| Abstract: | Dette er en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling. Utgangspunktet er det tverrfaglige samarbeidet med vekt på kompetansebytte og hvordan de ansatte nyttiggjør seg kompetansen som er tilgjengelig i avdelingen. Og jobbe tverrfaglig er en balansekunst og viser til hvordan profesjonene balanserer på kanten mellom egen profesjonskunnskap og det tverrfaglige samarbeidet. Det var viktig for de ansatte å kunne dele av egen kompetanse for å fremme tverrfaglig samarbeid, og det å holde litt igjen for å verne om egen fagidentitet. Profesjonene ved avdelingen hadde ulik erfaring og bakgrunnskunnskap i tilnærmingene og utfordringene de møtte i den daglige driften i avdelingen. Fokuset lå på kompetansebytte som knytter seg opp mot kunnskap, kommunikasjon og språk. Kommunikativ kompetanse forutsetter utvikling over tid og er en viktig for at et tverrfaglig samarbeid skal fungere. Konflikter kan oppstå i kjølvannet av et slikt samarbeid hvis ikke alle finner sin plass i systemet og både er villig til å gi og ta i samhandlingssituasjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1745 |
| Abstract: | Abstract This study of a Norwegian bank’s strategic learning initiatives is based on theory about reflective learning and external constraints on learning. Its main aim is to investigate how the practice of reflective learning among advisors who provide customer service is influenced by new institutional demands, strategic learning initiatives and senior management in an organisation using the Balanced Scorecard. The empirical data were derived from 40 qualitative interviews, eight two-day focus groups and observation of 35 learning activities. Grounded theory was used to analyse the consistency or contradictions between organisational strategy and the understanding of employees about learning activities at work. In addition 2284 registered learning activities recorded by Bank employees on a Balanced Scorecard were analysed. Empirical findings indicate that the management’s new top-down strategy for learning in the organisation – ‘Best Customer Practice’ (recording information about and accounting for learning) when combined with a new institutional demand for authorization and training – has a controlling function that contradicts the organisation’s own rhetoric about promoting reflective learning among the employees. Employees value reflective learning arising from customer relations as it improves motivation and customer service in general. The broader may promote top-management control that constrains the contribution by employees of new ideas, based on reflection about their work, for improving the quality of the services that they provide. |
| Description: | This article is part of Odd Arne Thunberg's doctoral thesis. Available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4384 |
| Abstract: | Samspillet mellom regionale politiske strukturer, næringsutvikling, finansielle virkemidler og nordvest russiske betingelser og utviklingstrekk er det sentrale i oppgaven. Avgrensingen er en politisk initiert Barentsregion. Politiske strukturer er knyttet til et geografisk avgrenset rom, der politiske strukturer uttrykker visjoner og mål nettopp for dette spesifikke ”barentsrommet.” En slik avgrensing kan for noen være identisk med begrepet Nordområdene, som den senere tid har fått økt interesse. Særlig knytter dette seg til naturresursene i Barentshavet. En eventuell positiv utvikling for russisk og norsk petroleumsindustri offshore blir gjerne vurdert som de framtidige drivkreftene og markedsincitamentene. Prosjektets problemstilling belyser spenningsfeltet mellom en politisk administrert region og målsettingen om en nettverksorientert funksjonell næringsregion i en internasjonal kontekst. Forhåndsantagelsen er at økonomisk regionalisering og integrasjon stiller større krav til politiske strukturer enn det fylkeskommunale og ”keynesianske strukturer” kan yte. Både beslutningsmyndighet, politisk autonomi og finansielle virkemidler kan synes for svake i forhold til målsetting om et integrert