| Abstract: | Dán váldofágabarggus mun guorahalan gieldda- ja darjjisámegiela frekventatiiva, kontinuatiiva ja momentána vearbasuorggádusaid aspektuála iešvuođaid ja buohtastahtán daid ruoššagiela vearbbaid aspeaktaiešvuođaiguin. Ruoššagielashan aspeakta lea giellaoahpalaš kategoriija, nu ahte ruoššagielat olmmoš ferte vearbbaid geavahettiinis dábálaččat válljet geavahago son imperfektiiva- vai perfektiivavearbba. Sámegielas fas aspektuála vearbbaid válljen ii leat bákkolaš, ja daid sáhttá máŋgii geavahit váljalaččat suorggádusa vuođđovearbbain. Dán barggus mun nappo guorahalan vuhttogo ruoššagiela váikkuhus gieldda- ja darjjisámegielas aiddo aspeavtta dáfus. Barggu konklušuvdna lea, ahte momentánasuorggádusaid semantihkka lea gáržžit, ja go ruoššagielas lea sullasaš kategoriija (semelfaktiiva vearbbat), de dat doarju kategoriija seailuma. Frekventatiiva- dahje kontinuatiivavearbbat fas geavahuvvojit máŋgii dakkár sajiin, gokko dat eai geavahuvvoše davvisámegielas, ja main ruoššagiela paralleallain lea imperfektiivavearba. Materiála čujuhage dan guvlui, ahte váldogiela guovttijuohku aspeavtta dáfus movttiidahttá geavahit aspektuála luohkáid aspeavtta ovdanbuktin sámegielas. |
| Description: | Dat lea váldofágabargu Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4281 |
| Abstract: | In this paper I present the prepositional system in Persian. I show that Persian prepositions can be divided into three classes (Class 1, Class 2a and Class 2b) which exhibit distinct syntactic behavior. Then I examine the question of the categorial status of Class 2 prepositions and demonstrate that they are not to be regarded as nouns. Finally I present the extended PP projection of Persian spatial prepositions and argue for a feature-based analysis of the properties they manifest |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/980 |
| Abstract: | In my thesis, I investigate directional expressions cross-linguistically. I examine the morpho-syntactic structure of expressions of Goal (to the house), Source (from the house), Route (through the house), non-transitional paths (towards the house) and, finally, delimited paths (up to the house). I conclude that all these types of directional expressions are of different syntactic complexity. Precisely, Source expressions (from) are formed on the basis of Goal expressions (to) and Route expressions (via) are formed on the basis of Source expressions (from). Similarly, non-transitional paths (towards, away from) are based on the corresponding transitional path (to, from) and delimited paths (up to) are based on the corresponding non-delimited path (to). Assuming that morphological complexity is reflected in syntax, I take this containment relationship to indicate that the syntactic structure of Route expressions embeds the structure of Source expressions, which embed Goal expressions. Likewise, non-transitional paths embed transitional paths and delimited paths embed non-delimited paths. This leads me to decomposing the Path head, argued to be present in directional phrases, into five distinct heads: Goal, Source, Route, Scale and Bound. Adopting the Nanosyntax theory of grammar, I explore the lexicalization of the decomposed Path structure and show how it captures the morphological make-up and the diversity of directional expressions across languages, as well as the restrictions which apply to them. Finally, I test the predictions against the empirical domain of syncretisms between the spatial roles Route, Source, Goal, and Location. I show that the decomposed Path structure and the lexicalization theory I adopt capture syncretism patterns that are widely attested among languages and ban those syncretism patterns that are unattested. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3631 |
| Abstract: | The aim of this study is to find out whether the Swedish primary education system reflects an effort to integrate the Roma into Swedish society from a human rights perspective. This study compares the situation in law, as stated in the Framework Convention for the Protection of National Minorities, the European Charter for Regional or Minority Languages, the Law on National Minorities and National Minority Languages (a Swedish national legislation), and the Swedish national policy on integration and multiculturalism, with the situation of education of the Roma in the city of Gothenburg. This study investigates two things. The first, is whether municipal officials, school