| Abstract: | Dagens organisasjoner preges av et hyppig krav til endring, men hvordan kan organisasjoner legge til rette for at deres ansatte forplikter seg til endringen? En stadig større mengde litteratur på dette området fremstiller ansattes deltakelse i endringsprosessen som den ultimate løsning på utfordringen om å skape oppslutning. Organisasjoner er komplekse sosiale systemer; er det virkelig så enkelt? Deltakelse foregår ikke i isolasjon fra andre faktorer, og må derfor ses i sammenheng med eksisterende forhold. I denne undersøkelsen har jeg studert hvordan informasjon påvirker forpliktelse, i samspill med deltakelse. I tillegg har jeg også inkludert to andre forhold som jeg antar vil ha innvirkning på hvilken effekt deltakelse får; det formelle arbeidsforholdet og det opplevde endringsomfanget. Funnene i studien viser imidlertid at deltakelse har en indirekte, effekt på forpliktelse til endring gjennom informasjonstilfredshet. Det viste seg også at et stort omfang skapte en høy reell deltakelse, men også at informasjonstilfredsheten sank når omfanget økte. Et annet funn i analysen var at fastansatte hadde en høyere affektiv forpliktelse enn midlertidig ansatte, samtidig som fastansatte også hadde en høyere grad av reell deltakelse. Til sist viste de ulike yrkesgruppene å kunne forklare formell deltakelse og informasjon; administrasjonsansatte hadde en høyere grad av formell deltakelse enn fagansatte. Mens ikke-forskere hadde en større informasjonstilfredshet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4587 |
| Abstract: | The goal of this dissertation is to offer a novel way of relating locality restrictions on movement and binding dependencies to a common set of syntactic factors. The starting point is the long noted observation that movement operations must apply in a particular order to yield a licit result (Chomsky 1973). The question of how the restrictions on ordering of movement operations might be derived in a principled way has been one of the major concerns of the linguistic theory ever since they were fist noted. This thesis aims at providing a new analysis of the phenomenon, relying on theoretical tools and conceptual advances of the now broadly adopted Minimalist framework of syntactic theory (Chomsky (1995, 2001)). I start by investigating possible feeding/bleeding relations between various movement operations and show, drawing on some recent work on the topic, that the same ordering restrictions can be observed not only in cases involving consecutive movements of the same phrase (captured by the standard formulation of the Ban on Improper Movement), but also in cases involving subextraction from moved phrases and remnant movement. I then argue that the observed ordering restrictions in all three configurations can be derived from the independently needed hierarchy of functional projections, and without recourse to ordering statements and/or representational filters. I show that this can be achieved by relying on the internal featural make-up of the moving phrase, in conjunction with a particular view regarding the timing and manner in which linguistic structure is spelled out. In the second part, I turn to a different empirical domain, that of anaphoric binding, and argue that the same factors are also crucial in regulating the distribution and interpretation of anaphoric relations. I show that the particular assumptions concerning the nature of syntactic computation motivated by the analysis of movement phenomena lead to some novel predictions in the domain of anaphoric binding, which I argue are empirically supported. Though the main focus is on the syntactic aspects of binding relations, particularly on locality restrictions, semantic and discourse properties of binding dependencies are also taken into consideration. The primary data is drawn from English, but other languages, including German, Dutch and Serbian, are also discussed. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3570 |
