Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak)
- Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Title
Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Title
Previous Page
Now showing items 152-160 of 160
-
Stokkeland, Jon Morgan (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 17-Jun-2013)[+][-]
Abstract: Avhandlingen presenterer tre sentrale forfatterskap etter Freud. Den undersøker hvordan sinnet trenger å være i en intim, tillitsfull relasjon for å utvikle evnen til å føle, tenke og danne mening, og med det legge grunnlaget for psykisk helse. Meltzers estetiske perspektiv fortolkes som at det utgår en tiltale fra vår omverden – en appell av ontologisk, etisk og estetisk art – som vi i vårt psykiske liv gir vårt personlige tilsvar til. Gjennom drøm, musikk, språk og andre symbolske former skaper vi mening, slik at vi kan tenke om livet og lære av våre erfaringer. Samtidig oppstår det misforståelser i sinnet som gir opphav til livsvansker og lidelse. Dette spesifikt psykoanalytiske perspektivet stilles i forhold til et allment nivå gjennom analyser av fellesmenneskelige vilkår som avhengighet, seksualitet og dødelighet – samlet under overskriften livslover. Eksempelvis: ”Du kan ikke ta et kyss!” Selv om disse fenomenene er universelle, kan de ikke beskrives fristilt fra en engasjert subjektivitet. Det knyttes an til den filosofiske fenomenologi og tenkere som Løgstrup, Arendt, Buber og Vetlesen. Analysene illustreres med eksempler fra film, skjønnlitteratur og klinisk praksis. URI: http://hdl.handle.net/10037/5130 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.021Mb) -
Myrvoll, Marit (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 04-Mar-2011)[+][-]
Abstract: Denne avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske i Tysfjord. “Det eneste vi har byttet ut, er øverste guderekke”, uttalte en kvinne i lokalsamfunnet. Hun brukte et bilde fra den samiske tromma for å forklare hvordan samisk tro og virkelighets-forståelse har utviklet seg etter religionsskiftet og kristendommen fikk rotfeste blant folk. Den religiøse og trosmessige virkelighet er et vidt område som berører nesten alle av livets sider. Ved å bruke Berger og Luckmann’s (2000 [1966]) og Geertz’ (1993a [1973]) perspektiver på hvordan virkeligheten etableres og vedlikeholdes, ser jeg på ulike aspekter ved tro. Jeg undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet. Livet og virkeligheten består imidlertid av mer enn forsamlingshuset. Virkelighetsforståelsen inneholder også folkereligiøse aspekter som åpner for dimensjoner som ikke uten videre oppleves og erfares i dagliglivet, men som like fullt eksisterer og som folk må lære å mestre. Dette kan være erfaringer knyttet til død eller underjordiske. Helse er også et felt som krever mestringsevne, og bruk av tradisjonell medisin inngår i folks strategier for det gode liv. Kontinuitet kommer til uttrykk gjennom folkereligiøse aspekter som videreføres innenfor den kristne virkelighetsforståelsen. Kristendommens gud er imidlertid overordnet alle forhold, synlige som usynlige, og det er ved hjelp av tro og gudsordet at mennesket mestrer livet. Brudd uttrykkes gjennom et religionsskifte på kollektivt plan og et trosskifte på individuelt plan. Både kristendom og folkereligiøsitet vedlikeholdes og videreføres i muntlig form; den kristne troslæra i predikantenes prekener og folkereligiøsiteten gjennom fortellinger i ulike sosiale sammenhenger. URI: http://hdl.handle.net/10037/2967 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.140Mb) -
Folkenborg, Ester Kari (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 04-May-2012)[+][-]
Abstract: ”Inkluderende Arbeidsliv” og ”Virksomhetenes Sosiale Ansvar” er konsepter som har vært dominerende på den arbeidspolitiske arena i de siste tiår. Dette er konsepter knyttet til politiske program i Norge og Danmark, men begrepene er også tvetydige, avler ulike konnotasjoner og må forstås kontekstuelt. Studien omhandler forståelser av ”Virksomhetenes Sosiale Ansvar” og ”Inkluderende Arbeidsliv” og tolkning av praksis knyttet til dette feltet i de tre statlige virksomheter i Skandinavia. Det er lagt vekt på intervjupersonenes subjektive forståelser med utgangspunkt i det ståsted og den posisjon de har i arbeidsorganisasjonen. Arbeidsorganisasjonene er de tre nasjonale statistikkbyråene i Norge, Sverige og Danmark. Intervjupersonene er personer med personalansvar på ulike nivå i virksomhetene, samt tillitsvalgte. Det er anlagt et kvalitativt komparativt perspektiv og en induktiv tilnærming til problemstilingen. Studien viser at de subjektive forståelser av konseptet langt på vei søker å samsvare med offentlige intensjoner fra myndighetsnivå. De avviker imidlertid når det gjelder hva som oppfattes som kjernen i konseptet og hvilke utfordringer en står overfor når konsensusbaserte ideologiske målsettinger skal implementeres på virksomhetsnivå. De subjektive uttrykkene står delvis i motsetning til offisielle målsettinger om oppfylling av kvoter og rapporteringskrav. Det gis uttrykk for at tvetydigheten i konseptene forsterkes ved at det opereres med flere rasjonaliteter og logikker samtidig. Virksomhetene stilles overfor krav om økt effektivisering av produksjonen, reduksjon av sykefravær samtidig som krav til inkludering og sosial ansvarlighet. URI: http://hdl.handle.net/10037/4104 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.765Mb) -
