Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak)
- Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Author
Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Author
-
Olsen, Torjer A. (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 28-Nov-2008)[+][-]
-
Opsahl, Erik (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 24-Aug-2007)[+][-]
Abstract: Avhandlingen framstiller innvandring til Norge fra ca. 900 til 1537, dvs. en periode på drøyt 600 år. Tidsperioden er avgrenset ut fra rikspolitiske hendelser. Rikssamlingen under Harald Hårfagre, som la grunnlaget for dannelsen av det norske kongeriket, begynte rundt år 900, mens 1537 var året da Kristian 3. av Danmark oppnådde full kontroll over Norge. Menneskers mobilitet i middelalderen og deres identitet knyttet til territorium og samfunn blir gjennomgått, og det blir argumentert for at begge deler var sterkere i perioden enn hva som ofte blir hevdet. Et overordnet perspektiv i avhandlingen er møtet mellom innvandrere og samfunn. Selve begrepet om innvandring forutsetter at det fins ei grense, et territorium eller et domene som noen gjør krav på - og et eksisterende samfunn å vandre inn i. En god del plass blir derfor viet til å diskutere disse begrepene, ikke minst hvilket norsk mottakersamfunn som eksisterte i begynnelsen av den behandlete perioden, dvs. fra ca. 900 og et stykke inn i høymiddelalderen. I løpet av høymiddelalderen ble det dannet en politisk enhet, et norsk kongedømme, som eksisterte som en suveren politisk enhet fram til det ble en del av en større politisk enhet, et unionelt kongedømme, fra 1397 av. Det politiske fellesskapet med de nordiske naborikene i Kalmarunionen hadde avgjørende betydning for hvordan innvandringen til Norge forløp og også for hvordan den ble oppfattet og regulert. 1397 er derfor brukt som et avgjørende periodeskille i avhandlingen. Avhandlingen er delt i to hoveddeler med et skille i 1397; henholdsvis kapitlene 2 til og med 6 og 7 til og med 9. Kapittel 9 kan i tillegg leses som en oppsummering av innvandringen til Norge gjennom hele middelalderen. Det siste kapitlet, kapittel 10, faller utenfor denne todelingen både tematisk og kronologisk. Kapitlet tar for seg Nordkalotten, inkludert de delene av dagens Nord-Norge som ikke var en integrert del av det norske kongedømmet i middelalderen. I dette området var nordmenn blant innvandrerne, og perspektivet blir derfor annerledes. På grunn av kildesituasjonen er det først og fremst nordmennenes, dvs. innvandrernes perspektiv som dominerer denne framstillingen. I de øvrige kapitlene er det også først og fremst nordmennenes oppfatning av og reaksjoner på innvandring som drøftes, men da som innfødte som møtte innvandrere. Kapitlene innenfor hver hoveddel er inndelt tematisk. Det første omhandler trellene, en ufrivillig ”innvandring” som startet før en norsk politisk enhet var etablert. Deretter følger kapitler om islendinger og tyske kjøpmenn, utenlandske herskere og utlendinger i kongens tjeneste, geistlige og til slutt i denne delen, et oppsummerende kapittel om innvandringen til Norge og dens følger generelt fram til 1397. Perioden 1397-1537 har kapitler om unionens betydning for innvandringen til Norge, tyske og andre utenlandske kjøpmenn og håndverkere, samt, som alt nevnt, et kapittel som blant annet med utgangspunkt i utlendingers oppfatning av Norge summerer opp hvordan det norske samfunnet i middelalderen var formet av innvandring. Til slutt kommer da det omtalte kapitlet om innvandringen til Nordkalotten i løpet av middelalderen. Description: Dette er en del av Opsahls doktoravhandling. Avhandlingens hoveddel er utgitt som bok og er ikke gjort tilgjengelig elektronisk: Del I. 900-1537, i Knut Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie bd. 1, I kongenes tid 900-1814, Oslo 2003 (Pax forlag), s. 21-223. ISBN 82-530-2542-4 URI: http://hdl.handle.net/10037/1063 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (297.4Kb) -
Oware, Percy Otwerefoo (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 20-Jan-2012)[+][-]
Abstract: Many debt-ridden sub-Saharan African countries, including Ghana, adopted the International Monetary Fund’s and the World Bank’s neoliberal market-based structural adjustment programmes (SAPs) to fine-tune their economies in the early 1980s. The policy aim was to restructure production capacities in order to improve trade, improve growth and improve debt-servicing capabilities, as well as foster an overall institutional framework characterized by free markets and strong private property rights. Ever since market efficiency has come to underlie the general practice of development. Despite claims of SAPs being mere technical tools for addressing problems endemic to national economies and enabling societal development, they involve sets of universalising cultural assumptions. Their market orientations privilege certain life ways as every economic policy is embedded within locally-situated repertoires and experiences. The agricultural sector policies particularly bring certain cultural precepts to the understanding of crop production and domestic economic behaviour, which are at variance with processes within the households that mostly cultivate cocoa for export and staple food items – such as maize, cassava and plantains – in Ghana. Households link people to the macro structures that dispense valued resources and offer new forms of opportunities, making diverse intra-household processes relevant in effective policy design and implementation. As a result, the present study examined aspects of the contemporary fall-outs of the agricultural sector policies through how Ghanaian matrilineal cocoa farm households frame rights and obligations, organize routine activities, make allocative decisions and share diverse resources among their members. URI: http://hdl.handle.net/10037/3795 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.761Mb) -
