| Abstract: | This research deals with the history of education for the indigenous peoples in Chittagong Hills Tracts (CHT) Bangladesh who, like many places under postcolonial nation states, have no constitutional recognition, nor do their languages have a place in the state education system. Comprising data from literature and empirical study in CHT and underpinned on a conceptual framework on indigenous peoples’ education stages within state system in the global perspective, it analyzes in-depth on how the formal education for the indigenous peoples in CHT was introduced, evolved and came up to the current practices. From a wider angle, it focuses on how education originally intended to ‘civilize’ indigenous peoples subsequently, in post colonial era, with some change, still bears that colonial legacy which is heavily influenced by hegemony of ‘progress’ and ‘modernism’ (anti-traditionalism) and serves to the non-indigenous dominant group interests. Thus the government suggested Bengali-based monolingual education practice which has been ongoing since the beginning of the nation-state for citizens irrespective of ethnic and lingual background, as this research argued, is a silent policy of assimilation for the indigenous peoples. However, after decades of its existence in the region the monolingual paradigm appears to be shaken by the ethno-political struggle locally and endangered language survival movements nationally and internationally. This process is beginning evidenced by the presence of NGO-based schools, which are in a process to off-shooting mother-tongue based schooling for the indigenous children in the territory. By analyzing this historical development related to the forces at global, national and local level, the study is an attempt to define the changes within the conceptual framework and explain how changes have happened and the prospect for future change. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2065 |
| Abstract: | Social integration of refugees is a concept that connotes ideas of enjoying the opportunities, rights and services available to the citizens of the refugees’ new community. This thesis examines the problems and process of social integration of Congolese refugees in one of the southern towns of Norway. This research mainly aimed at finding out whether Congolese refugees are socially well-integrated; and establishing factors that contribute to their integration or lack of it. Based on the expression of social integration theories, this research has used qualitative methods through interviews and document analysis. Results have shown that some Congolese refugees are socially integrated in the Norwegian community. Findings indicate that the mastery of the Norwegian language and the ability to establish social network with Norwegians citizens are the momentous factor to refugees’ integration. This study suggest that the service in charge of refugee should develop a mechanism to ensure that refugees are given enough psychological assistance due to the fact that a good number of them have experienced such serious traumatic situations that financial and/or material assistance alone do not suffice for them to feel socially integrated in this new community. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1578 |
| Abstract: | I denne avhandlingen har jeg i lys av Jim Collins’ svinghjulkonsept sett på et utvalg publikasjoner som omhandlet vekst i små og mellomstore virksomheter. Ved å gå gjennom svinghjulets oppbygning av konsepter, har disse også blitt satt i et organisasjonsteoretisk rammeverk for støtte i analysen. Analysen ble utført på bakgrunn av informasjon gjennom avhandlingens valgte kartleggingsmetode. Innholdskartene bidro til å strukturere og systematisere publikasjonenes innhold. I analysedelen ble svinghjulkonseptet testet opp mot utvalgt litteratur. Som følge av avhandlingens analysedel ble kombinasjonen av fire hovedkonsepter identifisert som de som fant størst støtte i utvalgt litteratur. Disse hovedkonseptene var ledelse, medarbeider, konfrontasjon av fakta og p-konseptet. Gjennom fire publikasjoner ble disse hovedkonseptene sett i sammenheng med hverandre og var basert, i likhet med Collins’ tilnærming på en underliggende strategi eller visjon. Et tankekors settes for øvrig ved hvorvidt det hos Collins og den utvalgte litteratur faktisk avdekker veien mot vekst, eller om abstraksjonsnivået er for langt unna det som faktisk inntreffer i små og mellomstore virksomheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2711 |
