| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg bruken av dativ i et utvalg diplomer fra den mellomnorske språkperioden. Diplomene er hentet fra Diplomatarium Norvegicum, som er den største samlingen med trykte kilder fra middelalderen. I undersøkelsen blir bruken av dativ i tekster fra det vikværske dialektområdet sammenliknet med tekster fra det opplandske dialektområdet. Man vet at dativ har holdt seg sterkere i områder på indre Østlandet enn ved kyststrøk. Oppgaven tar sikte på å finne ut om dette forholdet også gjelder i den mellomnorske perioden. Siden bøndene var de mest stedbundne og derfor kan gi best inntrykk av lokal talemåte, er det bondebrev som her blir undersøkt. I norrønt hadde dativformene flere bruksområder, og et sentralt aspekt ved undersøkelsen er å se på hvilke bruksområder dativ holder seg lengst ved. Hvordan dativ holder seg i ulike ordklasser, blir også undersøkt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/449 |
| Abstract: | This thesis focuses on the significance of Sámi and indigenous vocal and musical expression in ethno and indigenous political mobilizing in the 1970s and particularly in June 1979. My point of departure is the Davvi Šuvva festival; the first Sámi and international indigenous culture and music festival after the establishing of the World Council of Indigenous Peoples. It took place on a hill in a Sámi and Swedish/Finnish border village in the north of Sweden and in the middle of Sápmi. My research is based on the interviews with people who organized the festival, artists and audience as well as written contemporary sources, a film about the event and 16 authentic tapes of recordings of the concerts at Davvi Šuvva. The oral sources of eye and ear witnesses represent insider views and experiences and the contemporary written sources of attending news paper journalists and writers from other magazines represent both insider and outsider perspective. “Davvi Šuvva 1979” also documents the ethno political background of the festival and discusses various perspectives on collective identity. While powwow dance and traditional native chanting expressed First Nation and Cree Indian identity and Inuit identity was expressed by traditional drum dance and drum singing Davvi Šuvva also demonstrated how yoik conveyed various Sámi identities. My intention is to show how and why vocal and musical expressions had, and still have, a particular significance in oral indigenous cultures as a means of struggle. The conclusions reached are that manifestations of Sámi and indigenous cultural expression and resistance like the Davvi Šuvva festival contributed to pride, recovery, dignity and positive self awareness and that the festival as such strengthened Sámi identity and indigenous togetherness and belonging. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2059 |
| Abstract: | På 1500- og 1600-tallet bredte det seg en storstilt trolldomsforfølgelse gjennom Europa. I overkant av 100 000 mennesker - majoriteten kvinner - ble formelt anklaget for å være trollfolk, og rundt 50 000 mistet livet på grunn av det. Norge var intet unntak og vi kjenner til minst 767 prosesser med 300 dødsfall til følge. Spesielt Finnmark ble hardt rammet, der hele 138 prosesser førte til 91 dødsfall. Med tanke på at det bodde knapt 3000 mennesker i Finnmark er dette ekstreme høye tall også i europeisk sammenheng. Bare de mest utsatte områdene i Tyskland og Frankrike kan skilte med så mange prosesser per innbygger. Finnmark skiller seg også ut i forhold til resten av landet i forhold til omfanget av demonologiske prosesser og elementer. Da Lucifer kom til Vardøhus undersøker omfanget av demonologisk tankegods i trolldomsprosessene i Finnmark og sammenligner funnene med Bergenhus len, Rogaland, Agder og Østlandet som totalt utgjør 660 av landets 767 trolldomsprosesser. Hovedproblemstillingen for oppgaven er todelt: I hvor stor grad skilte Vardøhus seg fra resten av landet, og hvorfor fikk demonologiske idéer bedre fotfeste i Vardøhus enn i resten av landet? Undersøkelsen avdekker blant annet 61 djevelpakter, 12 djevelmerker, 42 tilfeller av tortur og totalt 66 demonologiske prosesser i Vardøhus. Disse tallene er langt høyere enn alle de andre områdene, og utgjør hele 49,8 % av alle demonologiske prosesser i de utvalgte områdene. Årsaken til denne forskjellen er delvis på grunn av den uavklarte landegrensesituasjonen mellom Danmark/Norge, Sverige og Russland, forestillinger om det overnaturlige nord som Satans lekegrind blant den intellektuelle eliten og til slutt den skotske forbindelsen representert ved James VI og Vardøhus’ lensinnehaver John Cunningham. Spesielt John Cunningham må trekkes frem som avgjørende i hvert fall for introduksjon av demonologiske elementer til Finnmark. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4829 |