| Abstract: | This work presents and analyses the condition of existence of the community schools in a specific quarter of Bamako called Sabalibougou considered as an inner suburb. Based on data collected through fieldwork, carried out among the local community, this thesis, consisting of both text and film, tries to examine the difficulties faced by the community schools of Sabalibougou. |
| Description: | The thesis is accompanied by a film, which is not avaliable in Munin |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2007 |
| Abstract: | During the nineteenth century new practices for the representation of otherness were established. A significant manifestation was the living exhibitions of Sami and other native peoples at “urban stages” in Europe and America. These exhibitions have usually been perceived as the western world’s staging of primitivity and race within hegemonic discourses based on exploitation and repression. In particular the exhibitions in zoological gardens have been considered instrumental in this respect. Although this dominant interpretation has provided important insight into how stereotypical features of cultural difference was normalized and naturalized, it has also seriously obscured the exhibitions own historicity and, in particular, the agency of the exhibited people themselves. In my dissertation I challenge this a priori victimizing approach to the living exhibitions. Through a detailed study of the Sámi participants and their exhibitors a far more nuanced picture of motivations, experiences and power relations emerges, also providing a richer account of the exhibitions’ own ethnography. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3686 |
| Abstract: | Denne masteravhandlingen presenterer en leksehjelpsorganisering ved en prosjektskole. Leksehjelp ble fra høsten 2010 lansert som en nasjonal satsning, hvor alle landets skoler ble pålagt å tilby leksehjelp til alle elever i 1.-4. klasse i grunnskolen. Viljen til å ”viske ut” sosiale ulikheter, styrke opplæringstilbudet, målsettingen om tilpasset opplæring og internasjonale undersøkelser(TIMSS, PIRLS og PISA), etc., er noen av begrunnelsene for igangsettingen av forsøkene med leksehjelp. Problemstillingen for oppgaven er: Leksehjelp – Vei eller blindvei? En casestudie. For å forstå bakgrunnen for lovendringen som medførte dagens leksehjelpsordning, starter oppgaven med et tilbakeblikk i skolehistorien. Teoridelen består i tillegg av et forskningskapittel som inneholder både forskningslitteratur og evalueringsforskning knyttet til fenomenet lekser. Videre i avhandlingen blir en leksehjelpsmodell presentert. Beskrivelsene og analysen er hentet fra en grunnskole i kommunal sektor. Evalueringen er basert på kvalitative samfunnsvitenskapelige metoder hvor datamaterialet er innhentet ved bruk av kvalitative intervju, både individuelt og i fokusgrupper og deltagende observasjon på en gruppe fjerdeklassinger. Avslutningsvis i avhandlingen vil de viktigste funnene fra analysen bli drøftet med støtte i aktuell teori. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3404 |
| Abstract: | Mens Danmark og Sverige tilsynelatende florerer med økolandsbyer, har vi i Norge hittil hatt svært få eller ingen litt avhengig av definisjon. I denne studien har jeg sett på Hurdalsjøen Økologiske Landsby som er i ferd med å etableres og på Bergan Økolandsby i Sauherad som er under planlegging. Jeg tar for meg samhandling mellom initiativtakere til økolandsbyen og kommunens administrasjon og politikere og finner et konstruktivt og tett samarbeid til tross for at kommunen og økolandsbyen har ulike utgangspunkt. Det teoretiske grunnlaget for studien er stedsteori, planleggingsteori og kommunal og frivillighetsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Studien er basert på studier av dokumenter og intervjuer med nøkkelspersoner og konkluderer med at økolandsby på norsk er mulig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2877 |
