Now showing items 1-20 of 44
Next Page| Abstract: | This article is based upon a study of 15 students’ learning, educated within a part-time, decentralised and net-supported bachelor program in physiotherapy. The program was found to educate students with skills and attributes which are most needed for health care workers of tomorrow. The research questions were: What are the key factors of the program that contribute to the learning outcomes? How can such a program challenge a more traditional campus-delivered program? The most important factors were 1) the variation between learning arenas; on-campus activities, periods of clinical placement and self-study periods and 2) the stronger emphasize on clinical experiences throughout; regular, weekly skills training in clinics and tasks that stimulated ref lection and social and collaborative learning. Transferring such elements to full-time programs is suggested. This implies more responsibility to the professional field, and affects the role of the teachers, supervisors and the power of the institution. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2930 |
| Abstract: | The paper recounts the use of a tool, called Physio-net, that integrates text and video as an aid to reflection and which has been developed for a course on professional practice. Practitioners develop video for viewing by students and can then use these as a developing dialogue between students and
teachers, clinicians and physiotherapists.
Initial research into the effectiveness of the tool demonstrate that this is an effective tool for developing reflection by students, and is also of extremely useful as a tool for practitioners to reflect on their own practice. This is also a medium which enables students and teachers to develop skills of balanced and friendly criticism. The conclusion is that it is the blending of these three, aspects, the use of text, the use of video, and a community of trust between participants, that has led to the successful implentation of the platform. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2427 |
| Abstract: | This article aims at giving an example of how practical, clinical knowledge can be explored by the use of a tailor-made Information and Communication Technology (ICT)-tool: Physio-Net. In constructing content to this particular internet- based resource used for bachelor students at Tromsø University College, a clinician expert physiotherapist contributed with a detailed analysis of her own practice and its underpinning rationale, displayed by film and text simultaneously. The clinician was interviewed about how the work had affected later practice and why, and her experiences are discussed in terms of reflective practice. Internalised ways of thinking and acting were changed; she became more aware of the importance of taking the patient’s perspective, of the interaction in the situation, and made more careful conclusions in the clinical reasoning process. Time, observation, writing and guidance were important clues to this learning process and outcome. It is concluded that looking into one’s own practice amongst “critical friends”, mediated in a transparent mode as the Internet tool provides, constitutes a valuable learning potential for the individual and might contribute towards making professional practice more open and easier to discuss and develop. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2416 |
| Abstract: | Dokumentasjon av fysioterapifaget og forskning i fysioterapi er både nødvendig og ønskelig av flere grunner. Det er nødvendig for å bli inkludert i det offentliges helsetilbud, og for å bli en anerkjent profesjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2268 |
| Abstract: | I et paper som dette, ser jeg en anledning til å utforske og rydde i et uoversiktelig landskap for å se hvordan dette nybrottsarbeidet kan bidra til fagutvikling og mer forskningsrettet virksomhet i lærerstaben, primært knyttet til utvikling av nettstøtten. Jeg har noen pragmatiske siktemål med paperet: 1. Å kartlegge, beskrive og drøfte vilkår for å få i gang mer systematisk FoU-arbeid knyttet til prosjektet: Fysio-nett, 2. Å finne fram til en hensiktsmessig strategi for igangsetting av slikt arbeid innenfor nærmeste realistiske ”mulighetssoner”og 3. Å utforske hvilke problemstillinger som kan være aktuelle i et aksjonsforskningsprosjekt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2269 |
