Now showing items 1-20 of 54
Next Page| Abstract: | My master thesis concentrates on the distribution of gas accumulation to infer vertical fluid migration in sedimentary formations of Eocene-Oligocene (Brygge Formation) and Pliocene-Pleistocene (Naust Formation) in the mid-Norwegian margin at the Helland Hansen Arch, north of the Storegga slide. The seismic interpretation is based on “Helland Hansen 3D cube SH9602”. The N-S oriented Helland Hansen Arch (HHA) has a hydrocarbon potential where both tectonic and thermal subsidence has played a role in forming hydrocarbon traps. The oozes and debris flow deposit seal off the vertical migrating fluids allowing them to accumulate along the HHA. At the crest of HHA seismic bright spots are delineated by using acoustic attributes. The area beneath the bright spots shows the depletion of higher frequencies due to absorption of seismic energy. Beneath the bright spot vertical fluid migration features appear as disturbed and distorted wipe-out seismic zone and velocity sags (push down). The vertical fluid migration features occur along major faults and are identified by the low coherency values on variance attribute maps. Gas accumulation zones are extensively disturbed by faulting along the eastern flanks of HHA where polygonal faults provide routes for vertical gas migration. The polygonal faults were reactivated by sediment loading from submarine slides. Pipe structures provide further pathways for vertical gas migration from reactivated polygonal faults. The presence of gas in the glacigenic sedimentary formation of Naust A and U unit is identified by the distinct reduction of P-wave velocities. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4320 |
| Abstract: | Three sediment cores, swath multibeam bathymetry data and high-resolution seismic data from Billefjorden, Svalbard have been analysed for a better understanding of the Late Weichselian and Holocene glacier activity as well as sedimentary process and glacigenic deposits in the fjord. The data reveal that glacial linear features were generated in the central part of Billefjorden while it was filled with ice draining the Svalbard-Barents Sea ice sheet during the Last Glacial. A till in the bottom of a sediment core from the central part of the fjord is inferred to have been deposited before the ice front retreated into Billefjorden around 11230 cal. years BP. An overlying glacimarine unit deposited between c. 11230 and 11200 cal. years BP indicates that the glacier retreated from central parts of the fjord to the fjord head in approximately 30 years. Annual recessional moraines deposited during this period suggest that the glacier front retreated approximately 330 m/ year at the end of the last Glacial. High concentration of shells, low amounts of IRD and XRD results indicate a Holocene climatic optimum between c. 11200 – 7930 cal. years BP in which Nordenskiöldbreen was most likely much smaller than it is at present. XRD results and comparatively high amounts of IRD point to a complex pattern of ice rafting between c. 7930 and 3230 cal. BP. IRD deposited before c. 5470 cal. years BP was most likely transported by sea ice, whereas IRD after 5470 cal. years points towards a growth of Nordenskiöldbreen. The time after c. 3230 is mainly characterised by suppressed rafting of sea ice and icebergs because of the possible presence of multi-year shorefast sea ice during the Neoglacial maximum. Glacial lineations on a bedrock terrace in the inner fjord were formed during a Neoglacial advance of Nordenskiöldbreen. Iceberg ploughmarks and recessional moraines were most likely generated during the retreat after the maximum Neoglacial extent of Nordenskiöldbreen. Mass-transport activity in Billefjorden probably occurred throughout the entire Holocene. There might haven been an increased mass-transport activity shortly after the deglaciation of the fjord, because high rates of isostatic uplift might have caused seismic activity. Other triggering mechanisms include the development of oversteepened slopes by high sediment supply and the pushing of sediments at the grounding line of the glacier. Pockmarks in the central part of the fjord were most likely generated by the seepage of thermogenic gas along the Billefjorden fault zone. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1274 |
