| Abstract: | This thesis explores the quest for autonomy by the Alle ethnic minority and changing relationships in Konso-Dirashe-Alle areas of Southern Ethiopia. It also examines the causes of violent clashes between the Alle peasants and the security forces in 2008. Alle people with many other diverse peoples were incorporated into the Ethiopian empire state in the late 19th century but living without equal entitlement as citizen of a political community. Glimpse of hope came in 1991 when current government constituted by the Ethiopia People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) made a radical restructuring of the Ethiopian empire state into an ethnic based federal state with an aim to end suppressive centralized control, redress grievances of different peoples and transform conflicts in the country. A new constitution which was put into practice in 1995 guarantees human and collective rights, such as rights to develop and use one’s own language, culture and history as well as to establish government institutions in one’s own territory. Even if the theoretical framework of the constitution is minority friendly, the Alle ethnic group have not experienced the practical constitutional provisions. They continued the quest for autonomy and self-expression. They also continued their grievances. The purpose of the ruling government among the Alle people, on the other hand, has been marked by priority to get political support and strength its party base. The politics of difference that the local cadres of the ruling government use has almost ruined the peaceful intra-ethnic and interethnic interaction among the Alle and their neighbours. The Alle ethnic minority sense of insecurity has increased due to the policies from above which affect not only their individual and collective identity and relationships, but also their survival as human beings as their land is continued to be given to private investors. Thus, this thesis presents the subjective views of the Alle people in their continued quest for autonomy and self-expression. The possible violation of human and collective rights is implied. This thesis also calls for the enforcement of the existing constitutional provisions on human and collective rights for peaceful interactions and expressions of identities, particularly for ethnic minority. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2679 |
| Abstract: | The thesis encompasses six sociolinguistic and discourse analytic case studies on multilingualism and individual agency. Against the complexity of the current sociolinguistic situation of Sámi in Northern Norway, the studies shed light on the active agencies of various individual actors in different communicative settings. The case studies are concerned with three different sites: the global discourse of language endangerment in its encounter with the interests of local actors in the Sámi media; local informants’ individual management of responsibilities and identities in the face of uncertainty and the risk of language loss; and the attitudinal positioning of various actors during the debate on the introduction of the administrative area for the Sámi language in Tromsø. All studies analyse individual strategies of meaning-making, positioning, and metalinguistic contextualization in discourse, with focus on identity, storytelling, stance-taking, and responsibility. In all cases, individual actors, in the roles of, e.g., journalists, experts, local informants, the researcher, and local community members participating in media debates, face a large contextual complexity. Presenting different linguistic strategies of individual self-organization vis-à-vis this sociolinguistic and contextual complexity, I argue that especially hybrid properties of discourse enable individual actors to manage for themselves the challenges and complexities they encounter in social contexts and with respect to their to their (Sámi, Norwegian, and other) language(s). |
| Description: | Papers 1,3,4 and 5 of this thesis are not available in Munin: 1. Hiss, Florian: 'The Metaphors and Metafunctions of Endangerment Discourse' (manuscript). 3. Hiss, Florian: 'Managing Sociolinguistic Challenges: Storytelling about Language Loss and Continuity in the Case of Sámi', in Karin Jóhanna L. Knudsen, Hjalmar P. Petersen and Kári á Rógvi (eds). "4 or more languages for all: Language policy challenges for the future", p 36-54 Novus. (2012). 4. Hiss, Florian: 'Engagement in Sámi language revitalization: Responsibility management in a research interview' (manuscript). 5. Hiss, Florian: 'Tromsø as a “Sámi Town”? – Language ideologies, attitudes, and debates surrounding bilingual language policies', Language Policy (2012), October. Available at http://dx.doi.org/10.1007/s10993-012-9254-7 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4957 |
