Now showing items 1-20 of 1509
Next Page| Abstract: | Ei kartlegging av mannsnavnsinnovasjoner med endelsen -in(i)us avleda av kvinnenavn på grunnlag av folketellingene i 1865 og 1900. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4759 |
| Abstract: | Apostelen Paulus kritiserer i sitt første brev til korinterne måten som de holder nattverdmåltidet på når de samles som menighet (1. Kor 11:17-34). Han retter oppmerksomheten mot ”partier” eller ”grupper” i menigheten i vers 19. Det er i oppgaven argumentert for at problemene i Korint ved ”Herrens måltid” ikke var forårsaket av teologiske eller religiøse forhold, men av sosial status og konvensjoner som var i strid med likhetsprinsippet i paulinsk kristendom. Mitt hovedfokus i oppgaven vil dermed være å vise at han i versene 23-26 bruker et teologisk argument med flere aspekter for å skape orden og enighet i en menighet som sosialt sett er differensiert. I mange tilfeller var korinternes praksis motivert av sosiale og kulturelle forhold; ikke av teologiske faktorer i det hele tatt. Briljansen i Paulus-brevet ligger i apostelens evne til å ta pulsen på gitte situasjoner og ut fra dette skape en teologisk tilnærming til dem: Det er Paulus som former teologien utfra konkrete hendelser i menigheten. Dermed må mottakerne av brevet foreta en bevisst refleksjon over sine handlinger i lys av evangeliet. Nettopp dette skjer i 1. Kor. 11:17-34. I oppgaven presenteres den historiske konteksten for nattverden, Paulus´ teologiske argument inn i denne situasjonen – og deretter drøftes det hvordan dette argumentet skal forstås i lys av den historiske konteksten, der spørsmålet om kjærlighetspatriarkalisme (love patriarchalism) kommer opp. Til slutt blir det spurt om teksten i 1 Korinterbrev har noe å si til vår kirke i dag. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1452 |
| Abstract: | Trauma affects children from all races, ethnicities, nationalities and socio-economic backgrounds. However, indigenous children may experience trauma differently than their majority population peers due to traumatic histories of colonization and ongoing marginalization. This thesis explores how service providers in Western Montana and Northern Norway conceptualize Native American and Sámi children’s experiences of trauma today. Additionally, I ask if these providers draw links between the historical traumas of the past and current traumatic events facing indigenous children in these two locations. Interviewees spoke about the effects of historical trauma in eight identified themes. The diversity of the themes and concepts discussed imply that providers regard their indigenous clients as being impacted by the historical traumas suffered by indigenous peoples in Montana and Northern Norway. Acknowledging past histories of injustice and focusing future research on the unique resiliencies of indigenous children, families, and communities were two main recommendations for promoting the treatment and understanding of indigenous child trauma. The thesis provides a brief look into the experiences of Native children in Montana and Sámi children in Norway facing trauma, as seen from the eyes of their social workers, therapists and advocates. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5079 |
| Abstract: | This thesis focuses on the most recent OT-based theory of opacity called Optimality Theory with Candidate Chains (OT-CC, see McCarthy 2007). To date very little attention has been dedicated to the problem of acquisition of OT-CC grammars and to the treatment of spontaneous opacity effects in the light of OT-CC. In this thesis it is demonstrated that OT-CC grammars can be effectively learned by the BCD algorithm (Prince & Tesar 2004). Also, on the basis of evidence from obligatorily counterbleeding processes, NDEBs and non-target-like opacity effects, it is proposed to make certain changes to the status of Precedence constraints with the view to increase the descriptive adequacy of OT-CC. It is shown that the proposed adjustments allow OT-CC to account for emergence and subsequent loss of spontaneous opacity effects, as well as for the phenomenon of U-shaped learning and cross-subject variation in early production data. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2031 |