| Description: | Dette er ei hovudfagsoppgåve |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4163 |
| Abstract: | En masteroppgave som tar for seg læreplanreformen Kunnskapsløftet og så kalt K06 eller LK06. Debatten rundt Kunnskapsløftet, endringer i læreplanene, med et fokus på historiefaget i den videregående skole. Oppgaven handler om den offentlige politiske debatten som begynte på 2000-tallet. Etter norske elevers resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen ble det fra politisk hold ment at man trengte et løft i norsk skole. Norske elever presterte middels i lesing og matte- og naturfagsresultater. Dette i forholdt til andre land vi pleier å sammenligne oss med. Daværende utdanningsminister Kristin Clemet ble pådriver for Kunnskapsløftet som i 2006 ble det første læreplanen som omfattet både grunnskolen og den videregående skolen Jeg diskuterer i denne oppgaven hvordan den politiske debatten utspilte seg, i tillegg til debatten med fagmiljøene. Jeg bruker historiefaget på videregående skole som eksempel når jeg viser til de faglige endringene fra R94 (den forrige læreplanen i videregående skole) til K06. I den nye læreplanen var målet at kunnskap skulle få et løft blant norske elever. Et av de sentrale elementene i denne prosessen har vært fokuseringen på de fem grunnleggende ferdighetene som skal flettes inn i alle fag på alle trinn. Disse er at elevene skal kunne; lese, skrive, uttrykke seg muntlig, kunne regne og kunne benytte seg av digitale hjelpemidler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4828 |
| Abstract: | In my thesis, I investigate directional expressions cross-linguistically. I examine the morpho-syntactic structure of expressions of Goal (to the house), Source (from the house), Route (through the house), non-transitional paths (towards the house) and, finally, delimited paths (up to the house). I conclude that all these types of directional expressions are of different syntactic complexity. Precisely, Source expressions (from) are formed on the basis of Goal expressions (to) and Route expressions (via) are formed on the basis of Source expressions (from). Similarly, non-transitional paths (towards, away from) are based on the corresponding transitional path (to, from) and delimited paths (up to) are based on the corresponding non-delimited path (to). Assuming that morphological complexity is reflected in syntax, I take this containment relationship to indicate that the syntactic structure of Route expressions embeds the structure of Source expressions, which embed Goal expressions. Likewise, non-transitional paths embed transitional paths and delimited paths embed non-delimited paths. This leads me to decomposing the Path head, argued to be present in directional phrases, into five distinct heads: Goal, Source, Route, Scale and Bound. Adopting the Nanosyntax theory of grammar, I explore the lexicalization of the decomposed Path structure and show how it captures the morphological make-up and the diversity of directional expressions across languages, as well as the restrictions which apply to them. Finally, I test the predictions against the empirical domain of syncretisms between the spatial roles Route, Source, Goal, and Location. I show that the decomposed Path structure and the lexicalization theory I adopt capture syncretism patterns that are widely attested among languages and ban those syncretism patterns that are unattested. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3631 |
| Abstract: | Den här uppsatsen handlar om min aktion i ett arbetslag med åtta personer på Handelsprogrammet på Elfrida Andrée-gymnasiet i Visby. Jag har genomfört sju möten med gruppen, där vi reflekterat kring pedagogiska frågor. Vi har försökt att tillsammans komma underfund med vad en ”bra” lektion är, vad vi grundar våra pedagogiska ställningstaganden på, hur vi kan utveckla undervisningen för våra elever på olika sätt. Detta är några av de frågor vi diskuterade. Jag har också intervjuat två av deltagarna i gruppen. Jag har använt mig av bandupptagningar från möten och intervjuer samt av loggskrivande. Flera teman kom fram under våra reflektioner, som vad lärares erfarenhet, förebilder och också den egna personligheten betyder. Elevernas lust till lärande och olika aspekter på tid och hur den används i skolan diskuterades också. En del förslag på utveckling av programmet kom också fram. Deltagarna uppskattade dessa tillfällen till reflektion kring pedagogiska frågor, och vi kom överens om att fortsätta samtalen. Jag har också knutit teorier om reflektion, lärande i arbetslag och organisationer, aktionslärande, och skolkultur till arbetet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1834 |