| Abstract: | Kommer det samiske språket til å dø ut? Trusler mot det språklige mangfoldet og mulig språkdød er hyppig diskutert i det flerspråklige Nord-Norge. Deltakere i denne diskursen er talere, lokale aktører, forskere og fageksperter, statlige myndigheter, politikere og globale organisasjoner som UNESCO. Denne studien tar utgangspunkt i tre ulike vurderinger av den samiske språksituasjonen og språkenes fremtidsperspektiver som ble presentert i forskjellige medietekster. Tekstanalysen viser hvordan disse representasjonene av språksituasjonen involverer ulike sosiale roller og rollesett, og hvordan evalueringene påvirkes av disse. Operasjonaliseringen av rollesett i diskursen kan innebære konflikter mellom ulike interesser og effekter i kommunikasjonsprosessen, blant annet mellom globale og lokale perspektiver. Analysen viser at det er viktig å betrakte den diskursive konstruksjonen av trusler og varsler om truende språkdød i lyset av de ulike sosiale rollene og interessene som på ulike nivå deltar i å lage diskursen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4875 |
| Abstract: | This article presents a critical analysis of the discursive practices in the public debate on Sámi language in Tromsø. The conflict around the political plan of Tromsø municipality to join the administrative area for the Sámi language lasted for about one year and was largely carried out in the local newspapers, which had established themselves as an arena and broker in the conflict. The focus of this study is, on the one hand, on the role of the media in the debate and, on the other hand, on the socially constructed relations between Sámi and Norwegian language and social meanings, which get expressed in a highly ideological picture of language and local identity and form the ground for the language conflict. The analytic strategy is twofold: as a first step, the study focuses on the reproduction of language ideologies in letters to the editor and readers’ contributions to the local papers’ discussion pages. The identification of the three semiotic processes of iconization (rhematization), fractal recursivity, and erasure reveals how the writers’ expressions of opinion are anchored in a language ideology that connects Sámi language with certain social values and ignores a larger linguistic and cultural diversity in the town of Tromsø. As a second step, the analysis explores the journalistic treatment of the multitude of conflicting voices in the debate and critically sheds light on the construction of a journalistic voice. Although the journalists claim to construe a seemingly neutral ground for their reports (or independent comments), the analysis shows that journalists use the representation of various voices in their texts to construe a positioned, evaluating, and ideologically anchored journalistic voice. In face of the highly ideological character of the language debate in Tromsø, I argue that local journalism has failed in countering the ideological picture of language and society through information and independent journalism. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4910 |
| Abstract: | Tema for denne masteroppgaven er brukerorientering, Jeg har intervjuet 10 helsesøstre som jobber med barn og unge med fedme- og overvektproblemer. I dette arbeidet er brukerorientering sentralt. I retningslinjene fra Helsedirektoratet, legges det vekt på en forsiktig og åpen tilnærming til familier som sliter med denne type helseproblematikk. Helseproblemet betegnes som kompleks, da det er komplekse årsaksforhold som fører til vekstavvik blant barn og dette kan medføre ulike psykososiale plager. Helsesøstrene forvalter et brukerorienteringsperspektiv, som tar utgangspunkt i familiens egne ressurser, de skal anse foreldrene som eksperter på egne barn og knytte sin lojalitet opp mot dette. Det å være helsesøster innebærer flere ting de skal forholde seg til, blant annet må de samtidig forholde seg til familiens (manglende) evne til å ta tak i overvektproblematikken selv. I dette er det etter min mening et paradoks, der de på den ene siden skal ivareta den overordnende målsetningen om å redusere fedme og overvekt. Samtidig som de skal ha fokus på familiens egne ressurser. Jeg har skissert fem ulike posisjoner som helsesøstrene innehar i det direkte møtet med foreldrene, som er med på å dempe paradokset i deres arbeidshverdag. Hovedtendensen er at de plasserer seg selv i en mellomposisjon mellom familiene og prosjektet, og demper kontrollaspektet. Jeg har gjennom dette forsøkt å få innsikt i hvordan de forvalter brukerorienteringen og bruker sin faglige tyngde i det direkte møtet med familiene. Jeg har benyttet meg av ulike sosiologiske maktperspektiver som alle har til felles at de knytter makten til posisjoner, ikke individer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4543 |