Pantcheva, Marina Blagoeva (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 21-Oct-2011)[+][-]
Abstract: In my thesis, I investigate directional expressions cross-linguistically. I examine the morpho-syntactic structure of expressions of Goal (to the house), Source (from the house), Route (through the house), non-transitional paths (towards the house) and, finally, delimited paths (up to the house). I conclude that all these types of directional expressions are of different syntactic complexity. Precisely, Source expressions (from) are formed on the basis of Goal expressions (to) and Route expressions (via) are formed on the basis of Source expressions (from). Similarly, non-transitional paths (towards, away from) are based on the corresponding transitional path (to, from) and delimited paths (up to) are based on the corresponding non-delimited path (to). Assuming that morphological complexity is reflected in syntax, I take this containment relationship to indicate that the syntactic structure of Route expressions embeds the structure of Source expressions, which embed Goal expressions. Likewise, non-transitional paths embed transitional paths and delimited paths embed non-delimited paths. This leads me to decomposing the Path head, argued to be present in directional phrases, into five distinct heads: Goal, Source, Route, Scale and Bound. Adopting the Nanosyntax theory of grammar, I explore the lexicalization of the decomposed Path structure and show how it captures the morphological make-up and the diversity of directional expressions across languages, as well as the restrictions which apply to them. Finally, I test the predictions against the empirical domain of syncretisms between the spatial roles Route, Source, Goal, and Location. I show that the decomposed Path structure and the lexicalization theory I adopt capture syncretism patterns that are widely attested among languages and ban those syncretism patterns that are unattested. URI: http://hdl.handle.net/10037/3631 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.699Mb) -
Pedersen, Torbjørn (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 17-Jun-2008)[+][-]
Abstract: This dissertation examines processes that induce conflict and order in the maritime areas adjacent to the Svalbard archipelago, where Norway’s sovereign rights as coastal state are contested. The first process is the ambiguous causal interplay of international politics and international law: After decades of debate, the parties to it remain reluctant to involve disinterested international third parties to settle their legal differences. Despite the legal character of the dispute, it endures as a political wrangle, as envisaged in a world of Realpolitik. Still, international law is not merely epiphenomenal to politics. International legal rules are cementing Norway’s right to establish and exercise jurisdiction in the zones, hence affecting international politics. The cementing effect of law on international relations goes beyond what was intended at the time of its adoption. The second process, the causal exchanges between the international system and a state’s foreign policy, is paradoxical: Norway, by its assertive exercise of jurisdiction and diplomatic efforts to muster international support, nourishes systemic conditions it in turn is constrained by. In effect, the policies of Norway cause changes in the international system that affect the policies of Norway. Attracting attention to the Svalbard issue has not improved Norway’s systemic conditions as aspired for, but rather spurred a more coordinated opposition against the claimed exclusive rights of Norway in the waters off of the former terra nullius. Description: The papers of the thesis are not available in Munin:
1. Pedersen, Torbjørn (2006): «The Svalbard Continental Shelf Controversy: Legal Disputes and Political Rivalries», Ocean Development & International Law, 37 (3-4): 339-358 (publisher's restrictions - Taylor & Francis). Available at http://dx.doi.org/10.1080/00908320600800960
2. Pedersen, Torbjørn & Tore Henriksen: «Svalbard's Maritime Zones: The End of Legal Uncertainty?» (submitted version). Later published: International Journal of Marine and Coastal Law (2009) 24 (1): 141-161. Available at http://dx.doi.org/10.1163/157180808X353920
3. Pedersen, Torbjørn (2008): «The Constrained Politics of the Svalbard Offshore Area», Marine Policy 32 (6): 913-919. (publisher's restrictions - Elsevier). Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2008.01.006
4. Pedersen, Torbjørn (2008): «The Dynamics of Svalbard Diplomacy», Diplomacy & Statecraft 19 (2): 236-262 (publisher's restrictions - Taylor & Francis). Available at http://dx.doi.org/10.1080/09592290802096299
Appendix: Thesis also included a copy of The Svalbard Treaty, which is available in LovdataURI: http://hdl.handle.net/10037/2436 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.230Mb) -
