| Abstract: | I denne oppgåva er det gjort ei etisk lesing av Jon Fosses roman Andvake (2007). Fokuset er særleg på tre stader i handlinga der det skjer drap. Drapa er delvis skjulte i teksten, og elliptisk skildra. Derfor blir det sett på korleis det likevel er hint om drapa i teksten, og kva slags verkemiddel som er brukt for å skildre drapa. Samstundes blir det sett på korleis ein kan forstå drapa i ein etisk samanheng, og kva etikken har å seie for korleis ein kan tolke romanen. Etikken blir tolka i lys av filosofane Emmanuel Levinas og Alain Badiou. Det blir også sett på stiliserande tendensar i romanen, og Juleevangeliet som intertekst i Andvake. Til slutt er det eit kapittel om didaktikk, om kvifor ein kan bruke Andvake i norsk skole. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4805 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3384 |
| Abstract: | En studie av åtte mellomlederes begrep (språk og teoretisk forståelse), begripelse (kunnskap) og planmessige grep mot organisasjonskultur i egen organisasjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4816 |
| Abstract: | In this article the poetry of Jakov Polonskij is compared to Afanasij Fet's verse with a special focus on the motif "night". A juxtaposition of parallel passages demonstrates both similarities and profound differences: on the one hand, Polonskij is familiar with the various aspects of verse technique so brilliantly applied by Fet, while on the other hand he avoids the erotically coloured emotional climax which often concludes Fet's poems. In Polonskij a joyful mood is combined with dissonant notes of doubt and disillusion. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/539 |
| Abstract: | In this paper the hero of Dostoevskij's novel “The Idiot”, Prince Myškin, is compared to a more humble character of that book, Luk'jan Lebedev, with special regard to their religious teaching and the Russian notions of “jurodivyj” (“God’s fool”) and “šut” (“buffoon”). The paper concludes with the assertion that the Prince concentrates on the bright aspects of religion, while Mr. Lebedev, when provoked, emphasizes its more sinister side. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/524 |
| Abstract: | In M. Ju. Lermontov's novel «A Hero of our Time» almost every person is wearing a «mask», trying to conceal his or her real intentions—or, on the contrary, taking advantage of the mask, doing or saying things otherwise condemned by the prevailing social conventions. This paper offers a brief analysis of the phenomenon and its function in the structure of the novel. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/520 |
| Abstract: | The present article deals with the various problems that faced N. V. Gogol’ working on vol. II of his great novel. Attention is paid not only to ideological and psychological matters, but also to the more complicated composition pattern which can be discerned in the five preserved chapters of “Dead Souls” II |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/531 |
| Abstract: | Om O. Mandel'stam og Andrej Belyj |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3219 |
| Abstract: | Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3380 |
| Abstract: | En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 i overgangen fra monopolist til markedsaktør. Oppgaven tar for seg endringer i omgivelsene og endringer i NRKs profil og organisasjon fra et statsvitenskaplig og organisasjonsteoretisk perspektiv. Oppgaven viser at de fleste viktige beslutninger om norsk mediepolitikk fra midten av 1980-tallet var nesten enstemmige i Stortinget, og bar mer preg av pragmatisk sentrumspolitikk enn et ideologisk og liberalistisk politikk. NRK svarte på konkurransen gjennom endringer i programprofilen og i egen organisasjon. Profilen ble mye bredere gjennom en diversifiseringsstrategi som innebar opprettelsen av flere radio- og fjernsynskanaler. Dette gjorde at NRK kunne levere både underholding for ”folk flest” i en kanal, samtidig som ”kulturelitens” krav til allmennkringkasteren ble oppfylt. Denne strategien har vært en suksess fordi NRK har klart å holde høye seer- og lyttertall selv med mange flere konkurrenter i markedet. De organisatoriske endringene skjedde fordi organisasjonen søkte en mer rasjonell organisering av sin virksomhet. NRK valgte New Public Management-løsninger fordi de ga resultater, ikke fordi de nødvendigvis var ”tidsriktige”. Å styre NRK gjennom organisering basert på NPM-ideer har gjort NRK til en mer effektiv organisasjon, som igjen har gitt økonomisk handlingsrom til å gjennomføre diversifiseringsstrategien. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2707 |
