Now showing items 1-20 of 160
Next Page| Abstract: | To aksjonsforskningsprosjekter omhandler ansattes vilkår for refleksiv læring. Dialogene er hentet fra en hovedstudie i en norsk bank, og en supplerende studie i en svensk kommune. Arbeidsbetingelsene til ansatte kommer i et spenn mellom motsetningsfulle kontrollkrav og en forventning om økt refleksiv læring. Mellomlederne i Banken fikk andre møteinnkallinger som kolliderte med dialogseminarene. Manglende prioritering av tid fikk avgjørende betydning. Problemet løftes til et høyere utsiktspunkt og diskuteres gjennom maktteori. Tre forskere erfarte at møtet mellom banking education og problem posing education som Freire uttrrykte det, ikke var så lett å rokke ved. Læringsrom fra balansert målekort (Balance Scorecard) skulle øke uformell læring i arbeidstiden. I 89 % av registrerte tilfeller ble læringsrommene brukt til informasjon i Banken. Eksterne autorisasjonskrav og en læringskultur med trening og rutiner reduserer kognitiv usikkerhet, og blir barriere for ansattes innflytelse og deltakelse. Strategien læringsrom med adaptiv læring underbygger organisatorisk kontroll snarere enn refleksiv læring. Spesielt i en bankavdeling ivaretas imidlertid fortellergleden til aktørene i ukentlige kafedialoger som ble videreført. I Kommunen involverte toppledelsen seg sterkt i dialogprosessene, og det var svært interessant å se hvor raskt hele kommuneorganisasjonen endret sin læringsstrategi gjennom aksjonslæringen. Suksessfortellinger som forutsetter mestring gir økt lydighet til systemet. Grunnen til at lydigheten øker er at suksessen legitimeres innenfor systemet i en gjensidig bekreftelse mellom meg og systemet. Når aksjonslæring tas i bruk kan også maktproblematikk knyttes til organisasjonens praktiske prioriteringer og konkrete utfordringer. Det er behov for mer empirisk forskning omkring ansattes læring på arbeidsplassen. Spesielt gjelder dette for kunderelasjonelle ordninger som i utstrakt grad bruker målinger og autoriseringssystemer. En utilsiktet konsekvens kan bli redusert bruk av kritisk refleksjon, som er en viktig faktor for å kunne videreutvikle praksis gjennom refleksiv læring. |
| Description: | Papers number 2, 3 and 4 in this thesis are not available in Munin: 2. Yngve Antonsen, Odd Arne Thunberg and Tom Tiller:'Bank advisors work between contradictory demands of control and reflective learning', (accepted paper in Journal of Workplace Learning). 3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488. Available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855 4. Odd Arne Thunberg: 'World cafes and dialog seminars as processes for reflective learning in organisations' (accepted manuscript version). Published version, Reflective Practice, 12:3, 319-333, available at http://dx.doi.org/10.1080/14623943.2011.571864 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| Abstract: | To aksjonsforskningsprosjekter omhandler ansattes vilkår for refleksiv læring. Dialogene er hentet fra en hovedstudie i en norsk bank, og en supplerende studie i en svensk kommune. Arbeidsbetingelsene til ansatte kommer i et spenn mellom motsetningsfulle kontrollkrav og en forventning om økt refleksiv læring. Mellomlederne i Banken fikk andre møteinnkallinger som kolliderte med dialogseminarene. Manglende prioritering av tid fikk avgjørende betydning. Problemet løftes til et høyere utsiktspunkt og diskuteres gjennom maktteori. Tre forskere erfarte at møtet mellom banking education og problem posing education som Freire uttrrykte det, ikke var så lett å rokke ved. Læringsrom fra balansert målekort (Balance Scorecard) skulle øke uformell læring i arbeidstiden. I 89 % av registrerte tilfeller ble læringsrommene brukt til informasjon i Banken. Eksterne autorisasjonskrav og en læringskultur med trening og rutiner reduserer kognitiv usikkerhet, og blir barriere for ansattes innflytelse og deltakelse. Strategien læringsrom med adaptiv læring underbygger organisatorisk kontroll snarere enn refleksiv læring. Spesielt i en bankavdeling ivaretas imidlertid fortellergleden til aktørene i ukentlige kafedialoger som ble videreført. I Kommunen involverte toppledelsen seg sterkt i dialogprosessene, og det var svært interessant å se hvor raskt hele kommuneorganisasjonen endret sin læringsstrategi gjennom aksjonslæringen. Suksessfortellinger som forutsetter mestring gir økt lydighet til systemet. Grunnen til at lydigheten øker er at suksessen legitimeres innenfor systemet i en gjensidig bekreftelse mellom meg og systemet. Når aksjonslæring tas i bruk kan også maktproblematikk knyttes til organisasjonens praktiske prioriteringer og konkrete utfordringer. Det er behov for mer empirisk forskning omkring ansattes læring på arbeidsplassen. Spesielt gjelder dette for kunderelasjonelle ordninger som i utstrakt grad bruker målinger og autoriseringssystemer. En utilsiktet konsekvens kan bli redusert bruk av kritisk refleksjon, som er en viktig faktor for å kunne videreutvikle praksis gjennom refleksiv læring. |
