Munin: Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Author

Keeping up with the new health care user : the case of online-help groups for women with breast cancer

Sandaunet, Anne-Grete (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 13-Jun-2008)

[+]

Abstract:	Målet med denne doktorgradsstudien var å få økt kunnskap om hva slags potensial internettbaserte selvhjelpsgrupper kan ha som rehabiliteringstilbud til kvinner som er behandlet for brystkreft. Som del av studien ble det etablert en selvhjelpsgruppe for brystkreftopererte på Internett. Dette foregikk i regi av Kreftforeningen og Nasjonalt Senter for Telemedisin. Selvhjelpsgruppen var tilgjengelig fra slutten av oktober 2003 til og med februar 2005. 40 brystkreftopererte kvinner i ulik alder og stadium av sykdommen valgte å delta. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, deltakende observasjon av aktiviteten i gruppen og åpne intervjuer av et utvalg deltakere. Det ble skrevet ca 1100 innlegg, og kvinner med spredning framstod som de mest aktive brukerne av tilbudet. Studien bidrar til å bekrefte at deltakelse i en selvhjelpsgruppe på Internett kan ha stor betydning for kvinner som er behandlet for brystkreft. Materialet reiser imidlertid også kritiske spørsmål til hvilke forventninger vi kan ha til slike tilbud. Et hovedargument i denne studien er at arbeidet med å mestre det livstruende aspektet ved kreft bidro til at gruppen ikke ble ”utnyttet” som antatt i de mest radikale anslagene og at mange valgte å forlate gruppen. Et videre argument et at kvinner med brystkreft ofte har omfattende omsorgsoppgaver og er yrkeskvinner, og at ønsket om å fungere i disse rollene kan bli begrensende for deres engasjement i selvhjelpsgrupper. I tillegg til å rette et kritisk søkelys på antatte endringer i pasientrollen, tilsier erfaringene fra denne studien at det også er nødvendig å ha fokus på organisering av internettbaserte selvhjelpsgrupper i det videre arbeidet med å kartlegge potensialet i disse. For eksempel reiser studien spørsmål om det er nødvendig å definere målgruppen for tilbudet klarere enn det som ble gjort her. Et videre spørsmål er om det også bør inkluderes en mer aktiv ledelse av slike grupper enn det vi la opp til i denne studien.
Description:	Paper 2 and paper 4 of the thesis are published in revised versions: Paper 2: Sandaunet, AG. "A space for suffering? Communicating breast cancer in an online self-help context", Qualitative Health Research, Vol. 18, No. 12, 1631-1641 (2008). Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/2334. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1177/1049732308327076 Paper 4, published with revised title: Marianne Trondsen and Anne-Grete Sandaunet, "The dual role of the action researcher", Evaluation and Program Planning, Volume 32, Issue 1, February 2009, Pages 13-20. Final draft post refereeing available at http://hdl.handle.net/10037/1728. Published version available at publisher's site: http://dx.doi.org/10.1016/j.evalprogplan.2008.09.005
URI:	http://hdl.handle.net/10037/1731

File(s) in this item: 4

attachments.pdf (3.085Mb)

paper-1.pdf (144.4Kb)

paper-3.pdf (103.6Kb)

thesis.pdf (588.6Kb)

Mellom linjene i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid : om samarbeid mellom organisasjoner og profesjoner

Schönfelder, Walter (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 10-Apr-2008)

[+]

Abstract:

Samarbeid er en sentral organisatorisk verdi i psykisk helsearbeid. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse har tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser i løpet av de siste årene fått et betydelig løft. Et sentralt krav i denne planen har vært en langt bedre samordning av tjenester og et mer koordinert samarbeid mellom de forskjellige tjenestetilbyderne.

Forutsetningene for samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner blir nesten utelukkende diskutert og vurdert med utgangspunkt i legefaglige og, i mindre grad, psykologfaglige premisser. Den desidert største gruppen i psykisk helsearbeid både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten representerer imidlertid pleie- og omsorgspersonalet. I denne undersøkelsen er samarbeid mellom organisatoriske enheter og profesjoner betraktet ut fra perspektivet til denne gruppen.

Empirisk bygger undersøkelsen på en innholdsanalyse av stortingsmeldinger og en omfattende diskursanalyse av intervju. Intervjuene følger kontaktpersonene til 15 pasienter med forskjellige psykiske lidelser over en ettårs periode.