| Abstract: | Bergartsprøver fra Skagen på Flakstadøy, Lofoten er mikroskopert, analysert ved mikrosonde og gjort geotermobarometriske estimat på, alt for å kunne fortelle om den metamorfe utviklingen for bergartene. Resultatene forteller om en polymorf utviklingshistorie av de proterozoiske bergartene som Flakstadøy er bygd opp av. Flere eklogittforekomster er funnet på øyen, noe som ikke er så overraskende da øya består av over 20 % mafiske intrusjoner i form av gabbro, mangeritt, troktolitt, anortositt og noritt. Skagen området består mer eksakt av koronagabbro, paragneis, dioritt, retrograderte eklogitter og eklogitt. Det er klare bevis for at de retrograderte bergartene har vært eklogitter, da omfasitt er oppdaget i matriks og som poikiloblastisk korn i granat. De geotermobarometriske estimatene forteller om en maksimal eklogittfaciesparagenese ved metamorfe forhold på 25 ± 3,2 kbar og 660 ± 85 °C og et minimumforhold på ca. 14,5 ± 0,5 kbar 645 °C. Disse forholdene er tolket til å være gitt ved maksimal skorpetykkelse (skorpedybde på ca. 60 km) under subduksjonen for 480-430 Ma år siden, som er starten på dannelsen av kaledonidene. Ved et tidligere stadie og ved en laver skorpedybde ble de første granatene dannet i en koronatekstur. Granatkoronaer opptrer omkring olivin og ortopyroksen, samt plagioklas. Geotermobarometriske estimat gir et trykk på 18 ± 2,2 kbar og temperatur på 680 ± 100 °C for startdannelsen av koronateksturene. Eklogittforekomstene opptrer hovedsaklig i mafiske linser, duktile skjærsoner og i Al-rik protolitt. En retrogresjon etter eklogittfacies til høy amfibolittfacies er datert til 469-461 Ma (Corfu, 2004, 2007). Nedbrytning av omfasitt til symplektitt av diopsidisk klinopyroksen og feltspat er gitt et geotermobarometrisk estimat på 8 ± 0,5 kbar og 550 ± 100 °C. De fleste eklogittforekomstene er retrograderte eklogitter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3425 |
| Abstract: | Mulig bevis for vertikal migrasjon av fluider gjennom forkastninger i sørvestlige deler av Barentshavet eksisterer i form av akustisk maskerte områder, tegn til akkumulasjoner og pockmarks. Alle områder med vertikal akustisk maskering forekommer i sammenheng med forkastninger som foreslås å fungere som strømningsveier for fluidene. Maskeringen er funnet i et intervall fra 570 ms TWT til 1590 ms TWT som kan antyde en lekkasje fra dypere til grunnere områder. Fluidene kan komme fra dypereliggende reservoarer på Loppahøyden og/eller fra distale kilder i områder med høyere begravningsdyp. Form og utstrekning på de vertikale maskerte områdene varierer, noe som kan indikere variasjoner i væskestrømmen, både med tanke på mengde og intensitet. De maskerte områdene terminerer i amplitudeanomalier langs URU (Upper Regional Unconformity), alle med reversert polaritet sammenlignet med havbunnsrefleksjonen. Dette kan bety en akkumulasjon av fluider under impermeable enheter, enten grunnet lav permeabilitet i de høyt kompakterte, kvartære, overliggende avsetningene, eller grunnet tilstedeværelse av gasshydrater. Havbunnen og URU inneholder fordypninger med diametre i størrelsesorden 30-450 m. Fordypningene er forsøkt satt opp mot forkastninger i området for å se om det eksisterer en sammenheng mellom forkastningsrelatert migrasjon, fordypninger på havbunnen og langs URU. Forekomsten av slike fordypninger kan også komme av fri gass fra smeltede gasshydrater. I tillegg til akkumulasjonen funnet over de akustisk maskerte områdene langs URU, er det foretatt en kartlegging av kanallignende strukturer i ulike nivå av Snaddformasjonen for å se om det eksisterer en sammenheng mellom mulige akkumulasjoner i kanalene og andre migrasjonstegn i området. Det hele settes i en større regional sammenheng, hvor heving og erosjon trolig kan være styringsprosesser bak fluidlekkasjen som er observert. Trolig kan studien av slike prosesser gi en indikasjon på tidspunktet for migrasjonen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3421 |
| Abstract: | Den øverste alloktone enheten av de kaledonske skyvedekkene i Troms blir kalt Tromsødekket. I Tromsødekket opptrer det tallrike større og mindre kropper som består av bergarten eklogitt, og mafiske og ultramafiske bergarter, sammen med og i skifer, gneis og marmor. Tidligere arbeider har gitt indikasjoner på at de eklogittiske og ultramafiske bergartene har vært på svært store dyp (~100-120 km) med trykk på ~3.0 GPa til ~3.5 GPa og temperaturer på ~750°C. Radiometriske dateringer har vist at dette skjedde for omkring 450-455 millioner år siden. Bergartene befant seg da på bunnen av en fjellkjede som var i ferd med å dannes, og som utviklet seg over tid til det vi kaller den Kaledonske fjellkjeden. I denne oppgaven har hovedfokus vært på å utrede hvilke prosesser disse bergartene har gjennomgått fra denne hendelsen og fram til kontinentene kolliderte for 425-400 millioner år siden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4235 |