næringssamarbeid. Det politiske verktøyet strekker ikke til som integrasjonsinstrument. Arbeidskontekst og handelshindringer i nordvest russiske omgivelser er for kompliserte. De ligger ”utenfor og over” barenstregionale strukturers beslutnings- og påvirkningsområder. Internasjonal og finansiell koordinering med andre regionale samarbeidsstrukturer under den ”Nordlige dimensjon” papaply (EU prosjekt) synes heller ikke å ha en forsterkende effekt på den pågående integrasjonsprosessen. Innovative og integrerte næringssystem avhenger av bærebjelker som kapital, kunnskap, forskning og ressurstilgang. I oppgaven presenteres en del tallmateriale vedrørende næringsetablering, da spesielt i Murmansk og Arkhangelsk. Den internasjonale dimensjonen ved oppgaven stilte særlige krav til det teoretiske verktøyet, og omfattet først og fremst ny-regionalismen og regional utviklingsteori. To bidragsytere har vært sentrale; Allen.J. Scott og Noralf Veggeland. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/347 |
| Abstract: | Avhandlingen handler om den samiske barnehagen som en institusjon i dagens samfunn. Resultatene viser at den samiske barnehagen er et mangesidig og komplekst fenomen. Den er en viktig arena for sosialisering og identitetsdannelse for de samiske barna. De ansatte, barna og foreldrene spinner et nett av mening sammen som skapes, bygges opp og kommer til syne i det indre liv som leves i barnehagen. Barnehagens hverdagsliv uttrykkes gjennom rutiner, regler, sosiale samspill, tegn, kommunikasjon, lek, rollespill og i forhold til verdier og holdninger. Tilsammen skaper aktørene den samiske barnehageverdenen gjennom felles erfaringer og opplevelser. Dette fellesskapet påvirker hvordan kultur, språk og tradisjon får sin spesielle karakter. Leken er en viktig del av de samiske barnas barnehagehverdag. Gjennom det sosiale samspill og kommunikasjon skapes mening i leken. Mine beskrivelser og analyser viser at lekens innhold gjenspeiler kulturen og den verden barna er en del av. Barn som har kompetanse i to eller flere språk, er bedre rustet til å beherske den samiske barnehageverden. Barn fra norsktalende hjem faller utenfor i flere sammenhenger. Dette skjer fordi språket er en avgjørende innfallsport i de sosiale samhandlingsprosessene. Den samiske kulturen, bruken av samisk språk og formidling av samisk tradisjonskunnskap kommer til uttrykk i begge barnehagene i min undersøkelse, men på ulik måte, og er ikke like fremtredende begge steder. De særtrekk som jeg har avdekket ved institusjonen, viser seg å være indikasjoner på det omkringliggende samfunn. Den samiske barnehagen har enkelte samiske trekk og markører, men det er ikke det samiske perspektivet som er det dominerende i institusjonen. Mine funn viser at den samiske profilen ikke er til stede i den grad som lovverket forutsetter. Studien representerer et av de første bidrag om den samiske barnehagen innenfor samfunnsforskningen. Avhandlingen løfter frem og understreker den samiske barnehagens viktige rolle for samiske barns oppvekst og identitetsutvikling i et etnisk pluralt og flerspråklig samfunn. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3571 |
| Abstract: | I NRK-programmet Brennpunkt den 01.11.11 ble det satt fokus på kvalitet i barnehagen, uten at begrepet kvalitet ble nærmere definert. Vi ønsker å rette fokus på en av de utfordringene ansatte i barnehager står overfor, og som krever god kompetanse, tilstrekkelig personale og en tydelig ledelse for å få til en kvalitativ god barnehage. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3767 |
