| Abstract: | Avhandlingen er, etter eksisterende faginndelinger, både en studie i historisk utdanningssosiologi og i komparativ pedagogikk. Den sentrale problemstillingen er hvilke vilkår og prosesser som førte til framveksten av det norske utdanningssystemet, når dette oppstod, og om det var et sentralisert eller desentralisert system. Arbeidet anvender, vurderer og modifiserer (reparerer) Margaret Archers morfogenetiske teori om den historiske framveksten av europeiske statlige utdanningssystemer fremsatt i Social Origins of Educational Systems ([1979] 2013). I etterprøvingen av Archers teori går avhandlingen helt tilbake til reformasjonen på 1500-tallet. Archer hevder at reformasjonen i Danmark ikke medførte endringer i kirkens skoledominans, men avhandlingen underbygger at skolen etter reformasjonen ble dominert både av kirken og staten. Skolen var dualt integrert med kirke og stat, ikke monointegrert med kirken, slik Archer hevder. Dermed er det identifisert en ny type morfogenetisk syklus i skolens utvikling som ikke er teoretisert av Archer. Avhandlingen analyserer skoleutviklingen i Danmark-Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet i lys av tesen om dual integrasjon. I en videreføring av analysen til å omfatte skoleutviklingen i Norge etter 1814 konkluderes det med at det norske utdanningssystemet oppstod etter lovvedtaket av 1896 om høyere almendannende skoler og at systemet utviklet seg til et sentralisert system i perioden fra 1896 til midten av 1930-årene. Det empiriske grunnlaget for arbeidet omfatter foreliggende kirkehistoriske, politisk historiske og utdanningshistoriske studier. Avhandlingen bidrar til kunnskapsutviklingen med en videreutvikling og en modifikasjon (reparasjon) av Archers teori: i) videreutviklingen av teorien omfatter teoretiseringen av en morfogenetisk syklus betinget i skolens duale integrasjon (fase 1) som også er en alternativ teori om skolens utvikling i Danmark etter reformasjonen fram til 1814, og ii) en modifikasjon av den overordnede teorien om framveksten av utdanningssystemene, som åpner for at skolens utvikling fra integrasjonen med kirken i europeisk middelalder til framveksten av utdanningssystemene kan ha omfattet mer enn én morfogenetisk syklus. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5208 |
| Abstract: | Acquisition of phonological variation in French In adult French phonology, schwa is a separate vowel category that either deletes or merges with /œ/ in the output. This thesis revolves around the distribution, categorisation and acquisition of schwa. We test two main hypotheses on the basis of Swiss French adult and child data: one, that schwa does not constitute a separate category in early child language, and two, that acquisition of schwa alternation, consonant sequencing and the reduction of non-prominent syllables are intertwined. The analysis of inter-adult judgement data show that the distribution of schwa and /œ/ is near-complementary. The implication for acquisition is that there are few indications in the input that output [œ] needs to split into two categories. The analysis of child-directed speech show that the rate of schwa alternation is lower than in inter-adult speech. The implication for acquisition is that the categorical distinction between schwa and /œ/ is blurred. The analysis of spontaneous and semi-controlled child language data show that children in all ages, from 2;03-3;05, prefer the output variant with schwa. Schwa alternation in spontaneous speech is rare, even in children who master consonant sequencing and syllable reduction. As for children who do not master these aspects of phonology, no spontaneous alternation is attested. In a semi-controlled setting, where the child is exposed to the variant without schwa, the older children, who master consonant sequencing and syllable deletion, are sensitive to the input and produce the variant without schwa. As for the children who do not master these aspects, sensitivity to the input is low. However, in the rare cases they do show sensitivity, they modify the target form in conformity with their grammar. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5193 |
