| Abstract: | Arkeologiske analyser av kjønn og rom ender ofte opp i binære opposisjoner, og gir et lignende bilde av forholdet mellom kjønnene selv om de beskriver totalt ulike samfunn. Utgangspunktet for oppgaven var at valg av analogislutninger på ulike nivåer har betydning for dette resultatet. For å komme fram til hvilken betydning analogislutninger har på ulike nivåer i en analyse, og konsekvensen av dette for fremstillingen av kjønn og rom, er oppgaven delt i to deler. Den første delen er teoretisk og metodisk drøftende, mens den andre tar opp konkrete eksempler på analyser av kjønn og rom. I del en gis først en kort bakgrunn for mitt forskningsperspektiv og troen på at vi må endre vitenskapen og metodene for at vi skal få en bedre kjønnet fremstilling av forhistorien. Deretter gjøres rede for debatten omkring analogibruk i arkeologiske analyser av kjønn og rom. Til slutt i del en diskuteres forholdet mellom samfunnsteorier og analogier, med utgangspunkt i strukturalisme og praksisteori. I del to sammenlignes fire utvalgte postprosessuelle arkeologiske analyser. Det blir undersøkt hvordan analogier blir brukt og spiller inn på ulike nivåer. I slutten av oppgaven diskuteres to problemer som dukket opp underveis, nemlig sirkelslutninger og anvendeligheten av de teoretiske rammene. Det viste seg i den komparative studien av fire analyser av kjønn og rom, at sirkelslutninger er et stort problem. Man bruker for eksempel strukturalistiske analogier for å støtte opp under en strukturalistisk utgangsposisjon. Den teoretiske utgangsposisjonen som i seg selv heller ikke er fri fra analogier får en dominerende betydning for videre valg av analogier. Disse blir i sin tur bare brukt til å bevise den samme utgangsposisjonen. Med bakgrunn i feministisk vitenskapskritikk diskuteres til slutt noen forslag for endring til en mer refleksiv og mangfoldig analogibruk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/115 |
| Description: | In: Roswitha Skare, Niels Windfeld Lund, Andreas Vårheim (eds.) (2007): "A Document (Re)turn". Frankfurt am Main, Peter Lang, pp. 73-93. Reprinted with permission. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/971 |
| Abstract: | Parallel to radical changes in Russian society in the last decades of the 20th century are transformations in literary methods and genres. There is a widespread notion that new tendences in this sphere were born as a reaction to the uniformistic, boring Sovjet literature of the previous period. Valerija Narbikova was one of the new names which manifested the arrival of postmodernist literature (1989), with its neglect of social and political realities and concentration on the egocentric inner life of an individual and, unusually for Russian literature of the time, its acceptance of sex as the most important part of life, an expression of the desperate need for love and understanding and helplessness in the attempt to discover the meaning of human existence. Narbikova's prose is interesting not for its philosophy, which is intentionally very simple, but for its inventive use of language, for its intertextuality and vitality. Narbikova became almost a cult figure in the 1990s. Her latest novel was published in 1996, and since then she has been silent. Russian society has changed, the reader has become mature, and one may ask oneself in what directions this type of prose might possibly develop. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/540 |
| Abstract: | This study presents the concepts in practice regarding museum as a learning arena for kindergarten children. Information was obtained by kindergarten teachers both in Norway and in Greece, through questionnaires. The findings indicated that kindergarten teachers in Norway and in Greece have a positive attitude towards museum use in relation to their National Curriculum for the kindergarten. Consequently, almost all the fields of the Norwegian and the Greek Curriculum for kindergarten can be connected with the museum uses, according to the research findings. The findings supported the literature, suggesting that kindergarten teachers’ acquired knowledge related to museum education affects their museum uses. Additionally, it was indicated that there is a connection between the awareness of kindergarten teachers regarding learning in a museum context and museum uses through designing and carrying out of their own programs for their kindergarten children inside the museum setting. Furthermore, the impacts on preschool children of their participation in museum educational programs are positive and related to the learning theories, according to both Norwegian and Greek kindergarten teachers. In order to investigate these concepts, the researcher used questionnaires distributed to kindergarden teachers in Greece (Athens) and Norway (Tromsø and Oslo) and which were analyzed quantitatively. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3403 |