| Abstract: | Gjennom endringer i barnevernloven i 2003 fikk barn i kontakt med barnevernet rett til å bli hørt fra de er 7 år. I et familieråd gis barnets private nettverk anledning til å diskutere seg frem til løsninger uten at offentlige personer er tilstede. I denne studien reises følgende spørsmål: hvordan forståes og praktiseres barns deltakelse og hvordan håndteres spenningsfeltet mellom barnets rett til deltakelse og barnets rett til beskyttelse når familieråd anvendes som beslutningsmodell i barnevernssaker? I studien er 23 barn og voksne fra syv familieråd som omhandlet omsorgssituasjonen til ni barn i alderen åtte til 16 år intervjuet. Det var klare barrierer for inkludering av barns perspektiv i diskusjonene. De yngste barna fikk lite informasjon, det var vanskelig å gjøre seg opp en mening og barna ble i liten grad gitt anledning til å uttale seg. De eldste barna satt igjen med en opplevelse av avmakt i saker hvor det var interessemotsetninger mellom voksne og barn. Funnene bekreftes av nasjonal og internasjonal forskning. Et familieråd kan være like ekskluderende som andre fora når barn skal fremme egne synspunkt. På statlig nivå er både barns rett til å bli hørt og bruk av familieråd viktige satsingsområder. Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand på midten av 1980-tallet. Ved implementering av modellen har troskap mot dens opprinnelige form stått sentralt. Hovedkonklusjonen i denne studien er at familierådsmodellen trenger å videreutvikles for å imøtekomme kravet om barns rett til deltakelse i norsk lov. Selve deltakerbegrepet trenger en presisering. Det må etablere bedre ordninger for å sikre barns deltakelse. I tillegg trengs det økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet snakker med i beslutningsprosessen. |
| Description: | Avhandliga inneholder 4 artikler som også er tilgjengelige som separate filer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1568 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler barns trivsel i en døgnåpen barnehage. Faktorer som er lagt til grunn er tilknytning, medbestemmelse og selvbestemmelse, samvær med andre barn, kvalifisert personale. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1943 |
| Abstract: | Oppgaven tar opp temaet barn som lever med vold i nære relasjoner. Den belyser og drøfter forskningsspørsmål knyttet til konsekvenser og tegn hos barnet. Oppgaven tar for seg utfordringer i forhold til helsesøsters arbeid, med å hjelpe og avdekke familievold, samt utfordringer i forhold til kulturforskjeller. Videre retter vi søkelyset mot helsesøsters kunnskap og kompetanse i arbeid med voldsutsatte barn, samt meldeplikt ved bekymring. Med vold i nære relasjoner menes i oppgaven psykisk og fysisk vold mellom nære omsorgspersoner, der barnet er vitne til, og/eller direkte utsatt for vold. Å oppleve vold kan føre til en rekke konsekvenser for barn, og vi har redegjort for følgende: tilknytningsvansker, traumereaksjoner, nevrobiologisk skjevutvikling, atferdsvansker, mangel på sosial kompetanse, kognitiv utviklingsforstyrrelser og plager med somatisk og fysisk helse. Vitenskapsteoretisk trekker oppgaven mot sosiokulturell tilnærming. Vi viser med dette at barnets oppvekst må ses i sammenheng med gjensidig påvirkning mellom barnet og miljømessige og kulturelle faktorer. Vi finner helsestasjon som en viktig del av barnets miljø, fordi den er en nærliggende instans som jobber tett på barnet over tid. Vi gjennomfører en spørreundersøkelse rettet til helsesøstre, vi velger spørreskjema med åpne spørsmål. Avslutningsvis drøfter vi tanker og refleksjoner omkring hvordan man kan hjelpe voldsutsatte barn på best mulig måte. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1602 |
| Abstract: | Denne rapporten er en analyse av historier skrevet i løpet av høsten 2004, i samband med et kulturutviklingsprosjekt ved et norsk foretak i finansbransjen. Narrativ metode ble benyttet i utviklingsprosessen. Materialet besto av 68 historier fra foretakets ulike avdelinger, og oppdraget som medarbeiderne ble gitt, var å ”gi en ærlig beskrivelse av kvaliteten i egen avdeling”. Under kulturutviklingsprosjektet tok foretaket selv ansvar for å behandle materialet og trekke de nødvendige konklusjonene. Hensikten med min rapport var å gi en uavhengig analyse som foretaket kunne sammenligne egne konklusjoner med. Slik sett kunne dette karakteriseres som en ”second opinion studie”. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2292 |