| Abstract: | This Master thesis investigates the relationship between glacial erosion, glaciotectonically displaced sediment blocks and indications of fluid flow and shallow gas accumulations in buried glacial sediments of the south-western Barents Sea margin. The thesis is based on two three-dimensional (3D) seismic datasets, NH98003 and EL0001, the two-dimensional (2D) seismic survey NH9702 and exploration well 7216/11-1. 3D seismic techniques have allowed mapping and visualizing of buried geomorphological features in great details within the study area. Large semi-circular depressions and fluid migration pathways are imaged, as well as glacigenic sediment blocks and rafts. A glacigenic origin is inferred for the megablocks and rafts indicating high glaciotectonic activity of the former ice streams. Six large-scale depressions are inferred to be sources for the removal of sediment mega-blocks and rafts at one particular stratigraphic level of the Plio-Pleistocene succession. Mapped fluid migration pathways and shallow gas accumulations show evidence of an active fluid migration system, and its spatial relationship with the erosional depressions is documented. Modeling of the gas hydrate stability zone has been performed for glacial and interglacial conditions and its effect on the sediment properties is discussed. A conceptual model is proposed for the formation of the depressions, where brittle glaciotectonic deformation along a weak layer at the base of gas-hydrate cementing sediments is inferred. Subsequent expulsion of gas-rich fluids is assumed to have followed deglaciation which might further have reworked the depressions. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4216 |
| Abstract: | The Nyegga study area of the thesis is located at the north-eastern escarpment of the Holocene giant Storegga Slide. It lies on the southern part of the Vøring plateau on the mid-Norwegian continental margin at approximately 700-1000m water depth. The area has been known to be prone for submarine sliding and is therefore an excellent location for studying morphological features to infer slide mechanisms and development. A major effect of submarine slides is seen on the seafloor of the Nyegga area, as the Storegga Slide sidewall marks a clear transition from undisturbed marine sediments to the disrupted, chaotic morphology in the slide scar. Two other slides termed the T and U slides have been discovered in the study area. All three slides lie within the Plio-Pleistocene Naust Formation; both the T and U slides are likely of middle Pleistocene age, at 200 and 400 Ka respectively. The three slides have been investigated using 3D seismic data provided by Statoil (ST0408 cube). It allowed mapping the top and bottoming horizons of the slides and utilizing a volumetric approach for visualization and interpretation of the sliding processes and directions. The identified kinematic indicators, which include slide blocks, ridges and head-/sidewalls, suggest a similar north-south direction of material transport for all three slides. For the Storegga Slide it refers to the post-sliding after the major east-west directed slide event at 8180 cal years BP. 27 depression, fault-like features interpreted to be crown cracks distributed amongst the slides were identified and their extension quantified. The presence of crown cracks and other morphological features suggest retrogressive slide developments though alternatives are possible. Failure within the study area was initiated because of a retrogression of slide material that occurred down-slope where excess pore pressure may have decreased along layers that provided zones of weakness. A number of glide planes have been observed for each slide, all of them occurring in marine deposits representing zones of weakness. Today’s areas of spreading and crown cracks at Nyegga may be a geohazard and a risk for nearby pipelines and installations on the seabed. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2493 |