| Abstract: | I det meste av dagens ledelseslitteratur tas det nærmest for gitt at ledere og de som ledes er samlokalisert. Denne formen for lederskap kan omtales som ”management by walking around” eller nærledelse. Men det er et empirisk faktum at ledere og ansatte i dag i stadig større grad har fysisk avstand mellom seg, noe som gjør at det er nødvendig å måtte lede folk på avstand, fjernledelse. Videre har vi teknologi som gjør det mulig å lede på avstand. Disse faktorene synes i forbausende liten grad å være innreflektert i ledelsesteori. Denne avhandlingen tar derfor utgangspunkt i fenomenet fjernledelse og problemstillingen er: fjernledelse: gjør det noe forskjell? Hvordan og i hvilken grad har fjernledelse betydning for de som blir ledet. Statens vegvesen, region nord er brukt som case, der ledere og ansatte er intervjuet. Det teoretiske rammeverket er basert på to egenutviklede modeller som tar utgangspunkt i to typer medarbeider; ”den ledelsessøkende medarbeider” og ”den autonome medarbeider”. Modellene er basert på godt etablerte teorien innen organisasjonsteori. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2717 |
| Description: | Dette er en magistergradsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3328 |
| Abstract: | Næringshager er et populært konsept og redskap i regionalpolitikken. Samlokalisering av kunnskapsintensive virksomheter i distriktene motivert av befolknings og næringsmessige utfordringer mange distriktskommuner står overfor. Erfaringene etter 10-år med næringshager viser at dette er komplekse organisatoriske konstruksjoner hvor resultatene ikke er som forventet knyttet til innovasjon og entreprenørskap. Meta-organisasjoner med organisasjoner som medlemmer er krevende da den sentrale autoriteten er lav. Grunnlaget for styring og koordinering av virksomheten har vist seg å være utfordrende da det ikke var legitimt å styre medlemmene gjennom regler, rutiner eller forpliktende avtaler. Avhandlingen ser på hvordan organisasjonsidentitet kan være et virkemiddel til integrasjon og koordinering av aktiviteten i det sosiale fellesskapet. Uformelle strukturer som organisasjonsidentitet og organisasjonskultur representerer da interessante variabler som tillegges betydning i en slik kontekst. De skaper mening og forutsigbarhet i organisasjoner og utfyller formelle strukturer. Slik representerer de et potensial for å møte de organisatoriske utfordringene i næringshagene. Gjennom avhandlingen utvikles et rammeverk for å studere konstruksjon og endring av organisasjonsidentitet i næringshagene, samt at avhandlingen ser på organisasjonsidentitetens betydning for atferd i disse organisasjonene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2791 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven er en biografisk fremstilling av Johan Adrian Jacobsen fra Risøya. Man får et innblikk i hans mange ekspedisjoner, og hans forbindelser til Carl Hagenbeck i Hamburg og Adolf Bastian ved Det etnografiske museum i Berlin. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4289 |
| Abstract: | I denne avhandlinga har jeg forsøkt å gi en beskrivelse av språket til tolv ungdommer fra Hedmarken og antyde mulige motiv bak de ulike språklige valgene de har gjort. Utgangspunktet er kvalitativt, men jeg har benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metodeprinsipper. Jeg har lagt vekt på å drøfte metode og hvilke konsekvenser valg av metode får for de ulike delene av en språklig undersøkelse og analyse. Materialet til undersøkelsen er samlet inn ved at jeg har intervjuet ungdommene blant venner, med det kvalitative forskningsintervjuet som mønster. Ungdommene i undersøkelsen er fra tre ulike steder på Hedmarken, Hamar, Stange og Romedal, der Hamar representerer et urbant miljø, og de to andre stedene rurale miljø. Av de to bygdene er Romedal mest preget av rurale forhold. Hovedhypotesen i undersøkelsen er at bruken av tradisjonell hedmarksdialekt vil øke med områdets grad av ruralitet. Informantene fra hvert av de tre stedene tilhører samme nettverk, men nettverkenes tetthet varierer. Analysen har jeg delt i to deler. Den første delen består av ei språklig kartlegging av informantene, basert på ti lingvistiske variabler. Den språklige analysen viser en sterk interindividuell variasjon mellom informantene. Hypotesen om at bruk av tradisjonelle hedmarksformer øker med områdets grad av ruralitet, bekreftes bare delvis. Ved hjelp av denne beskrivelsen deler jeg informantene i tre grupper ut fra i hvilken grad de har bevart trekk fra den tradisjonelle hedmarksdialekten i språket sitt. Videre forsøker jeg å antyde et endringsmønster i hedmarksdialekten med utgangspunkt i hvordan ungdommene forholder seg til de ulike språklige variablene. I den andre delen av analysen studerer jeg ulike aspekter ved ungdommenes virkelighet, deres livsverden, for på den måten å si noe om hvorfor de snakker som de gjør. Fire forklaringsmodeller på språklig variasjon og endring står sentralt: sosial nettverksteori, akkomodasjonsteori, og