| Abstract: | Participation in leisure activities is an important arena for the positive psychological development of adolescents. The present study set out to examine the relationship between adolescents’ satisfaction of the psychological needs for competence, relatedness, and autonomy in their participation in leisure activities and their perceived life satisfaction. The aim was to identify the extent to which satisfaction of the three needs explained the relationship between participation in leisure activities and life satisfaction. These proposed mechanisms were based on previous empirical work and the theoretical frameworks of self-determination theory, and were tested in a nationally representative sample of Norwegian adolescents (N = 3,273) aged 15 and 16 years (51.8 % boys). The structural equation analysis showed that competence and relatedness satisfaction fully mediated the association between participation in activities and life satisfaction. Autonomy satisfaction had a direct positive effect on life satisfaction but did not show any mediation effect. The positive processes of psychological need satisfaction, and especially the need for competence and relatedness, experienced in the leisure activity domain thus seem to be beneficial for adolescents’ well-being. These findings add to previous research investigating the positive impact of need satisfaction in other important domains in the lives of children and adolescents. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4956 |
| Abstract: | Denne artikkelen oppsummerer resultatene av et samarbeidsprosjekt der arkeologisk materiale fra tre lokaliteter i Báhceveaj/Pasvikdalen i Øst-Finnmark er sammenholdt med nye pollenanalyser fra myrer ved de samme lokalitetene (figur 1). Det har ikke vært vanlig å inkludere botaniske analyser i arkeologiske undersøkelser i Nord-Norge, selv om det nå finnes stadig flere eksempler på at det gjøres. Felles for de utvalgte lokalitetene er at de har vært arkeologisk undersøkt i flere omganger og i all hovedsak før 1960, og at det er funnet spor etter bruk og bosetting fra ulike perioder. Slik det arkeologiske materialet fra Báhceveaj/ Pasvikdalen foreligger i dag, viser det til flere brudd og lange opphold i bosettingen, der intensive bruksfaser synes avløst av lange ødeperioder. Til sammen omfatter lokalitetene flere tusen års bosettingshistorie i dalen. Dette gjør dem særlig egnet som bakgrunn for å tolke resultatene av pollenanalyser. I stedet for primært å se etter tidlige jordbruksindikatorer, som ofte er begrunnelsen for å ta i bruk pollenanalyser i arkeologisk sammenheng, vil vi fokusere på hva vegetasjon og vegetasjonsendringer kan fortelle om betingelser for og spor etter ulike typer bosetting og erverv i et langtidsperspektiv. Pollenanalysene utfordrer oss til å vurdere om husdyrhold, beiting, slått og dyrking periodisk var en del av økonomien i Báhceveaj/Pasvikdalen allerede omkring Kr.f. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4788 |
| Abstract: | En studie av forholdet mellom Skibotns innbyggere og læstadianere, med utgangspunkt i bedehuset i Skibotn. Oppgavens kap 2. konsentrerer seg om de historiske sidene ved Skibotn som bygd, med tanke på den tidligere sterke innvandring og dermed påvirkning fra Finland, men også som en bygd sterkt preget av trestammersmøte (norsk, samisk og finsk). Jeg ser også på Skibotn marked som en del av årsaken til læstadianismens begynnelse og utvikling i området. Oppgavens kap.2 består i tillegg av bedehusets historikk og samtidsbeskrivelse av Skibotn i tiden for læstadianismens inntog i området. Oppgavens kap.3 er mer samtidsrettet. Med utgangspunkt i "vi" og "de andre"- begrepet ønsker jeg å finne ut hvordan forholdet mellom bygdefolk og læstadianere fungerer. Lyngen- læstadianerne eier bedehuset, men huset er samtidig vigslet til kirkelig bruk. På begynnelsen av 1990-tallet oppsto en konflikt mellom læstadianerne og bygdefolket i forhold til bruken av bedehuset. læstadianerne som eier av huset viste til bedehusvedtektene, mens bygdefolket argumenterte med at huset var vigslet til kirkelig bruk og dermed burde følge Den norske kirkes retningslinjer for bruk. Jeg ønsket i