Pettersen, Hilde Marie (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 21-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Studien handler om spredning og oversetting av idéer og retter oppmerksomhet på hvordan lokale prosjekter initieres og utvikles innenfor rammen av et lokalsamfunn. Det er særlig møtet mellom det globale og generelle og det lokale og praksisorienterte som er studiens omdreiningspunkt; hvordan aktører fanger opp, fortolker og kopler det lokale og det globale. Det empiriske grunnlaget er et lokalsamfunn i Øst-Finnmark, Båtsfjord. Studien har fokusert på seks prosjekter; Båtsfjord opplæringssenter, Linken Næringshage, etableringen av lokal fullverdig videregående skole, bygging av ny flyplass, kunstgressbane og gjennomføring av konferansen Bare Hjell og Elendighet. Tidsperspektivet er fra om lag 1986 til 2006. Det teoretiske grunnlaget er fra ny-institusjonell teori, og nøkkelbegrep er dynamikk og samspill mellom globale idéer, forstått som master-idéer (Czarniawska og Joerges 1996), aktører forstått som ”snakkende” og ”handlende” (Brunsson 1989, Meyer 1996) og lokalsamfunnet forstått som multistandardsamfunn (Røvik 1998). Utgangspunktet var at master-idéer, for det første kan tjene som betegnelse på idéer som ikke er lokale. For det andre vil master-idéer være idéer som kan legitimere andre idéer, noe som betyr at de også må identifiseres og forstås i relasjon til ”noe”. Studien viser hvordan lokale prosjekter ble aktivert og reaktivert ved at de ble koplet til ulike master-idéer. Master-idéene har variert med hensyn til hvor utbredt de har vært og hvorvidt de har vært utformet som; standarder, lover, konsepter eller formulert som visjoner om eksempelvis høyere utdanning og hvordan man skal skape levedyktige lokalsamfunn. Master-idéene har med andre ord vært abstrakte nok til å kunne tilpasses ulike lokale prosjekter, men konkrete nok til å legitimere og autorisere at prosjektene fikk støtte og ble realisert. Studien viser flere eksempler på at master-idéer har bidratt til å holde ved like, men samtidig oversette og gi ny energi til lokale prosjekter som har ”reist” over mange år, og vært gjennom både aktive og inaktive faser. Den andre delen av studien har rettet seg mot aktørene, og om hvordan de har gitt kraft til lokale prosjekter og master-idéer. Beredskapen til å fange opp idéer, har både vært forankret i systemer og i en kollektiv holdning utviklet over flere år. Båtsfjord er analysert i lys av multistandardsamfunnet som betegner et lokalsamfunn med særlig stor evne og kapasitet til å fange opp, holde ved like og handtere ulike idéer. Aktørenes roller har vært drøftet som snakkende og handlende. Hensikten har vært å peke på en kompleksitet og dobbelhet i aktørrollene. Studien har vist hvordan aktører, ved å veksle mellom snakk og handling har fortolket, og skapt legitimitet og felles forståelser for idèene. Samtidig har de opptrådt strategisk, brukt den makt de har hatt gjennom sine posisjoner og roller, og etablert enkle praksiser for å begrunne mer komplekse og abstrakte idéer. Slik har både snakk og handling ført til at man har imøtekommet ulike forventninger og behov underveis i idéenes ”reiser”. URI: http://hdl.handle.net/10037/3410 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.818Mb) -
Post, Margje (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 07-Apr-2006)[+][-]
Abstract: The Northern Russian pragmatic particle dak presents a good case of how particles are used to structure information in informal language. It exemplifies that connectives can mark relations to concepts lacking a concrete linguistic form. The research presented here is based on a sound corpus of the dialect of Varzuga, an old Russian Pomor settlement on the White Sea coast. For the first time, prosodic analysis and recent theories on information structure and pragmatic particles were applied to describe a Russian dialectal particle. Dak can be described as a procedural marker, signalling how the information implied in the expression it is attached to relates to other accessible information. The particle is used in many different contexts and positions in the utterance, but it was found to always contribute to an utterance with the same core meaning. Dak signals an asymmetric relation between two information units, x and y, and that y is based on x. Examples of x and y are cause and consequence, condition and event and a dialect word and its explanation. X and y are often set up against alternatives. The specific content of the implied relation is determined by the context. X and y should not be understood as linguistic expressions, but as mental units, since they seldom both have a linguistic expression. Dak is always prosodically attached to the linguistic representation of x or y, or to both, and takes a fixed position relative to these expressions. Dak is compared to other particles used in the dialect, like da, tak, -to and ved’, which all give a slightly different contribution to an utterance. The thesis also contains a general description of the village of Varzuga and of its endangered dialect, and some sample texts. Sound files can be downloaded from the author’s website (http://uit.no/humfak/tilsette/95). URI: http://hdl.handle.net/10037/246 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.206Mb) -
Pötzsch, Holger (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 19-Apr-2012)[+][-]