Undersøkelsens sentrale funn sammenfattes i det følgende. Samarbeid har tidligere vært omtalt i forbindelse med styring og ledelse. Dette aspektet er langt på vei fraværende i nyere styringsdokumenter der begrep som samordning og tverrfaglighet dominerer. Kravet om tverrfaglig samarbeid rettes først og fremst mot pleie- og omsorgspersonalet, mens yrkesutøvere med formell behandlerstatus langt på vei er unntatt fra dette.

Ansvarsgrupper og individuelle planer er de mest brukte instrumentene for å sikre samarbeid på tvers av organisasjoner og profesjoner. I de undersøkte pasientkarrierene har pleie- og omsorgspersonalet ivaretatt kontinuitet og ledelse av disse fora. I intervjuene var behandlerne omtalt som eksterne spesialister, og på denne måten diskursivt ekskludert fra et ansvar for et helhetlig tjenestetilbud til pasientene.

Med et diskursanalytisk utgangspunkt avgrenses tre forskjellige handlingsorienteringer for pleie- og omsorgspersonal i psykisk helsearbeid. I en medisinsk diskurs omtaler de sitt arbeid som utførende del av en behandling som yrkesutøvere med offisiell behandlerstatus står ansvarlig for. Langt mindre framtredende er dette avhengige, utførende aspektet i en pleiediskurs. Her vektlegger respondentene en egen behandling som kjerne for sin faglige identitet. Denne behandlingen er knyttet til relativt uklare begrep om miljøterapi og nettverksarbeid. En tredje diskursiv handlingsorientering er beskrevet som en livskvalitetsdiskurs. Her omtaler respondentene behandling som et likeverdig tiltak blant flere som de koordinerer. Behandling, utført enten av behandlere eller av pleie- og omsorgspersonal, utgjør i denne diskursive sammenhengen bare en del av et sammensatt tjenestetilbud.

Undersøkelsen konkluderer med at pleie- og omsorgspersonal bør ha et langt større autonomt handlingsrom i utformingen av et sammensatt og tverrfaglig tjenestetilbud. Det argumenteres at dette autonome handlingsrommet bør formuleres både som faglig rettighet og forpliktelse.

De tre forskjellige diskursive handlingsorienteringene brukes som utgangspunkt for å utvikle flere organisatoriske og faglige orienteringer for framtidig samarbeid i psykisk helsearbeid, der pleie- og omsorgspersonal kan ivareta oppgavene knyttet til utformingen av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser på en mest mulig effektiv måte.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/1385

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (3.168Mb)

Endringer i norsk allmennlærerutdanning - mot en sterkere enhetlighet : desentralisert allmennlærerutdanning i Nord-Norge 1979-2006

Skjelmo, Randi Hege (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, Jun-2007)

[+]

Abstract:

Tema for denne avhandlingen er desentralisert allmennlærerutdanning ved lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge 1979-2006. Avhandlingen tar utgangspunkt i de desentraliserte lærerutdanningene som kom i gang i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna i 1979. Sentrale forskningsspørsmål er: Hvorfor og hvordan ble disse opprettet? Hvordan og hvorfor ble disse senere endret? I avhandlingen undersøkes lovgivning, beslutninger og skriftlig arkivmateriale fra involverte aktører. For å vurdere desentralisert utdanning opp mot ordinær utdanning gis en gjennomgang av norsk lærerutdanningshistorie. I avhandlingen presenteres også et teoretisk grunnlag som skal bidra til å forstå og å forklare utviklingen av de to lærerutdanninger. Teorigrunnlaget er hentet fra Margaret Archers historisk-sosiologiske arbeid, som søker å gi svar på spørsmål som: Hvorfor og hvordan vokser utdanningssystemer fram? Hvorfor og hvordan blir utdanningssystemer endret? Hvorfor har et utdanningssystem den spesielle struktur det har? Arbeidet er underbygd av kritisk realisme som vitenskapsteori. Undersøkelsen viser at desentralisert allmennlærerutdanning ble igangsatt som et alternativt tilbud med det siktemål å utdanne lærere til geografiske områder med lærermangel. Ideene om desentralisert allmennlæreutdanning, slik den ble realisert, var knyttet til stedet, i betydningen studentens hjemsted. Det ble altså etablert relasjoner mellom studenten, utdanningsinstitusjonen og skolen på studentenes hjemsted. I disse relasjonene lå et potensiale for utvikling av lærerkompetanse og lærerprofesjon med en klar yrkesretting av utdanningen. Det var også på studentens hjemsted at den framtidige yrkesutøvelsen var ment å skje. Flesteparten av studentene var kvinner med omsorgsansvar. Tidsmessig faller igangsettelsen sammen med ideer som kvinnefrigjøring, pedagogisk progressivisme og lokalsamfunnsorientering. Den desentraliserte allmennlærerutdanningen skulle ikke bare sikre bedre lærerdekning i områder som hadde slitt med å få kvalifiserte og stabile lærere. Den representerte også en lokalorientert pedagogikk og vektlegging av egen lærerpraksis. Den pedagogiske tenkningen omkring den desentraliserte utdanningen så for seg at denne kunne vise vei for fremtidige forbedringer i lærerutdanningen generelt. De desentraliserte tilbudene ble videreført og senere endret. Utdanningene gikk over fra å være deltidsutdanninger til å bli samlingsbaserte heltidsutdanninger. Kravet om omsorgsforpliktelser og tilhørighet i en bestemt region falt bort. Geografisk avstand kunne overkommes gjennom å anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi. De særegne trekk forsvant og denne alternative utdanningen skiftet etter hvert karakter og ble med få unntak mer lik den ordinære allmennlærerutdanningen.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/1391