principals and teachers, consider education as a medium of integration of minority communities into mainstream society. And the second is whether these officials, principals and teachers look at the education of the Roma from a human rights perspective. The scholarly work on the topics of integration of minorities, multiculturalism, segregation, and the role of education and the native language in the process of integration, forms the theoretical background of this study. The data used in this study has been collected in two ways, through documents and interviews. Interviews have been conducted with municipal officials, school principals and teachers. The methodology used to analyse the data is qualitative thematic analysis. This study shows that in law, there can be seen a clear effort to integrate the Roma into Swedish society from a human rights perspective. However, the ground reality does not in all cases live up to this legal standard, and there are a variety of reasons why the situation is thus. Effectively, the result is that a law having a lot of potential is practically rendered of little use, thereby creating a great discrepancy between human rights in law and human rights in practice. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3503 |
| Abstract: | Har du noen gang opplevd å tenke på noen, og like etterpå tilfeldigvis møtt den samme personen? Eller har du midt i en samtale oppdaget at den du snakker med står og forteller deg akkurat det du selv tenkte på for et øyeblikk siden, uten at du fortalte det på forhånd? Man kan undres over hvordan slike hendelser henger sammen. Ofte oppleves disse hendelsene som påfallende og uforklarlige, til forskjell fra hendelser der vi kan se en klar sammenheng. De klare sammenhengene er årsaksbestemte og kan kalles kausale sammenhenger, mens de merkelige, påfallende hendelsene er akausale. Den sistnevnte typen sammenhenger krever en annen måte å oppfatte virkeligheten på enn det som er alminnelig i dag for å kunne forklares. I denne oppgaven presenterer jeg alternative måter å forklare virkeligheten på, som f.eks. tanken om det holografiske universet, der hver enkelt ting i verden inneholder informasjon om resten av universet. Jeg tar også for meg klassisk gresk elementlære som alternativ til forståelse av virkelighetens struktur for å kunne forklare akausale sammenhenger. Mot slutten av oppgaven reflekterer jeg over Sung-dynastiets kinesiske filosofi for ca. 1000 år siden og funderer over muligheten for at alle forbindelser mellom alle ting og hendelser i universet henger sammen i det jeg kaller for det udifferensierte, enten disse sammenhengene er årsaksbestemte (kausale) eller ikke (akausale). Til sist ser jeg på hvordan mangfoldigheten av ting i universet gjenspeiler en enhet - en ytterste sammenheng - mellom de værende ting. Slik fullfører jeg i denne oppgaven min refleksjon over muligheten for det udifferensierte som de værende tings bindeledd og mangfoldighetens enhet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1514 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg Pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim som kulturminne, og som sted. Ved bruk av kvalitative metoder har jeg undersøkt hvordan vandrere langs Pilgrimsleden, i Dovre og Oppdal kommuner, opplever turen, naturen og kulturen underveis. Det viser seg at vandrere er mindre opptatt av kulturminner enn det jeg hadde forventet av en kultur- og natursti. Pilgrimen som symbol og metafor er viktig. Men pilgrimen er også viktig som en representant for fortiden, i betydningen: han som tråket stien. Med grunnlag i en forståelse av sted som møtested; mellom mennesker, mellom mennesker og ting, og mellom ulike forståelser og identiteter, ønsker jeg å belyse på hvilke måter vandrere forholder til veien, og til kulturminner langs leden. Vandrere er både og. De er både turister og pilgrimer, de har både sakrale og profane opplevelser av natur og kultur. Aktiviteten å gå, knytter vandrerne til landskap og steder, og gir turen og stedene mening. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/107 |