| Abstract: | Oppgaven beskriver og tolker storskalalandskap og geomorfologiske formelementer og prosesser på Vesterålsbanken, som er en del av norsk kontinentalsokkel mellom 68 og 70°N. Svært detaljerte batymetri- og backscatterdata (dybde og akustisk reflektans) er behandlet i GIS (geografiske informasjonssystemer), og resultatene blir presentert i form av kart. Vesterålsbanken er et område som er preget av glasiasjon selv om dynamikken i den lokale isen har vært begrenset i forhold til andre steder på sokkelen. Det interne forholdet mellom formelementer som glasiale lineasjoner dannet under hurtigstrømmende is, isfjellpløyespor, morenebanker og De Geer-morener danner grunnlaget for en enkel modell for isens dynamikk under maksimal glasiasjon og under den siste deglasiasjonen. Backscatterdata verifisert med videoopptak av havbunnen er utgangspunkt for et kart over sedimentfordelingen i et mindre område på Vesterålsbanken. Biologiske data fra ulike kilder er også trukket inn for å prøve å korrelere kartlagte bunntyper med forekomsten av kommersielt interessante fiskeslag, men dette har foreløpig ikke latt seg gjøre med de tilgjengelige dataene. Masteroppgaven har vært gjennomført i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og MAREANO (marin arealdatabase for norske kyst- og havområder). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2474 |
| Abstract: | Den nedre delen av Breivikeidet er dominert av postglasiale grunnmarine sedimenter. Den glacio-isostatiske hevning av landmassen har gradvis senket erosjonsbasis og ført til blottleggelse av eldre sedimentene der elvene har skåret seg ned i disse. Den nederste delen av de undersøkte avsettingene er tolket som bottomsets med en rik skeletal fauna dominert av muslinger mens snegler og rester av rur og kråkeboller er mindre vanlig. I øverste del av bottomsetlagene samt i nedre og midtre del av foresetlagene er det påvist konkresjoner. Ved petrografiske undersøkelser er det påvist at konkresjonene inneholder både menisk- og hengende sement som viser at karbonatsementeringen har skjedd i den vadose sonen. I tillegg har katodeluminsensmikroskopi av karbonatsementen også vist at denne er ikke lumineserende, og dette er også evidens for utfelling i et oksyderende porevannsmiljø som er typisk for overflatenært meteroisk porevann. Mange av konkresjonene har en avlang form der den lengste aksen står omtrent vinkelrett på dagens elvebredde, og dette tyder på at retningen på grunnvannsgjennomnstrømningen har vært av betydning for den geometriske utforming av disse konkresjonene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4202 |
| Abstract: | I denne oppgaven har 3D seismiske data blitt benyttet for å studere den øvre del av Naustformasjonen fra den midtre delen av Vøringmarginen på den midt-norske kontinentalmarginen. Oppgavens hovedfokus har vært å beskrive og tolke paleomiljøet i perioden 0,8 Ma og frem til nåtid med hovedfokus på Sklinnadjuprasets utvikling og genesen av de ulike rasavsetningene i studieområdet. En seismisk stratigrafi er etablert for de tre hovedenhetene Naust U, S og T. Denne er korrelert med publiserte, regionale 2D linjer, som tidligere har blitt benyttet i studier av Naustformasjonen. Den eldste enheten, Naust U, domineres av avsetninger som viser en pålappende intern seismisk signatur, dominert av undulerende, parallelle og kontinuerlige refleksjoner av medium amplitude. Disse avsetningene relateres til et avsetningsmiljø hvor sedimenter trolig har blitt påvirket av havstrømmer under avsetning. Langstrakte hauger tolkes til å være konturitt-driftavsetninger og representerer derved en videreføring av avsetningsmiljøet i den underliggende Kaiformasjonen. Kaiformasjonen har et polygonalt forkastningssystem som trolig også påvirker den overliggende enheten Naust U. Øvre del av enheten Naust U viser ett skifte i sedimentasjonsmiljø, som et resultat av at det Fennoskandiske isdekket avsatte glasigene sedimenter i form av glasiale debrisstrømmer innenfor studieområdet. Naust S inkluderer tykke glasiale debristrømavsetninger med en mektighet på opptil 100 meter. Disse avsetningene er korrelert til Elster glasiasjonen, som markerer den tredje siste glasiale perioden i Skjoldryggen-regionen. Disse avsetningene har blitt utsatt for betraktelig erosjon og remobilisering som kan knyttes til Sklinnadjupraset. Innenfor studieområdet antas raset å ha utviklet seg i fem ulike faser, basert på tilstedeværelsen av gjennomgående skjærsoner som skiller avsetninger med ulike morfologiske og seismiske karakteristika. Interne skjærsoner indikerer et komplekst samspill mellom erosjons- og avsetningsprosesser også innenfor sonene. Den yngste enheten, Naust T, representerer et markant skifte i sedimentasjonsmiljø til hemipelagiske og konturittiske prosesser som helt, eller delvis draperer de underliggende rasavsetningene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4646 |