teoriene om en sammenheng mellom språk og identitet, og mellom språk og språkholdninger. Jeg mener alle disse modellene kan knyttes til begrepene tilhørighet og identitet. Ved å studere det informantene sier om deres kontaktnett, tilhørighet i forhold til bygd og by og om språk, forsøker jeg å finne ut noe om hvilke motiv som kan ligge bak deres valg av språklig kode. Det viser seg at ønsker om tilhørighet i forholdet mellom bygd og by har mye å si for de språklige valgene ungdommene har tatt. Konklusjonen er at hedmarksdialekten i dag er preget av sterk variasjon, og at valg av moderne eller tradisjonelle språktrekk blant annet bestemmes av i hvilken grad språkbrukerne er tilknyttet rurale eller urbane miljø, uavhengig av deres oppvekststed. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/182 |
| Description: | MA in Educational Studies University of York, Department of Educational Studies March 2006. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2287 |
| Abstract: | Uppsatsen beskriver ett förbättringsarbete som genomfördes och som syftade till att förbättra kvaliteten i kunskapsutvecklingen och lärandet hos eleverna och därmed det elevaktiva arbetssättet på Naturhumanistiska Gymnasiet i Helsingborg. Det sätt på vilken detta gjordes var att förändra de problem som är utgångspunkt för elevernas lärande. Förändringen var att införa tankefärdigheter och erfarenheter från problembaserat lärande i nykonstruerade problem. Tankefärdigheter är användandet att specifika och ändamålsenliga tankeprocedurer för det tänkande som behövs för en specifik uppgift. Art Costa och Robert Swartz med flera har introducerat termen Thinking Based Learning. Thinking Based Learning handlar om att lära individer att blir skickliga tänkare. De introducerar termen Skillful Thinking för att beskriva de mentala processer och lärobeteenden som framgångsrika tänkare uppvisar. Skickligt tänkande består av tre delar: • Thinking Skills. Fortsättningsvis kommer begreppet tankefärdighet att användas för denna term. Tankefärdighet är användandet att specifika och ändamålsenliga tankeprocedurer för det tänkande som behövs för en specifik uppgift. • Habits of Mind. Habits of Mind är de mentala vanor och förhållningssätt som stöttar ett effektivt användande av tankefärdigheter. Dessa mentala vanor är på en och samma gång breda generella förhållningssätt till när man står inför ett problem som inte enkelt har sin lösning och specifika lärobeteenden som stöttar tankefärdigheter som är kontextberoende. • Metakognition. Swartz m.fl. definierar metakognition som det medvetna användandet av tankefärdigheter och Habits of Mind. Uppsatsens slutsats är att elevernas lärande och kunskapsutveckling har förbättrats genom aktionen och att införa tankefärdigheter i problembaserat lärande är ett effektivt sätt att genomföra denna förbättring. Det elevaktiva arbetssätet har ökat i kvalitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1440 |
| Abstract: | In September 2009, the south Pacific islands of Samoa were hit by a tsunami causing severe material damage and casualties. Based on empirical data from two tsunami affected villages, this thesis explores how members of the affected populations make sense the tsunami and engage in post disaster processes of social change. As will be illustrated, religious interpretations of the tsunami were expressed and emphasised by people in the affected villages, incorporating the disaster into existing catagories and Christian cosmologies of divine agency, the Second Coming, morality and tradition. This thesis analyses how people actively act upon their understandings of disaster in post tsunami processes of social and religious change. Taking a processual approach to diasters, I explore how ongoing processes of religious change, social and economic conditions and development in traditional practices have interacted with the disaster situation. The thesis analyses how local actors make sense of the tsunami according to their religious affiliations and make use of these interpretations in bringing about or opposing religious change in the disaster aftermath. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3483 |