| Abstract: | Etter at den instrumentell-rasjonalistiske planleggingen i større eller mindre grad kom i disfavør på 70- og 80-tallet vokste det frem en rekke planleggingsteorier og planleggingsformer innenfor det man gjerne kaller den kommunikative planmodellen. Disse postulerer at man gjennom inkluderende prosesser med dialoger basert på Habermas’ teorier om kommunikativ handling skulle få en informert og demokratisk forankret planlegging. Her er det sentralt at man skal trekke inn aktører fra næringsliv og sivilsamfunn for å få en planlegging som er demokratisk, forankret i lokal kunnskap og som gjennom konsensusbyggende prosesser kan sikre at planleggingen forankres blant alle samfunnets aktører. Disse teoriene har igjen blitt kritisert av planteoretikere og forskere inspirert av Michel Foucault. Disse mener Habermas’ ideer om kommunikativ handling, herredømmefri dialog og konsensussøken er et uheldig utgangspunkt for planlegging. De mener heller at planleggingen er preget av rasjonalisering, konflikt, og maktmisbruk heller enn samarbeid, argumentenes makt og konsensussøken. Oppgaven har et todelt formål: For det første å kritisk undersøke samarbeidende, kommunikativ planlegging i praksis. For det andre en kritisk vurdering av hvor i den planteoretiske diskurs, preget av motsetningen mellom Habermas- og Foucault-inspirerte teoretikere, man finner de mest adekvate tilnærmingene til kritisk og konstruktiv forskning og planleggingspraksis. Oppgavens empiriske utgangspunkt er en case-studie av byplanprosessen i Larvik som startet opp i 2003. I denne la man stor vekt på at man skulle ha bred deltagelse i prosessen. Dette ble gjennomført blant annet ved en involvering av 40 deltagere fra sivilsamfunn, næringsliv og offentlig forvaltning som sammen skulle jobbe i fire temaspesifikke arbeidsgrupper. Deltagelsen ble begrunnet med at man ønsket demokratiutvikling, hensynstagen til lokal kunnskap og forankring av prosjektet. Altså en prosess designet etter inspirasjon fra den kommunikative planmodellen. Oppgaven analyserer hvilke hindringer og barrierer dette gruppearbeidet i byplanprosessen møtte på som kunne hindre/har hindret de idealer man innenfor den kommunikative planmodellen legger til grunn. Oppgaven drøfter på bakgrunn av analysen av byplanprosessen hvorvidt det tilnærmet antagonistiske forholdet mellom Habermas- og Foucault-inspirerte planleggingsteorier, som har preget den planteoretiske diskurs, er fruktbare for forskning og praksis. Oppgaven foreslår en form for assosiativ/agonistisk planteori som et forsøk på overkomme noen av motsetningene mellom Habermas- og Foucault-orienterte planleggingsteorier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/126 |
| Abstract: | When scholars around the world talk about the russian democratization, some of them talk about a russian backlash. What this tesis is trying to answer is: What is meant by this, what is the main explanations and how do the different explanations together create a understanding of the russian backlash. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4617 |
| Abstract: | For the Kurds in Iraq regime change in 2003 created a unique opportunity since 1919 to promote their political rights. The aftermath of the Gulf War in 1991 witnessed the installation of the Safe Haven in the Kurdish areas in northern Iraq under the international protection. Under this circumstance the Kurds conducted the first democratic elections in Iraq in 1992. Several political parties competed for the popular votes that produced the construction of democratic institutions including the Kurdish National Assembly and the Kurdistan Regional Government. However, internal political immaturity and regional external interventions did not allow the process to prosper as it was aspired. The political process entered in a new era after toppling the Ba’ath regime from the power. Most of the factors that disfavored a political development in Kurdistan were substituted with those who favor it. The case study of this thesis is unique in term of being the biggest nation without having one’s own independent national state; the fact that required the incorporation of self-determination/secession theories to understand the manner and the path that political development has taken. The main aim of this study is to analyze the factors that have most impact on the prospects of democracy. Its essential analyzing tool is the democratization theories. The selected independent variables are divided into internal and external because it makes us more aware of the impact of each of these variables and define the strength and weakness of each of them. The internal factors are: a- political institutions: b- the political elite: c- the political parties: d- socio-economic factor: e- the social culture: f- the rule of law and accountability: g- legitimacy. The external factor is divided into: a- intermediary level: b- regional external level: c- international level. The study shows that it is crucial that both internal and external factors be studied together. The main finding of this study is that even though the transitional phase of democratization that Kurdistan undergoes is relatively successful in constructing democratic institutions it faces difficulties and challenges related to the studied independent variables. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1087 |