| Abstract: | The Vestnesa Ridge is a 100 km long and ≈3 km wide sediment drift NW of the Svalbard Margin deposited on young oceanic crust. The crest of the Vestnesa Ridge is pierced by 133 pockmarks, where the orientation and elongation is controlled mainly by processes such as positioning of faulting, creeping of sediments or similar down-slope processes. High resolution single seismic reflection data together with chirp data across these pock-marks allowed connecting the potential fluid flow pathways in the sub seabed such as acoustic chimneys and faults to the pockmarks at the seabed. The acoustic datasets encompass very high resolution swath bathymetry data gridded to 15m together with very resolution chirp data. A cross cutting BSR (bottom- simulating reflection) exists in the study area defining the base of the GHSZ (Gas hydrate stability zone), that becomes shallower towards the spreading zone due to increases in heat flow. The GHSZ overlays an approx. 150 m thick layer with en-hanced amplitude reflections suggesting considerable amounts of free gas beneath the GHSZ. Due to reduced permeability in hydrated sediments, gas apparently migrates below the GHSZ along the flanks of Vestnesa Ridge upwards towards the crest. Here the pressure builds up as it get trapped below the GHSZ. Acoustic chimneys connects to the seabed pockmarks and pierce through the GHSZ providing a pressure valve for the free gas zone directly beneath the BSR and possibly for the deep acoustic turbidity zone, where gas may accumulate. Suggested source regions of fluid flow encompass both a depth window for thermogenic gas and a shallow temperature window for biogenic gas. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1734 |
| Abstract: | Formålet med denne oppgaven er å gjøre petrologiske og petrografiske undersøkelser av en mafisk linse på Sandøya i vest-Troms for å rekonstruere metamorfe trykk og temperaturforhold, samt å gjøre dateringer for å utrede alderen på metamorfosen(e). Linsa ligge blottlagt ved havet ved Mjølvika på Sandøya. Kjernen er tilnærmet udeformert og består av en en massiv granatførende bergart med en grønn grunnmasse. Graden av deformasjon og hydrering tiltar mot marginene mot de båndede gneisene som omgir linsa. Den mafiske linsa er også kuttet av en liten felsisk gang, dateringer av denne gangen vil kunne gi minimumsalder på den mafiske linsa. Resultatene er basert på dateringer og metamorf utvikling Aldre på 1776,6 ± 1,1 Ma, 1774,4 ± 1,7, 1777 ± 12 Ma tolkes til å representere granulittfacies metamorfose og intrusjon av den kuttende felsiske gangen og det antaes at denne gangen er dannet ved partiell oppsmelting av omkringliggende bergarter. Ut fra strukturer og mineralkjemiske analyser tolkes det til at det er minst 5 forskjellige faser av metamorfose: Stadium 1 er høytrykks granulittfacies med trykk og temperaturforhold på 715-922 ºC og 1,1-1,43 Gpa. Stadium 2 er granulittfacies med trykk og temperaturverdier på 710-715 ºC og 0,51-0,92 GPa. Stadium 3 er grønnskiferfacies. Stadium 4 er amfibolittfacies med trykk og temperaturverdier på 595-660 ºC og 0,17-0,62 Gpa. Stadium 5 er grønnskiferfacies. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1657 |
| Abstract: | The northern Lyngen Peninsula in Troms, northern Norway, displays a suite of glacial and periglacial landforms that describe both a complex interaction of geomorphological processes and its history of deglaciation during the Late Weichselian and Holocene. These features include: cirque and valley glacier moraines, relict ice-cored moraines, rock avalanches, rock glaciers, a protalus rampart, and other talus-derived landforms. Morphological relationships of landforms within the three valleys of Strupskardet, Veidalen and Reindalen were studied in detail; using a combination of geographic information systems (GIS), aerial photograph interpretation, and field research. Seven distinctive glacial stages (comprised of up to 13 minor phases) were identified, and presented as a series of maps that describe the chronology of deglaciation within the study area. Relative-age dating of moraines was performed with a Schmidt hammer, which measured the rebound value (R-value) from boulder surfaces. This technique was found to be an effective tool that offered additional insight into the age of moraines and other landforms. Equilibrium line altitudes (ELA) were also calculated for reconstructed ice limits to elucidate the effects of local topography and regional climatic conditions on glacier formation. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2960 |
