Avhandlingen er en studie i historisk utdanningssosiologi og komparativ pedagogikk som handler om skolens utvikling fra reformasjonen (i Danmark og Norge) til midten av 1930-tallet (i Norge). Sentrale problemstillinger dreier seg om når det norske utdanningssystemet oppstod, om det var et sentralisert eller desentralisert system og hvilke prosesser som førte til systemets framvekst. Arbeidet anvender og videreutvikler Margaret Archers morfogenetiske teori om den historiske framveksten av europeiske statlige utdanningssystemer. Det inneholder en kritisk vurdering av Archers analyse av dansk-norsk skoleutvikling fra reformasjonen og fram til 1814 og presenterer momenter til en alternativ analyse basert på oppfatningen om at skolen i Danmark-Norge etter reformasjonen var dualt integrert med kirken og staten. Skoleutviklingen i Danmark-Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet analyseres i lys av tesen om dual integrasjon. I en videreføring av analysen til å omfatte skoleutviklingen i Norge etter 1814 konkluderes det med at det norske utdanningssystemet oppstod etter lovvedtaket av 1896 om høyere almendannende skoler og at systemet utviklet seg til et sentralisert system i perioden fra 1896 til midten av 1930-årene. Det empiriske grunnlaget for arbeidet omfatter foreliggende kirkehistoriske, politisk historiske og utdanningshistoriske studier. Avhandlingens bidrag til kunnskapsutviklingen er en videreutvikling av Archers teori på to nivå: i) en teori om en ny og ikke tidligere teoretisert morfogenetisk syklus som startet med skolens duale integrasjon med kirken og staten og ii) en modifikasjon av Archers overordnede teori om framveksten av utdanningssystemene, slik at utviklingen fra skolens integrasjon med kirken i europeisk middelalder til framveksten av utdanningssystemene kan omfatte mer enn én morfogenetisk syklus.
This paper discusses different approaches to language acquisition in relation to children’s acquisition of word order in wh-questions in English and Norwegian. While generative models assert that children set major word order parameters and thus acquire a rule of subject-auxiliary inversion or generalized verb second (V2) at an early stage, some constructivist work argues that English-speaking children are simply reproducing frequent wh-word + auxiliary combinations in the input. The paper questions both approaches, re-evaluates some previous work, and provides some further data, concluding that the acquisition of wh-questions must be the result of a rule-based process. Based on variation in adult grammars, a cue-based model to language acquisition is presented, according to which children are sensitive to minor cues in the input, called micro-cues. V2 is not considered to be one major parameter, but several smaller-scale cues, which are responsible for children’s lack of syntactic (over-)generalization in the acquisition process.
Feiring av natt til første mai, Valborgsaften eller Valborgsmesseaften, har ingen spesielle
tradisjoner i Norge. I andre nordiske slik som Finland og Sverige har man derimot lange tradisjoner for å markere den siste dagen i april som en av årets store festdager. Slik er det også i Tyskland. Alle fortellinger om heksenes nattlige ritt til Blokksberg er lagt til nettopp
denne dagen, eller nærmere bestemt til natten mellom april og mai. Selv om datoen ikke har
noen tradisjon i Norge, er Troms en sentral del av folkloren omkring Valborgsaften fra andre
nordiske land.
Arntzen, Liv Margit(Master thesis; Mastergradsoppgave, 06-des-2011)
[+]
[-]
Sammendrag:
Mange mennesker i den arktiske regionen lever under krevende forhold og står overfor store utfordringer som er knyttet til økt utnyttelse av naturressurser, klimaendringer og forurensning. Basert på empiriske data, vil denne oppgaven vise hvilke utfordringer fangstyrket i Ittoqqortoormiit by på Øst-Grønland står overfor i dag. Hovedfokuset er rettet mot å vise hvilke erfaringer, tanker og holdninger yrkesfangerne har omkring sitt arbeide og livssituasjon, samt hvordan ytre rammebetingelser som internasjonale organisasjoner, miljømessige fenomener og endringer i markedet for fangstprodukter har påvirket yrkesfangsten i løpet av de siste årene. Som vi skal se, forholder lokalbefolkningen seg aktivt til omgivelsene gjennom fangsten og har tilpasset fangstmetodene etter dyrelivet og årstidene. Utbyttet fra fangsten sirkulerer innenfor et markedsøkonomisk og et subsistensøkonomisk system, der fangstproduktene distribueres både til marked, hushold og gjennom deling med andre. Problemene som yrkesfangerne møter i sitt daglige virke, er først og fremst knyttet til salg av fangstprodukter og endrede markedsbetingelser. En av årsakene til dette er politisk press fra miljøorganisasjoner, dyrevernsbevegelser og antifangstorganisasjoner som gjør det vanskelig for urfolk å leve direkte av naturens ressurser. Dette har ført til dårlige økonomiske levevilkår for yrkesfangsten i Ittoqqortoormiit. Som et resultat av dette har samtlige av yrkesfangerne valgt og/eller ser seg nødt til å basere seg på turisme i tillegg til å drive med yrkesfangst. Arbeidet med turisme gir økt og sikrere inntekt, men det blir samtidig mindre til fangsten, noe de håper vil endre seg i fremtiden. Yrkesfangerne føler seg også oversett og lite hørt i saker som angår deres arbeide, og de er blant annet utilfreds med forvalternes kunnskaper og forståelse av de lokale forholdene. Med utgangspunkt i begrepet ”bærekraftig utvikling” skal vi se nærmere på hvordan bærekraft som både omhandler de økologiske, sosiale, kulturelle og økonomiske forholdene, må sees i forhold til muligheten for fangsten og de viktigste omsetningskanalene. Dette vil igjen drøftes opp mot ideen om ”den bærekraftige inuitt” og sees i lys av forskjellen mellom vestlig versus urfolks forestillinger om bevaring av naturen.