Hempel, Kari Guttormsen (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 16-Mar-2012)[+][-]
Abstract: Avhandlingen handler om kontinuitet og endring i norskamerikanske menigheter i tidsrommet 1870-1917. Nordmenn etablerte mer enn 6 500 lutherske menigheter i USA. Utvalget består av seks menigheter fra Minnesota, tre urbane og tre rurale. Som hovedkilde har jeg brukt menighetenes møtereferater. Referattekstene er analysert ved bruk av tekstanalyse som diskursanalyse, sosiologisk feltanalyse og komparasjon som metode. Referatene gir et bilde av menighetene som immigrantmenigheter og deres møte med det amerikanske samfunnet. Den kulturen som oppstod som resultat av dette møtet, blir betraktet som en transnasjonal kultur, med kulturelle bånd, kulturell identitet og etnisk felleskap over nasjonsgrenser. Problemstillingen retter søkelyset mot de valg menighetene foretok for å finne seg til rette i det nye samfunnet. Både teologiske konflikter, dilemma omkring bevaring og tilpasning av den religiøse arven og den amerikanske friheten i religiøse spørsmål gjorde at menighetene måtte foreta mange valg. Analysen viser at valgene ble styrt av teologisk ståsted, rural/urban bosetting og integreringsprosessen i menighetene., og at sammenhengen mellom disse faktorene endret seg over tid. Det er kjent at de norskamerikanske kirkemiljøene var preget av konflikter. Den mest opprivende konflikten gjaldt spørsmålet om nådevalgslæren. Det er ikke like kjent at menighetene utviklet like trekk, både når det gjelder handlingsstrategier og rutiner. Fra å være miljø hvor enkeltmedlemmer i stor grad fikk sette dagsorden, viser analysen at handlingsstrategiene ble preget av tilpasning og disiplin. Det ga større ro innad og økt samarbeid utad. Denne utviklingen danner utgangspunkt for kronologi i materialet. Menighetene var fortsatt norske i undersøkelsesperioden, men handlingsstrategiene har gitt grunnlag for å dele perioden inn i en urolig, ”norsk” reetableringsfase og en rolig, ”amerikansk” tilpasningsfase. Overgang til den rolige fasen innebar en form for amerikanisering ved at menighetene tilpasset handlingsstrategier i retning av samarbeid fremfor å videreføre en norsk debatt og norske holdninger. Overgangen viser at kulturell tilpasning fant sted før språklig tilpasning. URI: http://hdl.handle.net/10037/3832 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.459Mb) -
Madsen, Janne (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 09-May-2008)[+][-]
Abstract: Stadig er det fokus på å forbedre undervisningen på skolen. Det brukes mye tid, energi og ressurser på å utvikle skolen. Men det blir ingen utvikling om ikke lærerne er aktivt engasjert i prosjektet. I dette arbeidet forskes det på læreres læring i et skoleutviklingsprosjekt, ved en skole som arbeider med utvikling og forbedring av læringsmiljøet. Resultatene fra dette forskningsarbeidet viser at først når lærerne selv opplever at de ”eier” prosjektet, og ser en verdi i å søke mot felles mål og visjoner, blir det framdrift i arbeidet. Kunnskap om å lære på arbeidsplassen og om å organisere situasjoner hvor denne læringen kan støttes, er viktig både for den enkelte deltakeren og for skolen som organisasjon. Avhandlingen konkluderer bl.a. med at den typen kunnskap kan være et viktig element i etter- og videreutdanning av lærere. Avhandlingen viser at lærernes engasjement er en veldig viktig faktor i skoleutviklingsarbeidet. Prosessen frem til at det nye blir en naturlig del av hverdagen kan være lang og kjennetegnet av store svingninger. Både elever og lærere må lære i dagligdagen i skolen. Kunnskap om dette er nødvendig både for den enkelte læreren, for skolenes arbeidsteam og for lærernes læring på arbeidsplassen slik at mulighetene for tiltak innenfor eget handlingsrom økes. Aksjonsforskning Aksjonsforskning er en strategi i Madsens arbeid. Hun har vært veileder og deltakende observatør i et prosjekt på Fjellfjord skole, en liten fådelt skole i Nord-Norge. Utviklingsprosjektet på skolen var organisert som et aksjonslæringsprosjekt hvor både lærere, rektor og hun som forsker har innflytelse på hva prosjektet skal fokusere på. Kommunikasjon mellom deltakerne er viktig i et slikt prosjekt, og ett av funnene i forskningen viser at kommunikasjonsmåte kan være avgjørende