Abstract: Through the combination of a discourse-theoretical framework and advances in cognitive film theory, this dissertation aims at conceptualizing the ways through which film and other audio-visual media impact on the spectator and on political discourse. In close readings of a variety of contemporary war films and games, I describe the formal representational conventions through which the genre frames the perception of self, other, and the nature of their conflict. I argue that war films and games establish, maintain, and reinforce epistemological barriers that render stability to a hegemonic discursive identity – the soldier-self – and that frame the respective opponent as ubiquitously absent – inaccessible, incomprehensible, yet potentially omnipresent as a deadly threat. Audience identification is systematically directed toward the soldier-self and allegiance is invited to only this side. Deployed across various audio-visual media epistemological barriers acquire the function of interpretative schemata that tacitly predispose audience engagements not only with diegetic, but also with potential or actual real world opponents. The ubiquitously absent enemy becomes a floating signifier in political discourse that various competing articulations struggle to fix in particular objectified configurations. I then proceed to show how liminality subverts epistemological barriers and reconstitutes them as inherently connective zones of contact and negotiation. With reference to close readings of war films that subtly challenge the conventions of the genre, I argue that border-crossing characters and shared locations enable a resurfacing of the identity and discourse of the previously confined other. This way liminality dislodges mutually exclusive war identities and brings into view nonviolent alternatives to a politics of polarity and exclusion. Description: Papers number 1, 2 and 4 of this thesis are not available in Munin:
1. Holger Pötzsch: 'Challenging the border as barrier : liminality in Terrence Malick’s The Thin Red Line', Journal of Borderlands Studies (2010), Vol. 25, issue 1. Available at http://journals.uvic.ca/index.php/borderlands/article/view/2113
2. Holger Pötzsch: 'Liminale Räume in Srdjan Dragojevićs ‚Lepa Sela, Lepa Gore’ und Danis Tanovićs ‚Ničija Zemlja’', part of Kulturanalyse im zentraleuropäischen Kontext (2011) (eds. Wolfgang Müller-Funk et.al.) Available: Library catalogue or Publisher's site
4. Holger Pötzsch: 'Framing narratives : opening sequences in contemporary American and British war films', accepted manuscript version. Later published in Media, War & Conflict, August 2012 vol. 5 no. 2 155-173, available at http://dx.doi.org/10.1177/1750635212440918.URI: http://hdl.handle.net/10037/4103 File(s) in this item: 2
paper_3.pdf (2.394Mb)thesis.pdf (29.07Mb) -
Rodina, Yulia (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 25-Apr-2008)[+][-]
Abstract: The dissertation investigates how Russian children acquire the category of grammatical gender in their mother tongue. The focus of the study is on several specific classes of nouns whose gender is usually derived from their semantic rather than their morphological properties, e.g. papa ‘daddy’. Previously, such nouns have been found to be problematic for children acquiring various languages. This dissertation presents the results of acquisition experiments with 37 Russian-speaking children and provides novel evidence suggesting that between the ages of 2½ and 6 the children are rather sensitive to the noun’s form. Special attention in the dissertation is paid to the asymmetries in children’s agreement production with various classes of nouns. The detailed analysis of the experimental results reveals that children distinguish classes of nouns and that primary linguistic data play an important role in this process. URI: http://hdl.handle.net/10037/2247 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.269Mb) -
Romanova, Eugenia (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 16-Apr-2007)[+][-]
Abstract: The thesis deals with one particular way of deriving perfective verbs in Russian, namely, prefixation. Prefixes are interesting not only because they turn imperfective verbs into perfectives, but also because they reveal dependencies between two different types of predicational structure, on the one hand, and the connection of event quantification with the event and argument shape, on the other.
The type of prefix simultaneously depends on the type of imperfective it attaches to and affects the syntactic distribution and the argument structure of its host verb. There are two types of prefix studied in the dissertation: lexical and superlexical. Lexical prefixes (LPs) merge in the extended prepositional structure as heads of PathP and attach to lexical verbs. Superlexical prefixes (SLPs) usually operate as quantifiers that apply at the level of VP. Lexical prefixes readily attach to transitive and unaccusative verbs, whereas unergative verbs serve as better hosts for superlexical prefixes. In fact, just a handful of LPs occur on unergative verbs and no PP complements can follow them. The reason for such a peculiar behavior of unergatives is mysterious, since nothing in the two predicational structures (VP and PP) would preclude them from combining with each other.
At the same time, it is not immediately clear what factor is crucial in selecting a type of prefixation: the argument structure or the aspectual characteristic of an imperfecticve verb. Motion verbs seem to provide the answer. Directed and non-directed motion verbs convey two clear imperfective readings, progressive and pluractional, respectively. In addition, when intransitive, directed motion verbs represent the unaccusative argument structure; non-directed motion verbs the unergative argument structure. Lexical prefixes attach to directed motion verbs and do not attach to non-directed motion verbs. Superlexical prefixes display reverse distribution. To find out what underlies such a neat split, the investigation of Path arguments of motion verbs has been undertaken. The conclusion reached as a result of this investigation is: non-directed motion verbs, in particular, and unergatives in general contain conflated material from the prepositional structure. As the conflated material is PathP, there is no room for the merge of lexical prefixes.