| Abstract: | I denne rapporten presenterer vi det andre delprosjektet i et tredelt prosjekt med fokus på tilpasset undervisning for elever med særskilte behov. Det første delprosjektet hadde tittelen: “Hva Ida lærte oss om tilpasset undervisning og aksjonslæring” og hadde fokus på tilrettelagt undervisning for eleven Ida som hadde ADD og sosial angst. Rapporten kan finnes på den digitale publikasjonskanalen Munin ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. Det andre delprosjektet har fokus på undervisning av Marius, en elev med lese- og skrivevansker. Vi har derfor gitt det tittelen “Hva Marius lærte oss”. Prosjektet er blitt til og er gjennomført av førstelektor og pedagogisk psykologisk rådgiver Ingvild Kamplid og universitetslektor Lisbet Rønningsbakk, begge ved Universitetet i Tromsø, i samarbeid med skoleleder, lærere, foreldre og elever ved “Naustvika skole”. Prosjektet er finansiert gjennom ordinære FOU-midler fra Universitetet i Tromsø. Ingvild har i prosjektperioden dessuten hatt deltidsstilling ved PPT i Tromsø og Statped Nord. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3843 |
| Description: | Rapport fra prosjekt ved Reinen skole, Tromsø kommune og Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Prosjektet inngår i Tiltak12 i Utdanningsdirektoratets tiltaksplan ”Gi rom for lesing!”, koordinert av Høgskolen i Hedmark |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2298 |
| Abstract: | This thesis entitled “Tourism and its Impact on Traditional Culture: A case study of Sirubari village, Nepal” intended to focus on the village tourism being practiced by the Gurung people in the Sirubari village of Syangja district. Gurung peoples are one of the indigenous populations mostly residing in the hill area since the historic times. For this study, the locality Sirubari village as chosen which is inhabited mainly by the Gurung peoples and Sirubari is regarded as the model village for the introduction and the promotion of village tourism. This is newly introduced practice and one of the immense areas of entire tourism in Nepal. Rural tourism as a phenomenon is concerned with river, sun, environment, rural society and household. It represents conservation, life style, experience, adventure and above all benefit to the local people. The main objective of rural tourism includes tourists to plan a trip, immerse into the local community along with minimizing the eco-cultural impact. When an organized group of tourists reached Sirubari , the villagers descend down the village and welcome tourist with garlands, tika, and traditional Gurung musical bands. While music and dances are performed and traditional farewell songs are also sung when guests depart. The Village Tourism Committee distributes the guest into the different households having the facility of home stay. Guests are presented to different cultural programs such as Dohari song, Gantu dance and Krishna Charita dance in the premise of community Hall. Besides that hiking, fishing in the local river and observing the local people daily life are other fascinating aspect of the stay. This study has been conducted to assess the impact of village tourism on local culture; for which changes that have occurred or occurring these days have also observed closely. Tourism is a global phenomenon. So, impacts of globalization are crucial factors for leading changes to such rites and rituals. It guides the society into the new dimension. On the other hand cultural revitalization is also directly connected to the globalization. When the culture is increasingly homogenous then indigenous culture are more important to provide differentiations and authenticity. In this sense, even village tourism as modern institution it plays vital role to promote and restore the root culture. So, basically this study aims to identify the impacts of globalization on the Gurung cultures and the role of village tourism to revitalize the traditional culture as a whole. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4062 |