| Description: | Papers number 2, 3 and 4 in this thesis are not available in Munin: 2. Yngve Antonsen, Odd Arne Thunberg and Tom Tiller:'Bank advisors work between contradictory demands of control and reflective learning', (accepted paper in Journal of Workplace Learning). 3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488. Available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855 4. Odd Arne Thunberg: 'World cafes and dialog seminars as processes for reflective learning in organisations' (accepted manuscript version). Published version, Reflective Practice, 12:3, 319-333, available at http://dx.doi.org/10.1080/14623943.2011.571864 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| Abstract: | To aksjonsforskningsprosjekter omhandler ansattes vilkår for refleksiv læring. Dialogene er hentet fra en hovedstudie i en norsk bank, og en supplerende studie i en svensk kommune. Arbeidsbetingelsene til ansatte kommer i et spenn mellom motsetningsfulle kontrollkrav og en forventning om økt refleksiv læring. Mellomlederne i Banken fikk andre møteinnkallinger som kolliderte med dialogseminarene. Manglende prioritering av tid fikk avgjørende betydning. Problemet løftes til et høyere utsiktspunkt og diskuteres gjennom maktteori. Tre forskere erfarte at møtet mellom banking education og problem posing education som Freire uttrrykte det, ikke var så lett å rokke ved. Læringsrom fra balansert målekort (Balance Scorecard) skulle øke uformell læring i arbeidstiden. I 89 % av registrerte tilfeller ble læringsrommene brukt til informasjon i Banken. Eksterne autorisasjonskrav og en læringskultur med trening og rutiner reduserer kognitiv usikkerhet, og blir barriere for ansattes innflytelse og deltakelse. Strategien læringsrom med adaptiv læring underbygger organisatorisk kontroll snarere enn refleksiv læring. Spesielt i en bankavdeling ivaretas imidlertid fortellergleden til aktørene i ukentlige kafedialoger som ble videreført. I Kommunen involverte toppledelsen seg sterkt i dialogprosessene, og det var svært interessant å se hvor raskt hele kommuneorganisasjonen endret sin læringsstrategi gjennom aksjonslæringen. Suksessfortellinger som forutsetter mestring gir økt lydighet til systemet. Grunnen til at lydigheten øker er at suksessen legitimeres innenfor systemet i en gjensidig bekreftelse mellom meg og systemet. Når aksjonslæring tas i bruk kan også maktproblematikk knyttes til organisasjonens praktiske prioriteringer og konkrete utfordringer. Det er behov for mer empirisk forskning omkring ansattes læring på arbeidsplassen. Spesielt gjelder dette for kunderelasjonelle ordninger som i utstrakt grad bruker målinger og autoriseringssystemer. En utilsiktet konsekvens kan bli redusert bruk av kritisk refleksjon, som er en viktig faktor for å kunne videreutvikle praksis gjennom refleksiv læring. |
| Description: | Papers number 2, 3 and 4 in this thesis are not available in Munin: 2. Yngve Antonsen, Odd Arne Thunberg and Tom Tiller:'Bank advisors work between contradictory demands of control and reflective learning', (accepted paper in Journal of Workplace Learning). 3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488. Available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855 4. Odd Arne Thunberg: 'World cafes and dialog seminars as processes for reflective learning in organisations' (accepted manuscript version). Published version, Reflective Practice, 12:3, 319-333, available at http://dx.doi.org/10.1080/14623943.2011.571864 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| Abstract: | To aksjonsforskningsprosjekter omhandler ansattes vilkår for refleksiv læring. Dialogene er hentet fra en hovedstudie i en norsk bank, og en supplerende studie i en svensk kommune. Arbeidsbetingelsene til ansatte kommer i et spenn mellom motsetningsfulle kontrollkrav og en forventning om økt refleksiv læring. Mellomlederne i Banken fikk andre møteinnkallinger som kolliderte med dialogseminarene. Manglende prioritering av tid fikk avgjørende betydning. Problemet løftes til et høyere utsiktspunkt og diskuteres gjennom maktteori. Tre forskere erfarte at møtet mellom banking education og problem posing education som Freire uttrrykte det, ikke var så lett å rokke ved. Læringsrom fra balansert målekort (Balance Scorecard) skulle øke uformell læring i arbeidstiden. I 89 % av registrerte tilfeller ble læringsrommene brukt til informasjon i Banken. Eksterne autorisasjonskrav og en læringskultur med trening og rutiner reduserer kognitiv usikkerhet, og blir barriere for ansattes innflytelse og deltakelse. Strategien læringsrom med adaptiv læring underbygger organisatorisk kontroll snarere enn refleksiv læring. Spesielt i en bankavdeling ivaretas imidlertid fortellergleden til aktørene i ukentlige kafedialoger som ble videreført. I Kommunen involverte toppledelsen seg sterkt i dialogprosessene, og det var svært interessant å se hvor raskt hele kommuneorganisasjonen endret sin læringsstrategi gjennom aksjonslæringen. Suksessfortellinger som forutsetter mestring gir økt lydighet til systemet. Grunnen til at lydigheten øker er at suksessen legitimeres innenfor systemet i en gjensidig bekreftelse mellom meg og systemet. Når aksjonslæring tas i bruk kan også maktproblematikk knyttes til organisasjonens praktiske prioriteringer og konkrete utfordringer. Det er behov for mer empirisk forskning omkring ansattes læring på arbeidsplassen. Spesielt gjelder dette for kunderelasjonelle ordninger som i utstrakt grad bruker målinger og autoriseringssystemer. En utilsiktet konsekvens kan bli redusert bruk av kritisk refleksjon, som er en viktig faktor for å kunne videreutvikle praksis gjennom refleksiv læring. |