| Abstract: | This thesis looks at how Norwegian learners of English acquire the English laryngeal feature distribution in two types of suffixes; s-endings and the past tense. The past tense forms are distributed almost identically in both Norwegian and English, only differing after sonorants. The s-endings in Norwegian are all voiceless, whereas in English these behave in a parallel way to the past tense. A cross-sectional study of Northern Norwegian learners in three age-groups, year 9, 11 and 13, were conducted, and the results from this study make up the foundation for the analyses. Two learning algorithms; the Gradual Learning Algorithm (GLA) and the Error Driven Constraint Demotion principle (EDCD) were applied to the data. I argue that the GLA cannot account for the findings, whereas the EDCD can. The GLA’s promotion principle works against its purpose as it triggers constraints to move in a fashion which leads to inter language grammars that are not to be found. The EDCD is found to be the algorithm that best describes the Norwegian learners’ patterns as it makes use of universal constraints that are hidden in the native language of the learners, and so can explain the difference in acquisition rate between certain patterns. At the same time it rejects the principle of constraint promotion and therefore does not run into the same problems as the GLA. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1088 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven er en biografisk fremstilling av Johan Adrian Jacobsen fra Risøya. Man får et innblikk i hans mange ekspedisjoner, og hans forbindelser til Carl Hagenbeck i Hamburg og Adolf Bastian ved Det etnografiske museum i Berlin. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4289 |
| Abstract: | The word dak is one of several highly frequent particles, used in most Northern Russian and some Siberian dialects. It can occur sentence initially, sentence internally and sentence finally to connect two parts of the discourse, such as words, sentences, and presuppositions. This article describes the advantages and shortcomings of six different perspectives which have been used to describe this unspecified, multifunctional word: descriptions in traditional grammatical terms, in syntactic terminology used for spontaneîus speech, research on its role in information structure, its use in discourse, the role of prosody, and finally comparisons with parallel words in neighbouring and other languages. I conclude that a combination of approaches is required for a better understanding of the way dak functions. Studies in prosody combined with research on dak's role in information structure appear to be most fruitful, and modern theories of discourse structure, which are almost completely ignored at present, could be helpful. Much research remains to be done, especially to clarify the restrictions on the use of the word dak and the way it functions in less obvious contexts. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/538 |
| Abstract: | This dissertation examines verb cluster transparency phenomena in Afrikaans. Special attention is paid to aspectual and posture verbs, the so-called Direct and Indirect Linking Verbs. Transparency phenomena are analysed using a Cinque-esque (1999) hierarchy of functional verbs. Chapter One introduces Cinque's (1999) analysis of Italian transparency phenomena as being the product of a hierarchy of functional verbs. It is demonstrated that a functional hierarchy can also explain West-Germanic (including Afrikaans) transparency phenomena such as NP scrambling, super passives, long extraposition and quantifier scope. The hierarchy can also be used to explain the passivisation properties of certain classes of Afrikaans restructuring verbs. Chapter Two explores the relative orders of projections within the Afrikaans functional hierarchy. A number of tests are utilised to determine the relative orders of different restructuring verbs within the functional hierarchy. Chapter Three discusses the syntactic structures associated with restructuring verbs in Afrikaans vis a vis the functional hierarchy. Special attention is paid to the derivation of so-called Complex Initials in Afrikaans where a verb string undergoes V2. An analysis in terms of Chomsky's phase theory is explored. Data is presented that suggests that a stronger version of the Phase Impenetrability Condition should be implemented. Chapter Four examines the implications a functional-head analysis has for verbal inflection, with special emphasis on the IPP effect in West-Germanic. It is argued on the basis of participle-marking of inseparable verb prefixes in some Afrikaans dialects that Afrikaans has a different structure associated with participle marking than do German and Dutch. This difference allows the participle marker to occur on the embedded verb in dialects such as Kharkhams and Griekwa Afrikaans. Since the marker is subject to relativised minimality, it is also able to undergo head movement, a phenomenon which results in optional IPP in Afrikaans. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/192 |