| Abstract: | Det sen kenoziske sedimentasjonsmiljø på den midt-norske kontinentalmarginen er analysert og tolket ved hjelp av 3D seismiske data fra den sørlige delen Trænabanken. En seismisk stratigrafi er definert, der Naustformasjonen er delt i inn i fem seismiske enheter som er korrelert til den etablerte stratigrafi for området (N, A, U, S og T) hvor N representerer den eldste enheten. På kontinentalhylla viser enhetene N, A og U et prograderende mønster mot nordvest og enhetene S og T et aggraderende mønster. Til sammen 8 begravde glasialt påvirkede flater er identifisert og det viser at alle Naust enhetene er blitt avsatt i et glasialt avsetningsmiljø (med noe usikkerhet rundt bunn Naust N tid). Mulige pløyespor etter isfjell indikerer et glasialt miljø allerede ved bunn Naust N tid. En bevart paleo-kontinentalhylle og paleo-kontinentalskråning sammen med identifiseringen av frontavsetninger på paleo-kontinentalhylla i enhet N vitner om et isdekke som nådde ut til paleo-eggakanten i perioden ~2,8-1,5 Ma. I de øvre enhetene (flatene korrelert til bunn Naust U, S, intra S1 og T) i Naustformasjonen er mega-skala glasiale lineasjoner identifisert. Dette vitner om tilstedeværelse av hurtigstrømmende is i flere perioder i løpet av de siste 0,8 Ma. I noen nivå er ulike orienteringer av lineasjonene identifisert, dette indikerer endringer i isdreneringsmønsteret. Fluider har trolig migrert langs forkastningssoner og dannet pockmarks på ulike nivåer i Naustformasjonen. Formelementer på havbunnen er også beskrevet og tolket. Dette inkluderer formelementer som er dannet isproksimalt, subglasialt og postglasialt. Fraværet av mega-skala glasiale lineasjoner på havbunnen samt tilstedeværelsen av isproksimale avsetninger viser at det var en mer passiv og saktestrømmende is på Trænabanken under siste glasiale maksimum. Deglasiasjonen har trolig foregått trinnvis med dannelse av morenerygger under mindre opphold eller fremstøt. Etter at Trænabanken ble isfri har havbunnen vært påvirket av havstrømmer og vertikal migrasjon av fluider. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4260 |
| Abstract: | Abstract This thesis uses a multidisciplinary approach to investigate factors affecting the origin and evolution of a rock slope failure (RSF) at Hompen (Varas) in Troms, Northern Norway. These factors include internal existing structures in the bedrock, external factors such as glacial unloading, and changes in fluid pressure affecting the RSF. The study combines bedrock geology, structural geology, geomorphology, and satellite data and dGPS measurements to analyze and classify the area. Detailed field work, analyses of field data, DEM models and aerial photos are employed to interpret the RSF. The area has been divided into two domains based on observed structures. Domain I show classical RSF morpho-structures: a major scarp striking NW-SE, lateral scarps striking NE-SW, counter scarps and transfer structures. Domain II is stable but show clear pre-rock slope failure structures, e.g. major tensile fractures, which potentially may enlarge the main RSF area. Among interpreted movement mechanism, creep occurs at present towards SSW (7-10 mm/year) as indicated by dGPS data. There is also clear evidence of toppling as a failure mechanism, shown by the major graben area filled with toppled rock material. The detachment surface is assumed to be of ramp-flat geometry with several sliding planes, affected by fractures working their way down to a basal detachment. The initiation of the RSF is likely linked to pre-existing fracture systems inherited from Mesozoic-Cenozoic tectonic regimes, release of stress regimes in the bedrock after de-glaciation. Other factors such as permafrost melting and water drainage may have caused changes in the pore fluid pressure in the area. Today the Hompen RSF can be classified as a complex RSF field and classifies under the deep seated gravitational slope deformations (DSGSD). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4261 |