oppgaven å se på om det hvordan læstadianere og bygdefolk opplevde konflikten, samt gi et bilde av situasjonen i dag. Gjennom bruk av intervju ønsket jeg å finne ut av hvordan begge parter i konflikten ser på den motstridende part; hvordan man forholder seg til hverandre og hvordan forholdet til "de andre" artikuleres, legitimeres og opprettholdes. Nordnork bedehuskulutr har tidligere blitt skrevet lite om, derfor ønsket jeg med denne oppgaven å gi et bilde av hvordan bedehuskulur kan gi seg "utslag" i lokalsamfunnet i samtiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/30 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om målt omdømme for Tromsø kommune, og hvordan dette samsvarer med omdømme til en av kommunens virksomheter, nemlig byggesakskontoret. For å undersøke byggesakskontorets omdømme, har jeg har tatt utgangspunkt i Fombrun og van Riel`s (2007) teori «The roots of fame» som går ut på at virksomheter med godt omdømme skiller seg ut ved å være synlige, transparente, distinkte, ekte og konsekvente (heretter: stjernekvaliteter), Jeg har undersøkt hvordan byggesakskontoret gjennom nettsider og det som ellers kommuniseres utad, fremstår på dimensjonene synlighet, transparens, særegenhet og ekthet. Jeg har videre studert hvordan funnene fra omdømmeundersøkelsen samsvarer med opplevelsen til de som benytter seg av byggesakskontorets tjenester. Denne delen av oppgaven baserer seg på en brukerundersøkelse, gjennomført ved hjelp av bedrekommune.no, som igjen er basert på kvalitetskartlegging gjennom KS-systemet. Kommunens omdømmeundersøkelse er fra 2010. Undersøkelsen konkluderte med at omdømme er svakt. Den fikk stor oppmerksomhet i media, og skulle i følge Rådmannen den gang gi grunnlag for videre arbeid med omdømmebygging. Min undersøkelse av stjernekvalitetene konkluderer med at byggesakskontoret bare i begrenset grad kan sies å oppfylle kriteriene, med ett unntak: Kravet til transparens er oppfylt. Dette har muligens begrenset verdi for omdømme, ettersom byggesakskontoret uansett må forventes å være transparent. Det er dermed samsvar mellom omdømmeundersøkelsen 2010 og hvordan byggesakskontorets fremstår på stjernekvalitetene. Opplevd brukerkvalitet er langt bedre enn omdømme skulle tilsi. Brukerne er bl.a. bedt om å svare på hvor fornøyd de samlet sett er med tjenesten. På en skala fra 1-6 oppnår byggesakskontoret en skår på 4,7%, som er over landsgjennomsnittet. Dette viser at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom omdømme og opplevd brukerkvalitet. Omdømme dannes over tid, og for en kompleks organisasjon som kommunen byr omdømmebygging på særlige utfordringer. Analysen gir grunnlag for refleksjoner knyttet til hvordan omdømme konstitueres for virksomheten, og jeg antyder avslutningsvis noen konkrete tiltak for å bedre omdømme. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4813 |
| Abstract: | Det overordnede tema i denne oppgaven er organisasjoners omdømme. I oppgaven undersøkes de tre selskapene som kom best ut, samt de tre som kom dårligst ut på Reputation Institutes omdømmeundersøkelse, RepTrak Norge 2006. Disse selskapene er henholdsvis IKEA, Coop, Aker, NextGenTel, SAS Braathens og Lidl. Selskapenes kommunikasjon utad i pressemeldinger, på hjemmesider og andre publikasjoner og rapporter på deres nettsider studeres. I tillegg undersøkes artikkeltreff av selskapenes navn, gjennomført i tre norske avisers nettutgaver; VG Nett, Dagbladets nettutgave og Dagens Næringslivs nettutgave. Det er dette som danner grunnlag for datamaterialet som studeres. Den teoretiske rammen dannes av Fombrun og Van Riels teori i ”Fame and Fortune” (2004), ”The Roots of Fame”. Denne teorien presenterer fem stjernegrener for godt omdømme; synlighet, ekthet, konsekventhet, særegenhet og gjennomsiktighet. Gjennom å undersøke datamaterialet i lys av ”The Roots of Fame” studeres samsvaret mellom plassering på omdømmeundersøkelsen og oppfyllelsen av suksesskriteriene i teorien. I oppgaven undersøkes det også om noen stjernegrener ser ut til å ha større eller mindre innvirkning på omdømmet enn andre. Funnene er ikke entydige, men noen viktigste og mest interessante funn trekkes frem i avslutningen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1553 |