| Description: | Papers number 2, 3 and 4 in this thesis are not available in Munin: 2. Yngve Antonsen, Odd Arne Thunberg and Tom Tiller:'Bank advisors work between contradictory demands of control and reflective learning', (accepted paper in Journal of Workplace Learning). 3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488. Available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855 4. Odd Arne Thunberg: 'World cafes and dialog seminars as processes for reflective learning in organisations' (accepted manuscript version). Published version, Reflective Practice, 12:3, 319-333, available at http://dx.doi.org/10.1080/14623943.2011.571864 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| Abstract: | Målet med avhandlingen har vært å bidra til ny kunnskap om nyutdannede læreres læring i kollegial samhandling og organisert veiledning tidlig i karrieren i videregående skole. Det har også vært et mål og utforske hva som må til for at kollegasamhandling og veiledning kan bidra til bedre vilkår for den nyutdannedes profesjonslæring og utvikling av læreridentitet. I skolen pågår minst to parallelle læringsprosesser, elevenes læring og lærernes læring. I avhandlingen er fokuset lærernes egen læring. Lærerutdanningen er ikke et endepunkt, men et utgangspunkt for videre læring og utvikling i yrket. Avhandlingen bygger på en empirisk undersøkelse av veiledningsarbeid med 12 nyutdannede lærere på to videregående skoler hvor alle deltok i veiledningsgrupper med andre nyutdannede, en intern og en ekstern veileder. Den består av to deler: en sammenstilling og tre artikler som representerer arbeidets empiriske grunnlag. Lærerarbeidet er et relasjonsarbeid og emosjoner har en viktig plass i lærerens samhandling med elever og kolleger. Hvilke emosjoner som kommer opp i møtet med yrket og hva dette betyr for de nyutdannedes læring står sentralt i de to første artiklene. I den tredje artikkelen jeg ser på vilkår, muligheter og begrensninger relatert til gruppeveiledning. Manglende dialoger og asymmetri mellom ny og erfaren lærer utfordrer utviklingen av en stabil og trygg, men samtidig fleksibel, læreridentitet. Avhandlingen viser betydningen av å ivareta læringspotensialet som ligger i emosjonene, ikke bare som drivkraft i læringsprosesser, men for å kunne sortere i hva som har betydning i yrkesutøvelsen. Med økt systematikk og omtanke i mottaket av nye lærere, og vektlegging av dialoger som bidrar til både den nye og kollegiets læring, vil lærernes felles kunnskapsbase kunne utvikles og relasjonskvaliteten styrkes. Avhandlingen viser også at veiledning ikke er tilstrekkelig om målet er å sikre nye læreres læring og utvikling. Den uformelle læringen på arbeidsplassen må gis større oppmerksomhet. |
| Description: | Papers 2 and 3 of the thesis are not available in Munin: 2. Jakhelln, R.: 'Early career teachers' emotional experiences and development – a Norwegian case study', Professional Development in Education (2011) 37(2), 275-290. Available at http://dx.doi.org/10.1080/19415257.2010.517399 3. Jakhelln, R.: 'Å prøve ut sin stemme – gruppeveiledning med nyutdannede lærere i videregående skole' (accepted paper in FoU praksis) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3690 |
| Abstract: | Ausgangspunkt dieser biographischen Studie ist die Wissenschaftliche Selbstbiographie des heute weitgehend vergessenen deutsch-jüdischen Historikers Alfred Stern, der den größten Teil seines akademischen Lebens in Zürich verbrachte.
Nach einem kritischen Blick auf die unterstellte oder unterschwellig behauptete Faktizität jeder (auto)biographischen Darstellung wird die Biographie Sterns unter Auswertung bislang unbekannter und nicht edierter Quellen aus seiner Autobiographie heraus entwickelt. Dabei werden unter Umgehung des teleologisch-chronologischen Grundmusters der Biographie verschiedene Themenkomplexe aufgegriffen: Schlaglichtartig werden u.a. Sterns Freundschaft mit Albert Einstein, die Berufungspraxis an deutschen und schweizerischen Universitäten, Sterns Rolle in der Treitschke-Baumgarten Kontroverse, sein Kommunikationsnetz mit anderen Wissenschaftlern, seine historiographischen Werke und seine Haltung zur preußisch-nationalen Geschichtsschreibung beleuchtet. Nicht zuletzt wird Sterns zurückhaltender, objektivistischer Stil aufgewiesen, der sein Opus magnum, die in dreißigjähriger Arbeit entstandene, zehnbändige Geschichte Europas, gegenüber den politisch engagierten und mit rasanter Polemik verfassten Werken zeitgenössischer Historiker blass und farblos erscheinen ließ. Als liberaler und europäisch denkender Historiker, als deutscher Wissenschaftler in der Schweiz und als jüdischer Akademiker wurde Stern frühzeitig an den Rand des geschichtswissenschaftlichen Kanons abgedrängt. Der Blick auf Leben und Werk dieses dreifachen Außenseiters lässt seine Gestalt vor dem Hintergrund seiner Zeit deutlich werden. |
| Description: | This is a modified version of the author's doctoral thesis (doctor philosophiae).