| Abstract: | Denne oppgaven har søkt å finne svar på hvordan og i hvor stor grad PBSG (den internasjonale spesialistgruppen for isbjørn) har påvirket norsk forskning og politikk knyttet til vern og forvaltning av isbjørn etter 1973. Dette er gjort ved å undersøke de viktigste elementene i Avtalen om vern av isbjørn, som omhandler jakt og uttak av isbjørn, vern av habitat og forskning og hvordan de er blitt implementert i Norge. De tre områdene er undersøkt over en 30 – års periode, og det er gjort en rekke funn. Kunnskap som drivkraft i utvikling av regimer og politiske beslutninger har vært et overordnet fokus i oppgaven. Oppgaven er en kvalitativ casestudie av isbjørnregimet. Studien bygger på kvalitative data som er samlet inn ved hjelp av litteraturstudie, dokumentanalyse, intervju, samt deltakelse på partsmøte under Avtalen om vern av isbjørn i Tromsø 17.-19. mars 2009. Påvirkning er blitt målt ved å studere PBSGs møterapporter i perioden 1974 – 2009 og de anbefalingene som ligger der, samt tiltak som er blitt gjennomført mellom møtene. For å strukturere data og beskrive utvikling over tid, er empiri og funn inndelt i tre faser. Oppgavens viktigste funn er at PBSG synes og ha hatt stor betydning som myndighetsrådgivere for norsk forvaltning av isbjørn i perioden 1973 og fram til i dag. Når det gjelder anbefalingene som PBSG har utarbeidet for partene, har det vært en positiv utvikling med hensyn til Norges etterlevelse av disse. Det ser ut som myndighetene i stor grad har fulgt PBSGs anbefalinger når det gjelder forskning, men mens forskningen har økt i omfang, har resolusjonene blitt redusert i antall. I tillegg til PBSGs påvirkning kan forskningen ha blitt drevet frem av et ”klimasjokk”. Samtidig som PBSGs anbefalinger tilsynelatende i stor grad påvirker norsk politikk knyttet til vern av habitat, ser utviklingen også ut til å ha sammenheng med andre faktorer. Økende fokus på miljøvern i Svalbardpolitikken, nye forvaltningskonsepter, næringspolitiske interesser, men også lokale utviklingstrekk på Svalbard har betydning for utviklingen. Ny kunnskap, som spesielt omhandler klimaendringer, har også påvirket rammebetingelsene for norsk isbjørnpolitikk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4131 |
| Abstract: | Avhandlinga er rettet mot å forstå hvordan teleradiologiske tjenester i nord norsk røntgentjeneste ble etablert og virket over en periode på ca 5 år. Siktemålet har både vært å beskrive utforming av de nye praksisene i lys av hvordan de interagerte med gjeldende orden, og å komme nærmere en forståelse av hvordan utfordringer i røntgentjenesten ble berørt. Avhandlinga har derved et evalueringsaspekt. Det samfunnsvitenskapelige temaet som har vært behandlet er rasjonalitet; fornuftsforståelser, nærmere bestemt utvalgte trekk ved begrepet som kan gjenfinnes som spor i praksiser og i omtale av tjenestenes virkemåte. Spørsmålene har vært hvilke forståelser som har fått gjennomslag i utformingsprosessene, om det er skapt noen nye forståelser i de relativt fastholdte tjenestene og hvordan sammenhengene har vært mellom fornuftsforståelse og måten utfordringer i tjenestene er blitt berørt, for eksempel om de er løst, forsterket eller om det er kommet nye til. Teleradiologi er en viktig del av de dels gjennomgripende endringene som skjer i helsevesenet. Endringene skjer gjennom relasjoner mellom minst tre dynamiske områder, eller sfærer med dels egne logikker. For det første gjeldende orden: faglig, med stadig bedre behandlingsmetoder, i tillegg til institusjonell, økonomisk og juridisk orden. For det andre oppgavene: økt press p.g.a. eldrebølgen og øking i antallet pasienter med kroniske lidelser, og for det