| Abstract: | The NPM portfolio offers several solutions to improve organisational performance and . One of the most crucial of them is to split up integrated organisations into more autonomous operational units. The idea of arm’s length government is gaining ground in Norwegian local government and has materialised itself through the proliferation of agencies, especially in the shape of different forms of local government bodies and enterprises. Agencies are regarded as useful organisational designs for promoting transparency and, in consequence, better fiscal and political control. They are supposed to provide a more output oriented type of democracy. But does this form of government actually improve transparency and are Norwegian municipalities attuned to and prepared for this type of democracy? This article builds on case studies of local government enterprises in two municipalities. Here we ask: how transparent are the activities and outputs of these agencies; do they have specified contracts; do they have easy-to-follow structures and are the owners in control? Our findings make us question local governments’ ability to accommodate the form of transparency associated with agencies and output oriented democracy. In our cases, arm’s length government has not led to the intended increase in transparency and political control, mainly because of weak contractualisation between local government and agencies, complex ownership structures, lack of interest among average local politicians, side-lined municipal administrations and even mayors striving to get the information and the influence they deem necessary and legitimate. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4912 |
| Abstract: | To aksjonsforskningsprosjekter omhandler ansattes vilkår for refleksiv læring. Dialogene er hentet fra en hovedstudie i en norsk bank, og en supplerende studie i en svensk kommune. Arbeidsbetingelsene til ansatte kommer i et spenn mellom motsetningsfulle kontrollkrav og en forventning om økt refleksiv læring. Mellomlederne i Banken fikk andre møteinnkallinger som kolliderte med dialogseminarene. Manglende prioritering av tid fikk avgjørende betydning. Problemet løftes til et høyere utsiktspunkt og diskuteres gjennom maktteori. Tre forskere erfarte at møtet mellom banking education og problem posing education som Freire uttrrykte det, ikke var så lett å rokke ved. Læringsrom fra balansert målekort (Balance Scorecard) skulle øke uformell læring i arbeidstiden. I 89 % av registrerte tilfeller ble læringsrommene brukt til informasjon i Banken. Eksterne autorisasjonskrav og en læringskultur med trening og rutiner reduserer kognitiv usikkerhet, og blir barriere for ansattes innflytelse og deltakelse. Strategien læringsrom med adaptiv læring underbygger organisatorisk kontroll snarere enn refleksiv læring. Spesielt i en bankavdeling ivaretas imidlertid fortellergleden til aktørene i ukentlige kafedialoger som ble videreført. I Kommunen involverte toppledelsen seg sterkt i dialogprosessene, og det var svært interessant å se hvor raskt hele kommuneorganisasjonen endret sin læringsstrategi gjennom aksjonslæringen. Suksessfortellinger som forutsetter mestring gir økt lydighet til systemet. Grunnen til at lydigheten øker er at suksessen legitimeres innenfor systemet i en gjensidig bekreftelse mellom meg og systemet. Når aksjonslæring tas i bruk kan også maktproblematikk knyttes til organisasjonens praktiske prioriteringer og konkrete utfordringer. Det er behov for mer empirisk forskning omkring ansattes læring på arbeidsplassen. Spesielt gjelder dette for kunderelasjonelle ordninger som i utstrakt grad bruker målinger og autoriseringssystemer. En utilsiktet konsekvens kan bli redusert bruk av kritisk refleksjon, som er en viktig faktor for å kunne videreutvikle praksis gjennom refleksiv læring. |
| Description: | Papers number 2, 3 and 4 in this thesis are not available in Munin: 2. Yngve Antonsen, Odd Arne Thunberg and Tom Tiller:'Bank advisors work between contradictory demands of control and reflective learning', (accepted paper in Journal of Workplace Learning). 3. Antonsen, Y., Thunberg, O. A. and Tiller, T.:'Adaptive learning and cognitive uncertainty in a financial organization', Journal of Workplace Learning (2010), 22(8) s. 475–488. Available at http://dx.doi.org/10.1108/13665621011082855 4. Odd Arne Thunberg: 'World cafes and dialog seminars as processes for reflective learning in organisations' (accepted manuscript version). Published version, Reflective Practice, 12:3, 319-333, available at http://dx.doi.org/10.1080/14623943.2011.571864 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| Abstract: | Utgangspunktet for denne studien er utfordringer knyttet til utvikling av endringskompetanse hos studentene i sykepleierutdanningen. Jeg ønsker å belyse om aksjonslæring som pedagogisk tilnærming i utdanningen kunne bidra til å utdanne endringsorienterte sykepleiere. For å få svar på problemstillingen ”Kan aksjonslæring i utdanningen bidra til å utdanne endringsorienterte sykepleiere?” har jeg undersøkt hvordan sykepleierne beskriver sin deltakelse i et aksjonslæringsprosjekt: ” Sykepleieprosedyrer for små mobile skjermer.”