| Abstract: | Vi har lenge hatt innvandring til Norge, men sammensetningen har endret seg. Ved slutten av 1990-tallet kom mer enn halvparten av innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land, og andelen har fortsatt å øke. Vi ser også en stadig økende andel av innvandrerbefolkningen har status som flyktninger. I materiale fra blant annet Statistisk Sentralbyrå kan man se at flyktningbefolkningen i relativt stor grad har strevd med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet og i det norske utdanningssystemet. Myndighetene har innsett et ansvar for å legge bedre til rette for deres integrering. I 2004 ble Introduksjonsordningen obligatorisk for kommuner som bosetter flyktninger. Dette er et kvalifiseringsprogram som nyankomne flyktninger skal følge, for å få et bedre utgangspunkt til å bli integrert i sitt nye land. I denne oppgaven har jeg tatt for meg forholdet mellom stat og kommune når det gjelder integreringspolitikk. Staten vedtar hvilken integreringspolitikk som skal praktiseres, men delegerer ansvaret for iverksettingen til kommunene. Jeg har for det første sett på utfordringer kommunene står overfor når det gjelder integrering av innvandrere, og hvordan statens retningslinjer i integreringspolitikken blir fulgt opp i praksis. For det andre har jeg sett på konfliktnivået i forholdet mellom statlig styring og lokal iverksetting når det gjelder integreringspolitikk. Man kan tenke seg til at et høyt konfliktnivå på integreringsfeltet kan føre til hindringer for flyktningenes integrering i Norge. Her har jeg tatt for meg Jenssens (1995) tre perspektiver, det autonome, det hierarkiske og det deliberative perspektivet, og benyttet dem til å analysere dagens samhandling mellom stat og kommune på integreringsfeltet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1306 |
| Abstract: | Towards the end of the 1980's, the stock of Atlantic-Norwegian cod collapsed. The 'cod crisis' caught most people by surprise, maybe because the fisheries of the region had been taken for granted; people have 'always' fished in North Norway and it seemed almost absurd that they should suddenly be cut off from this activity. In different ways, the crisis - and all the consequences it had - invited reflection over the cultural, economic and social significance of the fisheries of North Norway. Even though this thesis focuses on a few selected consequences of the crisis, it must be considered such a reflection. Specifically, I reflect over the management consequences of the crisis by discussing the relationship between the economic behavior of fishermen in one community in North Norway and the management of cod. In this fashion, I intend to identify and formulate some of the behavioral traits of current resource use. I have formulated the project in this fashion because I think that such a perspective can complement some of the other discussions that can be found among social scientists who are interested in the use of natural resources |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4022 |
| Abstract: | Oppgava tar utgangspunkt i en situasjon hvor mange av Norges landbrukseiendommer står uten fast bosetting. Ut ifra vedtatte offentlige samfunnsmålsettinger om opprettholdelse av bosetting og sysselsetting i distriktet, bevaring av kulturlandskapet og produksjon av trygg mat, er et passivt eierskap til landbrukseiendommer ikke ønskelig. Bo- og drivepliktsbestemmelsen skal i utgangspunktet begrense et passivt eierskap, men det viser seg at denne bestemmelsen praktiseres liberalt, hvor flertallet av eierne som søker om fritak fra bestemmelsen får dette innvilget. Hovedmålsettinga i denne oppgava har derfor vært å avdekke mulige forklaringer på hvorfor de passive eiernes interesser, om å eie uten å bo og drive, vinner fram på bekostning av de vedtatte samfunnsmålene. Diskursen om bo- og drivepliktsordninga står sentralt her. Utgangspunktet for diskursanalysen er at verden er sosialt konstruert. Det vil ikke foreligge bare ei fastlagt mening eller en gitt virkelighetsforståelse av et fenomen, noe som innebærer at ulike aktører gjerne vil ha ulike forståelser av ett og samme fenomen. Med utgangspunkt i det at vi tar våre handlingsvalg ut i fra hvordan vi forstår en gitt situasjon, så vil ulike virkelighetsforståelser derfor gi ulike sosiale praksiser. Oppgava ser nærmere på hvilke virkelighetsforståelser som fremmes i diskursen om bo- og driveplikta, og gir en analyse av hvilke virkelighetsforståelser som står mer eller mindre uutfordret i diskursen slik at de fremstår som hegemoniske – og slik sett utelukker alternative handlingsvalg. Det er en grunn til at noen beskrivelser og forståelser av virkeligheta blir stående som de dominerende. Forklaringer på dette vil langt på vei ligge i samspillet mellom legitimitet og makt, og ulike aktørers evne til å mobilisere ressurser som bidrar til at de får gjennomslag for sine virkelighetsforståelser. I oppgava analyseres det hvilke virkelighetsforståelser som gis legitimitet i bo- og drivepliktsdiskursen, og i hvilke sammenhenger de gis legitimitet. Oppgavas bærende idé er at man, ved å se nærmere på de ulike virkelighetsforståelsene av bo- og driveplikta og ”gjennomslagskrafta” til disse virkelighetsforståelsene, vil kunne synliggjøre hvilke prosesser som til syvende og sist bidrar til å svekke eller styrke bo- og drivepliktsordninga, og samtidig vise på hvilken måte disse prosessene er med på å styrke de passive eiernes interesser i å eie landbrukseiendommer. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/309 |