| Abstract: | Avhandlingen drøfter betydningen av religion i konstruksjonen av samisk identitet. Det empiriske utgangspunktet er film, og særlig de samiske spillefilmene Veiviseren (1987, Nils Gaup) og Kautokeino-opprøret (2008, Nils Gaup). Et overordnet argument er at disse filmene har bidratt til å fremme religion som samisk identitetsmarkør, og da en bestemt type religion med koblinger til fortidens samiske religiøsitet, så vel som til senmoderne urfolksdiskurser. Avhandlingen følger opp et økende fokus mot filmproduksjon som et viktig medium for selvrepresentasjon og artikulasjon av kulturell identitet blant mange urfolksgrupperinger, verden over. Drøfting av forholdet mellom film, religion og identitet i en samisk kontekst er dessuten et forsøk på å empirisk utdype en tendens som påpekes av flere forskere, nemlig at samtidens urfolksbevegelser, både på internasjonale og nasjonalt lokale arenaer, har fått en fremtredende religiøs dimensjon. Avhandlingens analyser tar utgangspunkt i sosialkonstruktivistiske tilnærminger til både «religion» og «samisk identitet». Et særlig poeng er å belyse hvordan religion og religiøse diskurser utfoldes og formidles utenfor tradisjonelle religiøse institusjoner og grupper, og hvordan religion i samtiden kan ta form av en symbolsk ressurs som lar seg mobilisere strategisk for formål som i tradisjonell begrepsmessig forstand ikke kan karakteriseres som «religiøse». Avhandlingen er artikkelbasert. Tematikken drøftes gjennom fire supplerende artikler. |
| Description: | Papers 2 and 3 of this thesis are not available in Munin: 2. Christensen, Cato og Kraft, Siv Ellen: 'Religion i Kautokeino-opprøret: en analyse av samisk urfolksspiritualitet', Nytt Norsk Tidsskrift (2011), vol.1:18-27. Available at http://www.idunn.no/ts/nnt/2011/01/art06 3. Christensen, Cato: 'Reclaiming the past: on the history-making significance of the Sámi film The Kautokeino Rebellion', Acta Borealia (2012), vol.29(1):56-76. Available at http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2012.678720 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5173 |
| Abstract: | Avhandlingen er en studie i historisk utdanningssosiologi og komparativ pedagogikk som handler om skolens utvikling fra reformasjonen (i Danmark og Norge) til midten av 1930-tallet (i Norge). Sentrale problemstillinger dreier seg om når det norske utdanningssystemet oppstod, om det var et sentralisert eller desentralisert system og hvilke prosesser som førte til systemets framvekst. Arbeidet anvender og videreutvikler Margaret Archers morfogenetiske teori om den historiske framveksten av europeiske statlige utdanningssystemer. Det inneholder en kritisk vurdering av Archers analyse av dansk-norsk skoleutvikling fra reformasjonen og fram til 1814 og presenterer momenter til en alternativ analyse basert på oppfatningen om at skolen i Danmark-Norge etter reformasjonen var dualt integrert med kirken og staten. Skoleutviklingen i Danmark-Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet analyseres i lys av tesen om dual integrasjon. I en videreføring av analysen til å omfatte skoleutviklingen i Norge etter 1814 konkluderes det med at det norske utdanningssystemet oppstod etter lovvedtaket av 1896 om høyere almendannende skoler og at systemet utviklet seg til et sentralisert system i perioden fra 1896 til midten av 1930-årene. Det empiriske grunnlaget for arbeidet omfatter foreliggende kirkehistoriske, politisk historiske og utdanningshistoriske studier. Avhandlingens bidrag til kunnskapsutviklingen er en videreutvikling av Archers teori på to nivå: i) en teori om en ny og ikke tidligere teoretisert morfogenetisk syklus som startet med skolens duale integrasjon med kirken og staten og ii) en modifikasjon av Archers overordnede teori om framveksten av utdanningssystemene, slik at utviklingen fra skolens integrasjon med kirken i europeisk middelalder til framveksten av utdanningssystemene kan omfatte mer enn én morfogenetisk syklus. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5156 |
| Abstract: | Avhandlingen presenterer tre sentrale forfatterskap etter Freud. Den undersøker hvordan sinnet trenger å være i en intim, tillitsfull relasjon for å utvikle evnen til å føle, tenke og danne mening, og med det legge grunnlaget for psykisk helse. Meltzers estetiske perspektiv fortolkes som at det utgår en tiltale fra vår omverden – en appell av ontologisk, etisk og estetisk art – som vi i vårt psykiske liv gir vårt personlige tilsvar til. Gjennom drøm, musikk, språk og andre symbolske former skaper vi mening, slik at vi kan tenke om livet og lære av våre erfaringer. Samtidig oppstår det misforståelser i sinnet som gir opphav til livsvansker og lidelse. Dette spesifikt psykoanalytiske perspektivet stilles i forhold til et allment nivå gjennom analyser av fellesmenneskelige vilkår som avhengighet, seksualitet og dødelighet – samlet under overskriften livslover. Eksempelvis: ”Du kan ikke ta et kyss!” Selv om disse fenomenene er universelle, kan de ikke beskrives fristilt fra en engasjert subjektivitet. Det knyttes an til den filosofiske fenomenologi og tenkere som Løgstrup, Arendt, Buber og Vetlesen. Analysene illustreres med eksempler fra film, skjønnlitteratur og klinisk praksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5130 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no