| Abstract: | Denne avhandlingen tar utgangspunkt i et nåtidig og aktuelt fenomen. Kjernen i avhandlingen er to parallelle tyske samfunnsdebatter. Den første handler om staten Tyrkias politiske plass i Europa, kort sagt om Tyrkia er klar for EU-medlemsskap og bør bli tatt opp som nytt EU- land. Den andre debatten handler om innvandringen og integrasjonen av særlig muslimske tilflyttere i Tyskland. Den første debatten har siden 2010 dabbet av i intensitet, og det kan i skrivende stund se ut som om Tyrkia ikke kommer til å bli et EU-medlemsland med det første. Den andre debatten derimot, kom delvis som en konsekvens av den første og steg i intensitet i 2010 etter at Thilo Sarrazin publiserte boken «Deutschland schafft sich ab». Integrasjonsdebatten er fremdeles en varm potet i tysk presse og offentlighet, det ser ut til å være en form for debatt som virker engasjerende på store deler av befolkningen. De to debattene synes på noen måter å krysse hverandre, både i stil og argumentasjon. Integrasjonsdebatten gjelder særlig muslimske immigranter i Tyskland, og siden den største andelen av muslimske immigranter kommer fra Tyrkia, så handler det altså på nytt om «tyrkerne» og «muslimene» vs. innvandrere med «ikke- muslimsk bakgrunn» og den tyske majoritetsbefolkningen. I den første debatten blir Tyrkia blant annet betraktet kritisk under forskningslupen til den fremtredende sosialhistorikeren Hans Ulrich Wehler. Det er ekstra interessant å se at en tysk historiker fører an i debatten. Han bruker blant annet historiske saksforhold, så vel som historiske og kulturelle ulikheter, mellom Tyskland og Tyrkia som argument mot en tettere politisk inkludering av Tyrkia. Men han stopper ikke der, han uttaler også en frykt for økt tyrkisk immigrasjon til Tyskland, dersom Tyrkia blir medlem av EU. I følge Wehler vill det vanskeliggjøre den allerede delikate integrasjonsprosessen av tyrkere i Tyskland. Wehler engasjerer seg sågar i begge debattene, og trekker noen paralleller mellom de to spørsmålene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4291 |
| Abstract: | Avhandlingen er basert på et feltarbeid utført over 3 måneder i Jishu jinja i Kyoto. Jeg fokuserer på besøkendes rituelle praksis tilknyttet en japansk kjærlighetsrite ved navn koiuranaiishi. Ved feltdata innhentet gjennom intervju og observasjon søker jeg å forstå hvordan unge japanere utfører og tenker rundt riten. Mitt analytiske perspektiv er hovedsakelig performanceteoretisk og jeg har benyttet meg av tekstene til forskere som Catherine Bell (1997, 1998, 2007), Clifford Geertz (1983) og Roy A. Rappaport (1999) for utforming av avhandlingens perspektiv. Et sentralt poeng i teksten er hvordan aktøren selv kan forståes som å tilpasse den rituelle praksisen etter eget behov og hvordan individet er en av hovedmottakerne av ritens virkning. Jeg tolker riten som å fungere på flere nivå, historisk, samfunn og individ, samtidig som enkeltnivåene støtter hverandre og til sammen konstituerer riten. Avhandlingen tar for seg hvordan elementer som tradisjonelt sett har vært dominerende innenfor japansk riteforskning, communitas og forvalter av lokalhistorie, er i den rituelle praksisen tilknyttet koiuranaiishi-riten blitt påvirket av en økende individualisme. Mine viktigste kilder for japansk shintoriter i dagens Japan kommer fra verkene til Ian Reader (1991, 1998) og John K. Nelson (1996, 2000. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4724 |
| Abstract: | Denne avhandlingen setter fokus på lærerutdannernes verdi- og fagsynspreferanser. Bakgrunnen er Læreplanverkets understrekning av at lærere må stå fram ”tydelig, levende og bevisst i forhold til den kunnskap, de ferdigheter og verdier som skal formidles” (s.32). Læreplanverket fokuserer lærernes holdninger og didaktiske ferdigheter og verdiene som ligger til grunn. Utsagnet forstås i denne avhandlingen i lys av Skolelovens verdisyn som bygger på Rawls forskjellsprinsipp, nemlig at ulikhet bare kan aksepteres dersom det medfører størst fordel for de som er dårligst stilt (Rawls 1996:291). Antakelsene i avhandlingen om en sammenheng mellom verdier, holdninger og atferd bygger på tradisjonen fra Lewin (1952) Kluckhohn (1951), Rokeach (1973) som postulerer en relasjon