| Abstract: | Objective: To investigate possible differences in operative delivery rate among low-risk women, randomised to an alongside midwifery-led unit or to standard obstetric units within the same hospital. Design: Randomised controlled trial. Setting: Department of Obstetrics and Gynaecology, Østfold Hospital Trust, Tromsø, Norway. Population: A total of 1111 women assessed to be at low risk at onset of spontaneous labour. Methods: Randomisation into one of three birth units: the special unit; the normal unit; or the midwife-led unit. Main outcome measures: Total operative delivery rate, augmentation, pain relief, postpartum haemorrhage, sphincter injuries and intrapartum transfer, Apgar score <7 at 5 minutes, metabolic acidosis and transfer to neonatal intensive care unit. Results: There were no significant differences in total operative deliveries between the three units: 16.3% in the midwife-led unit; 18.0% in the normal unit; and 18.8% in the special unit. There were no significant differences in postpartum haemorrhage, sphincter injuries or in neonatal outcomes. There were statistically significant differences in augmentation (midwife-led unit versus normal unit RR 0.73, 95% CI 0.59–0.89; midwife-led unit versus special unit RR 0.69, 95% CI 0.56–0.86), in epidural analgesia (midwife-led unit versus normal unit RR 0.68, 95% CI 0.52–0.90; midwife-led unit versus special unit RR 0.64, 95% CI 0.47–0.86) and in acupuncture (midwife-led unit versus normal unit RR 1.45, 95% CI 1.25–1.69; midwife-led unit versus special unit RR 1.45, 95% CI 1.22–1.73). Conclusions: The level of birth care does not significantly affect the rate of operative deliveries in low-risk women without any expressed preference for level of birth care. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4159 |
| Abstract: | Helsesektoren er preget av organisatoriske endringer og knappe ressurser. Dette kan medvirke til redusert yrkesmotivasjon og arbeidsglede blant sykepleiere. Artikkelen bygger på en kvalitativ studie utført som del av et mastergradstudium i helsefag. Hensikten var å undersøke forhold som førte til trivsel, arbeidsglede og motivasjon i arbeidet. Fem sykepleiere som har vært ansatt på samme sykehusavdeling i mer enn 10 år ble intervjuet. Mens tidligere forskning har vist at varierte og inspirerende arbeidsoppgaver, autonomi og gjensidig respekt blant kolleger er viktig for trivsel, viste vår studie at trivsel er et resultat av hensiktsmessig organisering av pleie- og omsorgsarbeidet. Hensiktsmessig organisering av arbeidet er kompliserte forhold og i en tid med stadige endringer i arbeidskrav og organisatoriske omstillinger er trivsel, arbeidsglede og motivasjon skjøre fenomen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4952 |
| Abstract: | Purpose. Activity related pain may be a barrier to rehabilitation in patients with chronic musculoskeletal disorders. This study investigated patients’ reports of increased pain during activity, and the association between such pain and psychological factors and pain variables. Method. Questionnaires from 232 adults with chronic musculoskeletal pain measured pain intensity, spread of pain and pain duration. Pain during activity was assessed both on a 11 point Numeric Rating Scale (NRS), and operationalized as a dichotomous measure, where responders defined if they experienced pain during general activity and exercise. Psychological factors were measured by the Hopkins Symptom Check List 25, the Tampa Scale for Kinesiophobia and a subscale of the Arthritis Self – Efficacy Scale. Multiple and logistic regression was used to analyse associations between increased pain during activity and associated variables. Results. Increased pain during activity was reported by 69 % of participants. Fear of movement was a significant factor for reporting increased pain during activity, both general activity and exercise, also in a subsample with low psychological distress. Other significant factors were spread of pain and a low sense of self efficacy. Conclusion. Patients with high fear of movement, large spread of pain and low self efficacy were more likely to report increased pain during activity even in the absence of psychological distress. |
| Description: | Accepted manuscript version, reprinted with permission (Informa Helthcare). Published version available at http://dx.doi.org/10.3109/09638280903567877 This article is part of Elin Damsgård's doctoral thesis which is available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/2500 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3549 |
| Abstract: | Artikkelen bygger på intervju av nære pårørende om livsløpet til pasienter med demenssykdom som bor i sykehjem i Nord-Norge. De pårørende ble spesielt spurt om pasientenes vaner, interesser og aktiviteter gjennom livsløpet. Det ble utført narrativ analyse av intervjuene med vekt på fortolkning av livsløp og livshendelser hos pasientene. Artikkelen viser hvordan pårørende konkret bidrar til å videreføre kontinuiteten i livsløpet til pasienten, samtidig som det kommer fram hvordan denne kontinuiteten også har stor betydning for pårørende i deres eget liv. Artikkelen viser og at for at pasienten skal oppleve kontinuitet i eget liv etter flytting til sykehjem, er det viktig med en form for kontakt med hjemplass og landskap, og at det gis rom for tradisjoner og livshistorie. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4678 |
| Abstract: | Introduction: Landmines are indiscriminate weapons that mainly injure poor populations in the developing world. Pre-hospital
treatment by village-based paramedics and first responders has reduced mortality, but little is known about the social impact of
paramedic and first responder training in villages. The aim of this study was to understand how villagers in socially deprived,
mine-infested villages experience the establishment of paramedic and first responder chains of survival.