Published version is available at Wehrhahn Verlag |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1864 |
| Abstract: | Avhandlinga svarer på tre problemstillinger: Hvordan vokste migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord frem? Hvordan inngår den i andre romlige, økonomiske og sosiale prosesser og hvordan oppleves og erfares migrasjonslivet? Jeg har vist at situasjonen i Teriberka var preget av midlertidige problemer i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen. Den var også preget av nedbygging av næringsaktivitet i Teriberka gjennom en årrekke. Båtsfjord var samtidig merket av generelle endringsprosesser i fiskerinæringa og utfordringer som var resultat av Båtsfjordmiljøets egne strategier. Dette medførte behov for råstoff og arbeidskraft til fiskeindustrien. De politiske og økonomiske endringsprosessene i Russland og Barenstregionen gjorde at aktører i Båtsfjord så og var med å skape nye muligheter. Samhandling mellom aktører på ulike trinn i varekjeder, på tvers av næringer, med lokal, nasjonal, internasjonal utstrekning, førte til en forbindelse mellom aktører i fiskerinæringa i Teriberka og en fiskeforedlingsbedrift i Båtsfjord. Dette var økonomiske og personlige relasjoner, i ulike roller og nettverk av liten og stor størrelse, preget av korte og lange avstander. Disse aktørene formet en migrasjonsorganisasjon som skapte trygghet for migrantene, introduserte migrasjonsmuligheten, tilrettela migrasjonen praktisk og koplet migranter og arbeidsgivere. Gjennom rekrutteringsprosessen selekteres og konstrueres kvinner, som ufaglærte og underordnede midlertidige arbeidsmigranter. Måten rekrutteringen ble organisert på og forestillinger om kvinner og menn, bidro til at migrasjonen ble kvinnedominert. Det bidro også til at de som reiste hadde jobb og en relativt god situasjon i Teriberka. Migrasjonslovverket og -organisasjonen bidro til å de-kvalifisere migrantene i Båtsfjord. Migrasjonsprosessen og den internasjonale råstoffhandelen knytter aktører i Båtsfjord til andre folk og steder, og fører til at mange opplever nye muligheter gjennom internasjonale forbindelser. De samme forbindelsene påvirker situasjonen for noen familier i Teriberka og sosiale strukturer i dette samfunnet. De bidrar også til å gjøre situasjoner for andre aktører, i andre varekjeder, i andre trinn i disse kjedene, både i Båtsfjord og på andre steder, vanskeligere. Migrasjonserfaringene preges i stor grad av ambivalens. Det skyldes kvaliteter ved arbeidet og arbeidslivet, migrantenes plassering i sosiale system, savn og hjemlengsel og opplevelser av migrasjonsutbyttet. Noen migranter opplevde migrasjonen som tvangsmessig, andre ikke. Mange ønsket å bedre sin og husholdets økonomiske situasjon, men også å få nye opplevelser og erfaringer. Migrasjonen var også del av korte- og langsiktige jobbstrategier. Migrantene opplever både kjønnet og etnisk nedvurdering, samtidig som både de og nordmenn nyanserer ved at de skiller mellom ulike aktører. Migrantene er i all hovedsak orientert mot livet i Teriberka, de er i liten grad orientert mot og inkludert i Båtsfjordsamfunnet. Migrasjonsloverkets utforming medvirker både til å beskytte migrantene som arbeidstakere, men også til å gjøre dem sårbare og migrasjonsprosessen usikker. Teoretisk oppsummerer jeg analyser av migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord i seks punkter: For å kunne forklare migrasjonsprosessers fremvekst må en 1) beskrive situasjoner i avreise og ankomstsamfunn som fremmer og hemmer migrasjon, og 2) vise hvordan ulike aktører håndterer de situasjonene de står overfor. 3) En må beskrive hvordan migranter faktisk kommer seg fra avreise- til ankomstsamfunn og hvilke organisasjoner eller institusjoner som er involvert i kontakten mellom migrant og arbeidsgiver. 4) Den kulturelle betydningen av disse prosessene må analyseres for å vise hvordan arbeidstakere blir migranter. Videre må 5) de romlige, sosiale, kulturelle og økonomiske nettverkene som skaper prosessen og eventuelle organisasjoner beskrives. Dette kan forklare hvorfor migrasjon oppstår mellom nye steder og hvilke aktører og prosesser migrasjon henger samme med. Til sist 6) må en med utgangspunkt i migrantenes daglige erfaringer analysere hvordan de forholder seg til steder, samfunn og mennesker og den romlige, sosiale og kulturelle betydningen av dette. Jeg har vist at samspillet mellom økonomiske og kulturelle prosesser er viktig for å forstå migrasjon, at migrasjon handler om enkeltaktørers valg i bestemte situasjoner men også økonomisk restrukturering og endringer i vare- og produksjonskjeder. Jeg har vist at feministiske perspektiv som inkluderer husholdsorganisering og dagliglivets praksis, samt en lokalsamfunnstilnærming kan bidra til forståelsen av hvordan globale vareproduksjonskjeder bidrar til fremvekst av nye migrasjonsstrømmer, og hvordan migrasjonen oppleves for migranter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1437 |
| Abstract: | The present dissertation is an empirical corpus study of Russian Locative Alternation verbs, such as gruzit’ ‘load’, which appear both in the Theme-Object (load the hay onto the truck) and the Goal-Object (load the truck with hay) constructions. In addition to the semantics of the verb and the syntactic structures at stake, we study the way both of them can be modified. We show that the semantics of verbal roots should be described in terms of classifying Themes and Goals, which facilitates a more fine-grained description of verbal semantics. Our data provide evidence that in addition to the Theme-Object and the Goal-Object constructions, four adjacent constructions are pertinent to the phenomenon. We show the relations among these relevant constructions by presenting them in constructional maps that illustrate the network of constructions that is typical for each verb. As additional factors, we observe the contribution of the prefixes za-, na-, and po- and three basic modifications of constructions, which so far have not been the focus of the research on the Locative Alternation: metaphorical extensions, reduction within constructions (when one of the participants is omitted), elaboration (i.e. interaction with other constructions). A logistic regression analysis explores the statistical relationships among factors. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4483 |