Forskningsstrategen er en casestudie og data er framkommet ved halvstrukturerte individuelle intervjuer av fire informanter. Informantene fullførte BA-utdanningen i sykepleie våren 2007. Alle informantene er kvinner i et aldersspenn fra 24 til 36 år og har sitt arbeid i to forskjellige kommuner.
Gjennom analysen har jeg vist hva som kjennetegner studentenes erfaringer og hvordan dette kan knyttes til læringsteori i et sosiokulturelt perspektiv. Er sykepleierne endringsorienterte og kan dette knyttes til aksjonslæring som metode? Min analyse og tolkning gir følgende hovedfunn:
• praksisfellesskapet i de praktiske studiene kan påvirke studentens mulighet til å bli legitime perifere deltakere. • deltakelse i prosjektet ga gjenkjennelse av sentrale elementer i en aksjonslærings prosess. • praksisfellesskapets syn på IKT påvirker den nyutdannede, men de har klart å bevare sin positive holdning. • sykepleierne er bevisst på sitt og kollegers ståsted i forhold til IKT og de tar ansvar for å definere sin yrkesrolle. • erfaring fra deltakelse i aksjonslæring oppleves som relevant for forståelse av utfordringer i arbeidet fordi det er handlingsrettet og gir tid til refleksjon. Funn i forhold til endringsorientering er konsistente. Informantene framstår som trygge på eget ståsted i forhold til teknologi og kan reflektere over problemstillinger knyttet til å stå i spenningsfeltet mellom idealer og realiteter. I hvor stor grad dette kan knyttes til aksjonslæring som metode kommer ikke tilstrekkelig fram i materialet til å kunne konkludere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1986 |
| Abstract: | Denne undeersøkelsen har sett på hvordan enslige forsørgere og deres barn opplever og håndterer sine liv med varierende betingelser. Utgangspunktet for studien var å se på betydningen av faktorer som økonomi og sosialt nettverk for aleneforeldre, og hvordan disse aspektene influerer på barns deltakelse på viktige sosiale arenaer. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, med intervju av voksen og barn som metodisk verktøy. Seks eneforelderfamilier ble intervjuet om sine opplevelser og erfaringer i hverdagen. Familiene har sin geografiske spredning fra ulike steder i nord-Norge. Resultatene viste at også andre faktorer foruten økonomi og sosiale relasjoner har betydning for hvordan disse familiene mestrer sin hverdag og sine liv. Store belastninger og utfordringer i livet hos mange av familiene håndteres og mestres på ulikt vis. Tilpasning av resiliens og evne til mestring er et viktig aspekt i denne studien. Psykiske problemer hos noen av foreldrene kombinert med manglende arbeidstilknytning og mangelfullt sosialt nettverk viste seg å være sårbarhetsfaktorer i enkelte av familiene, der barna står i fare for å være i en utsatt posisjon. Marginaliserende prosesser over tid, kan for enkelte av barna i denne studien føre til sosial eksklusjon. Svak økonomi gjør at flere av de voksne må ty til ulike strategier for å skjerme barna. I undersøkelsen kom det også fram funn på at også barn skjermer foreldrene, ved egne mestringsstrategier av både direkte og passiv art. Funnene indikerer på at det å være en del av en eneforsørgerfamilie ikke er ensbetydende med problemer økonomisk eller sosialt. Bildet er mer sammensatt. Når flere uheldige prosesser får virke sammen over tid - som manglende yrkesaktivitet, helseproblematikk og mangelfullt sosialt nettverk, kan dette få større konsekvenser i en familie der det bare er en voksen, og det har betydning for barns oppvekstvilkår. Kunnskap om variasjoner innen eneforsørgerfamilier kan ha relevans for alle som jobber med barn og familier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3999 |