Methods: The study used focus-group interviews conducted in four villages in northern Iraq, to explore villagers’ perceptions of the impact of paramedic and first responder training. The material was analyzed using grounded theory, with the main category identified entitled ‘life or death’, with three subcategories: ‘living on the edge’, ‘demanding equal rights’, and ‘adapting to new needs’. Results: The paramedics were perceived by the villagers as having a large impact on the social life of the village, first as an emergency medical resource, and also as a prerequisite for the villages’ continued existence. The system represented one of the few services offered by outside society to villages that lacked health care, schools, electricity, roads, and clean water. Despite an improved economic situation in the larger society, conditions in the villages had deteriorated. Although originally intended as an emergency care system for land mine victims, the system was adapted to include the role of a general medical resource in the villages. This adaptation was perceived as useful by the villagers, and necessary for their continued trust in the system. A prerequisite for this adaptation was that the program coordinator was a villager himself, and that the program deviated from its originally fixed time period. This flexibility depended on very close cooperation between expatriate and local program managers. Conclusions: Our findings indicate that the paramedic system made a wider impact than just the provision of emergency health care. The program earned trust through a strong local anchor, and by adapting to the needs of the population served. |
| Description: | This paper is part of Torben Wisborg's doctoral thesis, which is available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/2404 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2931 |
| Abstract: | I løpet av de siste 10 årene har ”evidensbasert praksis” vokst fram som et begrep innen de fleste helsefagene. Argumentet for etableringen av dette begrepet, fulgt av et omfattende evidensbasert kunnskapssystem - The Cochrane Collaboration and Library - er at medisinsk og helsefaglig praksis i størst mulig grad må bygge på ”sikker” kunnskap. Det vil si kunnskap utviklet gjennom faktaorientert forskning. Pasientene/brukerne er ofte et sentralt element i argumentasjonen. ”Sikre bevis” skal erstatte erfaring som grunnlag for pasientrettete tiltak. Intensjonen er å etablere evidensbasert praksis som et styrende prinsipp for helsefaglig praksis og forskning. I Norge blir evidensbasert ofte oversatt med ”kunnskapsbasert”, uten noen nærmere klargjøring av hvilken kunnskapsforståelse systemet bygger på og er bærer av. Denne boken presenterer en studie av det kunnskapsidealet som ligger til grunn for evidensbasert praksis. Med utgangspunkt i litteratur om evidensbasert medisin, som var startstedet for den evidensbaserte ”bevegelsen”, gjør jeg en kunnskapsteoretisk analyse av de premissene som systemet, mer implisitt enn eksplisitt bygger på og genererer. Funnene fra denne studien vurderes i forhold til argumentasjonen for innføringen av det evidensbaserte kunnskapssystemet i medisinsk og helsefaglig praksis. Jeg ender opp med å sette kritisk søkelys på den kunnskapsforståelsen som det evidensbaserte systemet bygger på, og på sammenhengen mellom den kunnskapen det formidler og den innsikt og kompetanse som trengs for å løse helseproblemer som mennesker i dag sliter med. Dette eksemplifiseres med en sammenlignende analyse av et av kriteriene for den forskningen som aksepteres i Cochrane-systemet, og allmennlegers forståelse og diagnostisering av pasienter med kroniske muskelsmerter. Den evidensbaserte litteraturen har i stor grad preg av å være veiledning i bruk av det evidensbaserte kunnskapssystemet i praksis. Det ser ut til at fagmiljøene i helsetjenesten har vært mer opptatt av å lære seg å bruke systemet enn å reflektere over hva det vil innebære å drive evidensbasert praksis etter disse retningslinjene. Kort sagt har det, så vidt jeg kjenner til, hevet seg få kritiske røster mot evidensbasert praksis her i landet. Derfor var det viktig for meg å få formidlet resultatene av studien min av det evidensbaserte systemet så raskt som mulig. Dette ble gjort i en artikkelserie i fagbladet Fysioterapeuten i 2000. Reaksjonene uteble ikke. Synspunktene mine ble imøtegått av representanter fra det evidensbaserte miljøet. For å understreke at intensjonene med denne boken er å stimulere til videre refleksjon og debatt om fenomenet ”evidensbasert praksis” presenterer jeg motinnlegget og mitt svar på det i slutten av boken. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3366 |