mellom verdi- og handlingsnivå ved at verdier leder oss i prioriteringen av handlinger og vurderinger i tråd med verdienes ønskverdige standarder. "Values influence behaviour but have not character of a goal. For example, the individual does not try to “reach” the value of fairness, but fairness is “guiding” his behaviour…. In other words, value are not force fields, but they induce force fields (Lewin 1952:41)." Lærerutdannernes verdier og fagsyn blir i avhandlingen søkt identifisert via preferanser på dimensjonene sentralisering versus desentralisering, integrasjon versus segresjon, individualisme versus kollektivisme, normalisert versus terapeutisk fagsyn. Verdipreferansene bygger på skillelinjemodellen. Den dominerende skillelinjen går mellom kollektivisme og individualisme, og mellom terapeutisk og normaliseringsorientert fagsyn. På den ene side finner vi frisetting, relativisme og subjektivisme og på den andre side, et samfunnsorientert, nomstyrt perspektiv som retter kritikk mot oppløsning og pluralisme. Med andre ord solidaritet mot liberalistisk selvhevdelse. Dimensjonene omhandler behov for tillit, respekt, identitet, kontroll, og ansvar for å nevne noen, og ”hvordan” disse behovene forstås i motsetningene mellom kollektivisme og individualisme. Skillelinjene kommer til syne gjennom ulike prioritering av likhet og frihet med de konsekvenser prioriteringene har for hvilke fordelings- rettferdighetsprinsipper, som legges til grunn. Verdiene ”guider” oss i prioriteringene mellom handlinger i den ene eller andre retningen. Resultatet viser at utvalget samlet sett gir sterkere tilslutning til kollektivistiske verdipreferanser enn til individualistiske. Forholdet mellom oppslutning om terapeutisk versus normaliseringsorientert fagsyn er omtrent det samme som for verdier, men her er resultatet at kollektivistene slutter like sterkt opp omkring terapeutisk fagsyn som om normaliseringsorientert, noe som står i motsetning til hypotesen om samsvar mellom kollektivisme og normalisering. Derimot prioriterer mindretallet (individualistene) normaliseringsorientert fagsyn. Dette betyr at et stort flertall av lærerutdannerne vektlegger et reduksjonistisk perspektiv på lære- og atferdsproblematikk samtidig som normaliseringens og den kollektivistiske fane heves høyt. Resultatet reflekterer minst to former for individualisme, en som forutsetter en etisk og moralsk lærer som gjenkjenner seg i sin yrkesutøvelse der likeverd, læring og velferd mellom ujevnbyrdige skal realiseres i skolen, og som best forstås i lys av Rawls rettferdighetskonsepsjon (Rawls 1971), frihetsprinsippet og forskjellsprinsippet Den andre formen for individualisme kan forstås ut fra en pluralistisk synsvinkel. Her representerer individualismen et fritt, selvstendig individet som samarbeider, forhandler og konkurrerer innenfor rammen av lovpålagte regler, og hvor selvrealisering er et sentralt mål. I dette perspektivet er bindingene ikke indre og forpliktende, men utenfrastyrt og lovpålagt. Fremst i verdi- og fagsynsfronten står kvinnene. Resultatene i denne avhandlingen peker på et betydelig sprik mellom den solidaritetsideologien som ligger til grunn i det skoleverket lærerutdanningen utdanner lærere til, og hvordan lærevanskeproblematikk forstås blant lærerutdannere. At denne diskrepansen er ”kjønnsbetinget” i betydelig grad når det gjelder fagsyn, innbyr til å stille nye spørsmål og en utvidet gransking av lærerutdannernes selvoppfatning i relasjon til verdier og fagsyn og lærerutdanningenes institusjonskultur på området. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/511 |
| Abstract: | I denne oppgaven gjøres et forsøk på å tolke Engeløyas kulturminner i en kontekst der den fleretniske jernalderen danner bakgrunnen. Fire gravfelt blir gjennomgått, og morfologi og gravgods blir beskrevet. Tidsspennet er på 1200 år. Det blir satt spørsmål ved de tidligere tolkningene, der den norrøne tolkningen har vært nesten enerådende. Materialet blir drøftet i lys av det moderne etnisitetsbegrepet, og i lys av koloniale teorier om kulturmøter. Sentralt er forsøk på å se tegn på endringer i etniske relasjoner i gravene, på bakgrunn av endringer i samfunnsforhold, og peke på de overlappende gravskikkene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4307 |