However, when it comes to superlexical prefixation, the aspectual characteristics of the verb come to the foreground. In this thesis just two superlexicals are considered: accumulative na- and distributive pere-. Both prefixes select for the particular event shape, so that the event can be measured: cumulative or pluractional. The arguments of the verb are used by the prefix-quantifier as a measure scale (with na-) or as a coverset defining the cardinality of the pluractional event (with pere-). The discussion of these two prefixes closes the dissertation, but a number of questions related to the interrelation between the verb, the prefix and the internal argument are still left open for further research.URI: http://hdl.handle.net/10037/904 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.515Mb) -
Rottem, Svein Vigeland (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 20-Mar-2009)[+][-]
Abstract: I en tid hvor vi ser et fragmentert og sammensatt trusselbilde og hvor vi samtidig er vitne til et mer ”framoverlent” Russland, er det avgjørende å føre en nyansert offentlig debatt om det norske forsvaret sin rolle. Spørsmålet en bør stille seg er: Hva forsvarer Norge? Det norske forsvaret trenger legitimitet i møte med en ny virkelighet. Ambisjonen i avhandlingen er å analysere ulike begrunnelser for den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken i perioden 1999-2006.
Avhandlingen er empiridrevet og belyser norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i perioden 1999 til 2006. Dette er en periode hvor det norske forsvaret dimensjoneres for en ny virkelighet og vi er vitne til en overgang fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Gjennom en eklektisk teoribruk beskrives og analyseres tre overordnede tilnærminger til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk de seneste år. Forsvaret finner sin legitimitet innenfor tre begrunnelseskomplekser: forsvar av ideelle verdier, allianseforpliktelsen og forsvar av territoriell suverenitet og suverene rettigheter. En sentral innsikt er at statssikkerheten fortsatt utgjør det bærende elementet i rettferdiggjøringen av det norske forsvaret. I avhandlingen blir det argumentert for at nordområdenes gjeninntreden i norsk sikkerhetspolitikk understreker at statssikkerheten fortsatt er mest sentral, når norsk sikkerhetspolitikk skal begrunnes.Description: Artiklene i avhandlingen er ikke tilgjengelige i Munin som følge av utgivers restriksjoner:
1. Rottem, Svein V: "Hva forsvarer vi? Tre tilnærminger til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk", Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift (2005), Vol. 21, nr. 4: 334-360 (Universitetsforlaget). Tilgjengelig i Idunn
2. Rottem, Svein V: "Forsvarets mål og strategi: sikkerhet for hvem?", Internasjonal Politikk (2007), Vol. 65, nr. 1: 39-61 (Universitetsforlaget). Sjekk tilgjengelighet
3. Rottem, Svein V: "The Ambivalent Ally – Norway in the New NATO", Contemporary Security Policy (2007), Vol. 28, nr. 3: 619-638 (Taylor and Francis). Tilgjengelig her: http://dx.doi.org/10.1080/13523260701738131
4. Rottem, Svein V: "Forsvaret i nord – avskrekking og beroligelse", Tidsskrift for Samfunnsforskning (2007), Vol 48, nr. 1: 63-90 (Universitetsforlaget). Tilgjengelig i IdunnURI: http://hdl.handle.net/10037/2792 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (476.4Kb) -
Ruud, Bodil (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: Avhandlingsarbeidet har vært en del av forskningsprosjektet ”Arkitektur i Nord-Norge” som hadde som mål å fokusere på områder som ikke tidligere hadde vært forsket på i særlig grad – som f.eks. byplanleggingen på 1800-tallet. Et hovedspørsmål har vært hvilken betydning bygningsloven av 1845 fikk for utviklingen. Loven innførte et reguleringsprinsipp der bebyggelsen skulle deles inn i rettvinklede kvartaler – altså et slags sjakkbrettmønster. Hvordan ble dette forstått av borgere og embetsmenn i Bodø og Hammerfest? De hadde vel klart å organisere byene sine greit før denne loven kom?
