; Sørensen, Monica (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2010)[+][-]
Abstract: Formålet med denne masteroppgaven er å gjøre en verdivurdering av KGS Systemer AS. KGS er et høyteknologifirma som ble etablert i 1987 av Kjell Sundfær. Idéen bak selskapet var å utvikle løsninger for elektronisk måleutstyr med basis i datamaskiner. Sundfær arbeidet i sin egen kjeller som eneste ansatt, frem til etterspørselen økte i 1995. Da ansatte han tre medarbeidere, og lokaliserte KGS i Forskningsparken i Tromsø. I dag leverer KGS ferdige måle- og styringsløsninger til kundene, og er en komponentleverandør til automatiseringsindustrien. Eneaksjonær Sundfær nærmer seg nå pensjonsalderen, og ville i den anledning ha en verdivurdering av selskapet. For å gjennomføre en verdivurdering av KGS må vi benytte ulike verktøy. Disse verktøyene kan hjelpe oss å komme frem til ulike forhold som kan påvirke verdien av selskapet. Verktøyene vi har valgt å benytte er strategisk analyse og nøkkeltallsanalyse. Ved å gjennomføre en strategisk analyse av selskapet avdekker vi ulike risikoforhold selskapet står ovenfor. KGSs største interne risiko er å miste ansatte. Mens de største eksterne risikofaktorene knyttes til tap av hovedleverandør og kunder. Finanskrisa og valutasvingninger er andre risikoforhold som kan påvirke KGS i fremtiden. Selskapets tidligere regnskap benyttes til å gjennomføre nøkkeltallsanalyser. Nøkkeltallsanalysen viser at KGS har hatt en god økonomisk utvikling de siste årene. Egenkapitalen har vært meget høy i forhold til selskapets størrelse og risikoen de påtar seg. Derfor mener vi at KGS har for høy egenkapitalandel. Den strategiske analysen og nøkkeltallsanalysene brukes for å estimere den fremtidige utviklingen av selskapet. Videre brukes verdsettingsmetoder for å komme frem til ulike verdiestimat av selskapet. Vi har benyttet fire ulike metoder; substansverdi-, egenkapital-, totalkapital- og superprofittmetoden. På grunn av stor usikkerhet knyttet til terminalverdien, valgte vi å gjennomføre alternative beregninger uten terminalverdi. For å undersøke usikkerheten til de budsjetterte kontantstrømmene, gjennomførte vi sensitivitetsanalyser. Den mest sensitive faktoren for verdien av selskapet er endring av driftsinntekten. En liten øking i inntekten, vil gi en stor økning i verdien. Verdiestimatene ved hjelp av de ulike metodene ga oss en verdi av KGS på mellom 3,1 millioner og 6,3 millioner kroner. Vi mener at verdien på 4,4 millioner kroner beregnet ved hjelp av egenkapitalmetoden uten terminalverdi, gir den mest sannsynlige verdien av selskapet. Det er viktig å vite at vår verdivurdering bare er en veiledende pris på selskapet. Verdivurdering er ingen eksakt vitenskap. Den reelle verdien vil alltid avhenge av hva selger er villig til å selge for, og kjøper er villig til å betale. Nøkkelord: verdivurdering, KGS, strategisk analyse, regnskapsanalyse, egenkapitalmetoden URI: http://hdl.handle.net/10037/2650 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.452Mb) -
Hansen, Frode (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Aug-2011)[+][-]
Abstract: Sammendrag I 1984 ble tillatelse til å drive med oppdrett av laks og ørret kjøpt og dermed var Sjurelv Fiskeoppdrett AS etablert i Kaldfjord. I 1997 forandret eierstrukturen seg etter et arveoppgjør. Selskapet har hatt forholdsvis gode resultater, og er blitt sett på som attraktiv med sine gode lokaliteter. Dette har ført til at selskapet har fått tilbud om oppkjøp flere ganger de siste årene. I tillegg ble selskapet tildelt en ny konsesjon ved tildelingsrunden i 2009, noe som gjør det ekstra utfordrende å estimere fremtiden. Med min kjennskap til selskapet og økonomifaget passet det derfor utmerket å gjennomføre en verdsetting av bedriften. Verdsettingen i oppgaven baserer seg på en kontantstrøm analyse med en prognoseperiode på 15 år. Grunnlaget for mine forventninger av fremtiden ble dannet gjennom strategisk analyse, regnskapsanalyse og forventninger angående produksjon og etterspørsel. Produksjon for 2011 ble estimert på detaljnivå, da jeg har god tilgang på selskapets driftsrapporter og programvare for å beregne tilveksten (vedlegg 4). Forwardrates ble brukt for å estimere lakseprisen for slaktetidspunktene i 2011 og 2012. Prisene for de respektive årene ble vektet slik at jeg kom frem til henholdsvis 37,03 og 31,88 kr/kg for disse årene. For å beregne avkastningskravet må man finne betaverdien til selskapet. Siden Sjurelv Fiskeoppdrett AS ikke er et børsnotert selskap er heller ikke dens betaverdi kjent. For å finne betaverdien brukte jeg et aritmetisk gjennomsnitt av betaverdiene til seks lakseselskap registrert på Oslo børs. Etter at jeg hadde funne en verdi på egenkapitalen, gjorde jeg flere iterasjoner (gjentakelser), slik at jeg fikk markedsverdier ved utregning av avkastningskravet (WACC). Når verdien konvergerte mot et nivå, hadde jeg funnet den teoretisk riktige verdien (se tabell 10). Videre sammenlignet jeg P/B faktoren mot et utvalg av børsnoterte selskap. Usikkerhet rundt verdivurdering er tilstede da den er basert på en del skjønn og forutsetninger. Derfor gjennomførte jeg en sensitivitetsanalyse av de viktigste variablene i beregningen. Variablene laksepris, produksjonskostnader, produksjonsvolum og avkastningskrav ble endret hver for seg med pluss minus 5 % , 10 % og 15 % nivå. Egenkapitalverdien til Sjurelv Fiskeoppdrett ble beregnet til 130 millioner kroner per 1.1.2011. URI: http://hdl.handle.net/10037/3984 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.451Mb)
Now showing items 1-20 of 87
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no