| Abstract: | Masteroppgavens problemstilling og mål er å beskrive etablering, utvikling og forvaltning av landegrensen mellom Norge og Russland frem til 2010. Oppgaven er statsvitenskapelig og har brukt kvalitativ metode med litteraturstudier som utgangspunkt. Funnene viser det var en prosess over mange hundre år som gjorde at grensen ble liggende der den er i dag. I tillegg relateres utviklingen ift hendelser ellers i Europa, og empirien viser at utviklingen i stor grad er sammenfallende. Det er brukt nyere tilgjengelig russiske forfattere og historikere for å gi et bredere bilde for å forstå også denne tenkemåten omkring grensedannelse gjennom tidene. Etter andre verdenskrig ble det laget en ny overenskomst mellom de to land. Denne er meget detaljert og har blitt fulgt nøye, og dette er trolig en av årsakene til at grensen ikke er endret siden etableringen i 1826. Det har og er et betydelig skille ved denne grensen, tidligere skille mellom Warzawapakten og NATO, nå Schengen's yttergrense. De senere år har antall mannskaper blitt redusert ved grensen, men treningsnivå og materiell utvikling er forbedret på begge sider. Den norske regjerings nordområdestrategi benyttes aktivt, det er et tettere sammarbeid i regionen enn på lenge og arbeidet med grenseboerpass kan gjøre kulturelt og næringsmessig sammarbeid enda tettere i fremtiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2705 |
| Abstract: | Masteroppgaven "Politisk ledelse i et kvinneperspektiv" er en studie av kvinneandelen i politiske lederposisjoner i Alta kommune for perioden 1999-2007. I oppgaven rettes fokuset mot hva som kan forklare den lave kvinneandelen i sentrale politiske lederposisjoner, som omfatter tre kommunevalgperioder. Jeg har valgt å fokusere på både interne og eksterne forhold. Interne forhold er formelle forhold tilknyttet rekruttering og valg, uformelle forhold knyttet til motivasjon, kultur og holdninger på den ene siden og politisk maktkamp på den andre. Når det gjelder eksterne forhold har jeg valgt å fokusere på medias makt og kvinneprofilering. Jeg har benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode ved innsamling av data, det vil si både spørreskjema og intervju. Det innsamlede materialet er analysert i forhold til relevant teori og forskning. Undersøkelsen viser at både interne og eksterne forhold påvirker kjønnsbalansen i politiske lederposisjoner på en negativ måte. Hovedforklaringen og den utløsende faktoren synes å være velgernes endring av valglistene, som fører til at kvinneandelen er redusert fra 50 % på valglistene til mellom 32 % og 35 % de tre siste kommunestyreperiodene. Virkningen er som en dominoeffekt. Dersom det skal oppnås kjønnsbalanse i sentrale politisk lederverv må valg av politisk ledelse skje uavhengig av valgresultatet. Det bør iverksettes målrettede tiltak som foreslått i kapittel 5 og det er behov for videre forskning innenfor området. Det bør i tillegg gjennomføres en velgerundersøkelse der fokus rettes mot kjønnsbalanse i kommunestyret og i den politiske ledelsen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1736 |
| Abstract: | The study investigated the sourga within the socio-economic life of the Pere people living in the plain of Mayo-Baleo, Northern Cameroon. It was found out that the sourga, as this reciprocal labor exchange constitutes an important aspect of the social, economic and cultral life of the Pere people. It has also continued to be crucial notwithstanding the change from subsistence farming to commercial farming among the Pere farmers. The sourga allows the integration of the Pere farmers to the market economy and consequently relates the area to the outside world. Sourga is a marker of kinship and belongingness and so reflects the cultural values of the Pere people. This social institution has been practiced for many years. It has undergone some changes but still, the cultural values and the increase search of profits maintain its existence. |