| Abstract: | Perspektivet i denne oppgaven er rettet inn mot ungdommer med erfaring fra tre utvalgte regionale ungdomsråd i Nord-Norge. Fokuset er på medlemmenes opplevelse av innflytelse og demokrati i ungdomsrådet. Videre måles politisk engasjement, politisk tillit og politisk deltakelse. Den landsdekkende kartleggingen til Skimmeli (2000) av kommuners motivasjon for å opprette ungdomsråd er et viktig bakteppe for oppgaven. To sentrale begrunnelser avdekkes. Et overordnet mål er å sikre den sosiale gruppen ungdom brukermedvirkning, en annen sterk motivasjon er at organene kan bidra til økt politisk deltakelse og oppdra de unge til å bli demokratiske borgere. Jeg søker å belyse hvorvidt disse intensjonene oppfylles av de regionale ungdomsrådene i Nord-Norge som undersøkes i denne oppgaven. Undersøkelsen bekrefter tidligere funn i forskningen på ungdomsråd. De regionale ungdomsrådene har mange av de samme utfordringene som allerede er påvist for fenomenet. Det kan fremstå som det er uklart for respondentene hvorvidt ungdomsrådet egentlig har innflytelse. Både den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen viser at ungdomsrådet kommer for sent inn i prosessene til å ha reell påvirkningsmulighet. Det er også sterk bevissthet om problemer knyttet til legitimitet og representativitet i ungdomsrådet. Flere av informantene i den kvalitative undersøkelsen er opptatt av at ungdomsrådet må rette seg mer inn mot horisontale aktiviteter, slik at de tydeliggjør seg for det brede lag av ungdom. For øvrig preges arbeidet i rådene av den vertikale plasseringen i styringskjeden når det kommer til saksarbeid og formaliteter. Det viser seg at ungdomsrådene er styrt og kontrollert av forvaltningen, som til dels velger hvilke saker som kommer til rådet. I den kvalitative analysen beskriver en av informantene at ungdomsrådet domineres av voksenstyring og at de voksnes kontroll i noen tilfeller bidrar til å gjøre arbeidet mindre demokratisk. Forskningsprosjektet viser at de som har vært medlem av de studerte regionale ungdomsrådene er mer politisk engasjerte og aktive sammenliknet med funnene fra Medborgerundersøkelsen for aldersgruppen 18 til 30 år. Resultatet er i tråd med forventningene. Ungdomsrådsutvalget har også sterkere vertikal politisk tillit sammenliknet med Medborgerundersøkelsen. Et viktig funn er at ungdomsrådsutvalget har et kumulativt deltakelsesmønster der konvensjonell politisk deltakelse dominerer. Dette bryter med tendensene for gruppen ungdom, som er aksjonsorienterte og mindre aktive i konvensjonelle kanaler (Ødegård 2009). Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad ungdomsrådet har påvirket engasjementet og deltakelsesmønsteret i utvalget, og det må fremheves at flertallet av respondentene hadde organisasjonserfaring før de ble med i rådet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2732 |
| Abstract: | This paper discusses if place names can be used to construct and express identity, with a focus on the Norwegian names of farms and parishes. Since the Norwegian Place Name Act came into existence in 1991, the many appeals in regard to official spellings as decided by the authorities give clear indication that Norwegians have different opinions of how the names of farms and parishes should be spelled compared to names referring to natural features. Many people prefer the spelling of names of natural features to be as close as possible to the dialectal pronunciation, whereas they prefer older, often ornamental spellings or spellings which differ from the pronunciation when it comes to the names of farms and parishes. This paper looks at the reasons for these attitudes towards the spelling of place names, and is highlighted by some theory pertaining to language and identity. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4950 |
| Abstract: | I språkvitskapen er stadnamngransking ein gammal fagdisiplin. Hovudtyngda av arbeidet innom disiplinen har lege på tolking av stadnamn. Tolking av stadnamn er likevel berre ein av mange tilnærmingsmåtar til stadnamngranskinga. I fleirspråklige område kjem det til nye dimensjonar ved stadnamna som namnegranskaren må ta omsyn til. I dette arbeidet er føremålet å greie ut ymse sider ved stadnamn som er brukte på norsk i to område i Nord-Troms med nesten lik språkhistorisk bakgrunn. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2097 |