| Abstract: | The thesis addresses the question of why American knowledge and consulting practices are considered superior to the ones of local Norwegian actors. Americanization of the field of management consulting does not only include the domination of the American actors, but also the diffusion of American management knowledge through local actors. Why is it appropriate for Norwegian companies to structure themselves after American standards? The rational and new institutional perspectives expose appropriateness of American management knowledge. The rational perspective features how organizations strive for efficiency and employ management knowledge as tools to gain competitive advantages. The new institutional perspective exposes isomorphic behavior in organizational fields and how organizations use management knowledge as symbols of efficiency. Consultancies are one of the main carriers of such management knowledge. A presentation of the field of consultancy establishes a link between the demand for consultancy services and two perspectives. Furthermore, isomorphic behavior and legitimacy management reinforces the demand for consultancy services. The study was based on primary and secondary data. The primary data was gathered by surveying large Norwegian corporations about their use of management knowledge and consulting services. The secondary data included industry statistics and the consulting companies’ homepages. The analysis was carried out in three stages to examine different aspects of the research questions. The first stage analyzed the consulting industry statistics and services offered and confirmed the American dominance in the Norwegian market. The second stage examined the respondents own awareness and use of management knowledge and consultancies. The third and final stage featured several multiple regression analyses which indicated if rational or symbolic motives steered the adoption of new management knowledge and use of consultancies. The empirical findings reveal that the dominance of American management knowledge and consultancies rests on reputable and symbolic values. Organizations may believe that they behave rationally, but my examination concludes that they face a complex predicament in their quest for legitimacy. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/135 |
| Abstract: | The aim of this study is to examine in which way a computer can support in learning how to read an write. A group containing eight pupils at ages seven and eight, at first grade, was studied. Four actions were performed over a period of about three months. The pupils worked together in pairs at each computer. They cooperated in writing stories together. During the actions the children were observed with focus om how they worked technically on the computers, the conversations they had, how they wrote, read and cooperated. Interviews, observations and log books were used to collect data. Reflections on the actions were recorded in the log book before and after each session. After the actions interviews were conducted with each pupil on what he or she thought of the tasks. The collected data was analysed on the aspects of writing, reading, cooperation and dialogue. In conclusion this study indicates that the computer can be a support in learning how to read and write in the different aspects of reading, writing, cooperation and dialogue. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1312 |
| Abstract: | Toni Morrison’s narratives explore a wide range of interrelated topics such as gender, love, race, abuse and oppression. Morrison’s three novels Sula, The Bluest Eye and Love all inquire into how individuals, and especially women and children, are affected by the patriarchal and sexist attitudes which pervade African American communities. In my thesis I want to explore how Morrison portrays sexuality as a means of power in human relations, particularly in the thematic contexts of gender, oppression and love, as reflected in her novels Sula, The Bluest Eye and Love respectively. The many deviant expressions of sexuality that Morrison depicts include violent and even sadistic behaviour, and her inquiries into such dark aspects of human behaviour help disclose the many ways in which sexuality is an expression of abuse of power. I will argue how Morrison uses sexuality as a means of illustrating how a sick society breeds sick individuals. The many examples of how the novels’ characters become damaged for life when deprived of healthy love and exposed to thwarted male sexuality are important in my argumentation. Sula, The Bluest Eye and Love all demonstrate in different ways how growing up in such destructive environments ruin the lives of women and children – marking them for life – and consequently their relationships. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2953 |
| Abstract: | I masteroppgaven har jeg fokusert på norske helsefagstudenters erfaringer fra praksisopphold i Zambia. Jeg har intervjuet studentene både før, under og etter oppholdet for å få et innblikk i forventninger, førsteinntrykk og refleksjoner. Studentene begrunnet valg av praksisplass i Zambia med et ønske om å prøve noe nytt, se en annen del av verden og lære en fremmed kultur å kjenne. De var spente på hva de kom til å møte, men gledet seg til å reise. Da studentene kom til Zambia møtte de flere utfordringer, både i lokalsamfunnet og på praksisplassen. Det var vanskelig å tilpasse seg en boplass uten fasilitetene de hadde hjemme, og det var uvant å få så mye oppmerksomhet når de gikk i gatene. På praksisplassen var det ikke forberedt arbeidsoppgaver og det fantes ikke annet fagutdannet helsepersonell. Studentene måtte derfor ta ansvar for egen læring og selv finne ut hva slags arbeidsoppgaver de kunne utføre med de få ressursene som fantes. I ettertid av oppholdet sa studentene at de hadde lært mye om kultur og samfunn, men ikke så mye faglig sammenlignet med tidligere praksisperioder i Norge. Oppholdet hadde vært en opplevelse for livet og gitt dem et bredere perspektiv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1451 |