| Abstract: | Ringvassøya er lokalisert i nordøstlige del av Vest-Troms gneisregion som består av arkeiske til paleoproterozoiske bergarter separert av NV-SØ strykende grønnsteinsbelter. Berggrunnen i Lakselvhøgda på sørvestlige Ringvassøya domineres av tonalittiske gneiser (2885 ± 20 Ma) som har en utpreget NNV strykende foliasjon, som faller moderat til steilt mot SV og er intrudert av paleoproterozoiske mafiske gangsvermer (2403 ± 3 Ma). Lakselvhøgda skjærsone stryker ØNØ-VSV og faller steilt mot NNØ, og kutter den tonalittiske foliasjonen med høy vinkel og forskyver mafiske gangsvermer. Ved sammenstilling av beskrivelsene og de kinematiske indikatorene (forskyvning av markørenheter, dragfolding, mesoskopiske asymmetriske folder, strekningslineasjon, sigmoidale og asymmetriske årer, boudinage-strukturer, S-C type skjærbånd, dupleks, skjærbånd og skjærsoner) er Lakselvhøgda skjærsone tolket til å være en ØNØ-VSV strykende steil semi-duktil, dekstral, transpressiv skjærsone med opp-mot-Ø bevegelse. Den foretrukne modellen for dannelsen av Lakselvhøgda skjærsone er en kombinasjon av en progressiv og en transpressiv modell. En slik modell forklarer både den progressive utviklingen av skjærsonen fra lav til høy strain og kombinasjonen av dekstral sidelengs skjærbevegelse med en komponent av kompresjon. Skjærsonen i Lakselvhøgda viser likheter med NNØ-SSV og NNV-SSØ strykende skjærsoner fra seneste svekofenniske deformasjonsfase på Ringvassøya og Vanna. De NNØ-SSV strykende skjærsonene og Lakselvhøgda skjærsone utgjør ett sett av konjugerte sidelengs skjærsoner hvor kompresjonen er NV-SØ rettet og tektonisk kiling som er NØ-SV rettet. Lakselvhøgda skjærsone er dannet som følge av NV-SØ rettet kompresjon, som førte til dannelsen av orogen-parallelle skjærsoner på Ringvassøya og Vanna som følge av tektonisk kiling under den seneste svekofenniske deformasjonsfasen (ca. 1.75 Ga). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3436 |
| Abstract: | 2D seismic and well data have been used to understand the geological evolution of the SW Barents Sea by interpreting different seismic units and to evaluate their role in distribution of fluid migration system. Eight seismic unit including seafloor are identified in the study area based on well tie with seismic data. Torsk and Kolmule formation show western progradational pattern suggesting deposition during relative sea level fall. Stappen High and Loppa High appear to act as main sediment source area in western margin of SW Barents Sea. The distributions of fluid flow features are significantly higher in western part than in the eastern part of study area. The distribution of fluid flow show direct relationship with structural elements of SW Barents Sea although net erosion might have had added effect on fluid migration process. The late Jurassic Hekkingen formation, are considered as the widespread source rock in western Barents Sea. In addition to this, lower Cretaceous unit and Snadd formation are potential source rock in the study area. Among the various observed fluid flow features were gas chimneys, leakage along faults and high amplitude anomalies. Gas chimneys were most abundant fluid flow features in the study area. The location of chimney structures are associated with major fault complexes in the study area suggesting close relation between the fault and fractures. The inferred gas leakages are closely related to the Cenozoic evolution of the Barents Sea, and are possible caused by gas expansion due to removal of overburden of sediments from the Barents Sea. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4290 |
| Abstract: | Analyser av 3D seismiske data fra Ormen Lange området på den midtnorske marginen har resultert i oppdagelsen av amplitudeanomalier som krysser diskordant opp gjennom, de sterkt polygonalt forkastede, biogene silikasedimentene i Bryggeformasjonen av Oligocen alder. Disse amplitudeanomaliene har en slående likhet med lignende amplitudeanomalier som er tolket til å være sandintrusjoner i Nordsjøen. Kartlegging av amplitudeanomaliene i Bryggeformasjonen viser at disse har en skålformet geometri med en vertikalutbredelse på over 400 meter og en samlet arealutstrekning på ca. 18 km2. Amplitudeanomaliene er tolket til å være storskala sandintrusjoner med opphav fra remobilisert sand fra reservoaret i Ormen Lange feltet. Sandintrusjonene er mest sannsynlig dannet som et resultat av oppbygging av overtrykk i forseglede sandkropper. Den postavsatte remobiliseringen av sandkroppene fører til en drastisk endring av den primære avsetningsgeometrien. I dag er sandintrusjoner av stor interesse for både forskningsmiljøer og for petroleumsindustrien. Remobilisering og injeksjon av postavsatt sand er både en respons av og en kontroll på fluid migrasjon i sedimentære bassenger og har implikasjoner for hydrokarbon reservoarer og produksjon. Det virker inn på kilde, migrasjon, felle og segl aspekter i et hydrokarbon system samt at det kan utgjøre en fare ved brønnboring. Nøkkelord: Bryggeformasjonen, sandintrusjoner, remobilisering, Ormen Lange, midtnorsk margin |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1901 |