| Abstract: | Kroppskunsten ble før den fikk økt utbredelse på 1970-tallet sett på som en avvikerkultur på grunn av sine ekstreme metoder og ritualer som kan spores tilbake til gamle religiøse stammesamfunn. Jeg vil ta utgangspunkt i dette feltets endringer fra 70-tallet og frem til i dag. Tatovering som kroppskunst ble fra 70-tallet mer og mer utbredt og brukes i dag av en større gruppe mennesker. Tatovering har over lengre tid blitt omtalt som en subkultur da det har vært preget av en utbrytergruppe med klare identitetsmarkører og ønske om å være annerledes (Kraft, 2005). En subkultur er definert som en undergrunnskultur konsentrert om visse aktiviteter, verdier, territorielle rom, og annet, som på synlig vis differensierer den fra mer hegemoniske kulturformer (Kraft, 2005). Jeg vil i min oppgave drøfte om man kan betrakte tatovørene og de tatoverte som et miljø og om det kan forstås som en avgrenset subkultur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1460 |
| Abstract: | I overgangen mellom den gamle og den nye komedien i det antikke Hellas, forsvinner tre livlige virkemidler fra genren: Det obskøne, det satiriske og det fantastiske. Aristofanes’ komedier, som er de eneste bevarte verkene fra den gamle komedien, gjør utstrakt bruk av denne virkemiddeltrioen. Resultatet er en type komedie som preges av seksuelle og skatologiske ord og referanser, grov satirisering av offentlige personer, naturlover satt ut av spill og inversjon av samfunnsnormer og –regler. Den nye komedien velger andre virkemidler og Aristofanes’ potente komedieoppskrift pensjoneres. 2500 år etter den gamle komediens bortgang, kombineres de tre virkemidlene på nytt i et suksessrikt komisk konsept: Den animerte TV-serien South Park vekker oppmerksomhet og skaper kontrovers gjennom sin bruk av det obskøne, det satiriske og det fantastiske. Avstanden i tid mellom Aristofanes og South Park er formidabel, men likhetene er påfallende. Kan South Park være den nye gamle komedien? Med utgangspunkt i denne hypotesen tar masteroppgaven for seg de tre virkemidlene, for å finne ut hva som gjør dem egnet for komedie. Bruken av det obskøne, det satiriske og det fantastiske i Aristofanes’ komedier og South Park blir undersøkt og sammenlignet. I tillegg retter oppgaven oppmerksomheten mot komedieuttrykkenes kontekst, henholdsvis Dionysos-festivalen og TV-mediet, for å sammenligne rammebetingelsene for den typen komedie som skapes gjennom bruken av de tre virkemidlene. I prosessen med å avdekke virkningsstoffene i det obskøne, det satiriske og det fantastiske, henvender oppgaven seg til fagfelt som litteraturvitenskap, antropologi, filosofi, psykologi og historie. Utgangspunktet er i alle tilfeller den litterære teksten, definert gjennom et tekstbegrep tilpasset et postmoderne uttrykksmangfold. Denne oppgaven erklærer dermed både Aristofanes’ komedier og animasjonsserien South Park for litteratur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1461 |
| Abstract: | Det er høytrykk i byggebransjen i dag, byggeprosjektene står i kø og det er mangel på arbeidsfolk. Slik vi kjenner arbeidslivet er det vanlig at en fast og stabil arbeidsplass er viktig for at folk skal trives og være motivert for å gjøre en god jobb. Vi har til og med en egen lov om arbeidsmiljø som skal ivareta arbeidstakernes interesse hvis det skjer endringer på arbeidsplassen. De som arbeider i byggebransjen må forholde seg til en helt annen virkelighet. Byggeprosjektet har en begrenset varighet, og når bygget er ferdig er det å fortsette videre til nytt prosjekt. Det betyr nye oppgaver, ny leder og nye arbeidskamerater, og ofte på et nytt sted. Mange tilbringer hele sitt arbeidsliv på denne måten. Hva er det som motiverer folk til å stå på og arbeide når det vet at arbeidsplassen bare er midlertidig? Med utgangspunkt i de tradisjonelle motivasjons- og ledelsesteorier har jeg forsøkt å finne forklaringen til at de som arbeider i byggebransjen ikke er avhengig av en fast og stabil arbeidsplass for å være motivert til å arbeide. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1186 |
