Resultatenhetsmodellen i kommunal tjenesteproduksjon : instrument, symbol eller maktmiddel?

Abstract

Temaet for denne avhandlinga er bruk av resultatenheter i kommunal tjenesteproduksjon. Ordninga har på kort tid oppnådd betydelig popularitet og er i ferd med å spre seg til kommuner over hele landet. Ifølge en NIBR-undersøkelse, basert på Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase, kan så mange som 43% av norske kommuner ha tatt resultatenhetsmodellen i bruk, i kombinasjon med tonivåorganisering (Stigen og Vabo 2004). En kartlegging fra oktober 2002 viste at 126 norske kommuner, eller knapt 30%, hadde innført eller var i ferd med å innføre resultatenheter. Våren 2000 lå antallet bare på en tredjedel av dette (Opedal, Stigen og Laudal 2002). Dette kan i så fall bety at resultatenhetsmodellen er i ferd med å bli den dominerende organisasjonsmodellen i norske kommuner. Ei slik utvikling innebærer naturlig nok også et voksende behov for kunnskap om denne reformen. Det er derfor både praktisk viktig og teoretisk interessant å studere resultatenhetsmodellen nærmere.