Bendiksen, Bernhard Z.(Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Nov-2012)
[+]
[-]
Abstract:
I jakten på å finne hva som er ”vinnernes hemmeligheter” og hva de har felles, er fem profilerte suksessfulle internasjonale lederes biografier studert og analysert. Det ble valgt to fra USA, en fra Sverige og to fra Norge. Metodisk er det tatt utgangspunkt i Chris Harts metoder for litteraturreview og ”spørreskjema” til litteraturen ble utformet for å få vite mer om lederne. Dette ble utformet i to kategorier; ledertype og lederstrategi. Ledertype var viktig for å få vite mer om personlige egenskaper innflytelse på lederrollen og lederstrategi ble valgt for å få vite om og hvordan lederrollen praktiseres ut fra en bevisst strategi. Det ble utformet til sammen 18 spørsmål som ble analysert i lys av etablert ledelsesteori. Spesifikt var ønsket bl.a. å få vite mer om visse menneskelige egenskaper viktigere enn andre, om det finnes viktige fellesnevnere for disse lederne, om lederhverdagen er mer brutal enn hva ledelsesteorien legger opp til, finnes det andre variabler som kan forklare ledernes suksess, om ledelse er kontekstavhengig og sist; hvor gyldig er ledelsesteoriene; hvor matcher de og hvor matcher de ikke?
Viktige fellestrekk var at alle lederne var endringsorienterte, alle så betydningen i å ha en langsiktig strategi, alle verdsatte disiplin og alle så betydningen i å lytte til sine ansatte. Fire av fem ledere er karismatiske, samarbeidsorienterte og sosiale og involverende. Tre av fem ledere hadde delegerende atferd.
Alle lederne hadde endringsorientert atferd. I forhold til Tim Collins’ teorier om ledelse scoret de skandinaviske lederne høyt. Det ble også poengtert fra en av lederne viktigheten av god selvtillit. Til slutt ble det sett på om ledelse i forhold til kontekst og konklusjonen ble at lederstil ikke alltid er uavhengig av dette.
Skoleledelse har de senere år blitt et viktig tema i takt med at skolen som organisasjon har endret seg. Begrepet lærende organisasjoner er blitt idealet. Til tross for økt satsing på ledelse og organisasjonsutvikling, opplever ansatte i skolene en del utfordringer. Resultatene fra en arbeidsmiljøkartlegging Troms fylkeskommune har gjort blant sine ansatte bekrefter dette. Med bakgrunn i dette har oppgaven undersøkt: Hvorfor oppstår det samarbeidsproblem blant ledere og ansatte i videregående skoler i Troms, og hva skal til for å løse disse? Og hvorfor har noen skoler mer samarbeidsproblemer enn andre? Kvalitativ metode er benyttet med case studier i kombinasjon med eksisterende empiri. Problemstillingen er deskriptiv og intensivt design med komparative n studier i to skoler er valgt. Samarbeidsforholdene er undersøkt i lys av fire variabler: konflikter, kommunikasjon, organisasjonskultur og ledelse. Konfliktnivået ansees ikke som problematisk, men er et uttrykk for engasjerte medarbeidere. Man har stor åpenhet rundt faglige diskusjoner, og en utbredt delingskultur. Kommunikasjon fungerer bra, men stor informasjonsflyt og høyt dokumentasjonskrav oppleves som en utfordring. Fragmentert organisasjonskultur, dårlig konfliktløsning, fraværende ledere og manglende dialog fører til samarbeidsproblemer. Aktiv ledelse og dialog motvirker dette og er ønsket av lærerne. Skoler som gjennomgår større organisasjonsendringer har mer samarbeidsproblemer enn andre skoler.
Skaar, Siw Merete Sørvaag; Pedersen, Ann Helen(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2012)
[+]
[-]
Abstract:
Kommunal sektor skal levere mange ulike tjenester til befolkningen, og kvaliteten på de tjenestene som leveres vil avhenge av den kompetansen de ansatte har. Disse blir i så måte kommunenes viktigste ressurs, som det bør investeres i både for å få best mulig kvalitet på tjenestene og for å få fornøyde ansatte som mestrer sine arbeidsoppgaver. Å sørge for dette vil derfor være en viktig oppgave for arbeidsgiver. Vi har på bakgrunn av dette valgt kompetansearbeid i kommunal sektor som tema for denne avhandlingen. Her har vi sett på hvilken praksis kommunene har for dette arbeidet, og hvorvidt det er avledet av overordnede strategier og planer. Vi har også undersøkt hvordan ansvarsforholdet blant de ulike ledernivåene i kommunene er fordelt. Studien baserer seg både på intervjuer av sentrale aktører og analyser av planverk med kompetansearbeidet i fokus. Vi har benyttet Linda Lai sin modell for strategisk kompetansestyring som mal for hvordan dette arbeidet optimalt sett burde foregå. Dette danner bakgrunnen for en diskusjon rundt de funnene vi har gjort. Vi har også drøftet funnene i forhold til det instrumentelle og nyinstitusjonelle perspektivet. Våre funn viser at kommunene produserer planer for kompetansearbeidet, men at disse ikke beskriver praksis konkret, eller definerer ansvaret tydelig. Funnene tyder på at kommunene har en vei å gå før man kan si at de er i forkant av å kartlegge og identifisere sine kompetansebehov, og dermed arbeider strategisk med kompetanseutvikling.
En studie av åtte mellomlederes begrep (språk og teoretisk forståelse), begripelse (kunnskap) og planmessige grep mot organisasjonskultur i egen organisasjon.
Tema for oppgaven er planlagte organisatoriske endringer. Med de fem kommunene i Vesterålen som case har jeg sett på hvordan kommunene møtte Samhandlingsreformen. Hvordan de forberedte seg, hvilke grep de tok og hva som skjedde i de første månedene etter innfasingen 01.01.12. Jeg har sett på hvilke endringer de hadde planlagt og implementert som følge av reformen - og om eventuelle variasjoner kunne forklares. Det teoretiske rammeverket er tre organisasjonsteoretiske perspektiv: det rasjonelle, det naturlige og det åpne - nyinstitusjonelle organisasjonsperspektiv.