| Abstract: | Målet med avhandlingen har vært å bidra til ny kunnskap om nyutdannede læreres læring i kollegial samhandling og organisert veiledning tidlig i karrieren i videregående skole. Det har også vært et mål og utforske hva som må til for at kollegasamhandling og veiledning kan bidra til bedre vilkår for den nyutdannedes profesjonslæring og utvikling av læreridentitet. I skolen pågår minst to parallelle læringsprosesser, elevenes læring og lærernes læring. I avhandlingen er fokuset lærernes egen læring. Lærerutdanningen er ikke et endepunkt, men et utgangspunkt for videre læring og utvikling i yrket. Avhandlingen bygger på en empirisk undersøkelse av veiledningsarbeid med 12 nyutdannede lærere på to videregående skoler hvor alle deltok i veiledningsgrupper med andre nyutdannede, en intern og en ekstern veileder. Den består av to deler: en sammenstilling og tre artikler som representerer arbeidets empiriske grunnlag. Lærerarbeidet er et relasjonsarbeid og emosjoner har en viktig plass i lærerens samhandling med elever og kolleger. Hvilke emosjoner som kommer opp i møtet med yrket og hva dette betyr for de nyutdannedes læring står sentralt i de to første artiklene. I den tredje artikkelen jeg ser på vilkår, muligheter og begrensninger relatert til gruppeveiledning. Manglende dialoger og asymmetri mellom ny og erfaren lærer utfordrer utviklingen av en stabil og trygg, men samtidig fleksibel, læreridentitet. Avhandlingen viser betydningen av å ivareta læringspotensialet som ligger i emosjonene, ikke bare som drivkraft i læringsprosesser, men for å kunne sortere i hva som har betydning i yrkesutøvelsen. Med økt systematikk og omtanke i mottaket av nye lærere, og vektlegging av dialoger som bidrar til både den nye og kollegiets læring, vil lærernes felles kunnskapsbase kunne utvikles og relasjonskvaliteten styrkes. Avhandlingen viser også at veiledning ikke er tilstrekkelig om målet er å sikre nye læreres læring og utvikling. Den uformelle læringen på arbeidsplassen må gis større oppmerksomhet. |
| Description: | Papers 2 and 3 of the thesis are not available in Munin: 2. Jakhelln, R.: 'Early career teachers' emotional experiences and development – a Norwegian case study', Professional Development in Education (2011) 37(2), 275-290. Available at http://dx.doi.org/10.1080/19415257.2010.517399 3. Jakhelln, R.: 'Å prøve ut sin stemme – gruppeveiledning med nyutdannede lærere i videregående skole' (accepted paper in FoU praksis) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3690 |
| Abstract: | Ausgangspunkt dieser biographischen Studie ist die Wissenschaftliche Selbstbiographie des heute weitgehend vergessenen deutsch-jüdischen Historikers Alfred Stern, der den größten Teil seines akademischen Lebens in Zürich verbrachte.
Nach einem kritischen Blick auf die unterstellte oder unterschwellig behauptete Faktizität jeder (auto)biographischen Darstellung wird die Biographie Sterns unter Auswertung bislang unbekannter und nicht edierter Quellen aus seiner Autobiographie heraus entwickelt. Dabei werden unter Umgehung des teleologisch-chronologischen Grundmusters der Biographie verschiedene Themenkomplexe aufgegriffen: Schlaglichtartig werden u.a. Sterns Freundschaft mit Albert Einstein, die Berufungspraxis an deutschen und schweizerischen Universitäten, Sterns Rolle in der Treitschke-Baumgarten Kontroverse, sein Kommunikationsnetz mit anderen Wissenschaftlern, seine historiographischen Werke und seine Haltung zur preußisch-nationalen Geschichtsschreibung beleuchtet. Nicht zuletzt wird Sterns zurückhaltender, objektivistischer Stil aufgewiesen, der sein Opus magnum, die in dreißigjähriger Arbeit entstandene, zehnbändige Geschichte Europas, gegenüber den politisch engagierten und mit rasanter Polemik verfassten Werken zeitgenössischer Historiker blass und farblos erscheinen ließ. Als liberaler und europäisch denkender Historiker, als deutscher Wissenschaftler in der Schweiz und als jüdischer Akademiker wurde Stern frühzeitig an den Rand des geschichtswissenschaftlichen Kanons abgedrängt. Der Blick auf Leben und Werk dieses dreifachen Außenseiters lässt seine Gestalt vor dem Hintergrund seiner Zeit deutlich werden. |
| Description: | This is a modified version of the author's doctoral thesis (doctor philosophiae).