| Abstract: | Avhandlingen er en studie av effekter over to år med systematisk begrepsundervisning (BU) av fem barn tilmeldt Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste for lærevansker på målområder som angår læreforutsetninger, fagfunksjonering og testresultater. Med læreforutsetninger forstås i avhandlingen (1) språklig bevisstgjorte grunnleggende begrepssystemer (GBS – dvs. Farge, form, stilling, størrelse, antall etc.) og tilhørende enkeltbegreper, samt (2) ferdighet i å utføre analytisk koding, dvs. barnas kompetanse i å styre sin oppmerksomhetsinnretning ved hjelp av GBS mot likheter og forskjeller som angår det de skal lære om. Fagfunksjonering som målområde fokuserer mot barnas prestasjoner i lesing/skriving og matematikk, mens testresultater refererer til barnas prestasjoner på testene WISC-R, Raven fargede matriser, Bender Motor Gestalt Test og ITPA/delteten verbal expression. Den empiriske studien ble i hovedsak gjennomført i årene 1998–2000(2001) og datainn-samlingen ble foretatt via intervju, spørreskjema, observasjon og dokumentlesing. I tillegg kom testing med formelle tester m.m. Det ble samlet inn kvalitative data i form av beskrivelser/utsagn og kvantitative data i form av tallstørrelser og forholdsvurderinger. Ved studiens begynnelse høsten 1998 befant to av barna seg på andre årstrinn og de øvrige tre på tredje årstrinn. Som nevnt står effekter av systematisk begrepsundervisning (BU) i fokus i den foreliggende tiltaksstudien. Denne form for begrepsundervisning bygger på Magne Nyborgs teoretiske og empiriske arbeider. Dette siste for øvrig også i nær samarbeid med flere kollegaer. Nyborg (1927–1996) utviklet i sin tid en omfattende teori om læring (og undervisning). Svært sammenfattet kan Nyborgs teori betegnes som en teori hvor læring som faktor i utviklingen står sentralt, og der grunnleggende språk- og begrepslæring samt språkets betydning for etterfølgende læring fremheves; især gjelder dette språkets betydning for prosesser som koding i persepsjonen, korttidsminne, tenkning, språkets betydning for valg av handling og handlingsutførelser og – i vid forstand – språkets betydning for personlighetsutviklingen. I teorien inngår også betraktninger om og forslag til pedagogiske tilretteleggelser som nettopp sikter mot å bidra til barn og unges tilegnelse av språklige læreforutsetninger og positive ledsagende emosjonelle og motivasjonelle erfaringer (i forhold til læringssituasjoner) Nyborgs modell for begrepsundervisning, BU-modellen, kan betegnes som den sentrale didaktiske modellen. I tillegg kommer modellen for ferdighetsopplæring og GBS-Modellen (en ordnet oversikt over grunnleggende begrepssystemer, opptil 18–26 GBS – alt etter hvordan disse grupperes). Ut fra prinsippene i BU-modellen ble de aktuelle barn i studien (1) undervist slik at de på en språklig bevisstgjort måte lærte utvalgte GBS og tilhørende begreper. I tillegg ble de (2) øvd i å utføre analytisk koding ut fra GBS. Som et tredje punkt (3) anvendt lærer GBS som redskaper for sin undervisning i norsk og matematikk så vel som på andre fagområder. For især to av barnas vedkommende ble det lagt opp til å innhente erfaringer med BU gjennomført i en kombinasjon av spesialundervisning og ordinær undervisning med tanke på å bidra til inklusjon. Dette ble gjennomført ved hjelp av et nærmere beskrevet tre-trinns opplegg. I avhandlingens teoridel redegjøres det grundig for Nyborgs teori om læring så vel som for de didaktiske modellene. Videre gjennomføres det en sammenligning mellom læringsteorien og andre syn på informasjonsprossessering, bl.a. vis a vis Baddeleys modell for arbeidsminne/ working memory fra 2000. Nyborg modell for begrepsundervisning sammenlignes også, på sin side, med tre andre faseinndelte modeller for henholdsvis begrepstilegnelse og begrepsundervisning. I avhandlingens teoridel inngår også omtale av Nyborgs syn på intelligens som sammenholdes med intelligens