| Abstract: | En studie av et fjellskred klassifisert som en katastrofal masseutglidning på et underliggende glideplan. Fjellskredet befinner seg i Nomedalstinden på nordøstsiden av Kåfjorden i Troms fylke. Skredet har oppstått i planfolierte granatglimmergneiser i Kåfjordgruppen i Reisadekkekomplekset. Bergartene er gjennomsatt av et sprekkemønster med flere populasjoner av sprekker. Observasjoner gjort i felt blir sett i sammenheng med regionale kjente topografiske lineasjoner og strukturer, samt satellittfoto og digitale elevasjonsmodeller. Helningsgradienten i skråningen hvor skredet har oppstått er forholdsvis lav, under 30°. Skredet primære glideplan har en rampe-flate geometri, og i de steileste delene av planet følger glideplanet foliasjonen med et fall på omkring 35°. Foliasjonens orientering er tilnærmet konstant utenfor skredet. Vi finner indikasjoner på intern rotasjon av en halvgraben knyttet til at glideplanet er listrisk under sentrale deler av skredet. Mylonittisk foliasjon danner et effektivt glideplan. Langsgående sprekker bidrar til en rampe-flate geometri for glideplanet. Skredet avgrenses i nord av et Ø-V orientert lineament som samsvarer med regionale topografiske lineamenter og strukturer. Morfostrukturer i skredet tolkes som indikatorer for deformasjon knyttet opp mot strukturer i berggrunnen. Det blir diskutert hvilke faktorer som har vært styrende for at skredet kunne utløses i bergartene i Nomedalstinden. Det presenteres en modell for en kronologisk utvikling av skredet og en diskusjon rundt risikoen for framtidige utrasninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3655 |
| Abstract: | The tectonic contact between the Nakkedal Nappe Complex and the Tromsø Nappe crops out NE of Tromsdalstind, 5 km E of Tromsø, Norway. Petrological- and structural analysis of the contact have been undertaken in order to contribute to a better understanding of the tectonometamorphic history of the Uppermost Allochton in the Scandianavian Caledonides. Methods such as P-T pseudosection analysis, Computer-Integrated Polarization microscopy (CIP) and quartz grain size and -shape analysis have been combined with classic polarizing microscopy to obtain shear sense, P-T-conditions, flow stress and strain rate of deformation. A minimum P-T condition of a Scandian prograde metamorphism is obtained from a metapelite in the Tromsø Nappe at 0.9 GPa and 680°C. A widespread distribution of quartz deformation microstructures indicate that deformation was continuous and took place over a large span of temperatures during final retrograde conditions from more than 700°C to less than 400°C. Flow stress and strain rate during deformation are estimated to ~30 MPa and 10-11 s-1. Chessboard patterns in quartz are observed locally and c-axis orientation images and pole figures of a quartz vein within the Tromsø Nappe show prism [c]- and basal -slip indicative c-axis preferred orientions (CPOs) in completely recrystallized grains. Prism [c]- and basal -slip pole figures from the same microstructure have previously only been reported in large submagmatic quartz grains. The implications of the new findings for the current theories on the development of prism [c]-slip are discussed. A new unit within the Skattøra Migmatite Complex (SMC) is identified and evidence of retro-eclogites and partial melting in the Tromsø Nappe is presented. A switch in the direction of nappe translation during a late- to post-Scandian retrograde metamorphism from either SW or NE to SSE is identified in the Tromsø Nappe. The results are set into context with previous work in the area and it is concluded that the Tromsø Nappe was subjected to at least two major prograde metamorphic events followed by uplift, partial melting and retrogradation interpreted to reflect the Taconian- and the Scandian phase, respectively. The SMC suffered extensive partial melting in connection with the Taconian phase, was relatively unaffected by Scandian deformation and did not come into contact with the Tromsø Nappe until late in the Scandian phase. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3408 |
Now showing items 1-20 of 54
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no