| Abstract: | Oppgaven er en studie av forholdet mellom fiksjon og virkelig i lys av litterær selvframstilling. Formålet er å sammenligne Knut Hamsuns kortprosa med biografisk materiale. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1462 |
| Abstract: | Avhandlinga tar for seg ulike litterære representasjoner av Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1893). Med utgangspunkt i teoretiske refleksjoner omkring sjanger, mytologi, kjønn og selvframstilling undersøker jeg det jeg kaller en megatekst om Fram-ekspedisjonen. Først tar jeg for meg dokumentariske ekspedisjonsberetninger: Nansens offisielle beretning, Fram over Polhavet (1897), men også det jeg kaller annenposisjonsberetningene om ekspedisjonen, bøker skrevet av øvrige deltakere: Otto Sverdrups tillegg “Beretning om ”Fram”s drift efter 14. mars 1895”, Hjalmar Johansens Selv-anden paa 86°14´ (1898) og Bernhard Nordahls Framgutterne. Tre aar gjennem skrugar og nat. Beretning om nordpolsfærden (1898). I tillegg inkluderer jeg en såkalt second journey-fortelling, Børge Ouslands bok I Nansens spor (2008). Analysene tar sikte på å avdekke hvordan forestillinger og myter om det arktiske, om polarhelten og polarferder skapes i litteraturen. Deretter utvides analysefeltet med skjønnlitteratur som omhandler Nansens ekspedisjon: Aase Kristofersens roman Skrugard (1927), Kåre Holts roman Vandringen (1986), tegneserien Fridtjof og Hjalmar (1986) av Tor Bomann-Larsen, Klaus Rifbjergs roman Nansen og Johansen. Et vintereventyr (2002) og Kyrre Andreassens skuespill Polar (2003). Gjennom komparasjon og nærlesing av Rifbjergs roman Nansen og Johansen undersøker jeg hvordan fiksjonen skriver seg opp mot og utvider det diskursive feltet som ekspedisjonslitteraturen utgjør. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3796 |
| Abstract: | En studie av forholdet mellom Skibotns innbyggere og læstadianere, med utgangspunkt i bedehuset i Skibotn. Oppgavens kap 2. konsentrerer seg om de historiske sidene ved Skibotn som bygd, med tanke på den tidligere sterke innvandring og dermed påvirkning fra Finland, men også som en bygd sterkt preget av trestammersmøte (norsk, samisk og finsk). Jeg ser også på Skibotn marked som en del av årsaken til læstadianismens begynnelse og utvikling i området. Oppgavens kap.2 består i tillegg av bedehusets historikk og samtidsbeskrivelse av Skibotn i tiden for læstadianismens inntog i området. Oppgavens kap.3 er mer samtidsrettet. Med utgangspunkt i "vi" og "de andre"- begrepet ønsker jeg å finne ut hvordan forholdet mellom bygdefolk og læstadianere fungerer. Lyngen- læstadianerne eier bedehuset, men huset er samtidig vigslet til kirkelig bruk. På begynnelsen av 1990-tallet oppsto en konflikt mellom læstadianerne og bygdefolket i forhold til bruken av bedehuset. læstadianerne som eier av huset viste til bedehusvedtektene, mens bygdefolket argumenterte med at huset var vigslet til kirkelig bruk og dermed burde følge Den norske kirkes retningslinjer for bruk. Jeg ønsket i oppgaven å se på om det hvordan læstadianere og bygdefolk opplevde konflikten, samt gi et bilde av situasjonen i dag. Gjennom bruk av intervju ønsket jeg å finne ut av hvordan begge parter i konflikten ser på den motstridende part; hvordan man forholder seg til hverandre og hvordan forholdet til "de andre" artikuleres, legitimeres og opprettholdes. Nordnork bedehuskulutr har tidligere blitt skrevet lite om, derfor ønsket jeg med denne oppgaven å gi et bilde av hvordan bedehuskulur kan gi seg "utslag" i lokalsamfunnet i samtiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/30 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler først og fremst om hva to kvinnelige mystikere, Hadewijch fra Brabant og Mechthild fra Magdeburg, på 1200-tallet skrev angående vita apostolica, et religiøst ideal basert på Jesus og apostlenes liv. Hovedpoenget i vita apostolica, eller det apostoliske liv, var frivillig fattigdom, og dette konseptet influerte mange