slik begrepet forstås i et konsensusperspektiv i lys av internasjonal forskning på området. Resultatene som oppnås på de tre målområdene kan under ett betegnes som klart positive. Det at de fleste resultatene i større eller mindre grad også vurderes som (delvise) positive effekter av BU-tiltaket, betyr allikevel ikke at en kan trekke absolutte konklusjoner i den forstand at det dreier seg om håndfaste bevis på kausal sammenheng. I stedet bør de mer nøkternt samlet sett kunne betraktes som forholdsvis klare indikasjoner på en slik sammenheng. Ytre validitet eller generalisering diskuteres i lys av analytisk eller skjønnsmessig generalisering som prinsipp. Innholdet i tiltaksstudien dokumenteres gjennom omfattende kasusbeskrivelser av gjennomføringen av BU overfor hvert av barna. På denne måten legges det til rette for replikasjoner eller etterprøvinger av tiltaket og de funn som fremkommer i lys av læringsteorien. Samtidig er kasusbeskrivelsene så omfattende at det ligger godt tilrette for leserens/brukerens egen generalisering, dvs. kasusbeskrivelser er så omfattende at eventuelle lesere gis muligheter til selv å vurdere om tiltaket og funnene også kan være relevante i forhold til egne aktuelle elever. Siste kapittel inneholder et grundig forslag til igangsetting og gjennomføring av tilpasset opplæring i form av BU på ulike nivåer i grunnskolen med tanke på å forebygge samt redusere lærevansker av språklig og motivasjonell art hos barn og unge. I tillegg settes frem forslag til videre forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/582 |
| Abstract: | Abstract: Defending the right to privacy is a growing concern in modern society as surveillance, as a formidable weapon in the “war on terror”, becomes more intrusive with every passing year. In order to effectively defend the right to privacy one must know what privacy actually is. Privacy does not have one universal definition, but is a concept that has evolved though varied socio-cultural and historical circumstances, and is constantly being re-contextualised. This paper aims to discuss and compare various conceptions of privacy, and the right to privacy, with a focus on challenges brought about by technological developments and surveillance. In addition it aims to analyse the implications of surveillance on the right to privacy, with a particular emphasis on video surveillance. In order to reach these goals the paper compares and discusses various academic conceptualisations of privacy, and analyses the discourse surrounding two examples of video surveillance, CCTV coverage of London and the use of covert video surveillance against Arne Treholt, a former bureau chief of the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Many varied aspects of privacy are considered, with emphasis placed onto two distinct conceptions of privacy; an inherent-value based conception which views privacy as a goal in itself, which is necessary for full human development, and an exchange based conception which views privacy in terms of an exchange, where personal data is disclosed in return for societal goods and benefits. Privacy is conceived as the control of one’s own personal data at the most basic level, while surveillance is the process of recording private data; they are antagonistic contradictions. Using the examples, the paper attempts to reconcile surveillance with privacy; an exchange conception of privacy can accept derogations to the right to privacy in return for more security, although only if based upon a fair exchange, something the video surveillance regimes in the example likely do not provide. The paper concludes with some policy recommendations regarding increased regulation and transparency of surveillance. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3511 |