| Abstract: | The theoretical focus of my thesis is the methodology of establishing the hierarchy of functional projections. I argue that four factors influence the hierarchy: mapping to semantics, mapping to phonology, agreement, and linearization. I assume without argument that mapping to semantics follows compositional semantics, and there are no semantically inert heads in syntax. I examine what approach to the remaining three factors is most compatible with this view. I argue for a Nanosyntactic mapping to phonology, a Mirror Theoretic linearization model and the representation of agreement morphemes in the syntax but without dedicated AgrPs. The empirical basis of the thesis is the extended nominal projection in Hungarian. I aim to set up a functional sequence for the Hungarian DP in a way that does justice to both semantic and word order considerations. I identify agreement morphemes in the Hungarian nominal projection and examine how different word order algorithms can derive the surface order from the underlying hierarchy. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4138 |
| Abstract: | This study investigates small-scale tourism in rural and peripheral areas from a knowledge perspective. It aims to contribute to reflections on relevant theoretical concepts, the identification of critical factors and the development of conceptual tools for tourism development and management practice. This study is organized into four more delimited studies. The first study discusses Wenger’s theory of Communities of Practice as a possible theoretical framework for understanding the knowledge-related processes within and between small tourism operators. The second study concerns the social media and their role in knowledge acquisition and sharing by and among small tourism actors. The third and fourth studies concern wildlife and food tourism, and look into the factors critical to their development and management. This study concludes by identifying as particularly relevant learning arenas the spontaneous and informal groups that share an interest in a specific territory and the practice of tourism. Critical factors for the creation and functioning of such groups are identified, and a knowledge-based model for mapping the knowledge-based resources of a specific area is developed. Implications are also presented as regards the type of management to be adopted at the different levels. |
| Description: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Bertella, G.: 'Communities of practice in tourism : working and learning together : an illustrative case study from Northern Norway', Planning & Development (2011) 8(4): 381–397. Available at http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/21568316.2011.598179 2. Bertella, G.: 'Networks of small tourism actors going online : the case of the ‘Innovative Experiences’ network' (submitted manuscript to Journal of Hospitality and Tourism Technology) 3. Bertella, G.: 'Online knowledge acquisition and sharing: an exploratory study about small tourism actors’ use of Facebook' (manuscript) 4. Bertella, G.: 'Wildlife tourism and natural sciences knowledge : challenges and critical factors' Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism (2011) 11(1): 97–114. Available at http://dx.doi.org/10.1080/15022250.2011.540794 5. Bertella, G.: 'Knowledge in food tourism : the case of Lofoten and Maremma Toscana', Current Issues in Tourism (2010) 14(4): 355–371. Available at http://dx.doi.org/10.1080/13683500.2010.489638 6. Bertella, G.: 'A knowledge-based model for the development of food tourism' (manuscript) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4144 |
| Abstract: | Avhandlingen handler om den samiske barnehagen som en institusjon i dagens samfunn. Resultatene viser at den samiske barnehagen er et mangesidig og komplekst fenomen. Den er en viktig arena for sosialisering og identitetsdannelse for de samiske barna. De ansatte, barna og foreldrene spinner et nett av mening sammen som skapes, bygges opp og kommer til syne i det indre liv som leves i barnehagen. Barnehagens hverdagsliv uttrykkes gjennom rutiner, regler, sosiale samspill, tegn, kommunikasjon, lek, rollespill og i forhold til verdier og holdninger. Tilsammen skaper aktørene den samiske barnehageverdenen gjennom felles erfaringer og opplevelser. Dette fellesskapet påvirker hvordan kultur, språk og tradisjon får sin spesielle karakter. Leken er en viktig del av de samiske barnas barnehagehverdag. Gjennom det sosiale samspill og kommunikasjon skapes mening i leken. Mine beskrivelser og analyser viser at lekens innhold gjenspeiler kulturen og den verden barna er en del av. Barn som har kompetanse i to eller flere språk, er bedre rustet til å beherske den samiske barnehageverden. Barn fra norsktalende hjem faller utenfor i flere sammenhenger. Dette skjer fordi språket er en avgjørende innfallsport i de sosiale samhandlingsprosessene. Den samiske kulturen, bruken av samisk språk og formidling av samisk tradisjonskunnskap kommer til uttrykk i begge barnehagene i min undersøkelse, men på ulik måte, og er ikke like fremtredende begge steder. De særtrekk som jeg har avdekket ved institusjonen, viser seg å være indikasjoner på det omkringliggende samfunn. Den samiske barnehagen har enkelte samiske trekk og markører, men det er ikke det samiske perspektivet som er det dominerende i institusjonen. Mine funn viser at den samiske profilen ikke er til stede i den grad som lovverket forutsetter. Studien representerer et av de første bidrag om den samiske barnehagen innenfor samfunnsforskningen. Avhandlingen løfter frem og understreker den samiske barnehagens viktige rolle for samiske barns oppvekst og identitetsutvikling i et etnisk pluralt og flerspråklig samfunn. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3571 |