i høymiddelalderens Europa. Det førte også til endringer både innad i klostersystemet og utenfor, da spesielt mange verdslige religiøse bevegelser oppsto i denne perioden. Videre belyser oppgaven kirkens innstilling til tilhengerne av vita apostolica og effekten de apostoliske idealene hadde på den kristne mystikken, spesielt en variant kalt kjærlighetsmystikk, beskjeftiget med kjærligheten innen religionen. Hadewijch fra Brabant i dagens Belgia og Mechthild fra Magdeburg i dagens Tyskland har flere likhetstrekk; begge var verdslige kvinner som levde i fellesskap med andre religiøse kvinner, og begges skrifter bar preg av kjærlighetsmystikken. Ikke minst er begge tradisjonelt regnet som beginere, en bevegelse påvirket av de apostoliske idealer, som på 1200-tallet nøt stor popularitet på den nordlige delen av det europeiske kontinentet. Oppgaven tar for seg disse to forfatterskapene, Hadewijchs Brieven, Visioenen, Mengeldichten og Strofische Gedichten, og Mechhtilds Das Fliessende Licht der Gottheit og ser på hva disse forteller om det apostoliske liv, noe som gir oss et sjeldent innblikk i høymiddelalderens verdslige religiøse kvinners tankegang. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2978 |
| Abstract: | I overgangen fra middelalder til tidlig moderne tid viser det seg at importkeramikk blir mer og mer vanlig på nordnorske gårder. Dette skiller seg fra høymiddelalderen da keramikk hovedsakelig ble brukt på Trondenes prestegård og handelsstedet Vågan. Importkeramikken kom fra byene og er følgelig urbane kulturelementer som ble satt inn i en nordnorsk kontekst. Et viktig tema for oppgaven er hvorfor keramikken ble tatt opp i nordnorsk kultur, og hva bruken av den kan fortelle om det nordnorske samfunnet. Oppgaven tar utgangspunkt i keramikkmaterialet fra gårdshaugene på Tjøtta, Vågan, Trondenes og Mjelvik kirkevær som ka knyttes til perioden 1400-1800 e. kr. Den utbredte bruken av slik keramikk skjer samtidig med at kontaktflaten mellom innbyggerne i landsdelen og representanter fra urbane miljøer, og overklassekultur, ble større i løpet av perioden. Keramikken det er snakk om hadde tilknytning til tilberedning, servering og inntak av mat og drikke. Innføringen av denne keramikken i det nordnorske samfunnet kan derfor også ha ført til endret bordskikk blant den nordnorske befolkningen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1746 |
| Abstract: | China and the U.S. are both great powers with vast and rapidly increasing consumption of oil. Despite considerable domestic production, this has resulted in a need for imports. Dependence on unstable oil producers outside American or Chinese control is considered by both states as an economic problem, but more importantly as a potential threat to national security. The thesis particularly emphasizes the security aspects of this dependence, in other words questions of energy security, which are viewed as increasingly important by the governments of both countries. This is a case study looking at the policies of China and the U.S., aimed at improving their national energy security, in the Caspian Sea region, which is an emerging (or arguably re-emerging) oil producing region in a global context. A considerable volume of empirical data has been collected in order to gain an overview of these policies, which have then been analyzed in light of categories borrowed from neoliberal and neorealist theories of international relations. A main conclusion of the thesis is that the policies applied to ensure access to the oil resources of the Caspian Sea region vary a great deal and often cannot be satisfactorily explained by traditional theories of international relations. Furthermore, we conclude that aggressive state policies aimed at securing access to oil resources may result in a domino effect as oil becomes scarcer. The findings of this thesis leave the door open for, and will hopefully contribute to, further studies both of energy security policy in general and in the region in particular. The thesis could prove especially useful as a starting point for inter-state or inter-regional comparisons, which may potentially contribute to wider generalizations. Such generalizations were not attempted in this thesis, as case studies do not lend themselves well to such endeavors, although certain more context-specific generalizations were presented. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/993 |