for prosessen. Vi opplevde at lærere ble fortere og mer engasjerte i samtalene når vi brukte en fortellende form, fremfor en mer tradisjonell formidling av observasjoner. Det var også lettere å kommunisere på tvers av yrkesgrensene og skape mer likeverdig kommunikasjon med bruk av fortellinger. Vi har gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt hvor både Fjellfjord skole som deltakende skolen og forskningsmiljøet har hatt gjensidig nytte av arbeidet. Det har vært et konkret utviklingsarbeid på skolen, samtidig som det har kommet fram kunnskap om faktorer som kan ha betydning i det å oppnå resultat i skoleutviklingsarbeid. Likevel må man erkjenne at det fremdeles er mye som kan og kanskje bør forskes på. URI: http://hdl.handle.net/10037/1637 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.825Mb) -
Opsahl, Erik (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 24-Aug-2007)[+][-]
Abstract: Avhandlingen framstiller innvandring til Norge fra ca. 900 til 1537, dvs. en periode på drøyt 600 år. Tidsperioden er avgrenset ut fra rikspolitiske hendelser. Rikssamlingen under Harald Hårfagre, som la grunnlaget for dannelsen av det norske kongeriket, begynte rundt år 900, mens 1537 var året da Kristian 3. av Danmark oppnådde full kontroll over Norge. Menneskers mobilitet i middelalderen og deres identitet knyttet til territorium og samfunn blir gjennomgått, og det blir argumentert for at begge deler var sterkere i perioden enn hva som ofte blir hevdet. Et overordnet perspektiv i avhandlingen er møtet mellom innvandrere og samfunn. Selve begrepet om innvandring forutsetter at det fins ei grense, et territorium eller et domene som noen gjør krav på - og et eksisterende samfunn å vandre inn i. En god del plass blir derfor viet til å diskutere disse begrepene, ikke minst hvilket norsk mottakersamfunn som eksisterte i begynnelsen av den behandlete perioden, dvs. fra ca. 900 og et stykke inn i høymiddelalderen. I løpet av høymiddelalderen ble det dannet en politisk enhet, et norsk kongedømme, som eksisterte som en suveren politisk enhet fram til det ble en del av en større politisk enhet, et unionelt kongedømme, fra 1397 av. Det politiske fellesskapet med de nordiske naborikene i Kalmarunionen hadde avgjørende betydning for hvordan innvandringen til Norge forløp og også for hvordan den ble oppfattet og regulert. 1397 er derfor brukt som et avgjørende periodeskille i avhandlingen. Avhandlingen er delt i to hoveddeler med et skille i 1397; henholdsvis kapitlene 2 til og med 6 og 7 til og med 9. Kapittel 9 kan i tillegg leses som en oppsummering av innvandringen til Norge gjennom hele middelalderen. Det siste kapitlet, kapittel 10, faller utenfor denne todelingen både tematisk og kronologisk. Kapitlet tar for seg Nordkalotten, inkludert de delene av dagens Nord-Norge som ikke var en integrert del av det norske kongedømmet i middelalderen. I dette området var nordmenn blant innvandrerne, og perspektivet blir derfor annerledes. På grunn av kildesituasjonen er det først og fremst nordmennenes, dvs. innvandrernes perspektiv som dominerer denne framstillingen. I de øvrige kapitlene er det også først og fremst nordmennenes oppfatning av og reaksjoner på innvandring som drøftes, men da som innfødte som møtte innvandrere. Kapitlene innenfor hver hoveddel er inndelt tematisk. Det første omhandler trellene, en ufrivillig ”innvandring” som startet før en norsk politisk enhet var etablert. Deretter følger kapitler om islendinger og tyske kjøpmenn, utenlandske herskere og utlendinger i kongens tjeneste, geistlige og til slutt i denne delen, et oppsummerende kapittel om innvandringen til Norge og dens følger generelt fram til 1397. Perioden 1397-1537 har kapitler om unionens betydning for innvandringen til Norge, tyske og andre utenlandske kjøpmenn og håndverkere, samt, som alt nevnt, et kapittel som blant annet med utgangspunkt i utlendingers oppfatning av Norge summerer opp hvordan det norske samfunnet i middelalderen var formet av innvandring. Til slutt kommer da det omtalte kapitlet om innvandringen til Nordkalotten i løpet av middelalderen. Description: Dette er en del av Opsahls doktoravhandling. Avhandlingens hoveddel er utgitt som bok og er ikke gjort tilgjengelig elektronisk: Del I. 900-1537, i Knut Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie bd. 1, I kongenes tid 900-1814, Oslo 2003 (Pax forlag), s. 21-223. ISBN 82-530-2542-4 URI: http://hdl.handle.net/10037/1063 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (297.4Kb) -