| Abstract: | Den nasjonale spørreundersøkelsen blant turnusleger fra 2007-2008 viste at veiledningen ved sykehuset Levanger var mangelfull. Formålet med denne kvalitative studien var derfor å få en bedre forståelse av turnuslegers erfaringer med veiledning i turnustjenesten. Kvalitative intervju av syv turnusleger som hadde gjennomført turnustjeneste ved sykehuset Levanger i 2007-2008. Erfaringene ble analysert ved hermeneutisk fenomenologisk metode. Ansvar er et overordnet tema som kommer til uttrykk i følgende tre undertema: (1) manglende opplæring, (2) prøving og feiling og (3) å være til nytte. Ved medisinsk avdeling var turnuslegene mye alene i mottakelsen og skrev innkomstjournaler. Turnuslegene opplevde dette som rutinearbeid. Ved kirurgisk avdeling deltok de mer selvstendig i pasientbehandlingen. Å være til nytte var en viktig motivasjon for læring. Fortolkning. Ansvar for pasientbehandling gir tilgang til læringssituasjoner og er motiverende. Men mangel på veiledning kan føre til feilbedømming og gi uheldige konsekvenser både for turnuslegene selv og pasientene. Tilfeldig organisering av turnustjenesten kan også få konsekvenser for sykehusets ansvar for å gi forsvarlig helsehjelp. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4059 |
| Abstract: | Samarbeid i helsetjenesten var tittelen på Fellesundervisningen for første års helsefagstudenter tilknyttet bachelorstudiene; sykepleie, bioingeniør, ergoterapeut, tannpleie, fysioterapeut og radiograf ved Høgskolen i Tromsø i 2004. Med fokus på veilederrollen og aktiviteten i de tverrfaglige studentgruppene, var vi til stede som observatører i 24 gruppemøter og ved to muntlige eksamener. Sammen med tidligere veilederevalueringer, og studentenes uttalelser, danner dette grunnlaget for vår analyse. Studien viser at humor, bruk av metaforer, veileders indre motivasjon og evne til å etablere et trygt læringsmiljø for studentene er suksessfaktorer ved veilederrollen med hensyn til studentenes læringsutbytte. Vi ser at organiseringen av fellesundervisningen er en viktig forutsetning for studentenes læringsprosess og at veilederrollen og veileders relasjonelle kompetanse får stor betydning for gruppeprosessen. I drøftingen diskuterer vi også utfordringene ved innføring av nye læringsmodeller i kunnskapsintensive organisasjoner med veletablert kultur og læringstradisjon. Resultatene fra studiene er interessant for alle som interesserer seg for veiledning og læring. Kanskje er resultatene særlig interessant i forsknings og utdanningsmiljøer preget av veletablert organisasjonskultur, som nå utfordres i forhold til å tenke samhandling på tvers av fagområder både nasjonalt, internasjonalt og ikke minst regionalt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2293 |
| Abstract: | Practical knowledge is essential knowledge in occupational therapy. It is a situated and experienced knowledge, a knowing how and from within the situation. This knowledge has been difficult to facilitate in the learning process of a group of Occupational Therapist students in Gaza. Travel restrictions and the unstable political situation separated teachers and students. Lack of clinical occupational therapists inside Gaza also had a major impact. Educational technology such as videoconferences, internet and films became new and necessary tools. This article is based on results from an action research project following the process of using flexible forms of learning and developing an internet based learning programme named Ergonet and the learning process of the students using it, aiming at answering the following research questions: 1. How do the teachers experience the teaching process of facilitating practical knowledge? 2. How can an internet support program be developed to facilitate practical knowledge in OT education? 3. How do the teachers evaluate the outcome of implementing flexible forms of learning, regarding to the students practical skills? Pedagogical challenges in facilitating practical knowledge to occupational therapy students in a Palestinian culture had an impact on the way flexible forms of learning were developed and used. Experiences from using tools such as videoconferences, the internet, educational films and evaluation films impacted on the way the internet learning programme was developed. Ergonet contains an occupational therapy knowledgebase and clinical films presenting experienced masters doing assessments and therapy with clients. The films are presented and analysed in small sequences followed by written text, photo, articles and web-sites. Our pedagogical intention has been to develop a creative learning platform enhancing more active and deeper learning strategies among the students. The results indicate how rote-learning and lack of reflective and critical thinking have been challenged and changed by the didactic way Ergonet was used. |
| Description: | An action research approach performed in cooperation with teachers in the Occupational Therapist program at Bethlehem University. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2294 |
Now showing items 1-20 of 44
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no