| Abstract: | Oppgaven heter arbeidsinnvandringens betydning for den lokale byggebransje, noe som betyr at oppgaven tar utgangspunkt i arbeidsinnvandring, og betydningen arbeidsinnvandringen virker å ha for en lokal byggebransje situert i Nord-Norge. Formålet var å belyse noen av de utfordringer lokale bransjer kan få når større mer mektige krefter på en relativt anonym måte styrer/ endrer en lokal bransje på godt og vondt. Oppgaven er empirisk oppbygd og baserer seg på et strategisk lokalt utvalg, og noen statistikker som underbygger de empiriske funn. Det teoretiske ståsted ble dannet med utgangspunkt i om arbeidsinnvandring fra de ”nye” EU-landene har, eller medfører endringer i maktforholdene. Kjernebegrepene i studien er knyttet til makt, samarbeid, tillit, samt en kombinasjon av sosial lagdeling og hierarki. Jeg argumenterer for at det innen den lokale byggebransjen skjer endringer i styrkeforholdet mellom seriøse og useriøse aktører. Samtidig hevder jeg at makten flyttes vekk fra den lokale byggebransjen til mer mektige aktører utenfor den lokale bransje. Det er former for makt og spesielt en form for anonym makt som stadig sterkere virker å gjøre seg gjeldende i den lokale byggebransjen. Teoretisk tar oppgaven utgangspunkt i Dag Østerbergs fortolkninger av Max Weber, og rettet søkelyset mot det ikke-legitime herredømme der en part er i stand til å avmektiggjøre den eller de andre gjennom markedsstrukturen uten at det forekommer noen åpen tvang. På den andre side var Østerbergs fortolkninger av Jean-Paul Sartre og serialitet teoretisk viktig. Sammen med min egen forståelse dannet dette det teoretiske grunnlaget for begrepet anonym makt som er spesielt viktig i oppgaven. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1354 |
| Abstract: | Many indigenous peoples’ languages in the world are endangered. But the special case in Greenland is the fact that Greenlandic is not an endangered language, even though less than 56,000 people speak Greenlandic. In fact, Greenlandic is spreading in Greenlandic society. The challenge in Greenland is rather how to educate Greenlanders to become functionally bilingual in Greenlandic and Danish, considering the vast varieties of bilingual skills that exist. Greenland has been a Danish colony since 1721 but achieved Home Rule in 1979 and an increased form of self-determination called ‘Self Rule’ in 2009. With the introduction of Self Rule the Greenlandic language has raised its status and become the official language in Greenland. Greenland is dependent on the annual block grant that it receives from the Danish state. In order for the country to create a self-sustaining economy, Greenland needs to invest in education. Today it is crucial for young Greenlanders wanting a further education to learn Danish, because Greenland lacks educational material and books in Greenlandic. But the amount of people who receive a further education is limited due to lack of Danish skills. The amount of people who will go on to receive further education in the future is crucial in the process of increased self-determination. Analysing official documents at macro level, i.e. at government level, this Master’s thesis studies the sociolinguistic paradoxes within the contemporary official language policy and planning situation in Greenland, concentrating primarily on language education policy in Greenlandic state schools. Factors affecting language policy in Greenland are those of: history, decolonisation, language emancipation, self-determination, nationalism, ideology and power. This Master’s thesis argues that one of the critical issues in official Greenlandic language policy is the absence of a clear definition of the status and role of the Danish language in Greenlandic society, which needs to be clarified more professionally at legislative, political and pedagogical levels. The second critical issue is the approach to an effective bilingual education system where pupils become functionally bilingual. Additionally there is a the lack of defining terms such as mother tongue, second language, foreign language, bilingualism and multilingualism in depth in a Greenlandic context; terms which ought to be used in a more adequate and conscious manner by policymakers and pedagogical leaders. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2397 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om hvordan ambulansepersonell uformelt lærer yrket i ambulansefellesskapet. Med denne oppgaven ønsker jeg å peke på og belyse den uformelle læringa i ambulansetjenesten i Troms og hvordan man kan bruke ulike teorier til å for et sterkere fokus på denne læringa som skjer i praksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3611 |
| Abstract: | Identitet og omdømme har blitt populære tema både for offentlig og private organisasjoner. Med bakgrunn i den strategiske tilnærmingen sine argumenter om å skille seg ut for å få et god omdømme prøver denne oppgaven å analysere identitetsuttrykkene til Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger. Dette for å finne ut om de uttrykker seg likt eller unikt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4581 |