| Abstract: | I denne masteroppgaven drøftes begrepene angst og skolevegring ut fra følgende problemstilling: Er det en sammenheng mellom angst og skolevegring hos barn i grunnskolen? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1455 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om animatumkategorien i russisk og tar utgangspunkt i regelen om at ord som betegner levende vesener, får genitivlik akkusativ. Jeg ser nærmere på to områder, hvor det er kjent at det er usikkerhet i bruken av genitivlik akkusativ, nemlig små sjødyr og mikroorganismer. Jeg har undersøkt hvordan disse ordene bøyes, både ved hjelp av en informantundersøkelse og en korpusundersøkelse. Jeg har sett på ulike faktorer som kan tenkes å ha innvirkning på om ordene skal regnes som animate eller inanimate, bl.a. substantivets betydning og verbets betydning. Jeg har undersøkt hvor ofte de undersøkte ordene får genitivlik akkusativ og regnet det om til prosent. De viktigste resultatene er som følger: For sjødyr er det først og fremst substantivet som bestemmer om ordet får høy, lav eller middels høy prosentandel genitivlik akkusativ. Verbet kan imidlertid trekke prosentandelen litt opp eller ned. For mikroorganismer ser det ut til at verbet har mindre å si, og at enkelte substantiv bøyes som animate eller inanimate uansett hvilke verb de står til. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2832 |
| Abstract: | The article identifies the exponent for the longest caves in the Scandinavian Caledonides, UK, part of the Alps, USA and the earth. The exponent is used to calculate the total number of caves longer than 100 m and 10 m in different regions, using equations described by Rane Curl in 1986 and statistical methods like maximum likelihood estimation and Kolmogorov-Smirnov. The article discusses whether the approach is legitimate. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4120 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler først og fremst om hva to kvinnelige mystikere, Hadewijch fra Brabant og Mechthild fra Magdeburg, på 1200-tallet skrev angående vita apostolica, et religiøst ideal basert på Jesus og apostlenes liv. Hovedpoenget i vita apostolica, eller det apostoliske liv, var frivillig fattigdom, og dette konseptet influerte mange i høymiddelalderens Europa. Det førte også til endringer både innad i klostersystemet og utenfor, da spesielt mange verdslige religiøse bevegelser oppsto i denne perioden. Videre belyser oppgaven kirkens innstilling til tilhengerne av vita apostolica og effekten de apostoliske idealene hadde på den kristne mystikken, spesielt en variant kalt kjærlighetsmystikk, beskjeftiget med kjærligheten innen religionen. Hadewijch fra Brabant i dagens Belgia og Mechthild fra Magdeburg i dagens Tyskland har flere likhetstrekk; begge var verdslige kvinner som levde i fellesskap med andre religiøse kvinner, og begges skrifter bar preg av kjærlighetsmystikken. Ikke minst er begge tradisjonelt regnet som beginere, en bevegelse påvirket av de apostoliske idealer, som på 1200-tallet nøt stor popularitet på den nordlige delen av det europeiske kontinentet. Oppgaven tar for seg disse to forfatterskapene, Hadewijchs Brieven, Visioenen, Mengeldichten og Strofische Gedichten, og Mechhtilds Das Fliessende Licht der Gottheit og ser på hva disse forteller om det apostoliske liv, noe som gir oss et sjeldent innblikk i høymiddelalderens verdslige religiøse kvinners tankegang. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2978 |