| Abstract: | This dissertation discusses the “roles of female combatants and ex-combatants in Maoist People’ War in Nepal” landing evidences about their experiences as a combatant in PLA life. The study documents and analyses their struggle for integration into their own family and society. The role of female combatants changed many times. Firstly, their traditional subordinate role got changed undergone political transformation. Their roles were equal and no less than male combatants during decade long civil war; however, the challenges they faced were much more than the male combatants—pregnancy, motherhood, physical complicacies and alike. After discharged, their role had to change again into the same old traditional subordinate role. As a result, female combatants are facing persistent problems in adjusting in their traditional family and society owing to the fact that they lived in a different combatant communist ideology dominated society for a decade long time; because, the dualism between adopting and rejecting this new culture to integrate into old orthodox culture still persists. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3980 |
| Abstract: | ABSTRACT The purpose of this research was to investigate the process of restorative justice implementation in Ukraine. The research provides an analysis of the current situation and evaluates the necessity of support of restorative justice practice by the State (i.e. by legislation, law enforcement and conventional justice systems). To achieve objectives of the study methods of qualitative research were applied and consisted of analysis of specialized literature and a number of semi-structured and unstructured interviews. The interviewees included employees of the Ukrainian Centre for Common Ground (the UCCG) and practicing mediators from Simferopol branch of the UCCG. In addition there were conversations with random people aiming to learn their points of view on restorative justice and its possibilities. The findings revealed that though much work had been done after restorative justice was introduced in Ukraine in 2003, it had not advanced much. Moreover, due to the problems experienced, there can be observed a tendency towards a decrease of the restorative justice practice. The failure of the post-Soviet law enforcement and the systems of justice to earn the people’s trust caused a strong disbelief in innovations in this sector. The major challenges include absence of sufficient financing of the mediation centers and lack of cooperation of the law enforcing structures and the system of justice with mediators. The conclusion is that the State’s active cooperation in implementation of restorative justice, including legislative and financial support, is crucial in achieving positive results in this sphere. Key-words: Ukraine, restorative justice, mediation, implementation, criminal justice, law enforcement. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3628 |
| Abstract: | Abstract The dissertation explores the relevance and potential of approaching place politics through personal and collective stories about place. It is based on a case study of a local debate over a controversial project to bid for the 2018 Winter Olympic Games in Tromsø, Northern Norway. The dissertation contributes to developing Doreen Massey´s work on the politics of a relational sense of place by looking at how interests and identities, propinquities and connectivities are negotiated and co-constructed through discursive practices. Four arguments are drawn from the case study: Place stories are mobile, and enable knowledge and experiences to travel across space and time. Place stories are also versatile, and can be used in different ways to do different kinds of discursive work. The political relevance of place stories is based on their function as discursive resources for political action. Approaching place politics through place stories is particularly useful because place stories combine interests, identities, propinquities and connectivities. The dissertation states that ambivalent stories about exclusion and inclusion, relevance and irrelevance, the near and the far away, contribute to producing power and to producing place. It emphasises the important role of personal stories about identities and belonging in negotiating place politics, and concludes that politics of identities should to a greater extent be included in academic and political discussions of interests, development and economics. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4673 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no