| Abstract: | Polyfoni organisasjonen Problemstillingen i studien dreide seg om å forsøke å identifisere hva slags type organisasjonsform denne organisasjonen har. Vi ønsker også å forsøke å finne ut i hvilken grad kan den klassifiseres under kjente former som forvaltning, forretning eller forening og/eller i blandingsformer av disse logikkene, eller trengs det nye begreper for å ”fange” inn organisasjonsformen til Kultursamarbeidet. For å analysere problemstillingen ble det tatt utgangspunkt i rasjonell og institusjonell teori. Det er ikke bare forretningsvirksomheter og sammenslutninger som over tid gjennomgår organisatoriske endringer. De offentlige virksomhetene har også de senere årene opplevd store endringer i sin organisasjon som har sammenheng med endringer i det idemessige grunnlag for hva som er ”fornuftig” styring og forvaltning. Der nye styringskonsepter for private og offentlige virksomheter stadig introduseres i et stadig økende tempo. Noe som igjen gjør det enklere å spre nye konsepter. Tidsrommet mellom en teoretisk presentasjon og en praktisk implementering er dramatisk redusert. Innen offentlig sektor ser vi at bruk av markedskontrakter er økende. En benytter seg av konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Noe som igjen er med på å øke trykket mot å gi statlige organisasjoner større frihet. Større frihet i forhold til blant annet å organisere seg. Vi finner i stadig oftere grad den samme utviklingen igjen i forvaltningen, i forretnings organisasjoner og organisasjoner i den tredje sektor. Innenfor ny - institusjonell teori er det fokus på produksjon, spredning og adoptering av organisasjonsoppskrifter, og det stilles spørsmål om nye konsepter implementeres så vel så mye for å gi virksomheten en tidsmessig ideell formell struktur, og å gi organisasjonen legitimitet, suksess og overlevelse. Teorien bygger på en sosial – konstruksjonistisk syn og den forsøker spesielt å forklare hvorfor organisasjoner i økende grad ligner på hverandre (isomorfi). Denne masteroppgaven er en studie av kultursamarbeidet i Vesterålens DNA, det vil si samarbeidets organisatoriske kjennetegn. Vårt utgangspunkt har tatt utgangspunkt innenfor organisasjonssosiologien som opererer med tre rene organisasjonslogikker: forvaltning, forretning og frivillig. Vi ser at organisasjoner stadig hyppigere adopterer konsepter fra andre organisasjoner, både bevist og ubevisst. Som en konsekvens av dette blir organisasjonene stadig mer utydelig for samfunnet omkring. Det kan stilles spørsmål om hvilken type organisasjon det er en ser, slik som for eksempel med kultursamarbeidet i Vesterålen: Den passer ikke inn i noen av de tre kjente nevnte kategorier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/134 |
| Abstract: | Dette er del to av en planlagt serie med orienterende artikler om moderne litteratur- og kulturteori. Det er meningen å presentere viktige retninger og tekster i tiden fra og med strukturalismen på 1960-tallet og fram til vår tid. Del en, om strukturalismen, er lagt ut på nettet som ”Småtrykk” 2/2004 hos Eureka forlag. Artiklene er skrevet for ikke-eksperter som ønsker å få en viss oversikt over dette feltet, for eksempel lærere og lærerstudenter. Denne gang gjelder presentasjonen overgangen til poststrukturalismen, som en kan si fant sted på slutten av 1960-tallet. De teoretikerne som her blir omtalt, er Roland Barthes, Julia Kristeva, Jacques Lacan, Michel Foucault og Jacques Derrida, og hensikten er å beskrive deres poststrukturalistiske posisjoner på en forhåpentlig lett tilgjengelig måte som ikke krever spesialkunnskaper i emnet på forhånd. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2296 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om de pasientene som var innlagt ved Rønvik asyl i årene 1905 til 1935. Asylet var sentralinstitusjon for psykiatriske pasienter i Nord-Norge fra 1902 til 1961. Historien om de sinnssyke viser oss en gruppe sterkt stigmatiserte mennesker. Hvilke sosiodemografiske kjennetegn hadde pasientene innlagt i asyl i nord? Skilte pasientene innlagt i årene før krigen fra pasienter som innlegges i dag, og skilte de seg fra pasienter innlagt i andre deler av landet? Er det mulig at samfunnsendringene kan påvirke sinnssykeraten, og kan det i så fall påvises på noen måte? I oppgaven vurderes funn etter tre ulike forklaringsmodeller; en rent medisinsk modell sett lys av datidens behandlingsoptimisme, en modell basert på sosiale og økonomiske teorier, herunder samfunnets behov for arbeidskraft, eller en modell basert på avviksteori, herunder samfunnets behov for sosial kontroll. Oppgaven skal også gi en oversikt over datidens syn på og årsaksforklaringer på sinnssykdom og en oversikt over demografiske trekk ved den nordnorske befolkningen i samme tidsperiode. Den skal videre kort omtale psykiatrisk sykdom i dag gjennom funn publisert av norsk institutt for sykehusforskning. Hovedvekten legges imidlertid på analyse av populasjonene ved sykehuset i angitte tidsperiode. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/528 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no