Sfinkterskader ved vaginal forløsning : UNN 2003 og 2008

Abstract

Skade av analsfinkter er en velkjent komplikasjon til vaginale fødsler, og en av hovedårsakene til anal inkontinens hos kvinner. 30 – 50% av kvinner som får sfinkterruptur får langvarig sekvele i form av luftlekkasje eller løs avføring på tross av primær reperasjon, og er nok til å gi kvinnen redusert livskvalitet. Målsettingen for denne oppgaven var å finne ut om det har vært en endring i insidens av og risikofaktorer for sfinkterskader ved vaginal forløsning ved UNN fra 2003 til 2008, samt se på effekter av Nasjonal handlingsplan for reduksjon av sfinkterskader fra 2008. I tillegg er det sett på samsvar mellom registreringer og gradering i Partus og DIPS,. Andel sfinkterrupturer har gått signifikant ned fra 3,8% i 2003 til 1,5% i 2008 (p<0,01). Risikofaktorer for sfinkterruptur i denne oppgaven er vist å være førstegangsfødende, høy fødselsvekt og instrumentell forløsning, noe som støttes i internasjonale studier. Det er funnet en del feilregistreringer i Partus samt avvik mellom Partus og operasjonsbeskrivelsene. Det er behov for kvalitetssikring av registreringene i Partus, og mer forskning på området risikofaktorer og forebygging av sfinkterruptur. Det ble gjennomført et intervensjonsprogrammet med fokus på perineumstøtte ved UNN 2003 – 2009. Dette har gitt svært gode resultatet, og bør om mulig gjennomføres også på de andre norske sykehus med fødeavdeling.