tredje IKT, som både kan oppleves som mulighetsskaper for deling av spesialistressurser, nye tjenestemodeller og selvhjelp - og som tvingende endringskraft og aggressiv industri. Empirisk beskrives 5 dels overlappende og dels autonome teleradiologiske praksiser som utformes gjennom ulike samspill. Feltet framstår i perioden med økt kompleksitet, der det kan være vanskelig å få øye på både hva som driver endringer, og resultatene i lys av de utfordringene som skulle løses. Det beskrives klare løsninger knyttet til spesialisthjelp i akuttsituasjoner, til administrasjon av pasienter og til umiddelbar tilgang på røntgeninformasjon. Noen utfordringer øker, for eksempel presset på spesialisttjenestene. Nye skapes, for eksempel spenninger mellom prioriteringer og interesser der tiden brukes til forhandlinger. Videre i forholdet mellom nye oppgaver og belønninger som dels blir utydelig og kan oppleves urettferdig. I praksisene spilles det ut en overgangstilstand mellom gamle og nye forståelser av fornuft, mellom opprettholdelse av gjeldende orden, forsøk på å bryte ut og etablere det som oppfattes som gode tjenester, og mellom ulike bestrebelser på dominans på internlogiske premisser. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/639 |
| Abstract: | Att erövra ett språk är en grundförutsättning för människor att aktivt kunna delta i en demokrati. Språket lärs i en social gemenskap där förskolan har en stor och mycket viktig funktion. Mycket av förskolans pedagogiska arbete bedrivs i ett språkstimulerande syfte där det lustfyllda lärandet genom lek poängteras. Att aktivt och medvetet stimulera och utveckla språket i förskolan lägger grunden för och underlättar barns kommande läs och skrivinlärning. Sång, musik och rörelse uppskattas av de flesta barnen och är en rik källa till glädje. Därför har jag valt att se närmare på förskolebarns möte med sång, musik, rytmik, rim och ramsor i syfte att utveckla dessa språkstimulerande tillfällen. Genom att söka svar på hur deras muntliga kommunikation genom ord och deras ickemuntliga kommunikation genom kroppsspråket gestaltar sig, samt hur deras deltagande ser ut, när är barnen aktiva respektive passiva och vad bryter dessa samt vad som påverkar deras uttålighet. Jag har valt att använda mig av systematiken i aktionslärandet dvs. observation i form av loggbok, videofilmning, samtal med barnen med stöd av smileys, pedagogiska diskussioner samt ett längre samtal med personalen. Jag hoppas att mitt arbete skall stimulera och inspirera andra pedagoger i deras möte med förskolebarn i ett språkstimulerande syfte. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1679 |
| Abstract: | Ovale spenner ble brukt i merovinger- og vikingtiden. De er en integrert del av den norrøne kvinnedrakta ettersom de holdt selekjolen sammen. Denne praktiske funksjonen ekskluderer ikke muligheten for at spennene kan ha hatt en videre funksjon i en sosial sammenheng. De ovale spennene er en informasjonskilde til kunnskap om kvinnene som brukte dem.¨ Oppgaven baseres på empiriske undersøkelser og analyser av ovale spenner ved Tromsø museum, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Oldsaksamlingen i Oslo. Alle spennene er funnet i Nord-Norge eller Trøndelag. Spennenes distribusjon, materialkostnader, tilgjengelighet, håndverksmessig kvalitet og funnkontekst danner grunnlaget for en oppdeling av spennetypene i to grupper; velstående og høystatus. Funnkonteksten tilsier at de ovale spennene kan relateres til overgangsfaser knyttet til voksne kvinner, spesielt ekteskap. Symbolisme fungerer på flere plan samtidig. Innad i det norrøne samfunnet har trolig signalisert kvinnens sivilstand og velstand. Utad har de i kombinasjon med kvinnedrakta markert kvinnens etniske tilhørighet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/96 |