Avhandlingens utgangspunkt er byenes fysiske formene, altså hvordan bygninger var plassert i forhold til gater og plasser. Men de fysiske restene er det få av i dag på grunn av bombingen av Bodø og brenningen av Hammerfest under andre verdenskrig. Arbeidet har derfor måtte dreie seg mye om å rekonstruere et bilde av 1800-tallets byer ved hjelp av skriftlige kilder, fotografier, kart og tegninger. Dette er utgangspunktet for en analyse av prosessene som lå bak organiseringen av gater, plasser og hus etter at staten etablerte Hammerfest i 1789 og Bodø i 1816 og frem til omkring 1900. I løpet av 1800-tallet utvikles lovverket for byregulering med bygningsloven av 1845 som en milepæl. Men analysen konkluderer blant annet med at den eldre organiseringsmåten (fra før 1845) speiles i reguleringsplanene som strengt tatt bare skulle speile bygningsloven. De nye reguleringsprinsippene ble altså ikke umiddelbart forstått. Loven representerte nemlig en omfattende modernisering som forutsatte nye måter å tenke om tid og rom på. Mot slutten av 1800-tallet påvirkes byreguleringens praksis av generelle samfunnsendringer og utvikles også uavhengig av bygningslovens paragrafer.URI: http://hdl.handle.net/10037/2105 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (8.855Mb) -
Røreng, Anita (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 21-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Gegenstand der vorliegenden Arbeit ist die deutsche Doppelobjektkonstruktion mit nominal realisierten Akkusativ- und Dativobjekten. Diese Konstruktion zeichnet sich dadurch aus, dass die Objekte in den beiden Abfolgen Dat > Akk und Akk > Dat auftreten können. In dieser Arbeit wird dafür argumentiert, dass die syntaktische Basisabfolge immer Akk > Dat ist und dass zwei Faktoren – Belebtheit und Fokus – eine Umstellung der Objekte auslösen können. Diese Annahme ist das Ergebnis einer Korpusuntersuchung. Das zugrunde gelegte Korpus enthält insgesamt 2195 aus 62 unterschiedlichen Werken exzerpierte Sätze mit zwei nominalen Objekten. Die Grundlage der Korpusuntersuchung bilden 688 aus dem Gesamtkorpus zufällig ausgewählte Doppelobjektkonstruktionen – 344 mit Dat > Akk-Abfolge und 344 mit Akk > Dat-Abfolge. Die Untersuchung dieser Belege legt den Schluss nahe, dass die oben beschriebene Abfolgevariation auf eine Interaktion der Faktoren Kasus, Belebtheit und Fokus zurückzuführen ist. Die Einsicht, dass der Faktor Kasus die Abfolge Akk > Dat begünstigt, ist aus Sätzen gewonnen, in denen offensichtlich Kasus der einzige die Objektabfolge beeinflussende Faktor ist. Der Einfluss des Faktors Belebtheit auf die Objektabfolge manifestiert sich darin, dass in Sätzen mit einem belebten und einem unbelebten Objekt das belebte Objekt vor dem unbelebten Objekt steht, wenn Kasus und Belebtheit die einzigen auf die Objektabfolge Einfluss ausübenden Faktoren sind. In Fällen, in denen die Objektabfolge zusätzlich vom Faktor Fokus beeinflusst wird, geht das nicht-fokussierte Objekt dem fokussierten Objekt voran. Zur Erklärung der Daten wird eine optimalitätstheoretische Analyse erarbeitet. Es wird eine aus den drei Beschränkungen Kasus, Belebtheit und Fokus bestehende Beschränkungshierarchie ermittelt, die 677 der 688 analysierten Belege als optimale Kandidaten ausweist. URI: http://hdl.handle.net/10037/3377 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (5.413Mb) -
Sandaunet, Anne-Grete (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 13-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Målet med denne doktorgradsstudien var å få økt kunnskap om hva slags potensial internettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha som rehabiliteringstilbud til kvinner som er behandlet for brystkreft. Som del av studien ble det etablert en selvhjelpsgruppe for brystkreftopererte på Internett. Dette foregikk i regi av Kreftforeningen og Nasjonalt Senter for Telemedisin. Selvhjelpsgruppen var tilgjengelig fra slutten av oktober 2003 til og med februar 2005. 40 brystkreftopererte kvinner i ulik alder og stadium av sykdommen valgte å delta. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, deltakende observasjon av aktiviteten i gruppen og åpne intervjuer av et utvalg deltakere. Det ble skrevet ca 1100 innlegg, og kvinner med spredning framstod som de mest aktive brukerne av tilbudet. Studien bidrar til å bekrefte at deltakelse i en selvhjelpsgruppe på Internett kan ha stor betydning for kvinner som er behandlet for brystkreft. Materialet reiser imidlertid også kritiske spørsmål til hvilke forventninger vi kan ha til slike tilbud. Et hovedargument i denne studien er at arbeidet med å mestre det livstruende aspektet ved kreft bidro til at gruppen ikke ble ”utnyttet” som antatt i de mest radikale anslagene og at mange valgte å forlate gruppen. Et videre argument et at kvinner med brystkreft ofte har omfattende omsorgsoppgaver og er yrkeskvinner, og at ønsket om å fungere i disse rollene kan bli begrensende for deres engasjement i selvhjelpsgrupper. I tillegg til å rette et kritisk søkelys på antatte endringer i pasientrollen, tilsier erfaringene fra denne studien at det også er nødvendig å ha fokus på organisering av internettbaserte selvhjelpsgrupper i det videre arbeidet med å kartlegge potensialet i disse. For eksempel reiser studien spørsmål om det er nødvendig å definere målgruppen for tilbudet klarere enn det som ble gjort her. Et videre spørsmål er om det også bør inkluderes en mer aktiv ledelse av slike grupper enn det vi la opp til i denne studien. Description: Paper 2 and paper 4 of the thesis are published in revised versions:
Paper 2: Sandaunet, AG. "A space for suffering? Communicating breast cancer in an online self-help context", Qualitative Health Research, Vol. 18, No. 12, 1631-1641 (2008). Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/2334. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1177/1049732308327076
Paper 4, published with revised title: Marianne Trondsen and Anne-Grete Sandaunet, "The dual role of the action researcher", Evaluation and Program Planning, Volume 32, Issue 1, February 2009, Pages 13-20. Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/1728. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1016/j.evalprogplan.2008.09.005URI: http://hdl.handle.net/10037/1731 File(s) in this item: 4
attachments.pdf (3.085Mb)paper-1.pdf (144.4Kb)paper-3.pdf (103.6Kb)thesis.pdf (588.6Kb) -
Saxi, Hans Petter (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 21-May-2008)[+][-]
Abstract: Saxi har undersøkt hvordan overgang fra formannskapsprinsipp til det parlamentariske prinsipp har påvirket politikkutforming, maktfordeling og den offentlige debatten i kommunesektoren. Avhandlingen består av fire artikler, der effekter av det parlamentariske styringssystemet i fylkeskommunene i Nordland, Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms, samt byene Oslo og Bergen sammenlignes. Avhandlingen viser at det ikke er blitt mer majoritetsstyre i storbyene, slik man forventet. Derimot viser analysen av fylkene med parlamentarisme at politikkutformingen har fått et majoritetspreg. Her er da også opposisjonen frustrert over sin manglende innflytelse. En studie av avisenes presentasjon av Nordland fylkeskommune viser at det ikke ble skrevet mer om fylkeskommunen eller om fylkespolitikk etter overgangen til parlamentarisme. URI: http://hdl.handle.net/10037/2379 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.430Mb) -
Schanche, Kjersti (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, Apr-1994)[+][-]
-
Schmitz, Norbert (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 14-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Ausgangspunkt dieser biographischen Studie ist die Wissenschaftliche Selbstbiographie des heute weitgehend vergessenen deutsch-jüdischen Historikers Alfred Stern, der den größten Teil seines akademischen Lebens in Zürich verbrachte.
Nach einem kritischen Blick auf die unterstellte oder unterschwellig behauptete Faktizität jeder (auto)biographischen Darstellung wird die Biographie Sterns unter Auswertung bislang unbekannter und nicht edierter Quellen aus seiner Autobiographie heraus entwickelt. Dabei werden unter Umgehung des teleologisch-chronologischen Grundmusters der Biographie verschiedene Themenkomplexe aufgegriffen: Schlaglichtartig werden u.a. Sterns Freundschaft mit Albert Einstein, die Berufungspraxis an deutschen und schweizerischen Universitäten, Sterns Rolle in der Treitschke-Baumgarten Kontroverse, sein Kommunikationsnetz mit anderen Wissenschaftlern, seine historiographischen Werke und seine Haltung zur preußisch-nationalen Geschichtsschreibung beleuchtet. Nicht zuletzt wird Sterns zurückhaltender, objektivistischer Stil aufgewiesen, der sein Opus magnum, die in dreißigjähriger Arbeit entstandene, zehnbändige Geschichte Europas, gegenüber den politisch engagierten und mit rasanter Polemik verfassten Werken zeitgenössischer Historiker blass und farblos erscheinen ließ.
Als liberaler und europäisch denkender Historiker, als deutscher Wissenschaftler in der Schweiz und als jüdischer Akademiker wurde Stern frühzeitig an den Rand des geschichtswissenschaftlichen Kanons abgedrängt. Der Blick auf Leben und Werk dieses dreifachen Außenseiters lässt seine Gestalt vor dem Hintergrund seiner Zeit deutlich werden.Description: This is a modified version of the author's doctoral thesis (doctor philosophiae).
Published version is available at Wehrhahn VerlagURI: http://hdl.handle.net/10037/1864 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.102Mb) -
Schönfelder, Walter (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 10-Apr-2008)[+][-]
Abstract: Samarbeid er en sentral organisatorisk verdi i psykisk helsearbeid. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse har tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser i løpet av de siste årene fått et betydelig løft. Et sentralt krav i denne planen har vært en langt bedre samordning av tjenester og et mer koordinert samarbeid mellom de forskjellige tjenestetilbyderne.
Forutsetningene for samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner blir nesten utelukkende diskutert og vurdert med utgangspunkt i legefaglige og, i mindre grad, psykologfaglige premisser. Den desidert største gruppen i psykisk helsearbeid både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten representerer imidlertid pleie- og omsorgspersonalet. I denne undersøkelsen er samarbeid mellom organisatoriske enheter og profesjoner betraktet ut fra perspektivet til denne gruppen.
Empirisk bygger undersøkelsen på en innholdsanalyse av stortingsmeldinger og en omfattende diskursanalyse av intervju. Intervjuene følger kontaktpersonene til 15 pasienter med forskjellige psykiske lidelser over en ettårs periode.
Undersøkelsens sentrale funn sammenfattes i det følgende. Samarbeid har tidligere vært omtalt i forbindelse med styring og ledelse. Dette aspektet er langt på vei fraværende i nyere styringsdokumenter der begrep som samordning og tverrfaglighet dominerer. Kravet om tverrfaglig samarbeid rettes først og fremst mot pleie- og omsorgspersonalet, mens yrkesutøvere med formell behandlerstatus langt på vei er unntatt fra dette.