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (1.139Mb)

Does team management matter? : a study of impacts on job satisfaction and organizational commitment in mental hospital departments

Skudal, Kjersti Eeg (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 28-Aug-2009)

[+]

Abstract:

Avhandlingen undersøker team ledelse i psykiatriske sykehusavdelinger. Avdelingsledelse i norske sykehus har vært et omstridt tema de siste tiårene. Det tidligere regionssykehuset i Tromsø (RiTø nå UNN) introduserte teamledelse på avdelingsnivå i 1988, noe som representerte et brudd med hvordan avdelingsledelse hadde blitt praktisert i sykehus frem til da. Selv om praktikere og offentlige utredninger melder at denne ledelsesformen har vært suksessfull i praksis, hadde det ikke vært gjennomført studier av denne ledelsesmodellen og hvordan den påvirket resultater i forhold til andre måter å organisere ledelse på i sykehus. På bakgrunn av dette lød forskningsspørsmålet i studien: spiller teamledelse noen rolle i forhold til lederes og ansattes jobbtilfredshet og forpliktelse til organisasjonen sammenlignet med hvordan hierarkisk ledelse påvirker disse dimensjonene? Og videre, hvis teamledelse påvirker ledere og ansattes jobbtilfredshet og forpliktelse til organisasjonen, hvordan påvirker teamledelse lederes og ansattes jobbtilfredshet og forpliktlese til organisasjonen? Teamledelse er studert ved hjelp av modernistisk og konstruktivistisk tilnærming, representert ved instrumentelle og institusjonelle teorier. Ved hjelp av instrumentell teori fanges det opp hvordan teamledelse materialiserer seg i den formelle organisasjonsstrukturen og tar form som et instrument. Mens den institusjonelle tilnærmingen fanger inn hvordan teamledelse også manifesterer seg i uformelle strukturer og får meningsdannende og symbolsk betydning i organisasjonen. Kvalitative og kvantitative data er samlet inn for å besvare forskningsspørsmålet for å gjennomføre en ”most similar” case sammenligning. Analyser av disse dataene viser at teamledelse spiller en rolle i forhold til både lederes og ansattes jobbtilfredshet. Men det skal bemerkes at lederes tilfredshet er sterkere påvirket enn ansattes tilfredshet, noe som viser at teamledelse har både instrumentell og symbolsk påvirkningskraft. Lederes og ansattes forpliktelse til organisasjonen blir ikke påvirket av hvorvidt avdelingsledelse er organisert i team.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/2106

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (2.626Mb)

Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger

Storaas, Kari (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 14-Dec-2007)

[+]

Abstract:

Studien omhandler tre lokalsamfunn som tidligere ble kalt ”kvænkolonier”. Tidsperspektivet er både synkront og kronologisk for å vise hvilke kontekster har hatt betydning for språklige og etniske endringsprosesser. Analytisk behandles staten som makronivå, moderne etnopolitikere som mellomnivå og stedene som mikronivå. Stedene, kjønn og aldersgrupper kompareres. Datagrunnlaget er basert på kvalitativ metode.
Fra finsk innvandring på 1800-tallet og til 2005 har de kontekstuelle nivå hatt ulik betydning for befolkningens etniske identitetsforståelse og bruk av språkene finsk og norsk. Politisering av etnisk identitet har foregått fra makro- og mellomnivå og vært knyttet til etnonymet kven, mens man på mikronivå har oppfattet seg som kulturelt og genealogisk finsk og/eller norsk. Kven-etnonymet var et utgruppenavn.
Sør-Varanger ble norsk land i 1826 etter å ha inngått i et norsk-russisk fellesdistrikt med en liten østsamisk befolkning og ble kolonisert av norske samer, finlendere og nordmenn. Først ved oppstart av gruveindustri i Kirkenes/Bjørnevatn i 1906 ble nordmenn en befolkningsmajoritet i kommunen. Finlenderne bosatte seg hovedsakelig i Bugøynes, Neiden og Pasvik. De lokale kontekster var til dels svært ulike på stedene hva gjaldt landskap, økologiske ressurser og tilstedeværelse av andre etniske grupper. Fellestrekket var en demografisk og kulturmessig dominant finsktalende befolkning. Mot de lokale kontekster sto den nasjonale som fra annen del av 1800-tallet var preget av nasjonalisme (og sosialdarwinisme overfor samer). Minoritetene måtte fornorskes språklig og fortrinnsvis gjennom skoleverket. Geopolitisk var Sør-Varanger dertil utsatt med grense mot Russland og Finland. Myndighetene fryktet ”den finske fare”, en finsk/russisk annektering av norske områder med støtte av kvener/finsktalende. Fornorskningstiltakene ble derfor intensivert med en befolkningspolitikk der det gjaldt å få ”lojale” nordmenn til å bosette seg i kommunen.
Studien viser at myndighetenes fornorskningstiltak ble effektuert og virket ulikt på mikronivå, noe som fremkommer i hastigheten i den språklige og etniske endringsprosessen. Imidlertid er tendensen som sådan ens for stedene. Videre fremkommer at kvinner bruker finsk språk oftere og i flere sosiale relasjoner enn menn, og kven-begrepet er ennå ikke en seriøs selvbetegnelse.

URI:

http://hdl.handle.net/10037/2625

File(s) in this item: 1

thesis.pdf (9.671Mb)

Barns deltakelse og barneperspektivet i familierådsmodellen

Strandbu, Astrid (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, Oct-2007)

[+]

Abstract:	Gjennom endringer i barnevernloven i 2003 fikk barn i kontakt med barnevernet rett til å bli hørt fra de er 7 år. I et familieråd gis barnets private nettverk anledning til å diskutere seg frem til løsninger uten at offentlige personer er tilstede. I denne studien reises følgende spørsmål: hvordan forståes og praktiseres barns deltakelse og hvordan håndteres spenningsfeltet mellom barnets rett til deltakelse og barnets rett til beskyttelse når familieråd anvendes som beslutningsmodell i barnevernssaker? I studien er 23 barn og voksne fra syv familieråd som omhandlet omsorgssituasjonen til ni barn i alderen åtte til 16 år intervjuet. Det var klare barrierer for inkludering av barns perspektiv i diskusjonene. De yngste barna fikk lite informasjon, det var vanskelig å gjøre seg opp en mening og barna ble i liten grad gitt anledning til å uttale seg. De eldste barna satt igjen med en opplevelse av avmakt i saker hvor det var interessemotsetninger mellom voksne og barn. Funnene bekreftes av nasjonal og internasjonal forskning. Et familieråd kan være like ekskluderende som andre fora når barn skal fremme egne synspunkt. På statlig nivå er både barns rett til å bli hørt og bruk av familieråd viktige satsingsområder. Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand på midten av 1980-tallet. Ved implementering av modellen har troskap mot dens opprinnelige form stått sentralt. Hovedkonklusjonen i denne studien er at familierådsmodellen trenger å videreutvikles for å imøtekomme kravet om barns rett til deltakelse i norsk lov. Selve deltakerbegrepet trenger en presisering. Det må etablere bedre ordninger for å sikre barns deltakelse. I tillegg trengs det økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet snakker med i beslutningsprosessen.
Description:	Avhandliga inneholder 4 artikler som også er tilgjengelige som separate filer.
URI:	http://hdl.handle.net/10037/1568

File(s) in this item: 5

Artikkel1AS.pdf (718.2Kb)