| Description: | The thesis is accompanied by a film, which is not available in Munin |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1617 |
| Abstract: | Interessen for skoleledelse og for kvalifisering av skoleledere har vært stigende i de senere år. Mange administrative og økonomiske oppgaver er blitt desentralisert fra stat til kommune til skole, og det er en stigende politisk interesse for å sikre og utvikle kvaliteten i skolene. Derfor er skoleledelse og skoleledere blitt interessante. Dermed er det selvfølgelig også interessant hvordan man kvalifiserer skolelederne og vedlikeholder og utbygger deres kompetanse. I boken fremlegges og diskuteres erfaringer med og refleksjoner over en praksisnær skolelederutvikling, som er utprøvd i et samarbeid mellom universiteter, høgskoler og skoler i Norge og Danmark. I dette samarbeidsprosjektet ble det arbeidet med utvikling av en rekke ledelseskompetanser, blant annet utvikling av kompetanse i å planlegge og gjennomføre evaluering på mange nivåer i skolen. Helt sentralt i de didaktiske overveielser står kulturmøtet mellom norske og danske skoleledere. Skolelederne fungerte som kritiske observerende venner for hverandre på tvers av grensene. Prosjektet fokuserte på sammenhengen mellom aksjonslæring og aksjonsforskning som en modell for å videreutvikle skolenes egen praksis. Boken henvender seg til skoleledere og skoleutviklere, samt undervisere på utdanningstilbud innen ledelse og skoleutvikling. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3262 |
| Abstract: | Prosjektet som omtales er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Høgskolen i Bodø (HBO). Rapporten omtaler prosjektet ved HitØ, men referer til samarbeidet der dette er relevant. HBO leverer egen rapport. Rapporten er todelt. I første del gis en grundig gjennomgang av opplegget for prosjektet. Prosjektet plasseres i forhold til et større omstillingsarbeid ved Høgskolen i Tromsø (HiTø) før det redegjøres for det faglige perspektivet prosjektet bygger på. Her vektlegges læring med IKT og profesjonsutdanning. Etter en gjennomgang av studietilbudet prosjektet er knyttet opp mot gjennomgås planene for prosjektet, med tilhørende begrunnelser. I andre del omtales og drøftes selve prosjektforløpet som grunnlag for faglige vurderinger av sentrale problemstillinger for prosjektet. Prosjektplanene omtales som ambisiøse, der hovedmålet var å prøve ut ulike modeller for integrering av IKT i desentralisert profesjonsutdanning og gjennom dette utvikle kompetansgrunnlag ved avdelingen for utvikling av en ny, fleksibel lærerutdanningsmodell. På grunn av redusert ressursramme og større arbeidsomfang enn forventet, er det renonsert på noen av planene underveis, særlig hva angår modellutprøving. Det redegjøres også for hvordan forholdet mellom prosjekt og studieløp gjorde dette vanskelig. På den annen side førte prosjektet til omfattende ringvirkninger og vesentlig styrking av kompetansen innen IKT-didaktikk ved avdelingen. Prosjektet har vært det viktigste grunnlaget for nye prosjekter og konkrete utviklingstiltak mot en ny lærerutdanningsmodell. Dette tilskrives flere forhold ved prosjektet, der organiseringen av lærergruppa tillegges størst vekt. |
| Description: | Sluttrapport fra et SOFF-støttet prosjekt |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2271 |
| Abstract: | This paper looks at how the North Saami grade alternation system develops in children. Grade alternation is a morphophonological process, in which foot-medial consonants alternate between two forms, the strong and the weak grade. There are qualitative alternations, quantitative alternations and in some patterns, both the length and quality of the consonants alternate. These alternations happen in the declension of nouns and the conjugation of verbs. Some case forms of nouns and some forms of verbs are connected to the strong grade, whereas others are connected to the weak grade.The task with which children are