| Abstract: | Gjennom endringer i barnevernloven i 2003 fikk barn i kontakt med barnevernet rett til å bli hørt fra de er 7 år. I et familieråd gis barnets private nettverk anledning til å diskutere seg frem til løsninger uten at offentlige personer er tilstede. I denne studien reises følgende spørsmål: hvordan forståes og praktiseres barns deltakelse og hvordan håndteres spenningsfeltet mellom barnets rett til deltakelse og barnets rett til beskyttelse når familieråd anvendes som beslutningsmodell i barnevernssaker? I studien er 23 barn og voksne fra syv familieråd som omhandlet omsorgssituasjonen til ni barn i alderen åtte til 16 år intervjuet. Det var klare barrierer for inkludering av barns perspektiv i diskusjonene. De yngste barna fikk lite informasjon, det var vanskelig å gjøre seg opp en mening og barna ble i liten grad gitt anledning til å uttale seg. De eldste barna satt igjen med en opplevelse av avmakt i saker hvor det var interessemotsetninger mellom voksne og barn. Funnene bekreftes av nasjonal og internasjonal forskning. Et familieråd kan være like ekskluderende som andre fora når barn skal fremme egne synspunkt. På statlig nivå er både barns rett til å bli hørt og bruk av familieråd viktige satsingsområder. Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand på midten av 1980-tallet. Ved implementering av modellen har troskap mot dens opprinnelige form stått sentralt. Hovedkonklusjonen i denne studien er at familierådsmodellen trenger å videreutvikles for å imøtekomme kravet om barns rett til deltakelse i norsk lov. Selve deltakerbegrepet trenger en presisering. Det må etablere bedre ordninger for å sikre barns deltakelse. I tillegg trengs det økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet snakker med i beslutningsprosessen. |
| Description: | Avhandliga inneholder 4 artikler som også er tilgjengelige som separate filer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1568 |
| Abstract: | Avhandlingen er en studie av effekter over to år med systematisk begrepsundervisning (BU) av fem barn tilmeldt Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste for lærevansker på målområder som angår læreforutsetninger, fagfunksjonering og testresultater. Med læreforutsetninger forstås i avhandlingen (1) språklig bevisstgjorte grunnleggende begrepssystemer (GBS – dvs. Farge, form, stilling, størrelse, antall etc.) og tilhørende enkeltbegreper, samt (2) ferdighet i å utføre analytisk koding, dvs. barnas kompetanse i å styre sin oppmerksomhetsinnretning ved hjelp av GBS mot likheter og forskjeller som angår det de skal lære om. Fagfunksjonering som målområde fokuserer mot barnas prestasjoner i lesing/skriving og matematikk, mens testresultater refererer til barnas prestasjoner på testene WISC-R, Raven fargede matriser, Bender Motor Gestalt Test og ITPA/delteten verbal expression. Den empiriske studien ble i hovedsak gjennomført i årene 1998–2000(2001) og datainn-samlingen ble foretatt via intervju, spørreskjema, observasjon og dokumentlesing. I tillegg kom testing med formelle tester m.m. Det ble samlet inn kvalitative data i form av beskrivelser/utsagn og kvantitative data i form av tallstørrelser og forholdsvurderinger. Ved studiens begynnelse høsten 1998 befant to av barna seg på andre årstrinn og de øvrige tre på tredje årstrinn. Som nevnt står effekter av systematisk begrepsundervisning (BU) i fokus i den foreliggende tiltaksstudien. Denne form for begrepsundervisning bygger på Magne Nyborgs teoretiske og empiriske arbeider. Dette siste for øvrig også i nær samarbeid med flere kollegaer. Nyborg (1927–1996) utviklet i sin tid en omfattende teori om læring (og undervisning). Svært sammenfattet kan Nyborgs teori betegnes som en teori hvor læring som faktor i utviklingen står sentralt, og der grunnleggende språk- og begrepslæring samt språkets betydning for etterfølgende læring fremheves; især gjelder dette språkets betydning for prosesser som koding i persepsjonen, korttidsminne, tenkning, språkets betydning for valg av handling og handlingsutførelser og – i vid forstand – språkets betydning for personlighetsutviklingen. I teorien inngår også betraktninger om og forslag til pedagogiske tilretteleggelser som nettopp sikter mot å bidra til barn og unges tilegnelse av språklige læreforutsetninger og positive ledsagende emosjonelle og motivasjonelle erfaringer (i forhold til læringssituasjoner) Nyborgs modell for begrepsundervisning, BU-modellen, kan betegnes som den sentrale didaktiske modellen. I tillegg kommer modellen for ferdighetsopplæring og GBS-Modellen (en ordnet oversikt over grunnleggende begrepssystemer, opptil 18–26 GBS – alt etter hvordan disse grupperes). Ut fra prinsippene i BU-modellen ble de aktuelle barn i studien (1) undervist slik at de på en språklig bevisstgjort måte lærte utvalgte GBS og tilhørende begreper. I tillegg ble de (2) øvd i å utføre analytisk koding ut fra GBS. Som et tredje punkt (3) anvendt lærer GBS som redskaper for sin undervisning i norsk og matematikk så vel som på andre fagområder. For især to av barnas vedkommende ble det lagt opp til å innhente erfaringer med BU gjennomført i en kombinasjon av spesialundervisning og ordinær undervisning med tanke på å bidra til inklusjon. Dette ble gjennomført ved hjelp av et nærmere beskrevet tre-trinns opplegg. I avhandlingens teoridel redegjøres det grundig for Nyborgs teori om læring så vel som for de didaktiske modellene. Videre gjennomføres det en sammenligning mellom læringsteorien og andre syn på informasjonsprossessering, bl.a. vis a vis Baddeleys modell for arbeidsminne/ working memory fra 2000. Nyborg modell for begrepsundervisning sammenlignes også, på sin side, med tre andre faseinndelte modeller for henholdsvis begrepstilegnelse og begrepsundervisning. I avhandlingens teoridel inngår også omtale av Nyborgs syn på intelligens som sammenholdes med intelligens slik begrepet forstås i et konsensusperspektiv i lys av internasjonal forskning på området. Resultatene som oppnås på de tre målområdene kan under ett betegnes som klart positive. Det at de fleste resultatene i større eller mindre grad også vurderes som (delvise) positive effekter av BU-tiltaket, betyr allikevel ikke at en kan trekke absolutte konklusjoner i den forstand at det dreier seg om håndfaste bevis på kausal sammenheng. I stedet bør de mer nøkternt samlet sett kunne betraktes som forholdsvis klare indikasjoner på en slik sammenheng. Ytre validitet eller generalisering diskuteres i lys av analytisk eller skjønnsmessig generalisering som prinsipp. Innholdet i tiltaksstudien dokumenteres gjennom omfattende kasusbeskrivelser av gjennomføringen av BU overfor hvert av barna. På denne måten legges det til rette for replikasjoner eller etterprøvinger av tiltaket og de funn som fremkommer i lys av læringsteorien. Samtidig er kasusbeskrivelsene så omfattende at det ligger godt tilrette for leserens/brukerens egen generalisering, dvs. kasusbeskrivelser er så omfattende at eventuelle lesere gis muligheter til selv å vurdere om tiltaket og funnene også kan være relevante i forhold til egne aktuelle elever. Siste kapittel inneholder et grundig forslag til igangsetting og gjennomføring av tilpasset opplæring i form av BU på ulike nivåer i grunnskolen med tanke på å forebygge samt redusere lærevansker av språklig og motivasjonell art hos barn og unge. I tillegg settes frem forslag til videre forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/582 |