| Abstract: | Through seven interrelated stories, Faulkner explores in Go Down, Moses the effects of slavery and the changing relationship between blacks and whites as he traces the different branches of the McCaslin family tree through three generations of whites and four generations of blacks, from the Civil War and into the 1940's. In my thesis I want to explore the relationship between the black and white characters of Go Down, Moses, and I have chosen to focus my reading of the book on the two novellas that in my view serve as its core: “The Fire and the Hearth” and “The Bear.” My analysis is primarily focused on how the black and white descendants of the McCaslin family relate to each other; how the racial conflict affects life at the plantation; and how the social economy of the South disrupted the family structure of both blacks and whites. I will argue that the tradition of keeping mammies, the social economy of the plantation system and the strong belief in patriarchy serves to aggravate the already existing racial tension and contributes to an increasingly difficult relationship between the black and white characters of Go Down, Moses. A primary point of my study, however, is to show that the racial division creates a division within all the McCaslin descendants, regardless of colour, as they are struggling to find the balance between their racial heritages and their social conditioning. The history of the South and the development in the lives of Faulkner’s characters serve to complement and support each other and consequently, the relationships between the black and white descendants of McCaslin grow increasingly worse after the Emancipation in the Jim Crow South. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1990 |
| Abstract: | Temaet i oppgaven er arbeid og hverdag som værobservatør. Oppgaven bygger på et intervjumateriale fra 1996 med folk som arbeider i bistilling for Meteorologisk Institutt og har værstasjon ved hjemmet og/ eller på gården. Minimumskravet til værobservatører er at de leverer værrapporter tre ganger daglig alle dager og over så lang tid som mulig. Spørsmål som tas opp er hva bidro til at de ble værobservatører og hvordan lærte de seg jobben. Hvordan utfører de observasjonene som en del av dagen, og hvordan er kontakt med arbeidsgiver. Hva kan ulike måter å leve med med jobben fortelle her, og hvordan forholder de seg til et deltidsarbeid med lav lønn mens de samtidig er svært bundet av jobben. For å forstå observatørenes hverdag og arbeidsliv er Bourdieus begrep om habitus og kapital benyttet. Konklusjonen er at de øker både sin økonomiske og sosiale kapital. Interessen for å ta arbeidet var for alle ønsker om å tjene penger, samtidig ga det mening å mestre det og det styrker deres omdømme. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2879 |
| Abstract: | Virksomheters evne til å skape, opprettholde og beskytte et godt omdømme er i dag et viktig element i rasjonell virksomhetsstyring. Et økende fokus på omdømme, samtidig som media har fått en sterkere samfunnsrolle, gjør at alle typer virksomheter, både offentlige og private, i større og mer synlig grad enn tidligere, blir utsatt for angrep mot sitt omdømme. I denne avhandlingen har jeg valgt å studere hvordan og i hvilken grad angrep på og forsvar av omdømme kan påvirke jobbtilfredsheten og jobbtilhørigheten til de ansatte i organisasjonen. Jeg har brukt Arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge (NAV) som case, da dette er en etat som gjennom en stor omstilling har blitt utsatt for en rekke angrep gjennom media, noe som har ført til at etaten har blitt tvunget til å forsvare seg og sitt omdømme. Oppgaven viser hvordan NAV fremstilles i media, og hvordan NAV-ledelsen har tatt i bruk forsvarsstrategier som blir presentert i litteraturen for å forsvare seg mot de angrep som rettes gjennom media. Oppgavens teoretiske rammeverk bygger på omdømmeforsvarsteori og teori om krisekommunikasjon. De to begrepene tilfredshet og tilhørighet er også sentrale elementer ved relasjonen mellom ansatte og omdømmeforsvar, og det er disse to begrepene kritikkens og forsvarets påvirkning er drøftet i forhold til. Det er en pågående diskusjon om hvorvidt offentlige virksomheter bør drive med omdømmehåndtering, og min oppgave kan ses på som et bidrag i retning av at omdømme også bør stå sentralt innenfor offentlig sektor – for omdømme har betydning for andre enn toppledelsen! |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2710 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no