| Abstract: | Since the launch of the United Nations Millennium Development Goals in 2000, discourse on sustainable development has emphasised the pivotal role of women in the development process. However, development aid channelled through women empowerment interventions has had limited impact than anticipated. This trend has largely been attributed to socio-economic and political dynamics borne of different cultural perspectives and ideologies. This research investigates discrepancies between the egalitarian assumptions of aid providers in women empowerment and the lived experiences of women in patriarchal Zimbabwe. Furthermore, the research seeks to highlight how culture infiltrates into decision-making and policy formulation structures and reinforce patriarchal attitudes and values. In-depth interviews were conducted with representatives from a sample of government ministries, donor agencies and grassroots non-governmental organisations. A critical analysis of the Eurocentric and Afrocentric ideologies of human rights was conducted in order to establish the cultural discrepancies between the government, donor agencies and grassroots non-governmental organisations in Zimbabwe. Data was analysed using discourse analysis methodology. Although Zimbabwe has policies, institutions and practices that enable women empowerment, it lacks policy coordination and coherence measures that promote the implementation, monitoring and evaluation of these initiatives because the social structures remain largely patriarchal. There is need for resuscitating communication and engagement between the three major stakeholder groups in Zimbabwe to ensure a coordinated support to the implementation of women empowerment interventions. The three stakeholders need to create new partnership modalities and strengthen those that are already in existence by using a human rights prism. The research recommends that stakeholders establish partnerships to help synergise policies so that the implementation processes create an enabling environment for development aid effectiveness in women empowerment projects the country. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5104 |
| Abstract: | Oppgaven har som mål å belyse arbeiderkvinners hverdag på det ensidige industristedet Sulitjelma (Sulis), og endringer i perioden 1900 til 1930. Fire kvinnegrupper er valgt ut: kokkene, skeiderskene, hushjelpene og husmødrene. Skeiderskenes arbeidsoppgave var å skille malmklumpene ut fra gråsteinen som kom ut av gruva. Arbeiderkvinnenes arbeid og livsvilkår blir sett i relieff til endringene i samfunnet generelt og det lokale samfunnet spesielt. De største endringene skjedde for skeiderskene, som hadde sitt arbeid i selve produksjonen. Kvinnene med oppgaver innen omsorg og renhold, hadde mer stabile forhold rundt seg. Bedre boligstandard var viktige endringer her. Kvinnenes hverdag blir også sammenlignet med hverdagen i småsamfunn i regionen ellers, fiskerbondesamfunn. Forholdene på det moderne industristedet ble etter hvert på mange områder betydelig bedre enn på ”landet”. Et tredje og siste perspektiv på kvinnenes hverdagsliv, er deres situasjon i klassesamfunnet. Kvinnene opplevde ulikheter, men ikke i den grad at de tok til motoffensiv. ”Alle hadde det jo på samme måte”, så da ble det ikke så opprørende. Men det var store klasseforskjeller i samfunnet. Det er i stor grad brukt muntlige kilder for å kommer nær arbeiderkvinnene. Stilen i oppgaven er da også slik at enkeltindividene slipper fram. Temaene er fra hverdagslivet, både når det for eksempel gjelder politisk deltakelse og mer intime forhold i forbindelse med sykdom. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1195 |
| Abstract: | Hva kjennetegner organisasjonskultur ved Nord-Norsk Hestesenter, og kan dette forklare turnover av ledere i organisasjonen? Oppgaven tar utgangspunkt i tre perspektiver; integrasjonsperspektivet, differensieringsperspektivet og fragmenteringsperspektivet som teoretisk rammeverk for analysen. Oppgaven beskriver kjennetegn ved organisasjonskulturen ved Nord-Norsk Hestesenter gjennom tre kulturtema; tid, fag og organisasjonsstruktur. Dette danner utgangspunktet for å finne mulige forklaringer på turnover av ledere i organisasjonen, og drøfte dette via de tre organisasjonskulturteoretiske perspektivene. Oppgaven konkluderer med at det er en sammenheng mellom organisasjonskulturen ved Nord-Norsk Hestesenter og turnover av ledere i organisasjonen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4602 |