| Abstract: | The thesis discusses problems related to the American Philosopher Donald Davidson’s (1917-2003) views upon beliefs, truth and error. Underlying questions are; what are the basic conditions for knowledge? What are the prerequisites for understanding other human beings? What are the conditions for emergence of beliefs that can be true or false? The thesis focuses on the role that our inherited characteristics play in understanding other human beings, and these are seen in relation to the significance of our upbringing in a speech community. Davidson’s approach takes its starting point in a thought experiment called radical interpretation. Radical interpretation is a situation where a person interprets another in order to find the meanings and beliefs of the other. The interpreter does not in advance know the other person’s language and culture; hence the “radical”. The idea is that what we can make out in such a situation tells us something about meaning and belief generally, and this will then also restrict and inform a theory of knowledge. The possibility of error is a premise for a theory of linguistically formed knowledge. The thesis inquires whether we within the Davidsonian model can give an account of error, and shows that the theory lacks resources towards an account where speaker and interpreter can go objectively wrong together. The analysis shows that this defect is due to a tension between the aim of reaching objective truth via social interaction and the fact that the idiolect is the only kind of language that the interpretational model can handle. On a metaphilosophical level the analysis of Davidson’s theory is employed to test the potential of a naturalized philosophical account of intentionality. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/599 |
| Abstract: | Through the combination of a discourse-theoretical framework and advances in cognitive film theory, this dissertation aims at conceptualizing the ways through which film and other audio-visual media impact on the spectator and on political discourse. In close readings of a variety of contemporary war films and games, I describe the formal representational conventions through which the genre frames the perception of self, other, and the nature of their conflict. I argue that war films and games establish, maintain, and reinforce epistemological barriers that render stability to a hegemonic discursive identity – the soldier-self – and that frame the respective opponent as ubiquitously absent – inaccessible, incomprehensible, yet potentially omnipresent as a deadly threat. Audience identification is systematically directed toward the soldier-self and allegiance is invited to only this side. Deployed across various audio-visual media epistemological barriers acquire the function of interpretative schemata that tacitly predispose audience engagements not only with diegetic, but also with potential or actual real world opponents. The ubiquitously absent enemy becomes a floating signifier in political discourse that various competing articulations struggle to fix in particular objectified configurations. I then proceed to show how liminality subverts epistemological barriers and reconstitutes them as inherently connective zones of contact and negotiation. With reference to close readings of war films that subtly challenge the conventions of the genre, I argue that border-crossing characters and shared locations enable a resurfacing of the identity and discourse of the previously confined other. This way liminality dislodges mutually exclusive war identities and brings into view nonviolent alternatives to a politics of polarity and exclusion. |
| Description: | Papers number 1, 2 and 4 of this thesis are not available in Munin: 1. Holger Pötzsch: 'Challenging the border as barrier : liminality in Terrence Malick’s The Thin Red Line', Journal of Borderlands Studies (2010), Vol. 25, issue 1. Available at http://journals.uvic.ca/index.php/borderlands/article/view/2113 2. Holger Pötzsch: 'Liminale Räume in Srdjan Dragojevićs ‚Lepa Sela, Lepa Gore’ und Danis Tanovićs ‚Ničija Zemlja’', part of Kulturanalyse im zentraleuropäischen Kontext (2011) (eds. Wolfgang Müller-Funk et.al.) Available: Library catalogue or Publisher's site 4. Holger Pötzsch: 'Framing narratives : opening sequences in contemporary American and British war films', accepted manuscript version. Later published in Media, War & Conflict, August 2012 vol. 5 no. 2 155-173, available at http://dx.doi.org/10.1177/1750635212440918. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4103 |