| Abstract: | I denne oppgaven har vi gjort et casestudie av en liten fiskecamp på Arnøya i Nord-Troms, Crazy Cod Camp. 2010 var selskapets første driftsår, og i forkant av en eventuell utvidelse av fiskecampen var det ønskelig å vite hvor tilfredse kundene var med oppholdet. Dette for å kunne bruke resultatene til å forbedre og øke kundens opplevelse. Vi har med bakgrunn i teorier innenfor turisme, konsumentatferd og tjenester gjort en kundeundersøkelse der vi sendte ut / delte ut et spørreskjema til kundene som har besøkt fiskecampen. Ut fra svarene i undersøkelsen har vi gjort en klassisk Importance Performance Analyse (IPA) for å analysere gapet mellom kundenes forventninger og kundenes faktiske opplevelser av noen gitte faktorer ved fiskecampen. Vi har komplettert analysen med en teknikk vi har utviklet basert på Abalo et al. (2007), og som vi benevner som Monte Carlo IPA Resampler (MCIPAR). Teknikkene kompletterer hverandre i forhold til tolking av spredningen i Importance verdier. I vår analyse finner vi at kundene generelt sett er fornøyde med oppholdet i forhold til hva de forventet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2872 |
| Abstract: | Tema for denne masteroppgaven er tilpasset, inkluderende og likeverdig opplæring. Vi har tatt utgangspunk i elever med lærevansker, og som av den grunn mottar spesialundervisning i skolen. Problemstillingen vår har som målsetting å søke svar på om elever med lærevansker får en tilpasset opplæring, og hvordan opplæringen tilrettelegges for dem. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i den norske skolen, der opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Forskning tyder på at den ordinære opplæringen i skolen har gjennomgående problemer med å møte variasjonen i evner og forutsetninger hos elever. Begrepene tilpasset opplæring, likeverd og inkludering synes å ha en bred oppslutning, men arbeidet med å realisere og iverksette tiltak viser til store variasjoner. Mange mener at skolen, slik den er strukturert i dag, passer best for gjennomsnittseleven, og at den i liten grad klarer å tilpasse seg de elever som av en eller annen grunn trenger tilpasning utover det ordinære opplæringstilbudet. Oppmerksomheten mot skolen er økende. Nasjonale og kommunale føringer er i stadig endringer mot et bedre mål. Det stilles krav om kompetanseutvikling hos lærere og ledelse, god læringsarena for alle, elevvurderinger, oppdragerrolle osv. Disse endringene vil prege skolen som organisasjon, men fokuset må fortsatt være på elevens helhetlige læringsmiljø, og en tilrettelagt opplæring som ivaretar den enkeltes evner og forutsetninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2612 |
| Abstract: | Roman ”Raskol” skrevet av den moderne russiske forfatter Vladimir Lichutin. ”Raskol” - en historisk roman. Forfatteren forteller historien om kirkekampen i Moskovskaja Rus’ (Russland) . Dette førte til en splittelse i samfunnet. Mange progressive mennesker, forskere, forfattere og kunstnere ble interessert i denne viktige saken i de neste århundrene. Lichutin prøver å forstå splittelsen for å beskrive det virkelige bildet av hva som skjedde. For leseren er de viktigste historiske personlighetene fra denne tiden: Tsar Aleksej Mikhailovitsj, patriarken Nikon, erkeprest Avvakum, boyarynya Morozova. Forfatteren vurderer ideen: Moskva - det tredje Roma. Hva ble stillingen til Tsar Aleksej Mikhailovitsj og hans hoff? Hva var rollen til patriark Nikon i dette? Lichutin beskrev til oss motstandere av reformer i den russiske kirke. Mange kristne som var uenige med kirkens reform, forlot den offisielle kirken. Forfatteren skriver i detaljer om disse menneskene. Hva var deres grunn til uenighet? Lichutin utforsker også spørsmålet om de gammeltroende. Hvorfor så mange av dem dro til Sibir. Hvorfor ble det opprør i det kjente Solovki-klosteret, som var uenig med endringen i utførelsen av gudstjenester. Jeg ser også i mitt arbeid verker av andre forfattere som har skrevet om kirkesplittelsen og gammeltroende. I avslutningen av arbeidet mitt, oppsummerte jeg resultatene: hvordan splittelsen påvirket livet i det moderne samfunnet. Jeg henvendte meg til forfatteren Lichutin med intervju. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2991 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no