faced, is to learn all the different phonological alternations and to connect them to morphology. This paper focuses on the order of acquisition of the various patterns, and on the types of mistakes that children make. We show that the type of alternations to be acquired first are quantity alternations, in which the length of the consonants alternates. The next patterns to be acquired are qualitative alternations, such as devoicing. In the third stage, children learn to combine qualitative and quantitative alternations, such as in deglottalization with nasal legthening. The last patterns to be acquired are patterns with complex foot medial consonants or consonant clusters. The article argues that children´s errors are purely phonological. Connecting the alternations to morphology happens early in the development, and that the remaining errors have to do with the complexity of the phonological alternation. |
| Description: | In special issue: Tromsø Working Papers in Language Acquisition |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/252 |
| Abstract: | Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse gjennomført i forkant av sametingsvalget i 2009 er det i denne masteroppgaven gjort en studie av velgernes tillit til Sametinget. Etableringen av et samisk demokratisk system i 1989 var basert på tanken om at den samiske befolkningen selv skal ha et ord med i laget i politiske beslutninger som angår dem kollektivt som gruppe. I denne oppgaven har jeg kartlagt sametingsvelgernes holdning til Sametinget ved å se på deres tillitsnivå. Dette er gjort ved å først sammenlikne sametingsvelgernes tillit til Sametinget, til kommunestyret, Stortinget og til regjeringen. Deretter er sametingsvelgernes tillit til Sametinget sammenliknet med den tilliten Stortinget, nordiske parlamenter og europeiske parlamenter oppnår hos sine velgere. I de empiriske funnene går det fram at sametingsvelgerne i gjennomsnitt har mindre tillit til Sametinget enn til norske politiske institusjoner. Sametingsvelgerne har også lavere tillit til Sametinget sammenliknet med den tilliten norske velgere har Stortinget og nordiske velgere har til sine parlamenter, men høyere tillit enn europeere har til sine parlamenter. Andre del av oppgaven tar for seg hva som kan forklare velgernes tillitsnivå til Sametinget. Her finnes både geografiske variasjoner og variasjon knyttet til politisk ståsted. Studien framhever tillit som avgjørende for at et demokratisk styre skal ha legitimitet og for at velgerne skal kunne dra nytte av de demokratiske godene på en effektiv måte. Det viser seg at velgernes tillit til demokratiske institusjoner ikke bygges over natten, og for et ungt demokrati, som Sametinget er, vil det være det desto mer maktpåliggende å vise sin leveransedyktighet overfor velgerne for på den måten å opparbeide seg en reserve av tillit. Samtidig kan spørsmålet stilles om Sametinget har de forutsetningene som trengs for å kunne være leveransedyktig ovenfor egne velgere? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4121 |
| Description: | In: Roswitha Skare, Niels Windfeld Lund, Andreas Vårheim (eds.) (2007): "A Document (Re)turn". Frankfurt am Main, Peter Lang, pp. 73-93. Reprinted with permission. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/971 |
| Abstract: | Denne artikkelen om Jean Gionos Récits de la demi-brigade viser hvordan forfatteren bruker elementer fra kriminalsjangeren for å reflektere omkring selve skriveprosessen. Giono "lurer" leseren til å tro at det dreier seg om kriminalfortellinger, men det viser seg fort at han "bryter sjangerkontrakten". Alle de 6 fortellingene kretser riktignok om forbrytelser og etterforskning. men helten, politimannen Martial, er høyst tvetydig. For ham er det selve jakten på forbryteren som er viktig, han har ingen interesse av å fange den skyldige. I disse tekstene blir jakten på forbryteren en metafor for skrivingen, kriminalgåten blir til skrivingens gåte. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/760 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no