| Abstract: | Avhandlingen bygger på en studie i sykepleiens praksis. Hensikten med studien var å sette fokus på daglig praksiskunnskap i sykepleien. Dette på bakgrunn av at sykepleierutdanningen siden 1970 tallet har gjennomgått flere reformer som kort sagt kan sies å ha resultert i kortere praksisperioder og innføring av et mer vitenskapelig kunnskapsparadigme. Det som her løftes frem er sykepleiekunnskap slik den viser seg i daglig sykepleiepraksis. Avhandlingens utgangspunkt var følgende spørsmål; kan praksiskunnskaper som innbefatter fortrolighet og ferdighet i sykepleier – pasientsituasjoner, etterspores i praksis? Videre stilles det spørsmål ved om denne praksiskunnskapen kan sies å være usynlig og taus for utenforstående, men likevel synlig og forståelig for de som er deltakere i denne praksisen. Avhandlingen forsøker å sette ord og begreper på en kunnskapsdimensjon som i mange sammenhenger betegnes som taus og/eller personlig kunnskap. Avhandlingen bygger på deltakende observasjon av sykepleiere i daglig arbeid og kvalitative forskningsintervju av sykepleierne i etterkant av slike observasjonsdager. I analysen av materialet trer fire grunnleggende strukturer i daglig sykepleiekunnskap frem. Disse er å kjenne pasienter, å leve med pasienter, å se pasienter og å sense pasienter. De fire strukturene vises frem ved hjelp av skisser som er konstruert på bakgrunn av feltnotater og intervjumateriell. De fire strukturene drøftes videre i et kunnskapsteoretisk perspektiv der perspektiver fra filosofene Heidegger og Wittgenstein er inspirasjonskilder. På bakgrunn av denne drøftingen fremstilles en skisse av den daglige sykepleiekunnskapen som bevegelig handlingskunnskap. Bevegelig handlingskunnskap i sykepleie kan sees som en tilstedeværelse der man er og gjør samtidig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1225 |
| Abstract: | Analysen er basert på feltarbeid og intervjuer, samt skriftlige beskrivelser fra 1800- og 1900-tallet. Geografisk er hovedvekten på Voengel-Njaarke sïjte (Kappfjell/Bindal reinbeitedistrikt) helt sør i Nordland fylke. Fokuset er på hvordan fortellinger og erfaringer preger sørsamers forståelse av deres relasjon til slektas landskap. Informantene har vært oppdratt til å se landskaper som bebodde. Hvor enn man ferdes kan det være usynlige skikkelser som man må ta hensyn til og komme overens med. Dette kan omtales som en relasjonell epistemologi, som innebærer en forståelse av at både synlige og usynlige skapninger kan være ’personer’ med intensjon og vilje som man må forholde seg til i et subjekt-til-subjekt-forhold. Gjennom empiri fra nåtid og fortid vises det hvordan slike tradisjoner er integrerte i folks erfarte livsverdener. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2512 |
| Abstract: | Nord som kulturelt avvik og kulturell essens: 1800-tallets kulturelle forestillinger om nordlig geografi og nordlige folk er svært mangetydige, og spenner fra nedlatende forakt via romantisk eksotisering til sterk idealisering. Avhandlinga Borealisme og kulturnasjonalisme. Bilder av nord i norsk og russisk folkeminnegransking 1830-1920 ble levert i mars 2010, og forsvares for graden ph.d. 26. november samme år. Utgangspunktet for avhandlinga var et ønske om å drøfte hvordan og i hvilken grad 1800-tallets folkeminnegranskere gjennom sin faglige virksomhet skapte bilder av nordområdene og deres kulturelle og etniske mangfold, som over tid har nedfelt seg i norsk og russisk nasjonal mytologi og som har bidratt til å definere nordområdene og deres plass i det nasjonale fellesskapet. Begrepet borealisme viser til folkeminnegranskernes forståelsesrammer i møte med folk og kulturer i nord og deres speiling av det nasjonale i det nordlige. Borealismen utgjorde slik del av den bredere kulturnasjonalismen som preget det folkloristiske fagfeltet gjennom 1800-tallet. Både nordmenn og russere har tradisjon for å forstå seg selv som nordlige folk, med en nærmest medfødt evne til å mestre snø, kulde og karrig arktisk natur, og vi finner en parallell når det gjelder idealiseringen av slike nordlige karakteristika innenfor de framvoksende nasjonale fellesskapene i Norge og Russland gjennom 1800-tallet. Denne avhandlinga viser imidlertid at folkeminnegranskerne, som hadde en sentral rolle i skapingen av de nasjonale nordlighetsforestillingene, i svært ulik grad knyttet disse forestillingene til de to landenes nordligste deler: Mens norske folklorister i hovedsak skapte et bilde av det nordlige Norge som en eksotisk periferi uten videre betydning for det nasjonale kulturelle fellesskapet, tegnet russiske folkeminnegranskere et bilde av nord som reliktområde for en autentisk og velbevart russisk kulturarv. Langs Kvitsjøens kyster mente man å finne en levende folkekultur av nasjonal betydning, ikke ulik det norske folklorister avdekket på det sentrale Østlandet. I forlengelsen av dette ble det russiske nord innlemmet som et sentralt område innenfor det russiske nasjonale fellesskapet, mens det norske nord i langt større grad ble marginalisert innenfor tidas overordna diskurs om hva som utgjorde det genuint norske. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2825 |
| Abstract: | Undersøkelsens geografiske ramme er Lofotkommunene Vestvågøy og Vågan samt Nord-Troms kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. Kildemateriale fra disse områdene, lokalhistoriske og vitenskapelige artikler og bøker, lovverk og arkivmateriale, kulturstier samt museer er gjort til gjenstand for analyse. I tillegg ble det foretatt en serie med dybdeintervjuer. Undersøkelsen avdekket at arkeologifaget var åpent for både amatører og lokale forestillinger i sin eldste fase. I løpet av 1970-tallet startet imidlertid en prosess som fikk de lokale og akademiske forhistoriene til å skille vei. En kulturreising i kjølvannet av EF-debatten gjorde at historielag ble dannet og årbøker gitt ut. I løpet av 1990-tallet ble også en rekke lokale kulturstier og private museer skapt. Det fremtredende elementet i de lokale historiene er at de er selvopplevde og nær i tid. Historiene er også preget av å fremstå som øyenvitneskildringer og har andre verdenskrig, skog- og gruvedrift som hovedtema. Over tid, og særlig fra 1970-tallet av, ble stadig flere arkeologer utdannet og den vitenskapelige skrivemåten mer rendyrket. Denne utviklingen har også påvirket kulturminnelovverket og forvaltningen av dette. Gjennom tillitsmannsordningen til landsdelsmuseet var enkelte personer uten fagutdanning en integrert del av forvaltningen. Ordningen ble imidlertid avskaffet, og fylkeskommunene overtok deler av ansvaret for kulturminneloven i 1990. Personer uten fagutdanning er imidlertid ikke uten innflytelse på forvaltningen siden politiske rammeverk har praktiske konsekvenser for lovverket og utøvelse av vern. Denne utviklingen kombinert med et voksende byråkrati og manglende ressurser har imidlertid gjort at forskning og forvaltning har økt avstanden til samfunnet rundt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/476 |
Now showing items 1-20 of 160
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no