| Abstract: | This thesis contains case studies from two Mohawk communities in present-day United States and Canada; specifically a language immersion school at the Akwesanse reservation, and an off-reservation settlement in the Mohawk Valley, which both focus on the preservation of language and culture for the future generations. Based on these studies and their political and historical contexts, I have looked at the traditionalist way of life as a part of long-term strategies for cultural preservation, and connected this to concepts of ‘healing’ and ‘decolonization’. ‘Healing’ is a concept with long and deep roots in Native American cultures, and thus makes a good metaphor for the work that is done to preserve and revitalize culture and language in a ‘post-colonial’ context. I further challenge theories that see traditions as political constructions and inventions, and argue that to acknowledge the importance of tradition in peoples lives, one should not see it as opposed to ‘modernity’, and as an idea of the past; but rather as modern expressions of a contemporary connection with the past while looking towards the future. Tradition is not just political constructions and strategies to reach a goal, but in some contexts and for some people a goal in itself. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1787 |
| Abstract: | Avhandlingen utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvordan involverer somaliske foreldre seg i sine barns skolegang? Hvilke forhold har betydning for foreldrenes involvering? Hvordan involverer lærere seg i somaliske elevers skolegang? Hvilke forhold har betydning for lærernes involvering? Generelt kan fremheves at situasjonen ikke er så entydig problematisk som mye av debatten og mange nyhetsoppslag kan tyde på. Det er stor variasjon, og ikke alle somaliere er dårlig integrert i det norske samfunnet. Somaliske foreldre er unisont enige i at språkkompetanse i norsk er viktig. Videre poengterer så godt som alle foreldre egen deltakelse på foreldremøter, konferansetimer og organisering av leksehjelp som sentrale involveringsarenaer. Somaliske foreldre fremmer også det å lære barna sine respekt for læreren som viktig. Mødre fremstår som aktive omsorgspersoner for sine barns utdanning, fedre fremstår i mindre grad som involvert i barnas skolearbeid. Foreldre med kort botid i Norge involverer seg i mindre grad enn foreldre med lengre botid. Fra lærersiden er et vesentlig funn at personlige egenskaper hos lærer og trivsel har mer å si for en positiv og konstruktiv dialog med foreldrene enn fagbakgrunn og ansiennitet. Lærere benytter en rekke verktøy for å sørge for en konstruktiv dialog med hjemmet, blant annet telefonsamtaler, SMS, email, loggbok, foreldrebesøk på skolen samt hjemmebesøk. Materialet kan tyde på at skolen som institusjon ikke motiverer godt nok for innsats hos lærerne. Det er i for stor grad lagt opp til den enkelte lærer å etablere eller ikke etablere en jevn og god dialog med de somaliske foreldrene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3691 |
| Abstract: | Krigen i Kosovo var et vendepunkt for NATO. Den underbygger påstanden om at militærmakt fortsatt er aktuell som et instrument for politikken, samtidig som den har vist sine begrensninger. Kosovokonflikten var i tillegg en påminnelse om at forhandlinger for å løse politiske konflikter har ingen troverdighet hvis det ikke forhandles ut i fra en evne og vilje til bruk av makt. Kosovokonflikten tar for seg to av basisverdiene som har vært en pågående diskusjon innenfor det internasjonale samfunn; staters rett til suverenitet kontra menneskerettighetene. Med dette som bakteppe får konflikten en interessant juridisk problemstilling da den setter to folkerettslige prinsipper opp i mot hverandre. Det første prinsippet handler om suverenitet og ikke-intervensjon, samt respekten for en stats territoriell integritet. Det andre prinsippet er menneskerettigheter og ens plikt til å respektere og promotere disse. Kjernen i oppgaven er en belysning av prinsippene ved bruk av intervensjon som et politisk virkemiddel tilnærmet gjennom et juridisk og teoretisk perspektiv. Oppgaven tar sikte på å prøve å besvare om NATO sin intervensjon i Kosovo kan rettferdiggjøres, og kan man si at intervensjonen har skapt fremtidig sedvane? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2715 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no