| Abstract: | Oppgaven heter arbeidsinnvandringens betydning for den lokale byggebransje, noe som betyr at oppgaven tar utgangspunkt i arbeidsinnvandring, og betydningen arbeidsinnvandringen virker å ha for en lokal byggebransje situert i Nord-Norge. Formålet var å belyse noen av de utfordringer lokale bransjer kan få når større mer mektige krefter på en relativt anonym måte styrer/ endrer en lokal bransje på godt og vondt. Oppgaven er empirisk oppbygd og baserer seg på et strategisk lokalt utvalg, og noen statistikker som underbygger de empiriske funn. Det teoretiske ståsted ble dannet med utgangspunkt i om arbeidsinnvandring fra de ”nye” EU-landene har, eller medfører endringer i maktforholdene. Kjernebegrepene i studien er knyttet til makt, samarbeid, tillit, samt en kombinasjon av sosial lagdeling og hierarki. Jeg argumenterer for at det innen den lokale byggebransjen skjer endringer i styrkeforholdet mellom seriøse og useriøse aktører. Samtidig hevder jeg at makten flyttes vekk fra den lokale byggebransjen til mer mektige aktører utenfor den lokale bransje. Det er former for makt og spesielt en form for anonym makt som stadig sterkere virker å gjøre seg gjeldende i den lokale byggebransjen. Teoretisk tar oppgaven utgangspunkt i Dag Østerbergs fortolkninger av Max Weber, og rettet søkelyset mot det ikke-legitime herredømme der en part er i stand til å avmektiggjøre den eller de andre gjennom markedsstrukturen uten at det forekommer noen åpen tvang. På den andre side var Østerbergs fortolkninger av Jean-Paul Sartre og serialitet teoretisk viktig. Sammen med min egen forståelse dannet dette det teoretiske grunnlaget for begrepet anonym makt som er spesielt viktig i oppgaven. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1354 |
| Abstract: | Avhandlinga svarer på tre problemstillinger: Hvordan vokste migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord frem? Hvordan inngår den i andre romlige, økonomiske og sosiale prosesser og hvordan oppleves og erfares migrasjonslivet? Jeg har vist at situasjonen i Teriberka var preget av midlertidige problemer i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen. Den var også preget av nedbygging av næringsaktivitet i Teriberka gjennom en årrekke. Båtsfjord var samtidig merket av generelle endringsprosesser i fiskerinæringa og utfordringer som var resultat av Båtsfjordmiljøets egne strategier. Dette medførte behov for råstoff og arbeidskraft til fiskeindustrien. De politiske og økonomiske endringsprosessene i Russland og Barenstregionen gjorde at aktører i Båtsfjord så og var med å skape nye muligheter. Samhandling mellom aktører på ulike trinn i varekjeder, på tvers av næringer, med lokal, nasjonal, internasjonal utstrekning, førte til en forbindelse mellom aktører i fiskerinæringa i Teriberka og en fiskeforedlingsbedrift i Båtsfjord. Dette var økonomiske og personlige relasjoner, i ulike roller og nettverk av liten og stor størrelse, preget av korte og lange avstander. Disse aktørene formet en migrasjonsorganisasjon som skapte trygghet for migrantene, introduserte migrasjonsmuligheten, tilrettela migrasjonen praktisk og koplet migranter og arbeidsgivere. Gjennom rekrutteringsprosessen selekteres og konstrueres kvinner, som ufaglærte og underordnede midlertidige arbeidsmigranter. Måten rekrutteringen ble organisert på og forestillinger om kvinner og menn, bidro til at migrasjonen ble kvinnedominert. Det bidro også til at de som reiste hadde jobb og en relativt god situasjon i Teriberka. Migrasjonslovverket og -organisasjonen bidro til å de-kvalifisere migrantene i Båtsfjord. Migrasjonsprosessen og den internasjonale råstoffhandelen knytter aktører i Båtsfjord til andre folk og steder, og fører til at mange opplever nye muligheter gjennom internasjonale forbindelser. De samme forbindelsene påvirker situasjonen for noen familier i Teriberka og sosiale strukturer i dette samfunnet. De bidrar også til å gjøre situasjoner for andre aktører, i andre varekjeder, i andre trinn i disse kjedene, både i Båtsfjord og på andre steder, vanskeligere. Migrasjonserfaringene preges i stor grad av ambivalens. Det skyldes kvaliteter ved arbeidet og arbeidslivet, migrantenes plassering i sosiale system, savn og hjemlengsel og opplevelser av migrasjonsutbyttet. Noen migranter opplevde migrasjonen som tvangsmessig, andre ikke. Mange ønsket å bedre sin og husholdets økonomiske situasjon, men også å få nye opplevelser og erfaringer. Migrasjonen var også del av korte- og langsiktige jobbstrategier. Migrantene opplever både kjønnet og etnisk nedvurdering, samtidig som både de og nordmenn nyanserer ved at de skiller mellom ulike aktører. Migrantene er i all hovedsak orientert mot livet i Teriberka, de er i liten grad orientert mot og inkludert i Båtsfjordsamfunnet. Migrasjonsloverkets utforming medvirker både til å beskytte migrantene som arbeidstakere, men også til å gjøre dem sårbare og migrasjonsprosessen usikker. Teoretisk oppsummerer jeg analyser av migrasjonen mellom Teriberka og Båtsfjord i seks punkter: For å kunne forklare migrasjonsprosessers fremvekst må en 1) beskrive situasjoner i avreise og ankomstsamfunn som fremmer og hemmer migrasjon, og 2) vise hvordan ulike aktører håndterer de situasjonene de står overfor. 