Andreassen, Bengt-Ove (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 26-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Avhandlingen viser hvordan tre innføringsbøker i religionsdidaktikk synes å forvalte en dominerende fagforståelse i den religionsdidaktiske diskursen ved å være institusjonalisert gjennom å være pensumlitteratur og anbefalt litteratur på ressursstedet KRLnett.no. Disse legger til grunn en empatisk og harmoniserende religionsforståelse og bygger på reform- og sosialpedagogikk i sitt elevsentrerte kunnskapssyn. De andre innføringsbøkene skiller seg vesentlig fra de andre gjennom enten å ha et teosentrisk perspektiv eller være orientert mot religionsvitenskap og å være fag- og stofforientert. Videre argumenteres det for at den religionsdidaktiske diskursen preges av en fagtenkning som har utspring i en teologisk orientert religionsdidaktikk. Vektlegging av at religion skal knyttes til elevens personlige vekst og utvikling er tydelig. Det fører også til at religionslærerrollen hovedsakelig konstrueres rundt en form for relasjonskompetanse i større grad enn fagkunnskap. I måten religion knyttes til elevens personlige vekst og utvikling, sammen med religionslærerens relasjonskompetanse, står en religionsundervisning designet etter en slik fagforståelse i fare for å bli en terapeutisering. URI: http://hdl.handle.net/10037/1570 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.771Mb) -
Nyyssönen, Jukka (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 07-Sep-2007)[+][-]
Abstract: The theme of the thesis is the identity politics of the Sami movement in Finland between 1945-1990. The focus is on developments in the representational strategies of the Sami elite, which evolved from threatened Sami culture via modernising Sami to the most obvious loan from the Indigenous Peoples’ Movement, the “natural people” imagery. The political space underwent profound changes in the 1970s. The Sami elite found themselves in the institutionalised political space after the establishment of the Sami Delegation, the first of the Sami Parliaments in Nordic countries in 1973. A longer process of internationalisation, participation in the global Indigenous Peoples’ movement, resulted, among other things, to an internal division within the Sami identity politics, as the institutionalised Sami movement chose to concentrate on judicial reasoning, while the ”Independents” could use more radical ”ecologized” representational strategies. Neither of these strategies was legitimised in the minority politics of Finland. The land rights claims were sometimes ignored as encroachments to the formal equality provided by the Finnish society and the ecological reputation of the Sami under new hegemonic alternative discourse of environmentalism deteriorated fast. The use of the global rights discourse proved to be problematic in the Finnish political context. The possibility to ”guilt-trip” the national bodies was stunted by the institutionalisation, which enclosed the Sami activity to the national political frame, in its required political culture and rendered parts of the global indigenous imagery useless. The Sami in Finland can only point out to restricted successes in ”soft” issues, not in those of their interests, i.e. the land rights. URI: http://hdl.handle.net/10037/1147 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.728Mb) -
Johnsen, Bjørn Eirik (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 08-Mar-2012)[+][-]
Abstract: This study is to provide an understanding of the experiences of former inmates of “Trastad Gård”, a Northern Norwegian institution for people earlier categorised “men-tally retarded”, which was closed down in 1991. Six former staff members, six inmates and eight parents/ siblings took part in the research. Informal qualitative interviews were employed in acquiring information on the lived experiences and events that took place at the institution. The stories that emerged suggest a clear distinction between the staff and the inmates. The staff members were superior and the inmates, subordinates. This distinction, which is evident in all activities in the institution together with a hegemonic and strict administration in the Wards of “Trastad Gård” were experienced by the inmates as very suppressive. The stories are presented and explored in an interactional perspective. Issues on becoming an individual, social devaluation, power and counter power are central in the discussions. Despite the rather extreme situation that characterised their relocation at “Trastad Gård”, the former inmates did not consider themselves as mere passive “victims” to tragic circumstances. Much of the interaction between the inmates and the staff re-volved around firm routines and strict rules. Problems in interaction that seemed almost irresolvable were met with temporal “solutions”. These practical solutions were based on harsh measures from staff members and which faced inventive responses from the inmates. URI: http://hdl.handle.net/10037/3830 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.602Mb)
Previous Page
Now showing items 152-160 of 160
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no