Ansvarsgrupper og individuelle planer er de mest brukte instrumentene for å sikre samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner. I de undersøkte pasientkarrierene har pleie- og omsorgspersonalet ivaretatt kontinuitet og ledelse av disse fora. I intervjuene var behandlerne omtalt som eksterne spesialister, og på denne måten diskursivt ekskludert fra et ansvar for et helhetlig tjenestetilbud til pasientene.
Med et diskursanalytisk utgangspunkt avgrenses tre forskjellige handlingsorienteringer for pleie- og omsorgspersonal i psykisk helsearbeid. I en medisinsk diskurs omtaler de sitt arbeid som utførende del av en behandling som yrkesutøvere med offisiell behandlerstatus står ansvarlig for. Langt mindre framtredende er dette avhengige, utførende aspektet i en pleiediskurs. Her vektlegger respondentene en egen behandling som kjerne for sin faglige identitet. Denne behandlingen er knyttet til relativt uklare begrep om miljøterapi og nettverksarbeid. En tredje diskursiv handlingsorientering er beskrevet som en livskvalitetsdiskurs. Her omtaler respondentene behandling som et likeverdig tiltak blant flere som de koordinerer. Behandling, utført enten av behandlere eller av pleie- og omsorgspersonal, utgjør i denne diskursive sammenhengen bare en del av et sammensatt tjenestetilbud.
Undersøkelsen konkluderer med at pleie- og omsorgspersonal bør ha et langt større autonomt handlingsrom i utformingen av et sammensatt og tverrfaglig tjenestetilbud. Det argumenteres at dette autonome handlingsrommet bør formuleres både som faglig rettighet og forpliktelse.
De tre forskjellige diskursive handlingsorienteringene brukes som utgangspunkt for å utvikle flere organisatoriske og faglige orienteringer for framtidig samarbeid i psykisk helsearbeid, der pleie- og omsorgspersonal kan ivareta oppgavene knyttet til utformingen av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser på en mest mulig effektiv måte.URI: http://hdl.handle.net/10037/1385 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.168Mb) -
Skandfer, Marianne (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 19-Sep-2003)[+][-]
Abstract: Arkeologiske typologier er alltid basert på bare en del av et større materiale. I vår søken etter distinkte egenskaper trekkes det unike eller sjeldne gjerne fram som det spesielle som kjennetegner en ”type”. I avhandlingen analyseres den faktiske variasjonen innenfor Tidlig nordlig kamkeramikk (TNKK) opp mot den etablerte morfologiske forståelsen av den såkalte Säräisniemi 1-keramikken (Sär 1). Hovedfokus er på materialet fra Finnmark (Varanger), og keramikken herfra sammenlignes med tidlig finsk og russisk kamkeramikk. Etableringen og vedlikeholdelsen av ”Sär 1” som en egen type vurderes i lys av forskningshistoriske og fagpolitiske betingelser. De nye analysene av keramikken, vurderinger av det tilhørende steinmaterialet og bosettingsmønster, samt nye dateringer som gir den en tidsramme mellom ca. 5300 f.Kr. og 4100 f.Kr., danner grunnlag for drøftinger av keramikken sosio-kulturelle kontekst og rolle. I denne diskusjonen vurderes relevansen av fenomenene etnisitet og territorialitet for å forstå overgangen fra eldre til yngre steinalder i nordre Fennoskandia. URI: http://hdl.handle.net/10037/284 File(s) in this item: 4
thesis_I.pdf (4.341Mb)thesis_II.pdf (6.837Mb)thesis_III.pdf (5.501Mb)thesis_IV.pdf (11.95Mb) -
Skare, Roswitha (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 04-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Christa Wolfs "Was bleibt" (i svensk oversettelse 1991 under tittelen "Vad blir kvar") står i sentrum av denne avhandlingen som undersøker dens kontekst, paratekst og tekst. Utgangspunktet for avhandlingen er observasjonen at den så kalte tysk-tyske litteraturstriden – som startet i juni 1990 i de store vesttyske avisene Die Zeit og Frankfurter Allgemeine Zeitung – egentlig ikke handler om teksten, men ble brukt som påskudd for å delegitimere forfatteren politisk. Ved siden av avhandlingens innledning der dens tema og oppbygning blir presentert og det blir redegjort for det teoretisk-metodiske grunnlaget, består avhandlingen av 3 kapitler som går inn på bokas kontekst (først og fremst den historisk-politiske rammen fra 1970-tallet og frem til murens fall og Tysklands gjenforening), dens paratekst (ved siden av de forskjellige bokutgivelser og omslag blir det fokusert på manuskripter til teksten, teksten i forskjellige medier og til slutt en innholdsanalyse av litteraturstriden) og tekst, før det i et avsluttende kapittel blir sett på forholdet mellom tekst og dokument. URI: http://hdl.handle.net/10037/1412 File(s) in this item: 1
thesis_Skare.pdf (3.649Mb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no