3) En må beskrive hvordan migranter faktisk kommer seg fra avreise- til ankomstsamfunn og hvilke organisasjoner eller institusjoner som er involvert i kontakten mellom migrant og arbeidsgiver. 4) Den kulturelle betydningen av disse prosessene må analyseres for å vise hvordan arbeidstakere blir migranter. Videre må 5) de romlige, sosiale, kulturelle og økonomiske nettverkene som skaper prosessen og eventuelle organisasjoner beskrives. Dette kan forklare hvorfor migrasjon oppstår mellom nye steder og hvilke aktører og prosesser migrasjon henger samme med. Til sist 6) må en med utgangspunkt i migrantenes daglige erfaringer analysere hvordan de forholder seg til steder, samfunn og mennesker og den romlige, sosiale og kulturelle betydningen av dette. Jeg har vist at samspillet mellom økonomiske og kulturelle prosesser er viktig for å forstå migrasjon, at migrasjon handler om enkeltaktørers valg i bestemte situasjoner men også økonomisk restrukturering og endringer i vare- og produksjonskjeder. Jeg har vist at feministiske perspektiv som inkluderer husholdsorganisering og dagliglivets praksis, samt en lokalsamfunnstilnærming kan bidra til forståelsen av hvordan globale vareproduksjonskjeder bidrar til fremvekst av nye migrasjonsstrømmer, og hvordan migrasjonen oppleves for migranter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1437 |
| Abstract: | Oppgavens intensjon var å se på kompetansepersonells forhold og tilknytning til sted og arbeidsplass i en distriktskommune. For å belyse temaet ble det fokusert på tre sentrale faktorer for tilknytning, arbeidsplass/arbeidsmiljø, stedskvaliteter, og familiemessige forhold. Jeg har intervjuet ni informanter med utdanning fra bachelorgrad og opp til doktorgrad som har en tilknytning til Distriktsmedisinsk senter lokalisert på Storslett. Disse informantene er delt inn i tre faktorer, de med bakgrunn fra stedet fastboende, de uten bakgrunn fra stedet innflyttere og innpendlerne som omtales som ambulerende. Hensikten med undersøkelsen er å se på hvilke faktorer som ligger til grunn for at kompetansepersonell velger å bo og arbeide utenfor større sentra og dermed bidrar til utviklingen på stedet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2883 |
| Abstract: | This thesis focuses on representations of gender in Sami reindeer herding in West Finnmark, Norway. I analyze to what extent are scholarly representations of gender accurate when compared to the local experience of modernization, by focusing on masculinity. This analysis builds on the history of Norwegian reindeer herding regulations from the Lapp Codicil to recent debates on the amendments to the 1978 Reindeer Herding Act to determine when and why gender has become a topic of concern. Mechanization’s impact on gendered participation and representation is analyzed by determining to what extent early ethnographic works contributed to the masculinization of reindeer herding. This is contrasted against local narratives that demonstrate how modernizing transportation was adapted in the family and siida differently than described by scholars. Analyzing the relationship between regulations and gendered representation in reindeer herding will argue that current gender discussions have marginalized the gendered experience of men. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2672 |
| Abstract: | The aim of this work is to contribute to the deeper insight into the internal structure of nominal phrase and the typology of its derivation. After sketching the general theoretical framework in the first chapter and after giving an overview of various types of nominals and distinct approaches to their analysis in chapter 2, I focus on one particular group of deverbal nominals in Czech, namely event-denoting nominals in -(e)ní/tí. Chapters 3 and 4 present an in depth investigation of verb-like versus noun-like properties of these nominals. Finally, in chapter 5 I provide the account of Czech -(e)ní/tí nominals in terms of an articulated functional architecture. My basic argument will be that a proper analysis of eventive nominals necessitates the presence of the extended VP (including VoiceP/vP and AspP but not IP) within the NP. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/958 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no