Published version is available at Wehrhahn Verlag |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1864 |
| Abstract: | Hauksbok er ett av de få middelalderhandskrifter der vi kjenne hovedhanda ved navn. På ett av bladene navngir skriveren seg som Haukr Erlendsson ( ? -1334). Så langt vi kan spore handskriftets historie tilbake i tida, har det derfor båret navnet Hauksbok. Vi vet ikke når han ble født, men vet at han ble lagmann på Island i 1294 og kom til Norge ca. 1301. I brev fra 1311 kalles han Gulatings lagmann og ridder. Fram mot 1322 ser det ut til at han har fungert som lagmann i Gulating. Den matematiske delen av Hauksbok kalles Algorismus og utgjør ca. 6-7 A4-sider. Dette er den eldste regnebok med "våre" tall på et nordisk språk. En oversettelse til moderne norsk med kommentarer følger til slutt i denne teksten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3074 |
| Abstract: | In this master thesis, I have analyzed the development of Alice’s identity in selected adaptations of Lewis Carroll’s (1832-1898) "Alice’s Adventures in Wonderland" (1865) and compared them to the original book. I chose three adaptations, Tim Burton’s "Alice in Wonderland" (2010), the videogame inspired by this movie (2010), and the videogame "American McGee’s Alice" (2000). I have applied discourse theory, established by Ernesto Laclau and Chantal Mouffe, to explore how the discourses, which Alice encounters on her side of the border and in Wonderland, shape her identity. Language, discursive articulations in the form of exposition, and bodily experience are agents in shaping Alice’s discourses. I have applied border theory to understand how crossing over to and from Wonderland can be seen as entering a new set of discourses. I concluded that all of the adaptations, which I have analyzed, maintain several important elements and scenes, which are presented in the book and are important for Alice’s developing identity. Depending on the type of medium, the adaptations implement technological tools, which are used in presenting this major theme. The focus on Alice’s identity is maintained. However, the adaptations provide a modern perspective, compared to Carroll’s books, which are based on Victorian ideals |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3541 |
| Abstract: | I denne oppgaven søker jeg å finne svar på problemstillingen "hva påvirker journalisten i valg av nyheter? Er det nyhetsformat, nyhetskriterier eller subjektive preferanser?" For å finne ut av dette, har jeg tatt utgangspunkt i en tese om at journalisten bestemmer mye når det gjelder hvilke nyheter som produseres. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på David Manning Whites gatekeeperstudie fra 1950. Dette er en aktørorientert studie. For å supplere teorien bruker jeg strukturorienterte innfallsvinkler i form av Giddens (1984) og Selznick (1957). Utgangspunktet er at nyhetskriterier har blitt en byråkratisk rutine i redaksjonen. Med utgangspunkt i McManus’ (1994) kjennetegn på markedsorientert journalistikk, forsøker jeg også å se hvordan presentasjonen av nyhetene (altså nyhetsformatet) virker inn på journalisten. Fordi jeg i denne oppgaven ønsker å studere mediemakt med bakgrunn i hvordan journalisten påvirker valg av nyheter, har jeg valgt å gjennomføre en casestudie i Bladet Tromsø. Gjennom en uke i mars 2006, observerte jeg redaksjonen og fulgte en journalist i jakten på nyheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/137 |
| Abstract: | I denne oppgaven har jeg tatt for meg følgende problemstilling: ”Hva er al-Qaidas strategi i Midtøsten og Nord-Afrika etter 11. september 2001?” Gjennom å belyse problemstillingen ut fra al-Qaidas ståsted, har vi fått et innblikk i organisasjonens strategiske perspektiv. Først og fremst startet jeg med å belyse den ideologiske retningen al-Qaida tilhører, og her kom jeg fram til at al-Qaidas ideologi er en versjon av det som kalles ”salafi-jihadisme”, det vil si at de oppfatter seg selv som en global jihadistbevegelse, med det formålet å beskytte den islamske verden gjennom bruk av alle tilgjengelige midler mot de nære (de lokale regimene) og fjerne (USA og Vesten) fiendene. Her kom jeg fram til at dette var en del av al-Qaidas langsiktig strategi for regionene. Allerede før 11. september angrepene hadde al-Qaida lagt fram en langsiktig strategi som gikk over syv planlagte faser som var tilkoplet en tidsplan som skulle vare fram til år 2020. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1991 |
Now showing items 1-20 of 1509
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no