Artikkel2AS.pdf (188.1Kb)

Artikkel3AS.pdf (273.9Kb)

Artikkel4AS.pdf (192.6Kb)

(more files)

Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Author

DSpace/Manakin Repository

Browsing Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak) by Author

Search Munin

Browse

All of Munin

This Collection

Help

Abstract:	Ausgangspunkt dieser biographischen Studie ist die Wissenschaftliche Selbstbiographie des heute weitgehend vergessenen deutsch-jüdischen Historikers Alfred Stern, der den größten Teil seines akademischen Lebens in Zürich verbrachte. Nach einem kritischen Blick auf die unterstellte oder unterschwellig behauptete Faktizität jeder (auto)biographischen Darstellung wird die Biographie Sterns unter Auswertung bislang unbekannter und nicht edierter Quellen aus seiner Autobiographie heraus entwickelt. Dabei werden unter Umgehung des teleologisch-chronologischen Grundmusters der Biographie verschiedene Themenkomplexe aufgegriffen: Schlaglichtartig werden u.a. Sterns Freundschaft mit Albert Einstein, die Berufungspraxis an deutschen und schweizerischen Universitäten, Sterns Rolle in der Treitschke-Baumgarten Kontroverse, sein Kommunikationsnetz mit anderen Wissenschaftlern, seine historiographischen Werke und seine Haltung zur preußisch-nationalen Geschichtsschreibung beleuchtet. Nicht zuletzt wird Sterns zurückhaltender, objektivistischer Stil aufgewiesen, der sein Opus magnum, die in dreißigjähriger Arbeit entstandene, zehnbändige Geschichte Europas, gegenüber den politisch engagierten und mit rasanter Polemik verfassten Werken zeitgenössischer Historiker blass und farblos erscheinen ließ. Als liberaler und europäisch denkender Historiker, als deutscher Wissenschaftler in der Schweiz und als jüdischer Akademiker wurde Stern frühzeitig an den Rand des geschichtswissenschaftlichen Kanons abgedrängt. Der Blick auf Leben und Werk dieses dreifachen Außenseiters lässt seine Gestalt vor dem Hintergrund seiner Zeit deutlich werden.
Description:	This is a modified version of the author's doctoral thesis (doctor philosophiae). Published version is available at Wehrhahn Verlag
URI:	http://hdl.handle.net/10037/1864

Abstract:	Norske relasjoner til Eritrea strekker seg tilbake til 1949. Norge ble da medlem av FNs Eritreakommisjon, og stemte for at Eritrea skulle gjenforenes med Etiopia. På slutten av 1970 – tallet kom den eritreiske frigjøringsbevegelsen i kontakt med norske aktører innenfor den politiske venstresiden og ulike humanitære organisasjoner. Etter hvert utviklet det seg relasjoner og nettverk på flere plan, i første rekke innenfor sivilsamfunnet i tilknytning til frivillige organisasjoner og solidaritetsforeninger, men etter hvert også på myndighetsnivå. I 1996, etter frigjøringen, ble Eritrea et av Norges hovedsamarbeidsland innenfor bistand, men krigen mellom Eritrea og Etiopia 1998 – 2000 og den politiske utviklingen i Eritrea førte til nedgradering av samarbeidet i 2002. Engasjementet for Eritrea var et resultat av frivillige organisasjoners arbeid og enkeltmenneskers drivkraft. Likeledes var det eritreiske eksilsamfunnets innsats avgjørende. Eritreerne lyktes i å navigere i og knytte kontakter innenfor viktige bistandspolitiske kretser i vesten. Skandinavia, og spesielt Norge, framstod trolig som spesielt attraktive fordi her er kort vei mellom stat og sivilsamfunn. Den nære kontakten mellom representanter for norske myndigheter, frivillige organisasjoner og den eritreiske frigjøringsbevegelsen, førte i to omganger til forsøk på fredsmekling mellom Etiopia og Eritrea. I avhandlingen argumenteres det for at dette kan betegnes som en forløper for Den norske modellen, der fredsarbeid ledsages av bistand og hvor samarbeid mellom statlige myndigheter og frivillige organisasjoner står sentralt.
Description:	I den trykte utgaven finnes det på sidene 310-312 kart som vi ikke har fått tillatelse til å gjengi elektronisk. Det er lagt inn lenker til kartene slik at de kan sees på internett.
URI:	http://hdl.handle.net/10037/598