| Abstract: | The thesis discusses problems related to the American Philosopher Donald Davidson’s (1917-2003) views upon beliefs, truth and error. Underlying questions are; what are the basic conditions for knowledge? What are the prerequisites for understanding other human beings? What are the conditions for emergence of beliefs that can be true or false? The thesis focuses on the role that our inherited characteristics play in understanding other human beings, and these are seen in relation to the significance of our upbringing in a speech community. Davidson’s approach takes its starting point in a thought experiment called radical interpretation. Radical interpretation is a situation where a person interprets another in order to find the meanings and beliefs of the other. The interpreter does not in advance know the other person’s language and culture; hence the “radical”. The idea is that what we can make out in such a situation tells us something about meaning and belief generally, and this will then also restrict and inform a theory of knowledge. The possibility of error is a premise for a theory of linguistically formed knowledge. The thesis inquires whether we within the Davidsonian model can give an account of error, and shows that the theory lacks resources towards an account where speaker and interpreter can go objectively wrong together. The analysis shows that this defect is due to a tension between the aim of reaching objective truth via social interaction and the fact that the idiolect is the only kind of language that the interpretational model can handle. On a metaphilosophical level the analysis of Davidson’s theory is employed to test the potential of a naturalized philosophical account of intentionality. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/599 |
| Description: | Presentation at the 11th annual Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples, which commenced the 24th-26th of October 2010. The Centre for Sámi Studies hosted the conference at the University of Tromsø, Norway. Full conference report available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/2941 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2943 |
| Abstract: | I denne oppgaven analyseres effektiviteten i kundefunksjonen til norske kraftnettselskaper, med hovedfokus på Troms Kraft Nett AS (heretter kalt TKN). I kundefunksjonen inkluderes kundeservice, abonnement, avregning og måling. Datamaterialet som jeg anvender er hentet fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (heretter kalt NVE). Jeg anvender videre data fra den såkalte note seks i NVE-regnskapet for 2008. Analysen utføres for kundefunksjonen i distribusjonsnettet i og med at alle kunder i praksis er tilhørende dette spenningsnivået. Etter at outliers er fjernet, er det 70 nettselskaper med videre i analysene. Med en modellspesifikasjon som har tre inputs og to outputs, så er dette innenfor regelen om at antall enheter i analysen skal være større eller lik tre ganger summen av variabler (input og output). Resultatene viser at TKN i sin kundefunksjon har et samlet effektiviseringspotensial på ca. 38 %. Det betyr at kostnadene kan reduseres med 38 % for at TKN skal være like effektive som de beste i bransjen. Det oppgitte effektivitetsmålet er en relativ størrelse, målt mot de beste i bransjen. Med det menes det at effektiviseringspotensialet godt kan være større enn de 38 % som jeg har påvist, dersom det fins generell inneffektivitet i bransjen. 9 % av potensialet skyldes sløsing, og kalt teknisk ineffektivitet, og bør kunne hentes inn på kort sikt. TKN er av for stor skala, og det er påvist at kostnadene i kundefunksjonen kan reduseres ytterligere 31,5 %, om riktig skala oppnås. Det er imidlertid urealistisk å dele kundefunksjonen opp i mindre deler for å bli skalaeffektiv. De mest velegnede rollemodellene som er realistiske referanser for prestasjonsforbedringer innen kundefunksjonen er Energiselskapet 1 Follo Røyken AS og Fredrikstad Energinett AS. Det er ikke påvist stordriftsfordel i kundefunksjonen, og det er heller ikke påvist ytre faktorer som forklarer sammenhengen mellom effektivitet og størrelse. Forklaringen kan selvfølgelig ha sin årsak i faktorer som ikke er tatt hensyn til i modellen |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2982 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no